Enkel beskrivelse av vietnamesisk

Transkript

1 Enkel beskrivelse av vietnamesisk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: Vietnamesisk tilhører Mon-Khmer grenen i den austro-asiatiske språkfamilien med 3 hoveddialekt nordvietnamesisk, sentralvietnamesisk og sørvietnamesisk. Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: 82 millioner mennesker Hvor snakkes dette språket: Over halvparten i USA, Frankrike, Europa, Australia, Kina Kambodsja Alfabet - a ă â b c d đ e ê g h i k l m n o ô ơ p q r s t u ư v x y Brukes liten og stor bokstav? : Ja Vi har ikke f, j, w,z. 29 bokstaver i alfabetet. Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Type skriftspråk (latinsk, hebraisk el tegn): Latinsk Skriveretning: Venstre til høyre Det vietnamesiske alfabetet som brukes i dag er en utvida versjon av det latinske alfabetet, med diakritiske tegn for tone og visse bokstaver Stor likhet mellom skrift og tale. Vietnamesisk er et enstavelsesspråk. Har ikke kj,øy,sj.

2 Digrafene: ch-gh-gi-kh-ng-ngh-nh-ph-qu-th-tr Tonehøyden og dens forandring under uttalen av en vietnamesisk stavelse er betydningsskillende. Det betyr at om man uttaler tonen feil risikerer man å si et annet ord. Uten tonene hadde vietnamesisk hatt et ekstremt høyt antall likelydende ord. Tonene skiller seg når det gjelder: høyde lengde konturmelodi stemmekvalitet Tone angis med diakritiske tegn som skriver over eller under vokalen (de fleste tonetegnene forekommer over vokalen, men nặng-toneprikken ligger under vokalen). Om det ikke er noen tonetegn er tonen ngang. De seks tonene er f.eks Toner mä-má-mà-ma-ma-ma. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: 20 konsonant lyder b,c,d,d,g,h,k,l,m,n,p,q,r,s,t,v,x.[k] staves med c foran Vokaler: Alle vokaler er urundede, utenom [u], [o] og [ɔ]. Vietnamesisk skiller ikke mellom lang og kort vokal, utenom i parene [ɐː]/[ɐ] og [əː]/[ə], der den korte vokalen i paret uttales veldig kort og aldri forekommer som sluttlyd i en stavelse. 12 vokaler med spesielt tegn Diftonger: Vietnamesisk har et stort antall diftonger og triftonger. F.eks: ai, diftong oai. O uttales U Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Analytisk språk Vietnamesisk har ikke bøyninger, og kan derfor ikke uttrykke bestemthet eller antall med ulike bøyningsformer. Isolerende språk, grammatikken er i høygrad med ordstilling setningsstruktur heller enn morfologi. Vi bruker ord til å utrykke entall, flertall, bestemt form, i tempus-presens, preteritum. Har sammensatte ord, f.eks: Nuong gieng (ferskvann) Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være verg i alle setninger: Det finnes meninger der predikatet er et substantiv i stedet for et verb. Det er ikke spesielt vanlig med slike meninger, ofte gjelder de tidsangivelser. For eksempel er subsantivfrasen hai giờ predikat i Bây giờ hai giờ «Nå er klokka to.» [bây giờ = nå, hai giờ = klokka to] Må det være substantiv i alle setninger:

3 Et vietnamesisk substantiv betegner en type gjenstand eller fenomen, ikke et spesifikt eksemplar av gjenstanden. Om man vil snakke om spesifikke eksempler må man sette et klassemerke (kalles iblant en klassifiserer), som alltid kommer rett foran substantivet. Noen eksempler (klassemerket i halvfet type): uspesifikt: Tôi cưỡi ngựa. «Jeg rir.» [cưỡi = ri, ngựa = hest] spesifikt: Tôi cưỡi con ngựa lớn. «Jeg rir en stor hest/den store hesten.» [lớn = stor] uspesifikt: Nhà bằng gạch. «Hus av tegl.» [nhà = hus, bằng = av, gạch = tegl] spesifikt: Hai viên gạch. «To teglsteiner.» [hai = to] Adjektiver finnes ikke i vietnamesisk. I stedet bukres verb som betegner tilstand, for eksempel vàng (å være gul), lớn (å være stor). De fungerer som predikat på samme måte som andre verb: Cái bàn đó vàng. «Det border er gult.» [Cái bàn đó = det border, vàng = gul] Vietnamesisk har ikke intetkjønn. Vietnamesiske syntaks, ordrekkefølge og meningsoppbyggning følger den grunnleggende ordrekkefølgen subjekt-verb-objekt (SVO). Passive setninger: o+v+s. Tôi nhìn thấy cái bàn. «Jeg ser bordet.» [Tôi = jeg, nhìn thấy = se, cái bàn = bordet] Bruk av punktum og stor bokstav: Ja Bruk av avsnitt: Ja Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer: Vi har ikke homofoner p.g.a vi har diakritiske tegn. Uten de tegnene har vi mange ord som er skrevet likt og betyr ulike ting. Homofoner: Con đường này thật rộng= denne veien er stor. Chúng ta nên pha thêm đường= Vi må kanskje ha i litt mer sukker. Duong kan betyr sukker og vei. Ordtak og metaforer: Ordtak:Tiền nào của nấy= Du får hva du betaler for Metafor:Gần mực thì đen gần đèn thì sáng = If you are near ink you'll get black, if you're near a light, you'll be bright.

4 Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lytte: Å se barnetv og film kan hjelpe dem å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Tale: Mangel på selvstillit til språk kan føre til at elever blir tause og passive i timene. De er redd for å uttale feil. Her er det viktig å oppmuntre dem til å delta mer aktivt i undervisningen. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lese: Hos mange av elevene kan vi merke at de er bedre til å lytte enn å tale. Det er pga språkene er så stor forskjell både muntlig og skriftlig. Skrive: Når det gjelder å skrive enkle fagtekster, sammensatte tektster, fortellinger og brev har ikke de fleste problemer med å skrive ord, men grammatikken kan være en stor utfordring. Siden det verken er bøying og grammatikk i vietnamesisk språk så er dette den store utfordringen for elever, spesielt bøyinger. F.eks På/ I. Mye lesing og skriving kan hjelpe dem å forbedre grammatikken. Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Å bygge et språkmiljø er viktig for dem. Den mest effektive måten å hjelpe barna å lære språket er å leke med andre barn, kommunisere gjenom skuespill, spille bretspill.

5 Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Læreren kan introdusere bøker om norsk eventyr, sanger eller dikt. Samarbeid med foreldrene er også viktig hvor foreldre kan være med å lese for barna før leggetid eller tar dem til bibliotek. Oppfordre elevene til å delta i ulike aktiviter etter skoletiden. Dette vil hjelpe barna å intregere seg fortere i det norske samfunnet og forbedre sine sosiale ferdigheter. Kilder: Google