VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Kommunestyrets vedtak 8. desember

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Befolkningsutvikling i Akershus pr Boligstrukturen i Vestby Boligbygging i Vestby BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Son skolekrets Brevik skolekrets Risil ungdomsskole og ny ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole

3 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 1.1 Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Det vises til hovedmål 2 i kommuneplanen (mål for utviklingen), der det blant annet heter at boligbyggingen skal styres slik at kapasiteten på eksisterende og planlagt infrastruktur ikke overskrides. Det har i de senere årene vært og vil bli investert betydelig i skolesektoren. Kommunen begynner nå imidlertid å bli så befolkningsrik at tilleggsutfordringer må påregnes innenfor helse og sosialsektoren, samt for kommunalteknisk sektor. Det bør derfor fortsatt være en målsetting å tilrettelegge for at boligtilveksten blir moderat gjennom å utnytte de eksisterende utbyggingsområdene før nye områder legges ut til boligbygging. Det bør heller ikke legges til rette for dispensasjoner eller endringer av reguleringsplaner som medfører boligbygging utover det som alt er lagt tilrette for. 1.2 Befolkningsutvikling i Akershus pr Tabell 1:Befolkningsøking i Akershus pl Kommune Reell økning Totalt % Øking Sørum ,3 Eidsvoll ,4 Rælingen ,3 Ås ,2 Fet ,2 Ullensaker ,1 Vestby ,1 Kilde: Akershus fylkeskommune I Akershus lå Vestby klart høyest i befolkningsutvikling i 212 med en relativ øking på 3.1 %. I 213 ligger kommunen som nr. 5 sammen med Ullensaker med 2.1 % befolkningsøking. Sørum har nå den største relative befolkningsøkingen på 3.3 %. Akershus har en samlet befolkningvekst på 1.6 %. Vestbys prosentuelle vekst er således fremdeles godt over gjennomsnittet i fylket. For Akershus varierer den estimerte innvandrerandelen i befolkningen mellom 24,2 % og 34,7 % i år 24. Det er særlig kommunene på Nedre Romerike (Lørenskog, Skedsmo, og Rælingen) som kan forvente den største økningen i antall innvandrere framover. Resultatet avhenger av mange faktorer; for eksempel arbeidsmarked, innvandringspolitikk etc. Pr utgjorde innvandrere og norskfødte av to utenlandske foreldre 14.1 % av befolkningen i Vestby. Lørenskog har den høyeste andelen i fylket med 23.8 %. Tallene er hentet fra Akershus fylkeskommune og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. 3

4 Befolkningsutviklingen i Vestby Tabell 2: Oversikt over befolkningsutviklingen i Vestby År Folketall Fødte Døde Fødselsover Innflytting Utflytting Netto pr skudd inn- Folketilvekst i % (absolutte tall i parentes) flytting ,6 (426) ,2 (274) ,7 (29) ,9 (11) ,2 (156) ,3 (169) ,9 (255) (411) (267) (287) (335) (435) (462) (339) Kilde: Statistisk sentralbyrå Ser vi på de seneste års befolkningsutvikling (Tabell 2) er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning på befolkningsøkningen. I tiårsperioden før 2 hadde Vestby en befolkningsøking som varierte mellom ca.,2 % og 1 %. Fra 23 har utviklingen vært jevnt økende og var i på henholdsvis 2,3 %, 3 % og 3.1 %. Pr har befolkningsveksten sunket til 2.2 % som fortsatt er en meget sterk befolkningsvekst. Det kan derfor bli krevende også i årene framover å levere en god tjenesteproduksjon til innbyggerne. Tabell 3: Oversikt over årlige framskrevne befolkningsframskrivinger i Vestby Framskriving Øking pr år Øking i % 2,3 2,3 2,3 2,2 2,2 2,2 2,2 2,1 2,1 2,1 2, Kilde: Kompas Tabell 3 viser framskrivingsresultatene for befolkningen i Vestby totalt. Befolkningsøkingen synes å bli liggende på drøye 2 % årlig i framskrivingsperioden. Dette viser en fortsatt sterk befolkningsøking der vi mot slutten av perioden antas å få i overkant av 21 innbyggere. 1.3 Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en av indikatorene i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Diagram 1 viser oversikt over boliger i kommunen i perioden Eneboliger dominerer og har i perioden økt med ca. 5 til over 38 boliger. Rekkehus og 4

5 Antall tomannsboliger har økt med ca. 1 enheter i perioden til ca. 86. Det forventes en sterkere øking i dette segmentet etter hvert som igangsatte og planlagte boliger, spesielt på Bjørlien og i Vestby, ferdigstilles. Blokkbebyggelse har økt fra ca. 215 til 79 i perioden. Behovet for leiligheter antas å stige sammen med fortsatt økt utbyggingstakt og mer sentralisert boligbygging, spesielt nord i kommunen i tilknytning til knutepunktsfortetting. Sentraliseringstendensen er i tråd med den strategi som er lagt for rullering av kommuneplaner i Follo og for intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men blant annet i forhold til infrastruktur, skole og helsetilbud. Når Follobanen og IKEA kommer vil Vestby komme til å bli en enda mer populær kommune å bosette seg i. Diagram Kilde: Statistisk sentralbyrå Enebolig 211 Vestby Tomannsbolig 211 Vestby Rekkehus, kjedehus og andre småhus 211 Vestby Boligblokk 211 Vestby Bygning for bofellesskap 211 Vestby Boliger etter bygningstype i Vestby Enebolig 211 Vestby Tomannsbolig 211 Vestby Rekkehus, kjedehus og andre småhus 211 Vestby Boligblokk 211 Vestby Bygning for bofellesskap 211 Vestby 1.4 Boligbygging i Vestby Oversikten over boligbygging (tabell 4) inngår som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er kun et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er ferdigstilt. Fortettingspotensialet i Vestby sentrum er ikke tatt med. Ventelig vil det her kunne komme 2-3 boliger sammen med forretninger, kontorer etc. For Vestbys vedkommende betyr bygging av leiligheter sentralt der en må regne med at en del godt voksne flytter inn. Som det framgår av tabell 4, forventes størst utbygging i Vestby nord med sentralisert boligbygging på Pepperstad/Krusebyen og i Vestby sentrumsområde. I Vestby sentrumsområde er det fremdeles store utbyggingsmuligheter, spesielt for Sole IV. Her forventes kontinuerlig utbygging framover. Til sammen har Vestby en boligreserve på ca. 3 boliger som er klarert for utbygging. 5

6 Vestby syd (Brevik og Son) har hatt en sterk utbygging de seneste åra og har nå nærmere 6 innbyggere. Det største gjenstående prosjektet her er OBOS på Store Brevik med 164 leiligheter. Utbyggingen forventes å starte opp neste år. I tillegg kommer ca. 25 boliger i Son sentrum (Kiwi-området) som forventes utbygd snart. For øvrig vil transformering av hytteområder til bolig, enkelte nye boligområder bli vurdert i forestående kommuneplanrullering, hvilket på lenger sikt kan medføre ytterligere økt boligbygging i området. Dette er det naturlig å ta hensyn til i senere befolkningsframskrivinger når nye arealer eventuelt blir formålsendret til bolig i forbindelse med konkrete utbyggingsplaner. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, samtidig som kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med sterk befolkningsvekst må derfor fortsatt antas å ligge fast. Den framtidige befolkningsveksten har utfordringer i en antatt sterkt økt innvandring, samtidig som befolkningen eldes raskt. Dette får konsekvenser for boligstrukturen, der det også bør fokuseres på eldres boligbehov. Diagram 2 viser hvor i kommunen den eldre del av befolkningen vil være bosatt. Det er i Vestby sentrum den klart største delen av de eldre vil bo. Her er det også best tilrettelagt for disse gjennom et større tilbud av leiligheter. I de andre områdene ser vi at Bjørlien, Brevik og Son vil ha den største økingen i denne befolkningsgruppa, men likevel en langt mer moderat øking enn Vestby. Det må antas at disse eldre gjerne bor i eneboliger der en del vil etter hvert ha behov/ønske om å flytte til leilighet, hvilket frigjør eneboliger til barnefamilier. Diagram 2 Personer 67+ i Vestby kommune Garder 67+ Hølen 67+ Brevik 67+ Vestby 67+ Son 67+ Bjørlien 67+ Kilde: Kompas Det gjøres oppmerksom på at ved å gjøre større grep som går utover gjeldende kommuneplan ved f. eks. ved å legge ut nye områder til boliger, konvertere hytteområder eller åpne for reguleringsendringer eller forandre utbyggingsavtaler som gir øking i antall boliger, vil dette kunne øke presset på de kommunale forvaltningsoppgaver utover det som blir sannsynliggjort gjennom befolkningsframskrivingene. Nye utbyggingsområder strider også imot kommunens og overordnede myndigheters arealstrategier og retningslinjer. 6

7 Tabell 4: Oversikt over boligbygging og Skolekrets Boligfelt Utbygger status* Ant. Bjørlien Planlagt bygd år Bygges Bygges Rest Pepperstad D Block Watne R/S Pepperstad N Block Watne R/E/S Pepperstad F Berg Opprydding R/E Grinda Nytt felt 4 4 Krusebyen R/E/S Hvitsten Fortetting R/E SUM Sole IV Såner Invest R/B Vestby Randem Husjordet AS R/E/S Randem Trysilhus R/S SUM Garder SUM Fortetting R/E Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E Svingen Nytt felt R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E SUM Alisenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo Fortetting R/E N. Brevik Fortetting R/E Son Solsiden Nytt felt R/B Son Golf Nytt felt R/B Kolås Fortetting K/S SUM R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering. Tabellen gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretsene og gruppert i intervaller av framskrivningsperioden. 7

8 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivningene gjennomføres årlig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av Statstisk sentralbyrå (SSB) og er basert på en demografisk modell som tar utgangspunkt i de siste årenes registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innvandreroverskudd og innenlands flytting. SSB har laget flere framskrivingsalternativer, men standard alternativet baserer seg på MMMM (middels nasjonal vekst med forutsetning om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring). 2.1 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger SSB selv gjør ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å analysere mindre områder (for eksempel skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem) der SSB s MMMM-alternativ er valgt som analysegrunnlag. KOMPAS kan også håndtere data for planlagt boligbygging. Dette er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 4). KOMPAS tar i sine beregninger utgangspunkt i statistiske grunnlagsdata (inndata) som behandles i henhold til et matematisk regelverk der resultatet leveres som framskrivingsresultater. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik antatt utvikling av boligbyggingen etter en skjønnsmessig fordeling på boligtyper pluss boligskifter i bruktboligmarkedet. Utflytting for sonene beregnes for eksterne utflyttere i henhold til observert utflyttingsmønster i statistikkperioden (2 213). Interne utflyttere beregnes proporsjonalt med boligbehovet. Videre beregnes aldring, fødsler og dødsfall som del av framskrivingskriteriene. I tabellene og diagrammene for skolekretsene er det siste statstikkåret (213) tatt med slik at framskrivningene begynner fra og med 214. Det har for enkelte skolekretser vært nødvendig å sannsynliggjøre befolkningsutviklingen blant skolebarn der skolegrenser er endret uten å følge grunnkretser, eller ved å vurdere nye arronderinger av skolegrenser som kan tvinge seg fram. De resultatene slike tilpasninger frambringer er kun et estimat som ikke tar hensyn til det beregningsgrunnlaget for framskrivinger som er beskrevet i avsnittet over, det vil si slike endringer er ikke et resultat av framskrivningene, men en illustrasjon på hvordan disse endringene kan påvirke skolekapasiteten i de skolekretser som blir berørt. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Risil ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son 3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Framskrivingene bygger på forutgående statistikkperiode med observerte tall. Disse tallene vil variere noe i forhold til det tilsvarende registrerte elevtallet ved skolene, hvilket er naturlig da innskrivningsdata ikke sammenfaller nøyaktig med de registrerte befolkningsdata. 8

9 Det er skolekretsene Vestby, Bjørlien og Brevik som vil vokse mest. Son vil ha en lavere forventet befolkningsutvikling. I Son har det vært en sterk utbygging de siste årene og det er foreløpig ikke er satt av nye, større boligområder, selv om dette er foreslått i nytt kommuneplanforslag. Hølen og Garder har hatt en forholdsvis lav befolkningsutvikling, men nye boligfelt under etablering på Svingen og Molvika i Hølen og Bjørkeskaug i Garder vil gi en sterkere lokal tilvekst de nærmeste år. I det følgende vil den enkelte skolekrets og skolesituasjonen framskrives til 226 der elevgrunnlaget fordeles på kommende handlingsprogramperioder. Det presiseres at jo lenger ut i perioden vi kommer, jo mer usikre blir tallene. Grafene som presenteres viser framskriving av barn i skolealder i forhold til skolekapasiteten. Befolkningsdataene gir ikke grunnlag for å vurdere problematikken rundt klassedeling. Vestby har nå flere nye skoler som byggteknisk gir en mer fleksibel undervisningssituasjon enn ved eldre skoler. Klasseromsstrukturen har således ikke samme betydning som tidligere. Det er også knyttet usikkerhet til befolkningsframskrivinger når utvalgene blir små og skolekretser igjen deles opp i aldersgrupper med få enheter i hver kategori. Framtidig boligbygging er det også vanskelig å ha eksakt kunnskap om da dette i stor grad styres av utbygger og marked. Når skolekretser deles uavhengig av grunnkretser faller muligheten til framskriving bort og resultater her blir et estimat og ikke framskriving (Son og Brevik). 3.2 Bjørlien skolekrets Tabell 5: Bjørlien Bjørlien barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % 15,7 12, 2,8 Gj. Pr år i periode 3,9 3,,7 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse. I de tre handlingsprogramperiodene forventes det spesielt sterk vekst i de to første periodene. Dette kan tilskrives stor planlagt boligbygging i området på Pepperstad der Block Watne nå er i full gang med utbygging på felt D og Block Watne forventes i løpet at et par tre år å starte utbygging av felt N. Utbyggingen er spesielt rettet mot boliger for barnefamilier. Bjørlien skolekrets får den klart største veksten i grunnskoleelever. Klasseromsvurdering Kapasiteten på skolen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Skolen er bygd som en toparallell skole med plass til 14 klasser. Med det nye SFO-bygget, kan man beregne plass til 16 klasser eller 375 elever. Av rommene på skolen er fem klasserom så små at de har plass til kun 2 elever. Tre klasserom har kapasitet til 25 elever. Skolen bruker i dag Venus, det nye SFO-bygget, til gruppe- og spesialundervisning. Musikkundervisningen holdes i grendesenteret. Denne situasjonen vil bedre seg etter at ny ungdomskole står ferdig (se skolekapasitet nedenfor). Skolekapasitet: Diagram 3 viser at skolen klarer seg fram til ca. 215, men etter dette forventes en betydelig vekst i barneskoleelever. Vi ser av diagrammet at den sterke veksten flater litt ut i 222/223, 9

10 Antall men øker på noe igjen fra Veksten i elevtallet vil langt overstige skolens kapasitet. Diagram 3: Bjørlien Bjørlien barneskole - Opprinnelige skolekretser Sum of Antall skolebarn 2 Sum of Kapasiteter Kilde: Kompas Den nye ungdomsskolen ferdigstilles i august 215. Dette frigjør betydelige arealer ved at den gamle ungdomsskolen da kan brukes som barneskole slik at den forventede elevøkingen til barneskolen kan håndteres på en god måte. Den sterke og raske veksten kan tilskrives en høy byggeaktivitet i området med stor interesse i markedet for de relativt rimelige boligene som etableres her. Det meste av utbyggingen forventes ferdigstilt i løpet av de nærmeste årene. For å imøtekomme forventet vekst, må ca. 4 nye elevplasser tilpasses på Risil skole fra ca. 217 økende jevnt til ca. 1 plasser mot slutten av framskrivingsperioden. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Tidligere utbyggingsavtaler er i 27 erstattet med ny avtale som regulerer boligbyggingen i området med hensyn til bl.a. skolekapasiteten. Dette innebærer en potensiell utbygging på ca. 5 boliger. Med den nye ungdomsskolen vil utbyggingsavtalene for Pepperstad gi utbygger anledning til å bestemme framdriften av utbyggingen som nå er i full gang. Det er også nylig kommet inn reguleringsforslag og søknader om avvik fra utbyggingsavtaler som innebærer mer bebyggelse blant annet med blokker på og småhus/eneboliger på regulerte, uutnyttede områder i skolekretsen, blant annet i Krusebyen der høyere utnyttelse er omsøkt innenfor eksisterende, ubebygde boligarealer. Imøtekommes dette økes presset på skolekretsen ytterligere og kan bidra til å forskyve befolkningsutviklingen vekk fra sentrumsomorådet der omfattende knutepunktsfortetting er forestående. Det er tatt hensyn til en mulig fortetting av Krusebyen i befolkningsframskrivingene. Reguleringsplanene Strandåsen/Hvitsten gir utbyggingsrett, men da områdene er oppryddingsog fortettingsområder forventes det et relativt lavt utbyggingstempo, men potensialet tilsier at det vil komme en del nye boliger også her. Etter hvert som vann- og kloakktilknytning etableres langs kysten, vil trolig også presset på utbygging av Hvitsten øke som følge av dette. 1

11 Antall 3.3 Vestby skolekrets Tabell 6: Vestby skolekrets Vestby barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -,6 2,2 3,7 Gj. Pr år i periode -,2,5,9 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse. I første periode ser det ikke ut til å bli noen øking i antall barn i skolealder i skolekretsen, men i de to siste periodene vil det bli en jevn vekst på fra vel 2 % til nærmere 4 %. Vestby skolekrets har også sterk boligtilvekst, men i motsetning til Bjørlien bygges det her mange mange leiligheter som bebos av eldre, speiselt på Sole IV der det også er mange tilrettelagte seniorboliger. Klasseromskapasitet Skolekretsen har ny grunnskole med god kapasitet og muligheter for fleksible undervisningsløsninger. Diagram Vestby barneskole - Opprinnelige skolekretser Sum of Antall skolebarn Sum of Kapasiteter Kilde: Kompas Skolekapasitet Skolen vil ha god kapasitet i hele planperioden. Utbyggingen i området forventes å øke forholdsvis jevnt. I tillegg til Sole IV og andre byggeklare prosjekter, inngår skolekretsen i tettstedsutviklingen av Vestby sentrum. Dette vil naturlig påvirke befolkningsutviklingen på lang sikt, men andelen av barnefamilier ved fortetting av sentrum er foreløpig usikker. Dette vil avhenge av den boligstruktur og volum det legges opp til, blant annet gjennom områdeplanen for Vestby sentrum som er under utarbeidelse. Hølen skole kan etter hvert få noe kapasitetsproblemer. Det er derfor også gjort en framskriving (diagram 5) der Kjenn grunnkrets (som tilhører Hølen skolekrets) helt eller delvis legges til Vestby skolekrets. 11

12 Antall Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Sole IV har en utbyggingsavtale som gir anledning til å bygge inntil 1 boenheter i året. Over 8 boliger gjenstår. Tiltakshaver anslår at det i dagens situasjon vil bli ferdigstilt 3-4 boliger pr. år framover. I tillegg foreligger tillatelse til utbygging av ca. 2 boliger ellers i skolekretsen der utbygging er godt i gang og mye er ferdigstilt. Dette ligger innenfor de rammer dagens skolekapasitet har. Vestby skoles muligheter til eventuelt å avlaste Hølen skole Hvis Hølen skole skulle få kapasitetsproblemer er det i befolkningsframskrivingene tatt hensyn til to alternative løsninger der en går ut på å overfør Kjenn grunnkrets til Hølen eller deler av denne (Svingen). Resultatet av dette for Vestby skole vises i diagram 5. Det understrekes at alternativet med hele Kjenn grunnkrets gir en ordinær framsikring, mens Svingen som del av Kjenn grunnkrets blir et estimat på linje med Son og Brevik, da kun hele grunnkretser kan framskrives. Diagram Vestby med Kjenn Hele Kjenn Svingen Kapasiet Kilde: Kompas Som diagram 5 viser, vil Vestby skole fortsatt ha god kapasitet om den eventuelt skal avlaste Hølen skole ved å ta imot elevene fra hele eller deler av Kjenn. 3.4 Garder skolekrets Tabell 7: Garder barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % 23, 6,4-4,1 Gj. Pr år i periode 5,8 1,6-1, Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse 12

13 Antall Garder ser ut til å få sterk vekst i de to første periodene på henholdsvis 23 % og 6.4 % for så å få en noe negativ utvikling i den siste handlingsprogramperioden på ca. 4 %. Skolekretsen har for tiden en sterk utbygging på Bjørkeskaug, det det bygges tomannsboliger, ikke kun eneboliger slik det tidligere har vært vanlig. Det er mange mindre boligområder spredt innenfor Garder skolekrets, men disse har så langt ikke vært vist noen interesse av å realisere. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen er fådelt med tre grupper der trinnene 1-4 og 5-7 går sammen. Diagram Garder barneskole - Opprinnelige skolekretser Sum of Antall skolebarn Sum of Kapasiteter 1 Skolekapasitet: Det er, som diagram 6 viser, en overkapasitet av elevplasser ut hele planperioden. Fra 218 til 221 vil skolen ha et godt belegg. Kapasiteten er ikke truet, men en evnetuell utbygging av de spredte boligeiendommene som ligger inne i gjeldende kommuneplan kan presse elevtallet noe opp. 3.5 Hølen skolekrets Tabell 8: Hølen barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % 21,6 7,4-4,1 Gj. Pr år i periode 5,4 1,8-1, Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse. Det er forventet at folketallet i aldersgruppa 6-12 år vil øke med ca. 22 % i første handlingsprogramperiodene og ca. 7 % i den neste for så gi en negativ utvikling på ca.- 4 % i 13

14 Antall Antall den siste perioden. Den sterke elevveksten skyldes utbygging av Svingen og en nær forestående utbygging av Molvika i tillegg til noe fortetting. Dette er prosjekter som lenge har ligget i bero men som nå realiseres. Klasseromsvurdering/kapasitet Elevene ved Hølen skole går for tiden på Son skole i påvente av ny skole. Skolekretsen kan få noe kapasitetsproblemer fra ca. 218 som følge av beskrevne utbygging slik diagram 7 viser. Ny skole skal stå klar i Hølen i august 215 og elevene tilbakeflyttes da fra Son skole. Diagram 6: 25 Hølen barneskole Kapasitetsgrense Skolebarn Avbørende tiltak for Hølen skole Oppstår det kapasitetsproblemer på Hølen skole, kan det vurderes å flytte skolegrensen. Hvis hele Kjenn grunnkrets med boligområdene Svingen og Kjenn flyttes til Vestby skolekrets, eller hvis kun Svingen overføres, vil situasjonen endres slik det framgår av diagram 7. Diagram 7 25 Flytting av Kjenn fra Hølen Hele Kjenn Svingen Kapasiet Kilde: Kompas Som det framgår av diagram 6 vil skolen fra 218 ha utnyttet sin kapasitet. Som enparallell skole vil tilpassingsmulighetene ved en fullbesatt skole trolig bli mindre enn ved andre skoler. 14

15 Hvis man kompenserer dette med å overføre Svingenelever til Vestby, vil dette holde elevtallet på Hølen skole litt under kapasitetsgrensa i den mest prekære perioden mellom 218 og 221. Disse tallene er imidlertid spesielt usikre. Skolekretsen er liten og tallgrunnlaget blir mer usikkert. I tillegg er dette, som nevnt, ikke en reell framskriving men kun et estimat som følge av at en grunnkrets brytes ved dette alternativet. Hvis hele grunnkretsen flyttes til Vestby vil dette medføre at Hølen skole vil ha en god kapasitet i hele framskrivingsperioden og en vil få en skolekretsendring som ikke medfører framskrivningsproblemer. Skal flytting av skolegrense eventuelt vurderes, er flytting av hele grunnkretsen Kjenn også den løsningen som gir det beste resultatet. Her antas elevtallet maksimalt å ville ligge ca. 25 elever under kapasitetsgrensa. Vestby skole vil heller ikke ha problemer med å håndtere elevene fra Kjenn. Skolekapasitet Fra ca. 218 vil skolens kapasitetsgrense være nådd. Det er imidlertid utsikkert om problemet vil bli så stort at overnevnte flytting av inntaksgrense til Vestby er nødvendig. Det bør imidlertid også vurderes om det faktum at Hølen er en enparallell skole vil gjøre den mer sårbar dersom enkelte årstrinn får ekstra mange barn i grunnskolealder. 3.6 Son skolekrets Tabell 9 Son barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -4,3,5 -,6 Gj. Pr år i periode -1,1,1 -,1 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse der Inntaksgrensene er fordelt etter relativ befolkningsmengde av skolebarn pr. årstrinn. Tabell 9 tar utgangspunkt i at elevene i Brevik og Son skolekretser fordeles etter ny opptaksgrense basert på den relative fordelingen av barn i skolealder som pr. 214 bor på Brevik. Vi ser av dette at Son skole vil ha en nedgang av barn i grunnskolealder i første handlingsprogramperiode på ca.- 4 % og en svak oppgang på ca..5 % i mellomperioden som igjen synker til -.6 % i siste periode. Tabell 1 Son barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -2,2 2, -1, Gj. Pr år i periode -,5,5 -,3 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse der Inntaksgrensene er fordelt etter antatt fordelingsfrekvens på 15 % til Brevik og 85 % til Son Tabell 1 viser fordelingen av barn i grunnskolealder i handlingsprogramperiodene der det er tatt hensyn til fordelingen fra Brevik til Son ut fra slik situasjonen i praksis antas å fortegne seg. Det er usikkerhet også knyttet til dette i forbindelse med overføringspraksis til Son skole 15

16 Antall der også familiære hensyn spiller inn ved skoletilhørighet, slik at ikke alle som skulle vært overført i praksis blir det. Vi ser her at det er en nedgang i første periode på drøye 2 %, en øking på ca. 2 % i den mellomste mens den siste perioden gir et nagativt utslag på ca. -1 %. Begge disse alternativene er ikke en reell framskriving, men beregninger med grunnlag i framskriving av hele Brevik skolekrets der beregningene beskriver situasjonen ved flytting av opptaksgrense. Forskjellen på ca. 5 personer i grunnskolealder for de to beregningsmåtene viser at det er usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsutviklingen, men for Son skole er det overkapasitet ved skolen i hele planperioden uansett beregningsmåte. Skolekapasitet Hølenelevene går også midlertidig på Son skole, men tilhører Hølen skolekrets og skal flytte inn i den nye Hølen skole fra og med neste skoleår. Disse elevene er derfor ikke tatt med i oversikten over Son skole selv om de for øyeblikket går her. Son skole har god kapasitet også ved justering av opptaksgrensene mellom Son og Brevik der en del elever fra nordre del av Brevik skolekrets nå inngår i Son skolekrets etter justert opptaksgrense. De beskrevne alternativer (fordelingene iht. Tabell 9 og 1) er også vist i diagrammet nedenfor. Det er en forskjell gjennomgående på ca. 5 elever mellom de to alternativene. Dette har imidlertid ingen betydning for Son skole som har en betydelig overkapasitet i hele framskrivingsperioden. Diagram 7: Son Son barneskole to alternativer Elever rel. Elever 15/85 kapasitet Kilde: Kompas Klasseromsvurdering Son skole er en ny skole med fleksible undervisningsmuligheter. Det som kan være en utfordring er elevmengden på enkelte klassetrinn. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Ca. 25 boliger kommer i Kiwiplanen, sistnevnte antas ferdigstilt i løpet av handlingsprogramperioden

17 Boligutviklingen i området I forslag til ny kommuneplan har kommunestyret foreslått å tilbakestille hytteområdet Kolås til framtidig boligområde med et nytt tilleggsareal også til bolig. Videre er det foreslått en mindre utvidelse av boligområdet ved Labo, samt at Skoglundåsen konverteres fra hytte til bolig. I forhold til Son skole vil disse til dels langsiktige utbyggingene neppe skape kapasitetsproblemer innenfor planperioden, men områdene inngår ikke i framskrivingsgrunnlaget. 3.7 Brevik skolekrets Tabell11: Brevik skole Brevik barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -1,6-1,2, Gj. Pr år i periode -,4 -,3, Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse der Inntaksgrensene er fordelt etter relativ befolkningsmengde som hensyntar ny opptaksgrense. Når fordelingen mellom skolene tar utgangspunkt i antall skolebarn som bor i området som skal tilhøre Son skole istendenfor Brevik, gir dette en svak negativ vekst, det vil si presset på Brevik skole avtar noe, mest i første periode med -1.6 %, -1.2 % i mellomperioden for deretter å nulles ut i siste handlingsprogramperiode. Tabell 12: Brevik skole Brevik barneskole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -4, -3,5,8 Gj. Pr år i periode -1, -,9,2 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse der Ny inntaksgrensene er fordelt etter antatt fordelingsfrekvens på 15 % til Brevik og 85 % til Son skole. Hvis vi tar hensyn til at 85 % av elevene som skal overflyttes blir overført til Son skole blir avlastningen på Brevik skole betydelig større, dvs. en negativ vekst i de to første handlingsprogramperiodene på henholdsvis ca. 4 % og -3,5 % færre elever på Brevik skole, men men en øking på nær 1 % i siste periode. Det dreier seg heller ikke her om reelle framskrivinger, men om beregninger basert på tendensen i den opprinnelge Brevik skolekrets der det er tatt hensyn til forskyving av opptaksgrense. Klasseromsvurdering. Skolen har i dag til dels små klasserom med plass til 25 elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er nå ca. 32 elever. Det er vedtatt å bygge ny barneskole som løser dette. 17

18 Antall Diagram 8 Brevik to alternativer Elever rel. Elever 15/85 kapasitet Kilde: Kompas Som det framgår av diagram 9 vil Brevik skole ligge godt under en kapasitetsgrense på 32 elever dersom 85 % av elevene som tilhører overføringsområdet til Son overføres hit. Dette forutsettes at det ikke gis for mange unntak fra skolebytte, en situasjon som vil bli mindre aktuell med tiden etter hvert som kun nye elever kommer inn. Hvis vi derimot ser på andelen av antall barn i grunnskolealder i grunnkretsdelen som skal til Son, vil antall barn for hele framskrivingsperioden tangere nåværende kapasitetsgrense på 32 elever. Det er, som beskrevet under Son skolekrets, forskjell resultat mellom de to beregningsmåtene. Når det gjelder Brevik skole, antas kapasiteten bli fullt utnyttet med det første alternativet, mens det siste gir reservekapasitet. Når ny skole skal bygges bør kapasiteten vurderes. I beste fall kan en toparallell skole fungere, men det er da i henhold til en vurdering uten hensyn til at det er et stort fortettingspotensiale innenfor Brevik skolekrets innenfor boligområder der det kan ligge an til en mer konsentrert fortetting enn tidligere antatt. Enkelte tiltakshavere har tilkjennegitt ønske om å kjøpe opp enkelttomter for å utnytte disse i sammenheng. Dette bør det tas hensyn til ved vurdering av kapasiteten til ny Brevik skole. Kommunestyret har vedtatt å vurdere noe mer utbygging forbindelse med kommuneplanrulleringen, blant annet et nytt boligfelt på Nordre Røed. Det er flere hytteområder i skolekretsen som også etter hvert må antas blir konvertert til bolig sammen men en fortsatt sterk fortetting i avsatte boligområder. Det er også økt utbyggingspress i forbindelse med et større næringsareal på Brevik som ønskes formålsendret til bolig. Selv om bare noe av dette skulle få gjennomslag på sikt, vil behovet for skoleplasser bli høyt i lang tid framover også utover denne planperioden. Ved bygging av ny skole bør det derfor tas hensyn til det langvarige utbyggingspresset dette populære området vil være eksponert for. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: OBOS-prosjektet på Store Brevik utbygges nå med tilsammen 164 boliger. 18

19 Antall 3.8 Risil ungdomsskole og ny ungdomsskole Tabell 13: Risil Risil u. Skole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall år Gj. Periode i % 1,5 9, 9,6 Gj. Pr år i periode,4 2,2 2,4 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse. Risil ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Bjørlien, Vestby og Garder. Aldersgruppa år øker med ca.1.5 % den første handlingsprogramperioden, økende til nærmere 1 % i løpet av de to siste periodene på bakgrunn av den høye utbyggingen på Pepperstad og befolkningsveksten dette medfører. Diagram 9: Risil med økt kapasitet fra 215 som følge av ny ungdomsskole 6 RISIL UNGDOMSSKOLE - Opprinnelige skolekretser Elevtall Risil ungdomsskole Kapasitet Risil ungomsskole 1 Kilde: kompas Skolekapasitet Risil ungdomsskole vil ifølge framskrivingene ha en jevn øking der skolen fra 219 og fram til slutten av framskrivingsperioden får 5-6 flere personer i ungdomskolealder. Den nye ungdomsskolen som skal stå ferdig i august 215 vil imidlertid ha god kapasitet for hele framskrivingsperioden. Hvis Kjenn grunnkrets overføres til Vestby skolekrets vil også disse ungdomskoleelevene inngå i Vestby skolekrets. Dette vil ikke ha praktisk betydning for kapasiteten. Det er i framskrivingene ikke tatt høyde for den forestående sentrumsutbyggingen. Det foreligger ennå ikke noen informasjon om hvor mange boliger dette vil innebære eller hvilke befolkningsgrupper som vil flytte inn i disse. Det er naturlig å vurdere dette nærmere i neste 19

20 Alder års framskrivinger med bakgrunn i de holdepunkter sentrumsplanen vil gi om sentrumsutviklingen. 3.9 Grevlingen ungdomsskole Tabell 14 Grevlingen u. Skole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall år Gj. Periode i % 6,6 9,9 3,7 Gj. Pr år i periode 1,7 2,5,9 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse med utgangspunkt i de opprinnelige skolekretsene.. Grevlingen ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Son, Brevik og Hølen. Vi ser av tabellen at det er en gjennonsnittlig sterk utvikling av antall barn i ungdomsskolealder med tilknytning til Grevlingen, spesielt i de to første handlingsprogramperiodene men henholdsvis 6.6 % og 9.9 % som synker noe til 3.7 % i siste handlingsprogramperiode. Tabell 15 Grevlingen u. Skole Statstikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall år Gj. Periode i % 7,1 9,6 3,5 Gj. Pr år i periode 1,8 2,4,9 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse. Kjenn er her overført til Vestby. Hvis Kjenn går til Vestby skolekrets vil ungdommene her også tilknyttes Risil ungdomsskole. Dette vil gi samme tendensen for handlingsprogramperiodene, men med noen få færre elever slik tabell 15 viser. Ddiagram 1 Grevlingen med og uten fradeling av Kjenn Udelt Kjenn til Vestby Kapasitet 2

21 Kilde: Kompas Diagam 1 viser at dersom opptaksgrensene forblir uendret, vil det være være en viss uutnyttet kaspasitet fram til ca. 219 men fra dette året og fram til ca. 223 til skolen være fullt utnyttet for så å få kapasitetsproblemer med inntil 5 for mange elever mot slutten av framskrivingsperioden. Den kapasitetsøkingen som er foretatt er ikke tilstrekkelig til å gi en tilfredstillende kapasitet ved skolen utover de aller nærmeste årene. Skolekapasitet Utbygging gir økt kapasitet til 36 elever fra august 214, hvilket ikke er tilstrekkelig ut fra framskrivingen i diagram 1. En bør også være klar over at en større utbygging av de skolekretser som berører Grevlingen enn det som alt er godkjent, vil øke presset også på ungdomsskolen. Behovet for ny ungdomsskole i regionen kan melde seg. Det er viktig at mulige arealer for dette ikke i mellomtiden avsettes til andre formål, for eksempel nye boligområder. For ungdomskolen, er det ikke noe vesentlig å vinne ved eventuelt å overføre ungdomsskoleever fra Kjenn til Vestby. Dette må i første rekke vurderes i forhold til barneskolen, men hvis Kjenn grunnkrets skulle overføres, bør dette også få konsekvenser for ungdomsskoleelevene da det kan være uheldig at barneskoleelevene som eventuelt har gått på Vestby barneskole skal overflyttes Grevlingen ungdomsskole og derved kunne miste sin sosiale tilhørighet. Dette vil være viktigere enn at det blir færre elever ved skolen. Denne forskjellen er, som diagram 1 viser også ganske ubetydelig. 21