VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSPROGNOSER

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSPROGNOSER 1

2 BEFOLKNINGSPROGNOSER Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Det vises til hovedmål 2 i kommuneplanen (mål for utviklingen), der det blant annet heter at boligbyggingen skal styres slik at kapasiteten på eksisterende og planlagt infrastruktur ikke overskrides. Dette gjelder særlig skolene. Faktisk befolkningsutvikling I perioden økte befolkningen i Follo henhold til SSB med 34 %. Gjennomsnittlig økte landets sentrale kommuner (iht. SSB s definisjon) med 25 % i perioden. Vestby er således del av en region med sterke utfordringer i befolkningsveksten. Vestby kommune hadde i denne perioden en gjennomsnittlig vekst på ca. 26 %. Tabell 1 Folketall pr Befolkningsendringer i Vestby Fødte Døde Fødselsover skudd Innflytting Utflytting Netto innflytting Folketilvekst i % (absolutte tall i parentes) ,6 (426) ,2 (274) ,7 (209) ,9 (110) ,2 (156) ,3 (169) ,9 (255) (411) (267) (287) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norgitsenteret A/S (Database KOMPAS). Ser vi på de seneste års utvikling (Tabell 1) er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har en ganske stor innvirkning på befolkningsøkningen. Fra år 2000 til år 2003 opplevde kommunen en nedgang i befolkningsøkningen fra 3.6% til 0.9 %. Fra 2003 har utviklingen vært økende og var i 2009 på 2%. Sett i forhold til at man regner en befolkningsvekst på 1% pr. år i en kommune for å være sterk vekst, er Vestby i en situasjon der befolkningsutviklingen i seg selv er en utfordring ikke minst i forhold til å kunne tilby gode kommunale tjenester. 2

3 Oversikt over årlige befolkningsendringer i prognoseperioden Tabell Prognose Prognose Vekst absolutt Vekst % -0,5 % -1,3 % -1,9 % -1,3 % -0,1 % -0,3 % -0,4 % -0,8 % -1,3 % -1,6 % -2,2 % -2,7 % Kilde: Kompass I tabell 2 er befolkningsmengden i Vestby framskrevet til og med år Den absolutte veksten fra forrige år er vist som differensen mellom prognoser utarbeidet for 2009 og Resultatet av prognosen gir en gjennomsnittlig nedgang på -1.2%. Vestbys situasjon som presskommune må likevel antas å vedvare, ikke minst pga. den sterke nasjonale befolkningsveksten som i særlig grad vil ramme Oslo og Akershus. Imidlertid ser vi, bl. a. som en følge av finanskrisen, at antall planlagte boliger har sunket jevnt over idet utbyggernes håp om progresjon i sine prosjekter har vært lavere i det siste enn det som er vanlig. I tillegg er noen prosjekter ferdigstilt og det har ikke kommet til vesentlig nye boligprosjekter i boligprogrammet. Tabell 3 utviklingen i antatt boligbygging for de to siste prognosene. Utviklingen gjenspeiles også i nedgangen av ferdigstilte boliger i 2009 som gjengitt i tabell 4. Tabell Boligbygging Boligbygging Differanse Diff i % -41,1-46,2-34,8 8,4% 50,0-34,7-48,7-48,7-48,7-48,7-48,7-48,7 Kilde: Kompass Generelt er årets prognoser mer forenelig med SSB s befolkningsprognose og befolkningsframskrivningen for Oslo og Akershus enn den har vært for Vestby tidligere. Antall ferdigstilte boliger i kommunen Tabell Kilde:Kompass Tabell 4 viser oversikt over boliger som er ferdigstilt i perioden Gjennomsnittlig tilsvarer dette ca. 127 boliger pr år, hvilket er mer enn det dobbelte av hva kommuneplanen anser som hensiktsmessig. Tendensen går i retning av en stadig mer sentralisert boligbygging nord og syd i kommunen. Det bygges flere leiligheter enn tidligere. Mange flytter fra hus til leilighet og frigir større boliger fortrinnsvis til barnefamilier. Sentraliseringstendensen er i tråd med den strategi som er lagt for en samordnet rullering av kommuneplaner i Follo, og for intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. I kjølvannet av finanskrisen har antall ferdigstilte boliger i Vestby sunket vesentlig fra 193 ferdigstilte boliger i 2008 til 80 boliger i Dette gjenspeiler situasjonen beskrevet ovenfor. Bolig og befolkningsprognoser

4 For å supplere befolkningsframskrivningen, er det laget en boligprognose som inngår som en del av beregningsgrunnlaget. Boligprognosen er et anslag for framtidig boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. En slik oversikt er gitt i tabell 5. Denne inneholder både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Som beskrevet ovenfor er har det for siste års prognose kommet en korreksjon på antatt gjennomførbarhet av utbyggingstakten. Dette gir et lavere prognosegrunnlag for handlingsprogrammet. Vestby har fortsatt et forholdsvis rimelig boligmarked som kan medføre at spesielt barnefamilier finner en mer egnet bolig til akseptabel pris i Vestby enn i mange andre områder av Oslo og Akershus-regionen. Vestby får stadig flere arbeidsplasser og ligger godt innenfor Oslos pendleromland. Den langsiktige trend med en fortsatt sterk befolkningsvekst vil ligge fast til tross for konjungtursvigninger. Det er likevel mange usikkerhetsmomenter i utviklingen framover og prognosene bør tolkes med forsiktighet. Den framtidige befolkningsveksten har utfordringer i en antatt sterk øking i innvandringen, samtidig som befolkningen eldes raskt. SSB s prognoser tilsier at personer fra 67 år og oppover vil fordobles fram til 2060 og utgjøre ca. 1.5 mill. av totalbefolkningen. Forventet utbygging Nedenstående tabell 5 viser den forventede utbygging i kommunen. Tabellen er delt inn i to hovedperioder, handlingsprogramperioden og den utbyggingen som vil antas å gjenstå for resten av prognoseperioden. I tillegg til konjunkturenes betydning, vil de framtidige politiske vedtak om utbygging være styrende for gjennomføringsgraden av større prosjekter. Enkeltstående fortettingsprosjekter og omgjøring av hytter til boliger er det vanskelig å ha kontroll på omfanget av i de områder der dette er tillatt. 4

5 Tabell 5 Oversikt over boligbygging og BJØR- LIEN Boligfelt Utbygger Status* type** Pepperstad felt D Pepperstad D-felt AS R / S Peppestad Nord DNB-Nor Eiendomsutv K / E+ S Antall boliger Planlagt/utført år Bygges Rest Pepperstad forr. Område Berg Opprydding R / E Grinda Opprygging K / E Strandåsen/Hvitsten Fortettning opprydding U / E SUM VESTBY SUM GARDER SUM HØLEN SUM BREVIK SUM SON Sole IV Såner Invest AS R / B+S Randemjordet MG prosjekt/as R / S Nordby Bb2 (11/86) Block Watne R / S Nordby Bb6 (11/88) Stift. ToveMangård R / B Nordby Bb9 (11/91) Stift. ToveMangård R / B Støtumveien 7 Støtum invest AS R / B Skakken Moss boligbygg R / B+S Saglia 5 J.I. Bygg AS Ramdemfaret 15 Stift. Tove Mangård Tuft Vestre Furuåsen86/53 Bjerkeskaug Randi Tuft Lie R / E Brandstad/ Buer Nord J.I. Bygg AS R /E+S Brandstad/ Buer Nord Bb2 J.I. Bygg AS R / E Drømmkollvn./Bb3 J.I. Bygg AS R / E Noras hage Per J. Hoel R / E+S Hølen For øvrig Fortetting/opprydding R / E Svingen Furustubben Plus prosjekt R / E Østøsen/kvartsvn. Peterstiftelsen R / B Store Brevik IV OBOS / MG prosjekt Liaveien Fossekallen U /S+B Søndre Brevik Fortetting/Bruksendring R / E S. Brevik småbåthavn Fortetting/oppryddnig R / E Øståsen/kvartsvn Alisenborg Dag Gjersøe R / E+B Labo Fortetting/Bruksendring R / E Nordre Brevik Fortetting R / E Husjordet/Sletta Nord MG prosjekt/as larsen R / E+B Sletta nord Stift. Tove Mangård R / B Kiwi Victoriagården Soon invest AS U / B SUM *Reguleringsstatus: R = regulert, U = under regulering, K = inngår i kommuneplanen **Boligtype: E = enebolig, S = småhus/rekkehus B = Blokk 0 5 5

6 Som det framgår av tabell 5, forventes størst utbygging i Vestby nord. Her er det lagt til rette for sentralisering av boligbygging. Dette gjelder spesielt i skolekretsen Bjørlien på Pepperstad. For den resterende utbyggingen her, foreligger det en utbyggingsavtale som forutsetter at utbygging ikke skal finne sted før den nye ungdomsskolen står ferdig tidligst i 2012, men utbyggingen kan starte fra 2015 uavhengig av skolesituasjonen i henhold til avtalen. I Vestby sentrumsområde er det fremdeles store utbyggingsmuligheter, spesielt for Sole IV. Utover det som alt er bygd, kan det forventes en lavere byggeaktivitet i handlingsprogramperioden I Vestby syd (Brevik og Son) foreligger også en del framtidige planer, men ikke i samme grad. Dette området har hatt en sterk utbygging de seneste åra og har nå nærmere halvparten av kommunens innbyggere. Det største gjenstående prosjektet her er OBOS på Store Brevik. Utbyggingen her har vært stilt i bero pga. skolekapasiteten iht. utbyggingsavtalen med kommunen. I tillegg kommer Liaveien med ca. 35 boliger som også er avhengig av skolekapasiteten i området. Andre omsøkte prosjekter samt vanlig fortetting i dette område vil også kunne medvirke til en vanskelig situasjon i forhold til skolekapasiteten ved Grevlingen og Brevik skole. Befolkningsutvikling og skolekapasitet i de enkelte skolekretser Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Risil ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son. Skolesituasjonen i den enkelte skolekrets beskrives nedenfor. Den stiplede linja viser skolens elevkapasitet, mens den heltrukne angir det antatte elevgrunnlaget for det enkelte år. 6

7 Bjørlien skolekrets Befolkningsutvikling Tabell 6: Bjørlien Antall 6-12 år %-vis vekst 0.5 % 2.0 % -0.6 % Antall totalt %-vis vekst 1.8 % 0.9 % 0.9 % Det kan forventes en svak økning på ca. 0,5 % av grunnskoleelevene i løpet av første del av prognoseperioden. Mellomperioden gir en øking på ca. 2% mens den siste perioden har svak negativ vekst. Alt i alt blir det en svak vekst på ca. 0.3% gjennomsnittlig for hele planperioden. Skolekapasitet: Diagram 1 viser at kapasiteten vil være god fram til I fjorårets prognose ble det antatt at skolen ville nå sin kapasitet i Det ser nå ut til at skolen kan holde noe lenger, dvs. til 2017 før full kapasitet er nådd. I løpet av de siste årene fram til 2025, tilsier prognosen at skolen fortsatt vil være fullt utnyttet, men behovet øker ikke særlig utover dette, slik forrige prognose indikerte. Klasseromsvurdering: Fra 2017 blir det kapasitetsproblemer på skolen på grunn av klasserommenes størrelse. Skolen er bygd som en toparallell skole, med plass til 14 klasser. Med det nye SFO-bygget, kan man beregne plass til 16 klasser eller 375 elever. Av rommene på skolen er fem klasserom så små at de har plass til kun 20 elever. Tre klasserom har kapasitet til 25 elever. Skolen bruker i dag Venus, det nye SFO-bygget, til grupper og spesialundervisning. Musikkundervisningen holdes i grendesenteret. Diagram 1: Bjørlien 7

8 Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Tidligere utbyggingsavtaler er i 2007 erstattet med ny avtale som regulerer boligbyggingen i området med hensyn til bl.a. skolekapasiteten. Dette innebærer at en potensiell utbygging på over 350 boliger vil bli utsatt til etter at den nye ungdomsskolen er i drift etter Reguleringsplanene Strandåsen/Hvitsten gir utbyggingsrett, men da områdene er oppryddingsog fortettingsområder forventes det et lavt utbyggingstempo. Vestby skolekrets Befolkningsutvikling Tabell 7: Vestby Antall 6-12 år %-vis vekst 3,3 % 2,9 % 1,3 % Antall totalt %-vis vekst 4,6 % 2,8 % 3,1 % Vestby skolekrets har spesielt i den første handlingsprogramperioden en forholdsvis stor øking av barn i barneskolealder på 3.3 %. Veksten forventes å avta utover i perioden og ender i siste handlingsprogramperiode på gjennomsnittlig 1.3 %. Befolkningsveksten generelt viser samme trend, fallende fra 4.6 % i første periode til 3.1 % i den siste. Det er store utbyggingsreserver i denne skolekretsen, som også inngår i tettstedsutviklingsområdet for kommunedelplan Vestby nord. Det må således forventes en relativt sterk befolkningsvekst i denne skolekretsen i lang tid framover. Diagram 2: Vestby Skolekapasitet 8

9 Skolen vil ha tilfredstillende kapasitet fram til ca. år Etter dette vil situasjonen gradvis bli vanskeligere og fram mot 2025 vil det mangle plass til ca. 90 elever. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Sole IV har en utbyggingsavtale som gir anledning til å bygge inntil 100 boenheter i året. Ca boliger gjenstår. Tiltakshaver anslår at det i dagens situasjon ikke vil bli ferdigstilt mer enn ca. 30 boliger pr. år framover. Det er knyttet stor usikkerhet til utbyggingstakten. I tillegg foreligger tillatelse til utbygging av ca. 200 boliger ellers i området. Garder skolekrets Befolkningsutvikling Tabell 8: Garder Antall 6-12 år %-vis vekst -1,1 % 0,7 % -2,8 % Antall totalt %-vis vekst 0,9 % 0,5 % 0,3 % Ved Garder skolekrets er situasjonen med antall barn i grunnskolen stabil og det ligger ikke an til noen vekst. En negativ utvikling på -2.8 % må forklares med at en person prosentuelt gjør en stor forskjell i et så lite utvalg. Befolkningstilveksten generelt i skolekretsen er moderat og kan forklares med forventet, langsiktig og forsiktig fortetning. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Diagram 3: Garder 9

10 Skolekapasitet: Det er, som diagram 3 viser, en betydelig overkapasitet av elevplasser ut hele prognoseperioden. Foreliggende utbyggingsplaner tyder heller ikke på at dette vil endre seg i overskuelig framtid. Hølen skolekrets Befolkningsutvikling Tabell 9 Hølen Antall 6-12 år %-vis vekst 4,6 % 0,6 % 0,2 % Antall totalt %-vis vekst 2,0 % 0,7 % 0,4 % Det er forventet at aldersgruppa 6-12 år får en avtagende vekst fra 4.6% til 0.2% i planperioden. Det er imidlertid få personer det her dreier seg om i total tilvekst. Veksten i totalbefolkningen er synkende fra 2.0 % i første periode til 0,5% i siste. Klasseromsvurdering. Kapasiteten er god fram til Diagram 4: Hølen 10

11 Son skolekrets Befolkningsutvikling Tabell 10: Son Antall 6-12 år %-vis vekst 1,6 % 0,1 % -0,2 % Antall totalt %-vis vekst 2,0 % 0,8 % 0,8 % Det ligger an til en avtagende vekst i antall elever for grunnskolen i planperioden. Etter en vekst på 1.6 % i den første handlingsprogramperioden flater denne ut mot slutten av perioden. Befolkningen totalt øker med 2 % i perioden Dette kan bl.a. skyldes at det er og blir ferdigstilt en del boliger som kan innflyttes i løpet av denne perioden. Son skole har imidlertid kapasitet til å ta imot elever fra Brevik der skolesituasjonen er vanskelig. Dette vil i så fall kreve en justering av inntaksgrensene. Justering av skolekretser kan bli gjennomført når det er nærmere avklart hvilke elever som skal flyttes over til Son skole. Diagram 5 Son Skolekapasitet: Fra 2008 og fram til og med 2025 er det en vedvarende overkapasitet på den nye skolen. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Reguleringsplan for Alisenborg gir utbyggingsrett for ca. 35 boliger uten tidsbegrensning. Avtalen for Husjordet tillater totalt 80 boliger med inntil 20 boliger pr. år. Det har også vært mye fortetting i området de senere år. Denne prosessen vil nok fortsette, men bremses antakelig av den lave veksten i boligbygging en stund framover. 11

12 Brevik skolekrets Befolkningsutvikling Tabell 11: Brevik skole Antall 6-12 år %-vis vekst 0,5 % -0,3 % 1,5 % Antall totalt %-vis vekst 1,0 % 0,6 % 0,5 % Ifølge prognosen vil veksten i antall barn i grunnskolealder holde seg forholdsvis lavt de to første handlingsprogramperiodene og øke til 1.5 % i den siste handlingsprogramperioden. Totalbefolkningen øker sterkest i første periode med 1 %, synkende til ca. 0.5% i de siste periodene. Diagram 6 Brevik Skolekapasitet Som det framgår av diagram 6, vil kapasiteten ved Brevik skole værevanskelig i hele prognoseperioden, Det har vært gjort utvidelser med bygging paviljonger etc. I elevkapasiteten for Brevik skole er det lagt inn ett elevtall på 330. Mulighetene til å øke kapasiteten ytterligere innenfor skolens nåværende område er vanskelig. Etter 2013 vil det være utfordrende å gjennomføre planlagte utbygginger i området uten å finne løsninger for å utvide skolekapasiteten. I tillegg til planlagte, større prosjekter i området, er dette også et oppryddings og fortettingsområde. Store deler av området er regulert til dette formål og det er umulig å kontrollere utbygningshastigheten for enkeltboliger, selv om konjunkturene på kort sikt også her antas å bremse utbyggingen. 12

13 Klasseromsvurdering. Som det fremgår av diagrammet, sprenges kapasiteten ved Brevik skole i Det har vært gjort utvidelser med bygging av paviljonger etc. Skolen har til dels små klasserom, med plass til 25 elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er ca. 300 elever, inkludert paviljong. Skolen er i behov av en rehabilitering og nye SFO-lokaler for å fungere tilfredsstillende. SFO-lokalene ble planlagt for ca 50 elever, mens det i dag er ca 140 barn i SFO. Gangarealer må benyttes til SFO. Med den elevtallsøkningen prognosene viser, er det helt nødvendig å endre opptaksgrensene mellom Brevik skole og Son skole for å utnytte den ledige kapasiteten ved sistnevnte. Alternativt å bygge ny skole på Brevik anses økonomisk urealistisk. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: I utbyggingsavtalen for Store Brevik IV (OBOS-utbyggingen med 164 boliger) fremgår at boligbygging til enhver tid skal tilpasses skolesituasjonen. Dette gjelder også for omsøkte prosjekt i Liaveien med ca. 35 boliger. Ungdomsskolene Befolkningsutvikling Risil Tabell 12: Risil Antall år %-vis vekst 5.5% 1.6% 2.7% Antall totalt %-vis vekst 3.5% 2.8% 2.3% Det ligger an til en sterk vekst i befolkningen tilknyttet Risil ungdomsskole i den første del av prognoseperioden med 5.5% øking i elevtallet. Dette faller til 1.6% vekst i mellomperioden og tar seg opp til 2.7% i løpet av den siste perioden. Utviklingen generelt i skolekretsen viser en sterk vekst, men går ned fra 3.5% i første periode til 2.3% i den siste perioden. Diagram7: Risil 13

14 Skolekapasitet Risil ungdomsskole vil ifølge prognosene nå sin kapasitet i Ny ungdomsskole planlegges og vil stå ferdig tidsnok til å ivareta den økte elevmengden. Klassekapasiteten nås alt i Grevlingen: Befolkningsutvikling Tabell Antall år %-vis vekst 2.2% 1.6% 3.3% Antall totalt %-vis vekst 1.6% 0.9% 0.7% Vi ser av tabellen en øking av ungdomskoleelever i første prognoseperiode på 2.2%. Denne faller til 1.6% i mellomperioden for så å øke på til 3.3 % i siste periode. Den generelle befolkningsveksten er lavere enn for grunnskoleelevene. Den synker fra 1.6% i den første perioden til 0.7% i den siste. 14

15 Diagram 8: Grevlingen Skolekapasitet I forrige handlingsprogram ble det anslått at en ny ungdomsskole ikke behøver å være ferdig før skolestart Den nye prognosen indikerer en dip i elevtallet i perioden 2013 til 2016 for Grevlingen skole. Tidspresset får når Grevlingen skole må gjennomføre tiltak, kan derfor synes noe mindre i denne prognosen. Grevlingen vil, når det blir aktuelt, kunne avlastes ved at det foretas en justering i opptaksgrensene slik at Hølen-elevene kan gå på den nye ungdomsskolen i Vestby nord. 15