VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 . OKTOBER 201 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

2 Innholdsfortegnelse 1. GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Befolkningsutviklingen på landsbasis Befolkningsutviklingen i Akershus Målsetting for befolkningsutviklingen i Vestby Befolkningsutviklingen i Vestby Boligstrukturen i Vestby Framtidig boligbygging i Vestby BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Forutsetninger for framskrivinger Framskrivingsperiode KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger Beregninger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET Befolkningsutviklingen i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Son skolekrets Brevik skolekrets Vestby ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole OPPSUMMERING VURDERING AV HELE KOMMUNEN Barn 0-5 år i hele kommunen Barn 6-12 år hele kommunen Ungdomsskoleelever i hele kommunen Eldre (0+) i hele kommunen Eksempel på årlig aldersfordeling i kommunen Befolkningsframskriving for hele kommunen Forskjell i vekst mellom fjorårets og årets framskrivinger KONKLUSJON

3 1. GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Vestby kommune gjør årlige befolkningsframskrivinger basert på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) på skolekretsnivå. SSB gjør befolkningsframskrivinger annet hvert år og siste framskriving ble lagt ut i juni 201. Denne legges til grunn i kommunens framskriving der det også tas hensyn til forventet boligbygging i kommunen i framskrivingsperioden. Boligbyggingsoversikten for Vestby er også oppdatert i juni 201. I motsetning til forrige år er prognosen denne gangen laget med et 20-års perspektiv Befolkningsutviklingen på landsbasis Høy nettoinnvandring, relativt høy fruktbarhet samt få personer i vanlig dødsalder har de senere år gitt sterk befolkningsvekst spesielt i 2011 og Lavere befolkningsvekst, sterk aldring i distriktene samt flere og eldre innvandrere er imidlertid noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen framover. Nye tall fra befolkningsframskrivingene viser at veksten vil komme i sentrale strøk. Veksten flater ut de neste tiårene men før 20 vil befolkningen øke med til ca. 6 millioner i forhold til i dag i henhold til SSB s hovedalternativ MMMM 1. Forutsetningene her er en reduksjon i fruktbarhet på knapt 1,60 barn pr. kvinne på kort sikt, gradvis stigende mot 1,6. Levealderen øker med 6- år og innenlandsk flyttemønster de ti siste årene vil fortsette. Netto innvandringen vil på sikt ligge mellom og personer. Denne har gått en god del ned og forblir på et lavere nivå, særlig pga. en lavere innvandring fra Øst-Europa. I tillegg vil de store kullene fra etterkrigstiden gi en betydelig aldring med sterk økning i antall døde framover, til tross for økt levealder. I hovedalternativet øker andelen av befolkningen over 0 år fra 12 prosent i dag til 21 prosent i 2060, det vil si at hver femte innbygger har fylt 0 år. Økningen blir sterkest fra 0 år. Vi vil se over en tredobling av 0 år og eldre. Aldringen blir klart sterkest i distriktene. Unge flytter mot byen og barna blir i større grad født sentralt. De eldre blir igjen på bygda, og i 20 vil over hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 0 år. Det er ikke sikkert framskrivingene fullt ut vil gjenspeile den faktiske utviklingen framover. Tallene har en usikkerhet og denne øker for lenger fram i tid vi går og for mindre grupper vi framskriver. 1 MMMM: Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy. MMMM er vårt hovedalternativ. 2

4 1.2. Befolkningsutviklingen i Akershus Tabell 1 Folkemengde i kommunene Kommune % 201 % Nannestad ,2 4,6 Ullensaker , 4,2 Ås ,6 4,1 Lørenskog ,9 3,4 Gjerdrum ,5 2,4 Nesodden ,3 2,2 Nes (Ak.) ,2 2,1 Sørum ,3 1, Vestby , 1, Skedsmo ,4 1, Nittedal ,6 1,4 AurskogHøland ,6 1,4 Bærum ,4 1,2 Oslo kommune ,3 1,0 Eidsvoll ,5 1,0 Tabell 1 en viser befolkningsøkningen i alle kommunene i Akershus med 1 % eller høyere vekst siden i fjor. De fleste kommunene har et sterkt fall i den relative veksten fra 201 til 201. Unntakene er Nannestad, Ullensaker og Ås som har økt betydelig det siste året og ligger nå på over 4 % vekst med Nannestad på topp med 4.6 %. Vestby er i år på niende plass med 1. % vekst i forhold til tredje plass i fjor på 3.2 %. Dette skyldes nok blant annet at flere andre kommuner har kommet godt i gang med sin sentrumsutvikling mens denne ennå ikke har startet opp i Vestby. Foreløpig skjer boligveksten i Vestby gjennom ferdigstillelse av tidligere utbyggingsprosjekter der volumet nå minker. Eksempler på andre kommuner med en forholdsvis sterk tilbakegang i veksten det siste året er Nesodden, Eidsvoll, Rælingen, Ski, Asker og Hurdal. Kilde: Akershus fylkeskommune 1.3. Målsetting for befolkningsutviklingen i Vestby Kommuneplanen viderefører krav om sentralisert og begrenset spredt utbygging. Forestående sentrumsutbygging i Vestby er i samsvar med statlige og regionale krav om at 0 % av ny boligbygging skal skje i Vestby sentrum som kollektivknutepunkt. De resterende 20 % er avsatt til vedlikeholdsvekst i eksisterende, prioriterte tettstedsområder. Kommuneplanen er under rullering og det legges opp til reduksjon av spredt boligbygging gjennom innstramminger i planens arealdel med bestemmelser, der avsatte framtidige boligområder foreslås tatt ut for å dempe en spredt befolkningsutvikling og styre befolkningsveksten gjennom sentralisert utbygging Befolkningsutviklingen i Vestby Fra 19 til 1994 økte befolkningsmengden fra til 110, det vil si en vekst på under 1 % for hele perioden etter at den omfattende utbyggingen på 0-tallet hadde stabilisert seg. Fra 1995 til 1999 økte befolkningen fra 113 til 11600, ca. 2.6% i perioden. Fra og med år 2000 har kommunen en hatt sterk, årlig befolkningsutvikling som det framgår av tabell 2. For 201 ser vi at befolkningsutviklingen har sunket med ett prosentpoeng i forhold til Dette er likevel en god vekst i nasjonal sammenheng. Når sentrumsutbyggingen etter hvert ferdigstilles, ligger det igjen til rette for sterkere årlig vekst framover. 3

5 Tabell 2: Oversikt over befolkningsutviklingen i Vestby pr.. 12: År Folketall pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto innflytting Folketilvekst % (Absolutte tall i parentes) % (426) % (24) % (209) % (110) % (156) % (169) % (255) % (411) % (26) % (2) % (5) % (5) % (462) % (9) % (366) % (419) % (456) % (29) Kilde: SSB 4

6 Diagram 1 Vi ser av Diagram 1 at det er FØDSELSOVERSKUDD OG NETTO innflytting (differensen mellom INNFLYTTING innflytting og utflytting) som er hovedårsaken til veksten, men at også fødselsoverskuddet 0 (differansen mellom fødte og 0 døde) er en viktig faktor. 200 Nettoflyttingen består av både 100 innvandring og av innflytting fra 0 andre kommuner. Til sammen har kommunen i perioden 2000 til 201 hatt en samlet Fødselsoverskudd Netto innflytting befolkningsøkning på ca %. Enkelte år har hatt en øking på over 3%. I 2003 ser vi av at nettoinnflyttingen for perioden var rekordlav med kun 1 personer, mens fødselsoverskuddet var høyt med 92 personer. For årene 2004 og 2005 var det også en relativt lav befolkningsvekst, men nettoflyttingen begynte å stige mens fødselsoverskuddet sank til under halvparten av 2003-nivået. Fra 2006 ser vi en klar øking i begge komponenter fram til 2014 der fødselsoverskuddet igjen synker, mens netto innflytting øker sterkt til 350 personer i Fødselsoverskuddet for 2015 har imidlertid sunket til 6 personer, det laveste siden I 2016 har fødselsoverskuddet økt igjen til 11 personer mens netto innflytting har falt litt til personer. Ved utgangen av 201 ser vi nedgang i begge kurvene som gjenspeiler den generelt noe lavere befolkningsveksten. Innvandrere i Vestby Diagram 2 Innvandring pr for årene Oceania er utelatt. Kun få personer Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vestby Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Sum Kilde: SSB 5

7 Vestby har 295 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ved inngangen til 201. Som vi ser av Diagram 2 er europeere den største innvandringsgruppen til Vestby med til sammen 162 personer. Av disse kommer flest fra Polen og Sverige. I perioden økte antall polakker fra 93 til 394 og svensker fra 12 til 210. For øvrig er det Asia og Afrika som utgjør de største innvandringsgruppene med henholdsvis og personer. Fra Asia er det Irak, Iran og Pakistan som dominerer med 129, 1 og 110 personer. Fra Afrika er det Somalia og Eritrea som er størst med henholdsvis 123 og personer. De enkelte land som har hatt størst øking i løpet av 201 er Syria, Eritrea og Polen med henholdsvis 1, 1 og 26 personer Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en viktig faktor i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Diagram 3 viser oversikt over boligmassen i Vestby i perioden til Diagram 3: Eksisterende boliger i Vestby fordelt på boligtype Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Kilde: SSB Diagram 3 viser at eneboliger har økt fra til 4120 i perioden, en øking totalt på 22. Dette er den største økingen i antall boliger for perioden i forhold til alle boligtyper. Tomannsboliger har økt fra 52 til 955, en øking på 103 boliger. Rekkehus, kjedehus og andre småhus har økt fra 5 til 1052 med til sammen 16 boliger, Blokkleiligheter fra 16 til 923 det vil si en vekst på 10 boliger. 6

8 Diagram 4 0,0 60,0 50,0,0,0 20,0 10,0 0,0 Ferdigstilte boliger fordelt på boligtyper i prosent pr. år Enebolig Tomannsboli g Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk ,1 13,3 13, 12, 2015,6 13,3 14,4 12, , 13,5 14,9 12, 201 5,3 13, 14,9 13, ,4 13,5 14,9 13,1 Diagram 4 viser at antall eneboliger holder seg på samme høye nivå, men har gått ned med ca. 1.5 % fra 2014 til 201. Tomannsboliger har i hele perioden holdt seg på ca %. Rekkehus, kjedehus og andre småhus har ligget på ca. 15 % de tre siste registrerte årene etter en oppgang på ca. 1 % fra Boligblokker har også en jevn andel av boligmassen på ca. 13 %, en øking på omtrent ca. 0.5 % siden 2014 og Kilde: SSB 1.6. Framtidig boligbygging i Vestby Status for boligbygging (tabell 3) inngår som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er nylig ferdigstilte. I områdereguleringsplanen for Vestby sentrum er det lagt til rette for at det på sikt kan etableres mellom 00 og 600 nye boliger i planområdet. Dette er et potensiale som strekker seg ut over framskrivingsperioden. Det blir i hovedsak bygd leiligheter i sentrumsområdet. Kommunen ønsker en blandet bosetting her og vil prøve å legge til rette for dette, men sentrumsnære leiligheter blir ofte dyre for familier i etableringsfasen. Det forventes også videre utbygging på Pepperstad og på Sole IV framover mot ca Vestby syd (Brevik og Son) har hatt en sterk utbygging de seneste årene og har nå nærmere 6500 innbyggere. Det var i utgangspunktet tenkt å bygge ca. 220 boliger på Nordre Brevik (OBOStomta) med blandet bebyggelse. Utbyggingen her blir nå begrenset til ca. 0 eneboliger som antas påbegynt i slutten av 201. Øra-jordet antas også i nær framtid å bli utbygd. Det foreligger ikke detaljerte planer ennå, men det er tatt utgangspunkt i ca. 35 leiligheter. I kommuneplanen er det også lagt ut et boligområde på Kolås. Videre er et mindre område med 16 eneboliger på Labo under utbygging. Skoglundåsen gir plass til minst 100 nye boliger. Disse prosjektene inngår i befolkningsframskrivingen. Det vil fortrinnsvis være eneboliger og rekkehus/tomannsboliger i disse områdene, samt omsorgsboliger på Solhøy i Son, men disse ligger noe lenger fram i tid.

9 Til sammen har Vestby en boligreserve på ca boliger som antas ferdigstilt i løpet av framskrivingsperioden. Etter dette er det videre utbyggingsmuligheter spesielt i tilknytning til Vestby sentrum med randsonefortetting og fase tre av sentrumsutbyggingen. Utbyggingshastigheten vil selvfølgelig være konjunkturavhengig og med mange andre utbyggingsområder både i Vestby kommune og nabokommunene, blir det konkurranse mellom prosjektene. Dette kan gå utover antatt framdrift i Vestby sentrum. For å imøtekomme kravet om 0/20 % boligvekst i henhold til vedtatt knutepunkts- og vedlikeholdsvekst, har kommuneplanen ikke lagt til rette for nye boligprosjekter utenfor sentrum i planperioden. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, men kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med høy befolkningsvekst må derfor antas å ligge fast da tilbudet på nye boliger vil være godt i lang tid framover med hovedvekt på Vestbys sentrumsområde.

10 Tabell 3: Oversikt over boligbygging og Skolekrets Boligfelt Utbygger status* Ant. Planlagt bygd Sum Bygges R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsatt i kommuneplan Kilde: VESTBY KOMMUNE Tabell 4: Ansalgsvis fordeling av sentrumsutbyggingen i fase 1 og 2 Kilde: VESTBY KOMMUNE Pepperstad N Block Watne R/E/S Bjørlien Pepperstad F Hvitsten Fortetting R/E SUM Sentru+B:L10 Knutepunktfort Vestby Sentrum Randsonefort Sole Såner Invest R/B Norde RandemVestbyhagen SUM Garder Generelt Fortetting R/E SUM Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E SUM Alisenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo/nytt felt Fortetting R/E N. Brevik Fortetting Son Skoglundåsen Nytt felt R/S/E Kolås Fortetting K/S/E Solhøy oms. Nytt felt R/S Ørajordet SUM Grand total Grunneier Felt Antall Periode Fase ### ### Jernbaneverket/AFK S Gunvald Andersen B3 og B Gunvald Andersen S Vestby kommune S Gunvald Andersen BT Solon B Urbania Eiendom S Coop S JI bygg S JI bygg S JI bygg S3 og S Hersleth S Støttumvn. AS B SUM

11 Tabell 4 viser en detaljering av sentrumsutbyggingen for de to første fasene innenfor kommuneplanperioden fram til 20. Overslagene baserer seg på sentrumsplanen og opplysninger om utbyggingstakten fra kommunen og utbyggere så langt det er mulig å vurdere dette. Anslagene er usikre, men gir et bilde av antatt utvikling. 2. BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivingene gjennomføres årlig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av SSB Forutsetninger for framskrivinger Befolkningsframskrivingene er basert på en demografisk kohortmodell som tar utgangspunkt i de siste årenes registrerte befolkningstall. Disse historiske dataene videreføres med tilpasninger av skjønnsmessige forutsetninger for årsaksvariabler til befolkningsutviklingen. En del av disse forutsetningene er knyttet til antakelser om økonomi, fruktbarhet, dødelighet og innvandring der SSB forsøker å forutsi utviklingstrendene som framskrives i en rekke alternativer der SSB s hovedalternativet er MMMM= middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. I tillegg legger kommunen inn egne forutsetninger om boligbygging gjennom sin boligbyggeplan, en vurdering av utbyggingspotensialet i kommuneplan, reguleringsplaner, utbyggingsavtaler etc. og der også utbyggernes antakelser om boligtyper og framdrift legges til grunn. Boligbyggeoversikten er viktig for beregning av nettoflytting som igjen er den viktigste grunnen til befolkningsutviklingen. Framskrivingene fokuserer på aldersgruppene 0 5 år, 6 12 år, år og 0 år og eldre. Framskrivinger ikke er en fasit for befolkningsutviklingen. Det er usikkerhet knyttet til dataene og spesielt på skolekretsnivå der tallene små. Dette må vektlegges ved tolkningen av resultatene Framskrivingsperiode Framskrivingsperioden har vanligvis vært på år. De par siste årene har perioden vært utvidet til år. I år vil framskrivingen avsluttes ved utgangen av Etter dette beregner ikke SSB framskrivinger på kommunenivå. Framskriving utover dette blir derfor kun estimert. Det å ikke kunne gjøre reelle framskrivinger i et langt tidsperspektiv gjør framskrivingene enda mer usikre. Situasjonen vi er i med «eldrebølgen» og en offensiv utbyggingspolitikk gjør det derimot viktig også å kunne vurdere befolkningsutviklingen på ekstra lang sikt for blant annet å få en indikasjon på investeringsbehovet og tjenestebehovet i offentlig sektor i et lenger tidsperspektiv. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta dette ekstraarbeidet hvert år. Annet hvert år bør være tilstrekkelig for en utvidet framskrivingsperiode. Vi holder oss derfor til SSB s framskrivingsperiode i år og vurderer ny estimert utvidelse ved neste framskriving i KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger For å analysere mindre områder enn kommuner, det vil si skolekretser, brukes modellverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem). KOMPAS kan også håndtere data for planlagt boligbygging ved den såkalte tilbudsmodellen. Her fordeles ekstern- og internflytterne proporsjonalt med skolekretsenes andeler av det totale boligtilbudet. For hvert år i 10

12 beregningsperioden settes boligtilbudet lik boligbyggeprogrammet pluss ledigstilte boliger. Boligtilbudet er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretsene (tabell 4 gir en oppsummering av datagrunnlaget for dette) Beregninger Tidligere har vi lagt til grunn SSB s hovedalternativ MMMM (jfr. 2.1) for framskrivingene. I denne modellen forutsettes det at antall nye boliger ikke skal overstige nivået for framskrevet statistisk (historisk) boligbygging. Hvis dette skjer, nedjusteres automatisk antall personer pr. bolig med påfølgende reduksjon framskrivingsresultatet. Sentrumsutviklingen vil således ikke bli tilstrekkelig vektlagt. For å gi et mest mulig realistisk anslag for befolkningsveksten i Vestby har vi kjørt flere alternative modeller og kommet fram til at vi får best resultat ved å gjøre en dynamisk nettoflytting. Dette forutsettes at antall bosatte personer per bolig i ulike boligtyper holdes stabil i hele framskrivingsperioden. Ut fra dette beregner modellen for hvert år i framskrivingsperioden hvor stor folkemengden bør være ved utgangen av året etter at boligmengden har blitt oppdatert med ny oversikt over planlagt utbygging. Antallet for personer pr. bolig er justert litt ned for Vestby skolekrets for å ihensynta at denne type utbygginger gjerne gir færre barnefamilier. Veksten vil derfor bli noe dempet for å gjenspeile dette. 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET Befolkningen deles inn i aldergruppene 0-5 år, 6-12 år, år og 0+. Dette for å gi informasjon om kapasitetsbehov for barnehager, skoler og omsorgsplasser for eldre. Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Vestby ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son Befolkningsutviklingen i de enkelte skolekretser Framskrivingene bygger på forutgående statistikkår med observerte tall. Disse tallene vil for skolebarn variere noe i forhold til det tilsvarende registrerte elevtallet (GSI) ved skolene, hvilket er naturlig da innskrivningsdata ikke nødvendigvis sammenfaller helt med de registrerte befolkningsdata for aldersgruppen i skolekretsen. Noen barn kan også gå på privatskoler, spesialskoler eller andre offentlige skoler utenfor skolekretsen. I det følgende vil den enkelte skolekrets framskrives til der barnehagedekning, skolekapasitet og behov for omsorgsplasser for eldre vurderes. Diagrammene viser framskriving av befolkningsgruppene fordelt på årsklasser for hver skolekrets og til slutt med en oppsummering av disse for hele kommunen gjennom framskrivingsperioden. 11

13 3.2. Bjørlien skolekrets Bjørlien er den tredje største skolekretsen i kommunen med 66 innbyggere pr Området på Pepperstad ble utbygd i 0-åra med videre kontinuerlig utbygging på 2000-tallet. I henhold til framskrivingene vil det i 20 bli henholdsvis 4 innbyggere og i 2039 vil det være 93. Utover de byggeprosjekter som er tatt med i framskrivingene, er det ikke åpnet opp for nye prosjekter, bortsett fra noe eventuell fortetting i Hvitsten. Etter ca. 20 antas planlagt utbygging i skolekretsen å være avsluttet, men fram til da forventes en utbygging på ca. - boliger pr. år, for det meste eneboliger, kjedede boliger og rekkehus. Pepperstad (felt N) er under utbygging spesielt med boliger for barnefamilier, men det forventes også bygd noen leiligheter. Som for resten av kommunen er spredte, framtidige boligområder i skolekretsen foreslått tatt ut av kommuneplanen for å imøtekomme det statlige kravet om en sterk sentralisering av boligbyggingen. Diagram 5 Diagram 5 viser at antall 0-5-åringer ligger stabilt rundt 0 fram til 2023, hvoretter det blir en jevn øking med ca. 35 barn i 20. Etter 20 avtar så antallet jevnt ned til i underkant av 350 mot utløpet av framskrivingsperioden. Den årlige fordelingen av antall barn i hvert årstrinn framgår av diagrammet. 12

14 Skolekretsen har 236 barnehageplasser. Dette er både private og kommunale barnehager. Skolebarn 6 12 år Diagram 6 Diagram 6 viser at vil være ca. 415 barn i grunnskolealder i Deretter øker det jevnt fram til 20 med 500 barn i alderskategorien. Det blir så en svak nedgang i resten av perioden fram til med 490 barn i skolekretsen. Fordelingen av årsklasser for hvert framskrivingsår framgår av diagrammet. Skolekapasitet: Skolen er nå fullt besatt, men som Diagram viser, vil ny skole gi god kapasitet i hele framskrivingsperioden. Den nye skolen blir en tre-parallell skole med plass til ca. 50 elever. Totalt vil vi få en svak øking fra dagens nivå og til ca. 500 barn i aldersgruppa fram til 20 hvoretter antallet stabiliserer seg på dette nivået fram til utgangen av Det forventes ikke ny byggeaktivitet i området utover det som er avsatt i kommuneplanen så den nye skolen burde få god kapasitet også etter framskrivingsperioden. 13

15 Diagram Bjørlien 0+ Diagram BJØRLIEN 0+ Bjørlien er, som nevnt, et etablert boligområde fra 0-åra som etter hvert vil få en sterk øking av antall eldre i skolekretsen. Det er nå ca. personer over 0 år bosatt her, dette antas å øke til ca. 1 i 20 og ender på ca. 155 personer ved utgangen av perioden i Dette tilsvarer en øking av personer 0 år og eldre på nesten 290 % i framskrivingsperioden. Veksten er sterkest mellom ca og Deretter følger en jevn, men forholdsvis liten vekst ut resten av framskrivingsperioden. 14

16 Diagram 9 Diagrammet viser antall personer over 0 år i Bjørlien fordelt på tre tidsserier; registrerte data for 201 og framskrivinger for 20 og I 201 ble det registrert ti åttiåringer. Mellom 0 og 5 års alder synker dette til kun et par personer. I 20 er det et betydelig økt antall eldre i skolekretsen med 19 på 4 år og 6 på 90 år, samt et par stykker opp mot 95. Den siste serien fra 2039 har 12 åttiåringer og 14 på 5 år. Fra 90 år blir det omtrent dobbelt så mange eldre som i 20, men sistnevnte har omvendt noen flere mellom 0 og år Vestby skolekrets Vestby er den største skolekretsen i kommunen med 51 innbyggere pr Området består av mange boliger fra 0-tallet spesielt på Randem og i sentrumsområdet. Det har også vært en kontinuerlig sterk utbygging blant annet på Husjordet i den sydlige delen av Randem. Sole har fortsatt en sterk utbygging med ca. - boliger årlig i framskrivingsperioden. Ved sentrumsutbyggingen antas det en utbyggingstakt med boliger pr. år fram til ca hvoretter utbyggingstakten forventes å reduseres til ca. 150 boliger pr år. Sentrumsfortettingen antas gi ca. 00 boliger og framskrivingsperioden i tillegg ca boliger til når Sole og Randem er ferdig utbygd. I henhold til framskrivingene antas det i 20 å bli ca og ved utgangen av 2039 ca. 12 innbyggere i plansonen. Området er kommunens prioriterte utviklingsområde og vil stå for mesteparten av boligveksten framover. Sentrumsutbyggingen er planlagt i 3 faser. Områdereguleringsplanen for sentrum tatt høyde for at det kan bygges inntil 600 i planområdet. Dette potensialet vil neppe bli utnyttet innenfor den framskrivingsperioden vi forholder oss til her. 15

17 ÅR Diagram 10 VESTBY 0-5 ÅR ANTALL Som det framgår av Diagrammet, vil antall barn 0-5 år ligge stabilt i underkant av 0 fram til 2020 da det etter hvert blir en sterk øking av aldergruppa fram mot Etter dette stabiliserer det seg noen år på nærmere 00 personer. Veksten stopper så opp et par år for så igjen å få en liten øking til ca. personer de siste 3-4 årene av framskrivingsperioden. Den sterke og raske utviklingen i antall førskolebarn i skolekretsen skyldes at sentrumsutbyggingen nå realiseres. Antallet barn for hvert årstrinn og framskrivingsår framgår av diagrammet. Antallet varierer fra ca. 60 til 125 for hvert årstrinn i framskrivingsperioden. Vestby skolekrets har i dag totalt 639 barnehageplasser. Dette gjelder både private og kommunale barnehager. Vestby 0 år Vestby 1 år Vestby 2 år Vestby 3 år Vestby 4 år Vestby 5 år 16

18 Barn 6-12 år Diagram 11 Antall barn i grunnskolealder øker fra ca. 4 i 201 og til nærmere på slutten av framskrivingsperioden. I 201 varierte årskullene mellom ca. 60 og 5 barn, mens det på slutten av framskrivingsperioden ligger noenlunde jevnt med ca. 120 barn pr. årskull. Antall barn i hvert årstrinn og framskrivingsår framgår av diagrammet. 1

19 Diagram 12 skolekapasitet Går vi tilbake til framskrivingen i 2016, hadde skolen god kapasitet fram til 202. Etter at utbyggingen av Vestby sentrum er blitt tatt hensyn til, ser vi at skolen vil utnytte sin kapasitet alt i dersom sentrumsutbyggingen går som antatt. For ordens skyld er det også tatt med en kurve for Vestby skolekrets med Svingen i Hølen, da elevene herfra er overflyttet til Vestby skole. Dette gjelder imidlertid ikke mange elever (ca. 15 pr. år). For hele planperioden ligger det an til en øking fra ca. 450 til ca. 50 barn i grunnskolealder, altså nesten en dobling. Det minnes igjen om usikkerheten ved disse framskrivingene da det hele avhenger av om sentrumsutbyggingen går som planlagt og at også barnefamilier etablerer seg i Vestby sentrum som må antas å få et forholdsvis høyt prisnivå på boligene. Vestby sentrum konkurrerer også med andre områder i kommunen og med store utbyggingsprosjekter i flere andre kommuner innenfor Oslos pendleromland. 1

20 Vestby 0+ Diagram VESTBY Som de framgår av diagram 13 vil Vestby skolekrets i framskrivingsperioden få en betydelig øking av eldre over 0, fra ca. 220 til 1020, dvs. en øking på nærmere 365%. Vi ser også at kurven for Vestby skolekrets ikke flater ut etter hvert slik tendensen er for de andre skolekretsene. Utviklingen er bratt stigende gjennom hele perioden. Vestby skolekrets har mange leiligheter og et forholdsvis høyt prisnivå og tiltrekker seg godt voksne beboere. I utgangspunktet har Vestby skolekrets i dag alt det dobbelte antall av personer på 0+ i forhold til andre tett befolkede skolekretser som Bjørlien, Brevik og Son. Diagram: 14 Diagram 14 viser hvordan personer på 0 år og eldre fordeler seg etter registrert alder i 201, samt framskrevet alder i 20 og Plansonen har nå ca. 35 personer over 0 år hvilket synker ned mot et par personer på 92 år og eldre. I 20 antas det at det blir 0 åttiåringer som synker til ca. 20 personer på 92 år. Som ventet ligger framskrivingen for 2039 høyest med ca. 110 åttiåringer. Ved 91 års alder er det personer. Ved 95 år er det fremdeles ca. 20 personer fortsatt og også noen få enda eldre. 19

21 3.4. Garder skolekrets Garder er den minste skolekretsen i kommunen med 60 innbyggere pr I gjeldende kommuneplan er det ikke lagt ut nye boligområder i skolekretsen og det er innført strenge bestemmelser for boligbygging med krav om reguleringsplan i eksisterende boligområdene for ikke å stimulere til mer spredt boligbygging. Dette innskjerpes ytterligere i ny kommuneplan som er under utarbeiding der også avsatte framtidige boligområder foreslås tatt ut av planen i tråd med kommunale og overordnede myndigheters krav om sentralisert utbygging. I henhold til framskrivingene vil det i 20 bli ca. 600 og ved utgangen av 2039 ca. 53 innbyggere i plansonen, det vil si en liten befolkningsnedgang i skolekretsen utover i framskrivingsperioden. Barn 0-5 år Diagram 15 GARDER 0-5 ÅR Garder 0 år Garder 1 år Garder 2 år Garder 3 år Garder 4 år Garder 5 år I 201 er det 6 barn mellom 0 og 5 år i skolekretsen. Dette synker til i underkant av 50 i 2021 og deretter blir det fortsatt en svak nedgang som ender med ca. 45 barn ved slutten av framskrivingsperioden. Tallene er imidlertid små og usikkerheten til framskrivingene er derfor større. Barnehagedekningen i området er på 36 plasser. Fordelingen av årsklasser for hvert framskrivingsår framgår av diagrammet. 20

22 Garder 6-12 år Diagram 16 Det er ca. 55 barn i skolealder i Garder skolekrets 201. Dette øker jevnt til et maksimum på ca.5 personer i 2021 hvoretter det blir noe nedgang fram til 202 da antallet er redusert til ca. 65 barn i førskolealder. En svak nedgang ser ut til å fortsette i resten av framskrivingsperioden som ender på ca. 60 barn i grunnskolealder. Fordelingen av årsklasser pr. framskrivingsår framgår av diagrammet. 21

23 Diagram 1 Skolekapasitet I det gamle skolebygget er det tre klasserom. Skolen er fådelt med opprinnelig tre grupper der trinnene 1-4 og 5- går sammen. Nå har imidlertid de fleste elevene blitt søkt overført til Vestby skole av foreldrene slik at skolen nå reelt sett ikke har noen plassmangel. Skolen ville imidlertid hatt et kapasitetsproblem fram til 20 hvis kretsens barn i grunnskolealder hadde benyttet sin lokale skole. Eldre Det er for få eldre i skolekretsen til at deg gir noen mening å framstille dette grafisk. Antall personer på 0 og eldre varierer fra 10 til 13 i framskrivingsperioden Hølen skolekrets Hølen er den nest minste skolekretsen i kommunen med 142 innbyggere pr Hølen er et veletablert boligområde, preget av eneboliger/tomannsboliger. De siste årene har det vært en forholdsvis stor utbygging, først i Svingen så på Molvika. Det bygges fortrinnsvis eneboliger og kjedede boliger i Hølen. I henhold til framskrivingene vil det i 20 og utgangen av 2039 være henholdsvis 204 og 20 innbyggere i skolekretsen. 22

24 Barn 0-5 år Diagram 1 Den beskrevne utbyggingen medfører at antall barn fra 0-5 år øker fram til 2019 med en topp på 190 barn. Etter 2019 går antall barn i denne aldersgruppa noe tilbake til 165 i Etter dette øker det svakt mot 20, hvoretter det går noe ned og er stabilisert på ca. 15 førskolebarn fram til slutten av framskrivingsperioden. Skolekretsen har 6 barnehageplasser. Fordelingen av antall barn i hvert årstrinn i forhold til det enkelte framskrivingsår vises i tabellen. 23

25 Barn 6-12 år Diagram 19 HØLEN 6-12 ÅR Hølen 6 år Hølen år Hølen år Hølen 9 år Hølen 10 år Hølen 11 år Hølen 12 år Diagram 19 viser at det vil bli en høy vekst i antall barn i skolealder fra 15 i 201 og opp til 2 i Deretter reduseres antallet noe og ender på 225 mot slutten av framskrivingsperioden. Fordelingen av antall barn i skolekretsen pr. årstrinn for det enkelte framskrivingsår framgår av diagrammet. Skolekapasitet Den nye skolen i Hølen er som den gamle bygd som en-parallell skole med plass til 200 elever. Årets framskrivinger tyder på at skolen vil være fullt besatt i 201 og Etter dette sprenges kapasiteten med ca. 20- skolebarn i skolekretsen totalt. Imidlertid er grunnskolebarna fra Svingen flyttet til Vestby skole. Grovt sett kan vi regne at dette utgjør ca. 15 elever pr. år. Framskrivingen viser antall barn i skolekretsen, men dette betyr ikke nødvendigvis at alle barna vil gå på Hølen skole. Noen vil av ulike grunner gå på andre skoler. Selv om det vil bli litt for mange barn i grunnskolealder i Hølen i forhold til skolekapasiteten vil derfor problemet neppe bli uhåndterlig når Svingen tas ut som illustrert i diagrammet

26 Diagram 20 Hølen 0+ Diagram HØLEN Antall personer på 0 år og eldre vil i løpet av framskrivingsperioden over tredoble seg i skolekretsen. Dette vil skje fra 202/2 og nå toppen på 100 personer i 20/2035 for så å gå litt ned mot slutten av framskrivingsperioden der det ender på drøye 90 personer. Hølen, som er den nest minste skolekretsen, vil i framskrivingsperioden få en mange flere eldre, men etter 202 flater økingen ut. 25

27 Diagram 22 Diagram 22 viser hvordan personer på 0 år og eldre fordeler seg etter registrert alder i 201 og framskrevet alder i 20 og I 201 ser vi at det kun er et par 0-90 åringer. I 20 er det10-15 personer i 0-5 års alder. I 2039 er det noen færre 0-5 åringer, ca. -10 personer, men det blir noen flere fra 5 år enn i de to andre grafene. Det er imidlertid små tall, men tendensen viser flere eldre i framskrivingsperiodene enn i Son skolekrets Son er den fjerde største skolekretsen i kommunen med 2510 innbyggere pr I 20 og ved utgangen av 2039 forventes det henholdsvis og 4 innbyggere i skolekretsen. Området består av stort sett gammel utbygging i Son sentrum og på 0-tallet utbygges blant annet Kolås, Nordre Brevik, Deør og Strømbråten. Det har hele tiden pågått en del utbygging i form av fortetting og mindre prosjekter, men tidlig på 2000-tallet skjøt utbyggingen fart og er nå stort sett ferdigstilt bortsett fra noen nye prosjekter på Kolås, Labo, Skoglundåsen og Alicenborg, samt omsorgsboliger på Solhøy. I tillegg er det planlagt leiligheter på Ørajordet. Til sammen utgjør dette et utbyggingspotensiale på ca. 500 boliger som forventes ferdigstilt i løpet av en års periode. Det vil for det meste bygges eneboliger og kjedede boliger i skolekretsen. 26

28 Barn 0-5 år Diagram 23 SON 0-5 ÅR Son 0 år Son 1 år Son 2 år Son 3 år Son 4 år Son 5 år Son hadde i 201 registrert 1 barn under 6 år. Dette reduseres noe midlertidig men øker på fra 2021 med 150 barn og 190 i 20. Deretter synker det jevnt til 15 ved slutten av framskrivingsperioden. Det er 2 barnehageplasser i Son. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivingsår framgår av tabellen. 2

29 Skolebarn 6-12 år Diagram SON 6-12 ÅR Son 6 år Son år Son år Son 9 år Son 10 år Son 11 år Son 12 år Antall barn i grunnskolealder i Son ved utgangen av 201 var 236. Dette vil synke noe i 2019 hvoretter antallet tar seg noe opp med maksimum i 20 med 1. Deretter stabiliseres antallet, men faller tilbake til ca. 0 barn i grunnskolealder de siste par årene av framskrivingsperioden. Fordelingen av antall barn pr årsklasse og framskrivingsår framgår av diagrammet. Skolekapasitet Den nye grunnskolen på Brevik gjør at behovet for å overføre grunnskolebarn fra Brevik til Son skolekrets nå er bortfalt. Som det framgår av diagram 25 vil skolekapasiteten på Son skole være god i hele framskrivingsperioden der elevtallet fra opprinnelig krets vil øke fra ca. 250 i 2016 mot ca. 0 i 20, hvorpå dette nivået holder seg ut framskrivingsperioden. 2

30 Antall Diagram SON 6-12 ÅR År Kapasitet Son Totalt Son 0+ Diagram SON 0+ Det vil gjennom framskrivingsperioden også i Son være en sterk øking av personer over 0 år. Det er 0 personer i 2010 som vil øke til ca. 190 i 20, en øking på ca. 120 personer. Etter dette avtar veksten noe men ender på ca. 205 ved utgangen av Son har i stor grad veletablerte bomiljøer der det kan forventes en sterk øking i antall eldre slik diagram 26 viser. I løpet av framskrivingsperioden får vi en relativ øking på nærmere 195 %. 29

31 Diagram 2 Diagram 2 viser hvordan personer på 0 år og eldre fordeler seg etter registrert alder i 201 og framskrevet alder i 20 og I 201 vil det være 15 personer på 1 år mens det i framskrivingsperiodene vil være ca. 20 personer. I 20 vil det være flest personer i 2/3 års alder, ca., mens 2039 har noen færre, ca. 20. Imidlertid blir det flere personer over år i det siste framskrivingsåret der de eldste eldre er flest. 3.. Brevik skolekrets Brevik er den nest største skolekretsen i kommunen med 3920 innbyggere pr I 20 og ved utgangen av 2039 vil det være anslagsvis 4125 og innbyggere i skolekretsen, det vil si en liten nedgang de siste årene av framskrivingsperioden. Utbygging i skolekretsen skjøt for alvor fart i 190 og det har senere vært en kontinuerlig utbygging, både eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse. Utbyggingen er nå avtagende og det står igjen ca. 5 eneboliger. Dette gjelder hovedsakelig «OBOS feltet» der byggestart forventes mot slutten av 201. Nye boligområder er ikke avsatt i kommuneplanen for Brevik, men det er fortsatt områder igjen i den sydlige delen av Brevik der det kan komme noe fortetting. Kommunen har også vært restriktive i sin holdning til utbygging på eksisterende boligområder, der blant annet «OBOSfeltet» på Brevik er regulert til eneboliger istedenfor tettere utbyggingsløsninger som opprinnelig planlagt. Dette medfører en mer balansert utvikling i befolkningsstrukturen der sentrumsutbyggingen i Vestby prioriteres foran andre tettstedsområder i kommunen.

32 År Barn 0-5 år Diagram 2 BREVIK 0-5 ÅR Antall Brevik 0 år Brevik 1 år Brevik 2 år Brevik 3 år Brevik 4 år Brevik 5 år Det er i underkant av20 barn 0-5 år på Brevik i 201. Dette reduseres midlertidig til ca. 250 fram til 2022 hvoretter det blir en jevnt øking til 20 med et maksimum på 25 barn i aldergruppa. Etter dette blir det gradvis færre barn og antallet ender på 25 ved slutten av framskrivingsperioden. Det er 2 barnehageplasser i Brevik skolekrets. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivingsår framgår av diagram 2. Barn 6-12 år Antall barn i denne aldersgruppa er i 201 på 393. Dette faller litt, men tar seg noe opp til ca. 5 i 20. Etter dette blir det en liten nedgang til ca. 0 ved utgangen av Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivingsår framgår av diagram 29.

33 Diagram 29 BREVIK 6-12 ÅR Brevik 6 år Brevik år Brevik år Brevik 9 år Brevik 10 år Brevik 11 år Brevik 12 år Skolekapasitet Brevik har fått ny treparallell grunnskole med plass til 50 elever. Dette medfører en kapasitet med mange ledige elevplasser ut framskrivingsperioden som det framgår av diagram.

34 Antall Diagram SKOLEKAPASITET BREVIK 6-12 ÅR År Kapasitet Brevik Totalt Den nye skolen ble tatt i bruk i august i år og det vil ikke lenger være behov for å dele skolekretsen slik det har vært de siste årene ve at den nordlige delen av Brevik skolekrets har overført elever til Son skole. I framskrivingsperioden vil antall grunnskolebarn i skolekretsen totalt ligge på ca pr. år. Eldre 0+ Diagram Brevik Det er pr registrert 101 personer på 0 år og eldre i Brevik skolekrets. Som i de andre skolekretsene vil også antall eldre her øke sterkt i årene framover. Mellom ca og 20 øker det fra ca. 120 til ca. 2 personer. Deretter blir økingen noe mindre til den ender på ca. 250 personer ved slutten av framskrivingsperioden, slik det framgår av diagram. Totalt for framskrivingsperioden gir dette en øking på nærmere 135 % for personer i aldersgruppa 0+.

35 Diagram Diagram viser antall personer 0 + registrert i kommunen pr fordelt på årsklasser. Dette framskrives for 20 og Fra 3 år til 96 ser vi at det i 201 varierer mellom 5 og 10 personer. Framskrivingen i 20 ligger høyere fra ca. 2 personer på 2-3 år, i underkant av 20 mellom 4 og 6 år mens det er 5 eldre på 95. Framskrivingen i 2039 varierer litt i underkant av 20 fram til 90 års alder. Etter dette synker antallet ned mot et par 99 åringer. Nivået etter år ligger imidlertid over de to andre kurvene. 3.. Vestby ungdomsskole Diagram VESTBY ÅR Bjørlien Totalt Vestby Totalt Garder Totalt Kapasitet Vestby ungdomsskole Skolekapasiteten ved Vestby ungdomsskolekrets vil ifølge framskrivingene ha en jevn øking fra 201 og fram til slutten av framskrivingsperioden fra ca. 355 til 600 personer i ungdomsskolealder. Ungdomsskolen vil nå sin kapasitetsgrense i 20 og får etter 20 noe dårlig kapasitet. Skolen er imidlertid ny (2015) med rom for fleksibilitet og bør kunne klare seg ut framskrivingsperioden uten for store kapasitetsproblemer.

36 Når det gjelder antall elever fra de enkelte skolekretsene, ser vi at det for Garder dreier seg om stort sett ca personer i ungdomsskolealder i framskrivingsperioden. Bjørlien har nå 150 i aldersgruppa og dette vil øke til ca. 200 og 210 mellom 2029 og Vestby har det største antall barn i ungdomsskolealder og den sterkeste økingen. I 201 er det 190 personer og dette stiger jevnt utover i perioden til 360 personer i Grevlingen ungdomsskole diagram Brevik Totalt Hølen Totalt Son Totalt Kapasitet Grevlingen GREVLINGEN ÅR Skolekapasitet Diagram viser at elevgrunnlaget tilsvarer skolens kapasitet fram til Etter dette ser skolen ut til å få en underkapasitet med ca personer i ungdomsskolealder i inntaksområdene. Hølen har færrest personer med 66 i alderen år i 201. Dette øker til 9 i 2029 for så å avta litt ned mot 90 i slutten av framskrivingsperioden. Son har i 201 registrert 11 personer i aldergruppa hvilket øker jevnt til ca. 145 mot slutten av framskrivingsperioden. Brevik har flest personer i ungdomsskolealder med 15 i 201. Dette avtar noe og går ned til 1 ved slutten av

37 4. OPPSUMMERING VURDERING AV HELE KOMMUNEN 4.1. Barn 0-5 år i hele kommunen Diagram TOTALFORDELING AV BARN 0-5 ÅR Bjørlien Brevik Garder Hølen Son Vestby Vestby Totalt Antall barn 0-5 år for hele kommunen har en liten nedgang fra 1350 til 10 i løpet av 201 og 2019 for så å få en kraftig øking fram til 20 der veksten flater ut til ca. 150 barn, et nivå som holder seg for resten av framskrivingsperioden. Det er naturlig nok Vestby skolekrets som får størst øking med fra ca. 0 barn i 201 som øker til ca. 00 i 202. For resten av perioden holder antallet seg på dette nivået, men øker litt fra 2035 og ender på ca. 50 ved utgangen av Bjørlien får ca. 0 barn i kretsen fram til 2024 hvoretter det blir en svak øking om mot ca. 35 i 20 for så å synke litt til 350 ved utgangen av framskrivingsperioden. Brevik går litt ned fra ca. 20 i begynnelsen av perioden til ca. 250 og øker til ca. 25 i Etter dette en svak nedgang til ca. 265 mot slutten av perioden. Hølen ligger på ca. 190 barn 0-5 år helt i begynnelsen av framskrivingsperioden og stabiliserer seg etter hvert på ca. 15. Son øker fra ca. 120 i 36