Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite oppvekst Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L81 Arkivsaksnr: 2011/657-1 Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite oppvekst Komite plan Formannskapet Kommunestyret Boligbygging, folketallsframskriving - konsekvenser for skolekapasitet Rådmannens forslag til innstilling: 1. Den gjennomførte befolkningsprognosen med nødvendige justeringer som vist i rådmannens saksframlegg, benyttes som grunnlag for videre skole- og barnehageutbygging i kommunen. 2. Vedtatt 60/40 fordeling av boligbygging praktiseres slik som vedtatt i samfunnsdelen under boligbygging, utbyggingsmønster; mål og strategier. Kommunestyret vil så langt det er økonomisk mulig søke å dekke skolekapasitetsbehov i sentrum uten å begrense utbyggingstakten selv om denne overstiger 60 % andelen. Mindre utsettelser må dog kunne påregnes gjennom rekkefølgebestemmelser i utbyggingsavtale og reguleringsplan. 3. Kommunestyret viser til vedtatt kommuneplan, samfunnsdelen hvor det bes om at det vurderes og sikres tomt for ny barneskole i Fosslia/Halsen og Hegra skolekrets. Elevtallsberegningene viser nødvendigheten av at dette gjennomføres. 4. Befolknings-/elevtallsprognosen viser et betydelig behov for økt kapasitet for barneskolen i kommunesentrets opptaksområder. Kommunestyret ber derfor rådmannen utrede forslag til en samlet løsning basert på et eller en kombinasjon av flg alternative konsepter: Utbygging av hhv Halsen og Fosslia skole Ny barneskole Justering av opptaksgrensene for sentrumskretsene slik at videre utbygging av Haraldreina og Kvislabakken skoler unngås/utsettes.

2 I tilknytning til utvidelse Halsen skole vurderes en samlet utbyggingsløsning hvor en framtidig kapasitetsøkning for Halsen ungdomsskole også inngår på sikt evt som eget byggetrinn. Til formannskap, komiteer, nemnder: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyrets møte Parallelt med dette arbeidet ble det utarbeidet IKAP felles arealplan Trondheimsregionen som har gitt mye nyttig bakgrunnsmateriale og gir klare forpliktende føringer for kommunenes videre planlegging. I samfunnsdelen er det satt opp en rekke delpunkter under mål og strategier som både går på klima og energi, bedre utnytting av eksisterende infrastruktur, reduksjon i investeringsnivået til fordel for økte driftsrammer, styring av boligbyggingen slik at nye investeringer i infrastruktur begrenses, trafikksikker skolevei mv. Gjennom denne saken ønsker rådmannen å gi et bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer innen boligbygging og skoleutbygging og avklare grunnlag for oppstart i forhold til rekkefølgebestemmelser gjeldende for utbyggingsprosjekter. Innledning Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyrets møte Parallelt med dette arbeidet ble det utarbeidet IKAP felles arealplan Trondheimsregionen som har gitt mye nyttig bakgrunnsmateriale og gir klare forpliktende føringer for kommunenes videre planlegging. I samfunnsdelen er det satt opp en rekke delpunkter under mål og strategier som både går på klima og energi, bedre utnytting av eksisterende infrastruktur, reduksjon i investeringsnivået til fordel for økte driftsrammer, styring av boligbyggingen slik at nye investeringer i infrastruktur begrenses, trafikksikker skolevei mv. Gjennom denne saken ønsker rådmannen å gi et bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer innen boligbygging og skoleutbygging og avklare grunnlag for oppstart i forhold til rekkefølgebestemmelser gjeldende for utbyggingsprosjekter. Behov for økt skolekapasitet framover Stjørdal kommune har gjennomført meget store investeringer i skolebygg de senere år. Det har vært for å dekke kapasitetsmangler, forskriftsmessige løsninger i forhold til inneklima og

3 arbeidsplasser, skolereformer nybygg/rehabilitering pga bygningsmessig slit og elde. Selv om mye er gjennomført gjenstår betydelige investeringer for å dekke økt elevtall og andre plassbehov. Denne saken går kun på plassbehov og ikke øvrige bygningsmessige forhold. Den enkelte skoles kapasitet er vurdert av etat oppvekst i samarbeid med den enkelte skoles rektor i 2006, for skoler som har hatt utbygging etter den tid er kapasitetsvurderingen justert på samme måte. Det er nødvendig med ulike innsatsfaktorer for å legge til rette for god læring: godt kvalifiserte lærere, hensiktsmessige skoleanlegg, lærebøker og utstyr tilpasset behovet og et godt samarbeid skole/foreldre. Av skolens brutto utgifter utgjør arealkostnader opp mot 30 %. (Kilde: Trondheim kommune 2009). Bygging, vedlikehold og drift av skoleanlegg utgjør dermed en betydelig andel av den kommunale ressursfordeling og ressursbruk. I vår kommune er det et stort press på skolenes driftsbudsjetter, resultatmessig har nasjonale prøver ikke spesielt gode resultater verken for Stjørdal eller fylket sett i forhold til landsgjennomsnittet. Rådmannen opplever at det er et betydelig behov framover for styrking av driftsbudsjettene i skolen i forhold til kvalitet og resultater, og at det derfor også er behov for at en størst mulig andel av skolebudsjettet går til voksentetthet. En kostnadseffektiv skolestruktur kan bidra her med En riktig og tilstrekkelig kapasitet i de ulike skolekretsene Å skjerme driftsbudsjettene - voksentettheten. Skoleanleggene er også kulturhus og tjener som møteplasser i nærmiljøet for lag og organisasjoner. Kulturskolen og idrettslagene bruker de kommunale skoleanleggene mest, men også andre deler av kulturlivet benytter skolene på ettermiddags/kveldstid og i helger. Skoleanleggene er med dette en viktig del av den offentlige infrastrukturen i skolekretsene. I kommuneplanens samfunnsdel er det i mål og strategier til Utbyggingsmønster, senterstruktur vedtatt mange deltiltak under overskriftene veksttakt, bystruktur, sentrumsavgrensning og kommunens boligsosiale ansvar og ansvar som grunneier.til skolespørsmål sentrum er det på side 14 vedtatt flg: Framtidige tomtebehov for kommunale sykehjem, bosentra, boliger for funksjonshemmede, barnehage og barneskole i Fosslia/Halsen skolekrets og Hegra skolekrets vurderes og sikres gjennom arealplanen. I samfunnsdelen er det også pekt på de utbyggingsbehov kommunen står ovenfor i skolesektoren, dette utdypes i denne saken. Kommunestyret har i møte til sak 67/09 behandlet skolekapasitet i sentrum og fattet slikt vedtak: 1. Manglende skolekapasitet ved barneskolene i sentrum søkes løst ved utbygging ved Halsen barneskole. 2. Rådmannen legger fram sak om rombehov og forslag til løsninger for utbygging ved Halsen barneskole til politisk behandling innen utgangen av På grunn av usikkerhet og manglende avklaring om framtidig bruk av eksisterende bygningsmasse (Tidligere tannklinikk og SFO-bygning) har denne saken ikke blitt lagt fram slik som forutsatt i vedtaket. Det vil bli lagt fram sak innen juni 2011 da elevtallet også er voksende i inneværende skoleår.

4 Statistikk boliger tatt i bruk siden 1991 I perioden er det tatt i bruk 2831 boliger i Stjørdal. Gjennomsnitt pr år utgjør dette 187 enheter årlig. For perioden er det bygd 1842 boliger 205 boliger pr. år. Via Kompass og SSB har vi data på i hvilken grunnkrets og skolekrets har foregått, tall over dette fremgår under de ulike soner. I totaltallet er det også 58 boliger som ikke er plassert på sone men som i statistikken er med som tatt i bruk i uoppgitt sone. Prognosegrunnlag Gjennom IKAP samarbeidet og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er det jobbet med å framskaffe godt prognosegrunnlag for boligbygging med folketallsutvikling og med antall barn i barnehage og grunnskolealder som spesielt tema. Som grunnlag for denne prognosen er flg forutsetninger benyttet: Årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst 1.43 % IKAP/SSB s forutsetninger vedr. fødselshyppighet, levealder og dødelighet Årlig gjennomsnittlig boligbygging med 185 boligenheter Ved fordeling av boligbygging på de enkelte skolekretser er flg forutsetninger benyttet: Kommunestyrets vedtak om 60/40 % fordeling IKAP s forutsetninger Kjennskap om prosjekter som planlegges realisert de nærmeste årene Faktisk boligbygging i de enkelte kretser de senere år Viktige presiseringer: Tallene viser bosatte/prognose for antall bosatte i de enkelte grunnkretser som igjen akkumuleres opp til soner/skolekretser. I noen få tilfeller er det ikke samsvar mellom grunnkretsgrense og skolekretsgrense. Dette gjelder spesielt i sentrum og mellom Halsen og Haraldreina krets hvor Haraldreina i prognosen får for store og Halsen for små tall. Det er heller ikke samsvar mellom Hegra og Forradal, dette er et mer beskjedent volum, det samme gjelder også mellom Kvislabakken og Skatval. Elever som er bosatt i Stjørdal kommune og som ikke går i den kommunale grunnskolen er i prognosene medregnet, noe som gir for store elevtall. Dette gjelder elever bosatt i kommunen som går på Fagerhaug kristne grunnskole, Steinerskolen og andre private skoler. I sum utgjør dette elever gjennomsnittlig for hvert årstrinn. 60/40 fordeling av boligbyggingen er lagt inn i forutsetningene ved at 40 % av den samlede boligbygging er lagt inn i skolekretsene utenom de 4 sentrumsskolenes opptaksområde. I forhold til hva som har vært tilfelle de siste årene vil dette være en meget ambisiøst og gi for høye elevtall for distriktsskolene og samtidig gi for lave elevtall for sentrum. Boligbygging 4 sentrumskretser (Kvislabakken, Haraldreina, Fosslia og Halsen) ift hele kommunen Sentrum Totalt

5 % andel sentrum Kilde: SSB,Kompass Endringer i boligstrukturen med bygging av færre eneboliger og flere leiligheter vil trolig forsterke dette. Med en fortsatt utvikling lik den vi har hatt de senere år vil etterspørselen etter eneboliger synke betraktelig, det er også grunn til å tro at denne utviklingen vil forsterkes. Gjennom IKAP samarbeidet er det utarbeidet følgende oversikter hvor den første viser hvordan et utbyggingsvolum på boliger for perioden vil bli med dagens fordeling i boligmassen som utgangspunkt. Økt boligbehov Videreføring av dagens mønster. Enebolig Vertikaldelt småhus Horisontal delt småhus Blokk, 3-4 etasjer Blokk 5+ etasjer Forretning sbygg o.a. SUM Trondheim Orkdal Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Stjørdal Trondheimsregionen uten Trondheim Trondheimsregionen Det er også laget en prognose hvor en tar utgangspunktet hvordan boligbyggingen har utviklet seg de siste 10 årene med overgang til økt leilighetsbygging på bekostning av eneboliger, videre er det en oversikt hvor det er en prognose på at denne utviklingen forsterkes og som gir et enda mindre behov for eneboligtomter.

6 Økt eneboligbehov Dagens mønster Tilnærmet trendalternativ Forsterket trendalternativ Trondheim Orkdal Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Stjørdal Trondheimsregionen uten Trondheim Trondheimsregionen Prognoser usikkerhet Det vil alltid være større eller mindre usikkerhet forbundet med prognoser og de bør derfor brukes med klokskap og forsiktighet. Men prognosearbeidet gir viktig informasjon i forhold til hva som kan være riktig å gjøre eller ikke gjøre på kort og lang sikt. Ut fra en generell forsiktighet kan det være lettere å benytte prognoser til å vurdere hva man ikke bør gjøre enn hva man bør gjøre. Prognoser er et hjelpemiddel til å ta ulike beslutninger og kan aldre erstatte betydningen av det endelige politiske skjønnet. I dette prognosearbeidet har fokus vært kommuneplanperioden fram til 2020/2022 men det har også vært viktig å ha et noe lengre perspektiv selv om usikkerheten her blir vesentlig større. For de nærmeste 10 årene er det klare trekk som er viktig å ta med seg i det videre arbeid med skoleinvesteringer framover, her er det viktig å også ha et noe lengre perspektiv selv om en ikke vil ha økonomiske mulighet til å investere for å dekke arealbehov som en ser oppstår år fram i tid. Bruk av rekkefølgebestemmelser for å bremse boligbyggingen i sentrum? Det er mulig å benytte rekkefølgebestemmelser, spørsmål om dette verktøyet skal benyttes er høyaktuelt i forbindelse med flere prosjekter, bl.a for Husby/Fossliaområdet hvor utbygger har bedt om en snarlig avklaring om kommunen vil benyttes seg av denne muligheten. Spørsmålet var også oppe ved behandlingen av reguleringsplan/utbyggingsavtale for Husbyåsen, det ble da besluttet å gi oppstartingstillatelse med et angitt utbyggingstempo. Som vist senere i denne saken er det et stort og snarlig behov for å styrke skolekapasiteten i barnetrinnet i sentrum og spesielt i Halsen/Fosslia opptaksområde. Det er, slik rådmannen vurderer det, ikke mulig å unngå utbygging, og det er viktig å snarest bestemme hvordan det skal løses og med evt etappevis utbygging. Rådmannen er usikker på om det er riktig å legge større begrensninger når skoleutbygging uansett må skje og det er mer spørsmål om størrelse på utbygginga.

7 Det er ellers grunn til å tro at kun en mindre del av planlagt boligbygging i sentrum vil bli flyttet ut til øvrige deler av kommunen ved aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser, trolig vil det meste ikke bli realisert eller havner utenom kommunens grenser.

8 Befolkningsvekst/boligbygging i de enkelte skolekretser. Skatval skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Av disse er 33 leiligheter i Skatval Bosenter i I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 176 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 16 boliger pr år. Folketallsutvikling/prognose fra 2010: Elevtall barnetrinnet/prognose fra 2010 prognose fra Selv med en betydelig folketallsvekst vil elevtallet ikke øke vesentlig. Boligbyggingen som er lagt inn ligger over hva som har vært i siste de siste 10 år. Kapasiteten ved Skatval skole er imidlertid fylt opp i dag og en forsterket boligbygging ut over det prognoserte kan lett sprenge kapasiteten og gi behov for utbygging.

9 Lånke skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 12,56 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 387 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 35.2 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra I denne prognosen er det lagt inn betydelig økt boligbygging i Lånke, dette skyldes vedtatt reguleringsplan for Gevingåsen nedre- terrassehusprosjekt med leiligheter og videre utbygging i Geving mv. Prognosen har den fordoblet boligbygging pr.år i forhold til siste 10 årsperiode og en 3 dobling i forhold til siste 20 år. Rådmannen er usikker på om etterspørselen i markedet er så stor for boligbygging i Lånke som denne forutsetningen og vil tro at utbyggingsnivået blir lavere. Av den grunn tror rådmannen at dagens skolekapasitet i Lånke vil være tilstrekkelig stor i planperioden.

10 Elvran skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,5 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2.33 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 17 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 1.55 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra Dagens skolekapasitet i Elvran vil være tilstrekkelig i planperioden.

11 Hegra skolekrets, barnetrinnet: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 8,39 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 12,11 boliger pr år Av disse er 35 leiligheter i Hegra Bosenter i I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 187 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 17 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra I denne prognosen er det lagt inn betydelig økt boligbygging i Hegra. Prognosen har en fordoblet boligbygging pr.år i forhold til siste 20 årsperiode og en 40 % økning i forhold til siste 10 år. Det faktiske elevtall ved skolesart august 2010 er 15 høyere enn i statistikken/prognosen, en del av dette skyldes at elever som er medtatt i Forradal krets går på skolen i Hegra. Det kan være noe usikkert om etterspørselen i markedet er så stor for boligbygging i Hegra. Ved dimensjonering av ny Hegra skole er det viktig å gi rom for elevtallet i prognosen evt med et mindre påslag.

12 Skjelstadmark skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,44 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,11 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 11 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 1 bolig pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra 2010: Skolekapasiteten i Skjelstadmark vil etter elevtallsprognosen være tilstrekkelig i planperioden.

13 Forradal skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1.22 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1,67 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 11 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 1 bolig pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra 2010: Skolekapasiteten i Forradal vil etter elevtallsprognosen være tilstrekkelig i planperioden. Faktisk elevtall skolestart august 2010 er 29 8 lavere enn i tabellen ovenfor, se vurdering Hegra

14 Flora skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 0.61 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 0.33 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 5 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 0.45 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra 2010: Skolekapasiteten i Flora vil etter elevtallsprognosen være mer enn tilstrekkelig i planperioden.

15 Halsen skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Av disse er 50 leiligheter i Stjørdal i Oversikten rommer også flere andre kommunale leiligheter som er bygd i perioden. I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 690 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 62.7 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra 2010: Skolekapasiteten i sentrum og spesielt Halsen må etter elevtallsprognosen styrkes betydelig i planperioden. Faktorer som er nevnt foran i forhold til fordeling sentrum/distrikt og justeringer i forhold til Haraldreina vil øke elevtallet ytterligere. Samtidig vil det være viktig å se skoleutbyggingsbehovet i sentrum i sammenheng, jfr innstillinga. Prognosen viser en økning for de 4 sentrumsskolene fra på 310 elever. Elevtallsøkningen fram til 2020 er 207 før korreksjoner som følge av 60/40 faktoren og elever som benytter private skoletilbud. Ved dimensjonering av utbyggingsbehov sentrumsskolene må disse elevtallene etter rådmannens vurdering justeres opp.

16 Haraldreina skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.44 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.89 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 57 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 5.18 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet Elevtall korrigert ift grense Halsen og faktisk elevtall prognose fra 2010: Det faktiske elevtallet ved skolestart august 2010 var 134 elever, differansen i forhold til tabellen skyldes at opptaksgrense mellom Haraldreina og Halsen/Fosslia krets ikke følger grunnkretsgrensen. Med denne grense vil kapasiteten trolig være tilstrekkelig i planperioden men det er ikke ledig kapasitet.

17 Kvislabakken skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.53 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 8.55 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 65 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 5.9 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall/prognose barnetrinnet prognose fra 2010: Det faktiske elevtallet ved skolestart august 2010 var 200 elever, differansen i forhold til tabellen skyldes at opptaksgrense som ikke følger grunnkretsgrense og elever i kretsen som går på Fagerhaug. Elevtallet vil i planperioden overstige kapasiteten forutsatt at den prognoserte boligbyggingen blir realisert som forutsatt. For å unngå ytterligere utbygging må enten boligbyggingen i opptaksområdet begrenses eller opptaksgrensen i forhold til Halsen endres slik at noen elever overføres Halsen/Fosslia krets.

18 Fosslia skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 375 boliger i sonen som utgjør gjennomsnittlig 34.1 boliger pr år. Folketallsutvikling/ prognose: Elevtall barnetrinnet prognose fra 2010: Halsen og Fosslia har i dag felles opptaksområde et område som vil ha stor elevtallsvekst i årene framover og hvor det ikke er ledig kapasitet. Faktisk elevtall ved skolestart høst 2010 er noe lavere enn i oversikten ovenfor. Det vises ellers til vurderingen under Halsen skole

19 Ungdomstrinnet Stokkan ungdomskole Opptaksområde: elever fra Halsen, Fosslia og Kvislabakken skoler. Skolen har ledig kapasitet fram til ca 2022, mest sannsynlig også noe lengre.

20 Halsen ungdomsskole Opptaksområde: Skatval, Lånke, Elvran og Haraldreina Halsen Ungdomsskole har nødvendig kapasitet i planperioden med dagens opptaksområde og den forutsatte boligbygging, trolig vil det være noe større ledig kapasitet enn hva tabellen viser.

21 Hegra ungdomsskole Opptaksområde: Hegra barneskole, Skjelstadmark, Forradal og Flora Kapasiteten vil etter all sannsynlighet være tilstrekkelig i planperioden når man tar i betraktning den relativt høye boligbyggingen som er lagt inn i prognosen og som er betraktelig høyere enn i de siste perioder.