Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Toralf Asphaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Tilleggslokaler til undervisning ved Kvislabakken skole Vurdering av mulig leiekontrakt med Tangmoen idrettslag Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Stjørdal kommune inngår ikke leieavtale med Tangmoen IL i den hensikt å leie alternative skolelokaler for Kvislabakken skole i idrettslagets klubbhus Det arbeides videre med et nybyggprosjekt på Kvislabakken skole, i tråd med anbefalingene gitt i saken Sammendrag: I punkt 9 i kommunestyrets vedtak om skoleplan og skolestruktur, fattet , gis rådmannen følgende oppdrag: «Kommunestyret ber rådmannen om å undersøke muligheten til å inngå avtale med Tangmoen idrettslag for leie av rom som kan brukes som klasserom for Kvislabakken skole. Dette for å avlaste, frem til utbygging senere». Gjennom arbeidet med å utrede et eventuelt leieforhold med idrettslaget, presenterer rådmannen i denne saken et alternativt forslag til løsning for Kvislabakken skole enn det som omhandles i vedtatt prioriteringsliste for skoleutbygginger. I saksopplysningene er det grunngitt hvorfor det ikke anbefales å inngå leiekontrakt med Tangmoen idrettslag. I hovedsak bygger konklusjonen i denne innstillingen på skolens eget syn på spørsmålet, økonomiske betraktninger og det faktum at å leie idrettslagets lokaler ikke dekker skolens behov.

2 Det er i tillegg sett på muligheten for å gjøre en annerledes utbygging av skolen enn hva som følger av Norconsults forslag i «Mulighetsstudien» av Det forslaget som skisseres her, er et mye mindre prosjekt enn det opprinnelige, og vil følgelig ha en langt lavere prislapp. En kan påpeke at ved å betrakte Kvislabakkens skoles romproblematikk i tråd med ny vurdering, kan se for seg en billigere løsning totalt sett for kommunen. Hvis skissert løsning utføres tidligere enn planlagt, vil det kunne roe ned trangboddheten ved skolen i flere år fremover. I det fremtidige perspektivet, er det også mulig å se på Kvislabakken skoles prognostiserte elevvekst som en del av Halsen barneskoles elevgrunnlag. Halsen barneskole bør, når den bygges ut, derfor innestå for en fremtidig 4- parallellers drift. Dette vil gi et redusert behov for å øke kapasiteten ved Kvislabakken. Under punktet vurdering, skisseres en redusert og forsert utbygging, mer utførlig. Kommunestyret kan betrakte dette som en utvidet orientering, i tillegg til innstillingen i spørsmålet om eventuell leie av tilleggslokaler fra Tangmoen idrettslag. Saksopplysninger Rådmannen var allerede i november 2016 i kontakt med Tangmoen IL for å undersøke om andre etasje i klubbhuset kunne være et aktuelt leieobjekt for kommunen. Utgangspunktet for befaringen var også da å finne midlertidig løsning på skolens behov for flere klasserom. Rådmannen fikk tilsendt tegninger over de lokalene som Tangmoen idrettslag ser for seg å leie ut. Tegningene over de disponible arealer viser et samlet areal på ca. 115 m 2, og lokalene er lokalisert i andre etasje på klubbhuset. Adkomst er opp via selve tribuneanlegget på langsiden, hvor det i tillegg er etablert en heis. Selve oppholdsrommet utgjør 76 m 2 av totalarealet, og i ca. 14 m 2 av totalarealet er det etablert et kjøkken. Totalt innebærer dette at ca. 100 m 2 er disponibelt til eventuelt å romme garderobe, toaletter, grupperom og selve klasserommet. Det ble avholdt en befaring vinteren 2017, der enhet Eiendom, skolens rektor, verneombud og representant fra etat Oppvekst deltok i tillegg til en representant fra Tangmoen idrettslag. På vegne av skolen har rektor gitt følgende punkter i tilbakemelding etter befaring: -Klubbhuset består av et stort rom i andre etasje. På befaringen merket vi oss at det vil være behov for mange tilpasninger før vi kan benytte det som undervisningsrom. Akustikken er dårlig og vil bli et problem for elever og ansatte når rommet fylles med 33 elever og ansatte. Utvendig solavskjerming mangler og må etableres for å sikre tilrådelig temperatur inne på dager med sol. Garderobekapasiteten er liten og må i så fall bygges ut for å gi rom for elever og ansatte. Dette vil føre til at arealet for undervisning vil minske.

3 Det vil være behov for oppdeling av klasserommet slik at det blir et grupperom der det kan foregå tilpasset opplæring/spesialundervisning. Dagens pedagogikk indikerer at det skal være muligheter for undervisning i små og store grupper i løpet av skoledagen. Avstanden til spesialrom og resten av elevene, bl. ved aldersblandet undervisning, er ei utfordring siden klubbhuset ligger et stykke unna de øvrige bygningene. Ansatte gir uttrykk for at det vil oppleves som isolert å ha klasserom såpass langt unna andre klasser, spesialrom og kopimaskin/ teknisk utstyr, og arbeidsplasser. Det må også være tilfredsstillende datatilgang som gjør elever og ansatte i stand til å benytte smartboards, datamaskiner og Ipader. -På bakgrunn av disse punktene ser ikke skolen klubbhuset som et godt alternativt undervisningsrom. -Skolen er derimot svært positiv til at det nå vurderes alternativer for å bedre på skolens plassmangel. Ansatte og ledelse er imidlertid opptatt av at eventuelle løsninger skal bli en vesentlig forbedring og ikke bære preg av raske løsninger som vil føre til nye problemer og utfordringer for elever og ansatte. Skolen konkluderer med at leie av lokaler som foreslått, ikke alene løser skolens nåværende behov for rom. I tillegg vil årlig leie, belaste driftsrammen til samtlige skoler, uten samtidig å gi en varig og langsiktig løsning. Eventuell kostnad for å leie tilleggslokaler av Tangmoen idrettslag Idrettslaget har ikke antydet hva en eventuell utleiekostnad vil innebære. Stjørdal kommune ble bedt om å komme med et forslag til dette. Kommunen har erfaring med lignende leieavtaler. Ut fra dette vil rådmannen her nevne at noenlunde sammenlignbare lokaler koster ca. kr 1350,-/ m 2 inklusiv renhold, eksklusiv strøm og eventuelt annen oppvarmingskostnad. I dette tilfellet vil en sannsynlig utgift til leie utgjøre ca. kr ,- / år. I tillegg vil Stjørdal kommune måtte investere en god del på selve huset for å gjøre dette i hensiktsmessig stand. Dette er både innvendige og utvendige tiltak, som solavskjerming, innvendig avdeling for garderobe og grupperom, lydavskjemingstiltak innvendige vegger og tak, samt etablering av kommunal datatilgang. Rådmannen har ikke innhentet pris på hva disse tiltakene eksakt vil komme på, men konstaterer at dette er nødvendig og utføre. Dette må finansieres og all den tid bygget det investeres på er kommunalt eid, vil alle kostnadene være å betrakte som driftskostnader. Dette vil til en viss grad fremtidig påvirke handlingsrommet til alle skolene. Romsituasjonen ved Kvislabakken skole Kvislabakken skole er fremdeles presset på kapasitet, og har større klasser enn arealnormen for klasserom anbefaler på mange av trinnene. Dette bildet har vært gjeldende i flere år, og mangelen på klasserom utfordrer. Skolen mangler store nok klasserom, eller flere klasserom. I tillegg så er det knappe areal tilgjengelig til lærerarbeidsplasser og møterom generelt.

4 Skolen er delvis utbedret med nytt bygg i , og den er definert som en 1- parallell skole. I dette ligger at skolen har normal kapasitet til 1 klasse pr. trinn, og slik sett har en maksimal kapasitet på i underkant av 190 elever. Normal kapasitet utgjør ca. 90 % av dette. Skolen disponerer 8 klasserom med et samlet klasseromsareal på 450 m 2. Skolen har i tillegg spesialisert læringsareal på ca. 220 m 2, slik at alle spesialrom utenom naturfagrom er representert. For å bedre forholdene for elever og ansatte på kort sikt, burde skolen ha disponert minst 3 klasserom ekstra i forhold til dagens nivå. Og i et perspektiv utover de 10 neste årene, viser prognosen at skolen vil kunne bli en liten 2- parallell skole. I oversikten under vises elevgrunnlaget i Kvislabakken skolekrets, både historisk og prognosert frem til Trend innen skolekretsen Oversikten viser bosatte barn i Kvislabakken skolekrets. Rektor rapporterer at det nå ser ut for at flytter flere familier med flerspråklig bakgrunn til skolekretsen enn tidligere. Flere familier er i bosettingsprosess i Stjørdal, og mange ser ut til å finne bostedsadresse innen denne skolekretsen. Stort sett alle elever med flerspråklig bakgrunn, går i starten på Halsen barneskole. Denne skolen er kommunens mottaksskole for elever på barnetrinn. Elever som går i mottaksskole, overføres til nærskolen/hjemmeskolen når de er klare for det, og dette skjer ofte fortløpende gjennom skoleåret. På Halsen barneskole går pr. dato 9 elever i mottak som har bostedsadresse i Kvislabakken krets. Disse vil når de er klare for det, ha rett til skoleplass på Kvislabakken. Når tilbakeføringen til Kvislabakken har skjedd, vil skolen ha 28 elever på 1. trinn, 27 på 2. trinn, 34 på 3. trinn, 19 på 4. trinn, 35 på 5. trinn, 21 på 6. trinn og 27 på 7. trinn. Til sammen 192 elever. Tallene viser store grupper på fem av sju trinn, og eventuell ytterligere tilflytting vil selvfølgelig påvirke situasjonen slik at romsituasjonen vil oppleves enda trangere. Noen av kretsens bosatte elever går på privat skole. Det varierer årlig hvor stor andel av bosatte elever i skolekretsen som har skoletilbud andre plasser enn ved nærskolen. Dette er noe som oppleves på samme vis i flere av skolekretsene i Stjørdal, og da hovedsakelig fra sentrumsnære skoler, samt Skatval.

5 Skolebyggenes beskaffenhet og skolekretsgrenser mellom Kvislabakken og Halsen barneskole I gjennomsnitt er klasserommene ved skolen 56 kvadratmeter. Dette gir etter dagens arealnormer et anbefalt normalt elevtall på rundt elever pr. rom. Det er svært få klasser i det fremtidige bildet som ikke overstiger dette elevtallet pr. klasse. Tabellen viser at skolen i fremtiden vil ha elevtall som fortsatt kan gi en noe utfordrende læringssituasjon for elevene. Kvislabakken skole har kretsgrenser opp til Halsen barneskole, men pr. dato er det lite aktuelt å løse Kvislabakken skoles araelproblematikk med å flytte elever til Halsen barneskole. Dette skyldes at Halsen barneskole ikke har mye ledig kapasitet. Denne skolen har klasserom på størrelse med rommene på Kvislabakken. Samlet klasseromsareal på Halsen barneskole er 1148 m 2. Det er 21 klasserom, og gjennomsnittlig klasseromsareal utgjør 55 m 2. Pr. dato er det 19 klasser knyttet til ordinær undervisning fordelt på de ulike trinnene, samt 2 klasser for mottaksskolen. Samtlige klasserom er i bruk ved skolen, og elevtallet pr. klasse følger pr. dato normalkapasiteten. Sett i fremtidig perspektiv vil det være å anbefale at deler av elevgrunnlaget på Kvislabakken overføres til Halsen barneskole. Dette betinger at Halsen barneskole får den utbyggingen den er tenkt å få først. Halsen barneskole bør bygges som en 4- parallellers skole når den prioriteres. En kan her nevne at Trondheim kommune bygger svært mange 4- parallellers skoler for tiden, og disse har normal kapasitet satt til noe over 90 elever pr. trinn. Det gir et elevtall pr. klasse på elever og totalt 630 elever normalt på skolen. I skoleplanen for Stjørdal, som ble fremlagt til kommunestyret i mai 2017, fremheves det, at det som oppfattes som dagens skolekretsgrenser er regulert i kommunestyrevedtak fra 1996 og Kommunestyret vedtok i 1996 å oppheve de faste kretsgrensene for barneskolene i Stjørdal sentrum. I 1998 fatter kommunestyret blant annet følgende i sak 21/98: «I sentrumsområdet, dvs. mellom barneskolene Halsen, Fosslia, Kvislabakken og Haraldreina, er kretsgrensene opphevet. Barn som har begynt på en skole, fortsetter på samme skole». I skoleplanen av 2017, skrives det at selv om vedtaket åpner for at kretsgrensene kan være forskjellige fra år til år, har det ikke vært praksis å utnytte dette. Det vil være en god praksis i at kommunen viser en konkret forutsigbarhet til skolestartere, om hvilken skole de skal gå på, slik at dette ikke varierer fra år til år. Det er viktig for de som har bosatt seg i en skolekrets, og det er vanlig at barn som f. eks går på Kvislabakken skole, er med i idrett knyttet til Tangmoen idrettslag, mens barn på Halsen gjerne knytter seg til Stjørdals-Blink. Skoleplanen konkluderer med at dersom sentrumsskolene får problemer med for stor fyllingsgrad, bør en vurdere alle andre muligheter før en endrer dagens praksis for skoleinntak. For barn i samme familie vil det være essensielt å få gå på samme skole, og skolekretsendringer må hvis de skal gjennomføres, bli gjort kjent i god tid forut før de trer i kraft. Det er å anbefale at endringene gis den behandling som kreves. Dette jf. Rundskriv Udir

6 Vurdering Ut fra hva som fremkommer i saksopplysningene, anbefales ikke at kommunen inngår leieavtale med Tangmoen idrettslag om leie av deler av klubbhuset. I henhold til å finne andre løsninger enn flytting av elever på nåværende tidspunkt, har etat Oppvekst sammen med enhet Eiendom og skolens ledelse gjort undersøkelser som viser at det kan være et reelt alternativ å foreta en mindre justering av dagens skolebygg. Investeringsoversikten under viser at Kvislabakken skole har en estimert tilpasning som når den tenkes utført, har en prislapp på ca. 35 mill. kroner, jfr. skoleplanen. Investeringsoversikt Kr 11,0 mill Den investeringssummen som gjengis i tabellen, er knyttet til en totalrehabilitering og utbygging av «Rødbygget» ved skolen. Slik situasjonen ser ut for skolen nå, vil det etter all sannsynlighet ikke kunne iverksettes en oppussing før tidligst i 2023, og dette oppstartstidspunktet er heller ikke vedtatt og tallfestet eksakt i noen form for bindende økonomiplan. Rådmannen vil derfor peke på at det er mulig å fremskynde en investering som dekker det umiddelbare behovet som skolen har for utvidede lokaler. Her har en kommet frem til at en utvidelse av eksisterende bygningsmasse som grenser mot idrettsbanen, vil kunne løse skolens umiddelbare behov. Dette betinges av at det etableres et påbygg på ca. 350 m 2, som rommer 3 klasserom med tilhørende grupperom, garderober og en høyst tiltrengt ny kjøkkenavdeling for skolefritidsordningen. SFO har sambruk med skolen på hele denne eksisterende fløyen, og en utvidelse av dette bygget vil gjøre sitt til at alle elever på småtrinnet får plass i samme bygg. SFO en vil nyte godt av større fleksibilitet på flere sambruksrom. SFO vil som resultat av dette, også kunne få mer tilpassede kjøkkenfasiliteter og bedrede forhold rundt måltidene.

7 Mellomtrinnet ved skolen vil ved en klasseromsutvidelse tilpasset småtrinnene, oppleve utvidede muligheter i de resterende lokaler, og noe økt og tiltrengt møteromskapasitet vil også kunne sannsynliggjøres til glede både for elever og skolenes ansatte. «Rødbygget» ved skolen er et bygg som har stått siden Dette bygget er definert som rivingsobjekt i Norconsultrapporten av 2016, dersom en fremtidig rehabilitering skal stedfestes dit. Grunnen til at «Rødbygget» er anbefalt revet i stedet for rehabilitert, har både med funksjon, regelverk og kostnader å gjøre. Dersom bygget skal rehabiliteres og utvides, vil nye bygningsmessige krav som gjelder for alle typer nybygg, få innslag for hele den gamle bygningen. Denne form for rehabilitering er estimert å bli like dyr eller dyrere enn å rive og bygge nytt uten begrensninger i gammel arkitektur. (Norconsult, «Mulighetsstudien», 2016). Vurdert konsekvens Dersom mye av behovet for romutvidelse for skolen effektueres, og gir et nytt tilbygg nå, vil en seinere og tiltenkt rehabilitering av «Rødbygget» naturlig nok bli enklere og mindre kostnadskrevende. Bygget kan potensielt fortsatt bestå som i dag innenfor dagens ytre rammer, eller kun tilpasses en mye mindre utvidelse enn hva som opprinnelig er planlagt. Dersom Halsen barneskole er ferdigstilt og utbygd innen de nærmeste årene, vil det være naturlig å sørge for at denne skolen raskt får en utnyttelse som ligger opp til normalt kapasitetstall. I dette ligger at en da kan foreta en varig inntaksendring mellom blant annet Halsen og Kvislabakken. Dette kan medvirke til at det viser seg unødvendig å bygge ut Kvislabakken med mer bygningsmasse enn det som ligger i en mindre justering, som her skisseres. Med en moderat utbygging som her foreslås, vil skolen inneha 11 klasserom, og ha spillerom for klassedeling på enkelte trinn en god del år inn i fremtiden. Rådmannen har estimert at et komplett bygg som skissert under, vil kunne oppføres og utstyres for om lag 11 millioner kroner. Planskisse Denne viser en løsning slik en ser tiltaket plassert. Småtrinnene klasse vil sammen med SFO få en egen base på skolen. Dette vil ha klare arbeidsmessige fordeler, samt at elevene vil oppleve minimal forflytning i sin skoledag. Dette skaper trygghet for de aller minste og letter driften og samhandlingen innad mellom skole og SFO. Vurdert økonomi Stjørdal kommune vil ved å inngå leieavtaler som vedrører grunnskolebygg, medføre en bruk av driftsmidler som kan redusere mulighetsrommet i sektoren. Leiekostnader er å betrakte som direkte driftskostnader, og slik sett får denne type avtaleinngåelser mer direkte følger for ordinær drift enn hvis kommunen foretar låneopptak for egenutvikling av allerede eide bygg. Rådmannen har estimert at en leieavtale med en leiesum som skisseres konkret i denne saken, økonomisk sett tilsvarer en håndtering av et fastlån på over 3,5 mill. kroner over 40 år. En investering i nytt bygg ved skolen vil ha en varighet på ca. 40 år, og vil representere en bedre anvendelse av kommunale midler i dette tilfellet, enn en kortsiktig leieavtale der nåværende behov uansett ikke løses.

8 Sett i lys av det bildet som her trekkes frem i forhold til ny Halsen barneskole, er det ikke sikkert at det i Kvislabakken skolekrets vil være et like uttalt behov for to- parallell drift som det antas pr. i dag. Dette avhenger selvfølgelig av mange ukjente faktorer, og det er vanskelig å gi en sikker prognose på forhold som strekker seg lenger frem enn de 10 neste årene. En stor Halsen barneskole vil uansett gi mer spillerom i sentrum av Stjørdal.

9 Budsjett og enkel planskisse Planskisse nytt bygg Kvislabakken skole 2 forslag til plassering, utførelse: Arkideco AS «Rødbygget» Fotballbane Utvidelsen har i tegningen fått en størrelse på 330 m 2, mens omskrevet tiltak er 350 m 2. Dette har liten praktisk betydning for saken, da skissen kun beskriver 2 mulige plasseringer. «Rødt bygg» på skissen er det nye tiltaket.

10 I samråd med Arkideco AS, konkluderes det med at vinklet skisse er best egnet. Alternativ B er tatt med for å vise at det er mulig å plassere bygget på flere måter i forhold til eksisterende bygninger.