Enkel beskrivelse av mandarin/kinesisk

Transkript

1 Enkel beskrivelse av mandarin/kinesisk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: Kinesiske språk tilhøre den sino-tibetanske språkfamilien, som er den største språkgruppen i Øst-Asia. Kinesisk har mange varianter: Tradisjonell mandarin, forenklet mandarin og dialekter, Kantonesisk Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: c.a.2,1 millarder Hvor snakkes dette språket: De viktigste områdene er Kina, inkludert det kinesiske innlandet, Taiwan, Hongkong og Macao, men mange deler av Singapore og Malaysia, snakker også kinesisk. Alfabet - Kinesisk bruker ikke alfabet. En bruker tegning, på Kinesisk er det Bi Hua. Alle kinesiske tegn består av Bi Hua For eksempel: (shu wan), (shu zhe zhe gou),, 丿 (pie), (na) Ord 人 (mennesker) er består av 丿 (pie)og (na). Brukes liten og stor bokstav? Nei De små barna lærer kinesisk på en annen måte i begynnelsen. Vi kaller det Pin Yin. Det er utviklet ulike systemer basert på det latinske alfabetet. Pin Yin bruker de samme bokstaver som de en finner i det norske alfabetet med unntak av (v,æ,ø,å). I tillegg kommer (ü). Men når barna begynner på skolen, så bruker de bruker PianPang stedet for PinYin. Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive:

2 Det normale er å se på de ulike variantene av kinesisk som ulike talemålsvarianter, selv om en ut en fra språkvitenskapelig synsvinkel ville regne dem som selvstendige språk. Det felles skriftspråket, som uttrykker kulturelle og litterære tradisjoner og en felles identitet, er forståelig for alle med skolegang, uavhengig av språklig bakgrunn. Opprinnelig bygger grammatikk og vokabular på språket i Beijing, men siden skriften ikke angir uttale, kan den leses med varierende uttale fra dialekt til dialekt. Skriveretning: Tradisjonelt ble kinesisk skrevet loddrett (ovenfra og ned) fra høyre mot venstre. Denne skriftretningen er oftere i bruk på Taiwan, i Hong Kong og Singapore enn i fastlandet Kina blir det i dag normalt skrevet horisontalt fra venstre mot høyre. Hvordan er forholdet mellom skrift og tale: Skriften angir ikke uttale, så det er ingen spesielle forholdet mellom de to. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: Bruk av konsonantgrupper: Siden PinYin-tegnene er veldig korte, så bruker en ikke veldig ofte konsonantgrupper. Men det er 3 fast konsonantgrupper som da alltid brukes som framlyd, det er zh, ch og sh. Kinesisk Pinyin er svært korte og består vanligvis av 2-3 bokstaver, på det mest er det 5 bokstaver. Vokaler: Pinyin vokaler inkluderer a, o, e, i, u, ü Diftonger: PinYin har en lang rekke diftonger og i noen grad finner en overlapping med norsk. Mens norske diftonger i hovedsak er stigende, så kan PinYin ha både stigende og synkende diftonger i mandarin. Den vanligste er "ia, ou, iu, ue, üe, üa" For eksempel, diftonger "ia"(xia, 虾 ), det betyr "reke" på norsk. Denne diftongen finnes ikke i norsk. Uttale som er vanskelig: De fleste utlendinger synes PinYin "z,c,s, sh, ch, zh"er mest vanskelig for dem. For eksempel, PinYin "ch" på norsk lyden "sj eller rs" som in norsk "shei": "shui 谁 " (betyr hvem på norsk). Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Analytisk språk. På norsk må det finitte verbet uttrykke en distinksjon mellom presens, preteritum eller imperative. Men kinesisk er på den annen side, og har ingen bøyninger. For eksempel Wǒ zǎo shàng 8 diǎn cái chī fàn. ( 我早上 8 点才吃饭 ) Jeg morges 8 klokka før spise mat.

3 I tillegg, kan norske setninger også uttrykkes gjennom aktiv eller passiv form. Distinksjon mellom aktiv og passiv finnes ikke i kinesisk. Substantiv i kinesisk har bare en form. Det betyr at de ikke bøyes med hensyn til tall, bestemthet eller kasus. På norsk må adjektivene samsvarsbøyes i kjønn og tall med substantivet i attributiv posisjon og predikativ posisjon. Kinesisk viser en enklere form enn norsk på dette området. Det finnes ingen samsvarsbøyning. Kinesisk adjektiv har heller ikke egne bøyningsformer for komparativ og superlativ. Sammensatte ord er et stort og viktig område av grammatikken både i kinesisk og norsk. Men norsk må en kombinasjon av substantiv + substantiv nødvendigvis ikke resultere i en sammensatt substantiv; et verb + verb sammensetning må ikke resultere i et sammensatt verb. Dette vil bli tydeligere under den følgende gjennomgangen av sammensetninger i kinesisk. For eksempel, verb +verb, "chū rù 出入 )(ut/inn), betyr "forskjell" På kinesisk, har en ikke bøyningsformer fra verb til substantiv, heller ikke har bøyningsformer fra adjektiv til substantiv. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. På kinesisk har ikke alle setninger verb. En setning kan bestå av subjekt og predikat. For eksempel, "tā sān shí suì le. 他三十岁了 " "han 30 år." Det er heller ikke alle kinesisk setninger med substantiv. Kinesiske bruker ikke bokstav for å skrive. Så det er ingen forskjellig mellom store og små bokstaver. Mandarin bruker punktum,men det er litt forskjellig fra norsk punktum. Kinesisk punktum som en liten sirkel. for eksempel, 我没吃早餐 "Jeg har ikke spist frokost." Bruk av avsnitt: Ja Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger).

4 Homografer: Det er veldige populær for kinesisk å bruke homografer. For eksempel, 要 yao 1. 他 要 来了 Snart 2. 他想 要 har 3. 若 要 人不知, 除非己莫为! håper 4. 张良出, 要 项伯 invitere Homofoner: Kinesiske har mange ord med lik utale, men skrives ulikt Det kan bli et ordet eller et sammensatt ord. For eksempel, "yao 要 "---"yao 药 " "vil har " "medisin" "gong fu 功夫 "---"gong fu 工夫 " "innsats" "tid" Kollokasjoner: Kinesiske bruker ikke kollokasjoner. Ordtak og metaforer: I kinesisk ordtak og metaforer vises vanligvis i form av muntlig, det er reflektereopplevelsen av folks liv, så ordtak på kinesisk er populære. For eksempel: 走不完的路, 知不完的理 Denne setning betyr at "Det er for mange veien, du kan ikke gå alt." Men metaforen "Det er alltid komme nye ting å lære. Andre særtrekk ved språket? Forskjellig fra norsk, bruker faktisk kinesisk forskjellige toner. Det er inkludert fire toner: Tone 1. " 阴平 yīnping" er en lang, høy tone. Tone 2. " 阳平 yángping" starter ved en middels tonehøyde og stiger til samme høye tone som tone 1. Tone 3. " 上声 shǎngsheng" er lav og faller litt før den stiger til en middels høy tone. Tone 4. " 去声 qùsheng" starter like høye som tone 1, deretter faller den brått til en lave tone. Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk?

5 Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lytte: Elevene kan lytte til andre og gi respons på fortellinger og beskrivelser. Det kan hjelpe dem å bli bedre lyttere. Ta imot informasjon og beskjeder i ulike situasjoner. Hvis budskapet er litt komplisert, for å sikre at elevene kan konsentrere seg om å lytte hva er budskapet om, lærer kan gi beskjed til forelder på forhånd. Når elevene er hjemme fra skole, foreldre kan spørre de om dette budskapet. Så vi vet at hvor mye de forstå og hva mye de ikke forstå. Tale: På grunn av manglende tillit til språk, og en er redd for å si feil ting, er de fleste kinesiske elevene veldig stille. Så ofte oppmuntring er nødvendig, men av og til gi litt press til dem er også viktig. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) For de fleste kinesiske elevene er evnen til å lese og skrive bedre enn lytte og tale, det kan være på grunn av språk, de er mangel på tillit til å snakke med de andre, er en annen grunn til grunn til den forskjellige kulturer bakgrunn, de er gode å jobbe selvstendige, og flink å jobbe alene. Det kan være vanskelig med samarbeidsoppgaver, det er de ofte ikke flinke til. I dette tilfellet, en liten lesestund kan hjelpe mye. For eksempel, finne en enkel artikkel, to elever leser for hverandre. Etterpå bruker de egne ord til å forklare innholdet om den artikkelen. Dette vil ikke bare hjelpe elevene til praksis å lese, kan også hjelpe dem med å forbedre sine språkkunnskaper. Når det gjelder å skrive enkle fagtekster, sammensatte tekster, fortellinger og brev, har de fleste ikke problemer til å skrive ord, men grammatikk er en stor utfordring, spesielt bøyninger. Bare mer praksis med lesing og skriving kan hjelpe dem å forbedre grammatisk oppfatning.

6 Språklæring, Dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Siden kinesiske ikke bruker bokstaver, så kan de ikke sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. Så når elever nettopp begynner å lære norsk, er det utrolig vanskelige for dem. I dette tilfellet, blir det viktig å bygge et enkelt språkmiljø for dem. Den enkle, men den mest effektive måten å hjelpe barna å lære språket på er gjennom å leke med de andre barna, for eksempel, et spill, bare to barna, en kinesiske og en norsk. Klassefadder er også bra. De kan kommuniserer gjennom et puslespill, de trenger ikke komplisert språk, bare bruker enkelt språk, men det forbedre språkkunnskaper er svært viktig. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Faktisk kan skolen introdusere noen bøker om norske populære eventyr, sanger eller dikt til elever. For eksempel kan læreren skrive ned navnet på den boka på en lapp og legger inne mappen, etter skole, foreldrene kan lese til elevene eller de kan låne lytte bøker fra biblioteket. Oppfordre elevene til å gå ut for å delta i ulike aktiviteter som svømming, spille fotball eller andre typer aktiviteter. Dette vil hjelpe dem å forstå det norske samfunnet, og for å forbedre sine sosiale ferdigheter. Kilder: Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Chineasy :Den nye methoden å lære å lese kinesisk av SHAOLAN Innføring i kinesisk for nordmenn: innføring i norsk for kinesere. av Husby, Olaf og Fufen Jin