Enkel beskrivelse av thai

Transkript

1 Enkel beskrivelse av thai Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Språk som slekter på thai finnes i minoritetsgrupper i nabolandene til Thailand og i hele Laos. Men thai har ingen likheter med burmesisk, khmer, vietnamesisk og kinesisk. I tillegg har thai ingen kopling til indoeuropeiske og romanske språk. Thai har tatt opp låneord (lyder) fra de indiske språkene pali og sanskrit og fra kinesisk og khmer. (David K.Wyatt: 2002, thai versjon, oversett av Kanchanee Laongsri:2013) Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: 67 millioner Hvor snakkes dette språket: Thailand Alfabet - 44 konsonater 21 lyder. Det er kun 8 konsonanter, vi bruker dem i slutten av ord. Men noen ord kan skrives annerledes enn vi sier. Lydene i slutten av ordene er innlyd. (ก, ง, ด, น. บ, ม, ย og ว) 32 vokaler, det er både korte og lange volkaler.

2 Dette er ikke helt nøyaktig. Thai har veldig mange forskjellige lyder, som ikke alltid passer helt med norske lyder. Kan være like: ก = g, ข ฃ ค ฆ = k, ฉ ช ฌ = Skj/kj ญ ย = J, ฎ ด= d, ฐ ฑ ฒ ถ ท ธ =T ณ น= N บ= B ผ พ ภ =P ฝ ฟ =F ม=M ร=R ล ฬ=L ว=V W ศ ษ ส= S ห ฮ = H ง = Lydet til "NG" i ordet "STAVANGER" ฉ ช ฌ= Disse konsonantene har lyder som ligner litt på Sj, Skj, Kj lyder, men det er likevel så forskjellig at det byr på problemer. Ulike: จ = "J" på engelsk ฎ ต= Lydet til "T" i ordet "STAVANGER"

3 ป= Ikke i norsk อ= kan ligne litt på lyder til alle vokalene i norsk Brukes liten og stor bokstav? : Nei De fleste lydene skives med flere bokstaver, men hver enkelt bokstav har forskjellige melodi. -lav middel og høyt I tillegg har vi 4 tegn som viser tonefall. กา ก า ก า ก า ก า Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Type skriftspråk (latinsk, hebraisk el tegn): thai Skriveretning: Fra venstre til høyre Låneord skrives ofte på vanskelige måter. Det krever språklige ferdigheter på ganske høyt nivå. Stor ulikhet mellom skrift og tale. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: 16 felles thai-norsk lyder. Vi har framlyd, innlyd og utlyd som på norsk, men noen lyder i ordene er stumme. Vokaler: Består av 18 enkeltlyder อะ, อา, อ, อ, อ,อ อ,อ, อ, เอะ, เอ, แอะ, แอ, โอะ, โอ, เอาะ, ออ, เออะ, เออ 6 dobbeltlyder (bygger opp av to enkelte lyder"sammensatte vokaler") เอ ยะ (อ +อะ), เอ อะ (อ +อะ), อ วะ (อ +อะ) เอ ย (อ +อา), เอ อ (อ +อา), อ ว (อ +อา) 8 over-lyder (bygger opp av en enkelt lyd og en konsonant) อา = (อะ + ม), ไอ = (อะ + ย ),ใอ = (อะ + ย), เอา = (อะ + ว), ฤ = (ร + อ ),ฤๅ = (ร + อ ), ฦ =( ล + อ ), ฦๅ =( ล + อ )

4 Diftonger: Alle de norske diftongene finnes som thai-lyder, men måten vi beveger munnen kan være litt anneledes. To av dem er overlyder (se oppe), resten av dem bygger på spesielle måter. ei=ไ au=เอา ai=อาย Uttale som er vanskelig: L R Y U Ø SKJ KJ. I thai finner man tre forskjellige typer av lyd. Konsonantslyd kaller vi for veriable lyd. På thai har vi 21 lyder. Vokallyd kaller vi for ekte lyd. Tonefall er melodilyd. Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Analytisk språk Thai har ikke bøyning av ord og på thai kan vi bygge opp uttrykk der substantivene står som sentrum.(hans Olaf Wiull, 2009: 43) Ofte angir vi ikke tid og aspekt i det hele. Tid angis ofte bare som adverb (f.eks i morgen, tidligere, i går, i fjor, aldri, alltid) I tillegg har vi adverb som brukes til å markere framtid F.eks. จะ<komme til å>,ย ง betyr <ennå> og adverb กาล ง markeres progressivt aspekt (det som gjøres over en hvis periode). På thai kan man danne nye ord med endret mening når en setter sammen to ord til ett. Men thai og norsk har sin måte å sette ord sammen på. På thai setter vi det viktigste ordet først. Eks. på norsk «bordben», på thai «benbord». På norsk «lysstråle», på thai «strålelys». (Hans Olaf Wiull, 2009: 48) På norsk blir substantiver delt opp etter kjønn. På thai har vi en ordklasse som vi kan kalle klassifiserer. Med disse blir et substantiv plassert i en bestemt gruppe ut fra den beskrivelsen som klassifiserer.(hans Olaf Wiull, 2009: 45) Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være verb i alle setninger i dette språket: ja Må det være substantiv i alle setninger: ja Bruk av punktum og stor bokstav: Nei, så dette må thailandske elevene lære fra første time. Bruk av avsnitt: ja I thai bruker en ingen mellomrom mellom ordene. Vi bruker mellomrom kun for å markere at setningene er slutt, her bruker vi dobbelt mellomrom. Og vi bruker et mellomrom foran preprosisjon og konjunksjonen. I de lange setningene kan det være veldig tungt til å lese, man må dele setninger på en naturlig måte. Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger).

5 Homografer: Mange ord skrives og uttales likt men har forskjellige betydninger. Derfor er kontenksten viktig for å fremme forståelser. "Morfar" og "øyne" skrives og uttales likt. Homofoner: Thai har mange lyder som ligner hverandre. Nordmenn og andre vil ikke alltid merke forskjell på dette. De skrives med ulike bokstaver og aksenter som angir tonefall. Kollokasjoner: Ja Ordtak og metaforer: Ja Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lytte: Thaier trenger litt mer tid til å forstå hva nordmann sier, særlig når dialekten er så forskjellig. Thai har også dialekter, men bangkokdialekten blir prioritert fremfor de andre dialektene. På skolen snakker vi kun bangkokdialekten til lærere. Tale: De lange ordene er ofte vanskelige for thaier. Siden thai er et analytisk språk. De lydene på slutten av ordene er nesten stumme. Ordet "norsk" er vanlig at thaier uttale "nok" uten lyden "R og S" og lyden" K" er nesten stum. Lyden "R" er også problematisk. Selv om vi har denne lyden i vårt språk. Men det blir akseptert av å etstatte lyden "R" med "L". Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lese: Alt må læres på nytt. Noen kan europeiske bokstaver på grunn av engelsk. Men uttale må uansett læres.

6 Skrive: Dette er også vanskelig. Eleven er vant med et skolesystem der de gjerne kopierer og skriver av. De er ikke så vant med å tenke selv og analysere. Det er lurt å jobbe med vestlige læringsstrategier. Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) I norsk deler man ordene inn i forskjellige ordklasser. Det gjør vi også i thai. Men siden thai er et analytisk språk, har vi ingen form for bøynig av ord. Dette er viktig for de nye ankomne thailandske elevene de får tidligst mulig introduksjon til norsk grammatikk. Når elever ikke har kontekst rundt det de har lest, er det stor sansynlighet at de blander ordet " en lærer" med "å lære - lærer". Hvis læreren skriver i ordbank "å lære" uten å forklære at vi kan bøye dette ordet etter tidsaspekt. Eleven kommer til å skrive. "Jeg å lære norsk". Når de treffer en setning som for eks. "Aminat lærer norsk.", kan de forstår slik: " Aminat er en norsk lærer". Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Det er alltid interessant når en har ansvar for både norsk -og thai som andrespråk. Med dette kan man se tidelig trekk på hva som er lik og ulik mellom thai - norsk. Hva som er vanskelig og lett for dem. Selv om språk er vanskelig, vil det alltid være lettere å lære norsk/thai for de som har solide språklige ferdigheter på morsmål. Når vi velger undervisningsmateriellet for thai-norske som bor i Norge, må vi også tenke nøye. Det skal ikke være stor kontrast mellom to kulturer. Vi foretrekker lærebøker som er tilpasset halvt thailandske barn i Europa. Elevene bør få rikelig med lekser. Tilpass heller nivået. Elevene er godt vant med lekser og det forventes hjemme at de jobber hardt med skolen.

7 Kilder: Hans Olaf Wiull (2009) "bli bedre i norsk -se forskjellene mellom norsk og thai" VOX, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Wyatt David K. (2002) thai versjon, oversett av Kanchanee Laongsri (2013) Thailand A Short History. Bangkok: The Foundationen for The Promotion og Social Sciencefictionserie and Humanities Textbooks Project. hentet 8 februar 2017