Selbu kommune. Saksframlegg. Selbu ungdomsskole - utredning om rehabilitering eller nybygg. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: 610 Arkivsaksnr: 2015/600-2 Saksbehandler: Geir Håvard Mebust Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Selbu ungdomsskole - utredning om rehabilitering eller nybygg Vedlegg: Henvendelse fra Selbu Kulturråd Rådmannens innstilling Selbu kommune bygger ny Selbu ungdomsskole med plass til 180 elever med tidligst ferdigstillelse i Administrasjonen utreder videre hvilke funksjoner og fasiliteter som skal inn i en ny ungdomsskole. Til å bistå i dette arbeidet må det engasjeres et arkitektfirma. Kostnader til arkitektutredningen belastes nytt objekt ny ungdomsskole.

2 Saksopplysninger Bakgrunn for saken er et vedtak i kommunestyret Vedtak: Selbu Ungdomsskole har en bygningsmasse med stort behov for oppgradering/rehabilitering. Sak om skolebyggets framtid legges fram for hovedutvalget i Her må det beregnes kostnaden ved å oppgradere bygget til dagens standard, og det må beregnes kostnaden ved å investere i et nytt skolebygg. Kommunestyret ber om at resultatet av dette arbeidet må legges fram for kommunestyret i første halvår 2015, for å kunne innarbeide investeringen ved behandling av økonomiplan for Arbeidet er påstartet og det har vært befaring på Selbu ungdomsskole i forbindelse med møte i Hovedutvalg oppvekst Det har også vært befaring på skolebygg på Skjetlein videregående skole og Støren skole- og kultursenter, der førstnevnte er et rehabilitert bygg og det siste er et nybygg. Det sistnevnte bygget er et samarbeidsprosjekt mellom Midtre-Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. På denne befaringen deltok rådmann, ordfører, rektor, sektorsjef, avdelingsleder bygg i tillegg til lederne for hovedutvalg oppvekst og samfunnsutvikling. Her er en oversikt over dagen situasjon og noen erfaringstall hentet fra STFK og arkitekter. Arealer Gymsal inkl garderober Svømmehall Undervisningsareal inkl admin og kontor Sum Grunnlagstall Antall elever Antall lærere Antall m2 pr elev, dagens situasjon Normtall, antall m2 pr elev Størrelse dagens undervisningsareal (inkl admin og kontor) Beregnet størrelse undervisningsareal (inkl admin og kontor) ved nybygg 365 m2 320 m m m2 159 stk 26 stk 22,1 m m m m2 Beregnet FDV kostnad pr m2 pr år (Holte Prosjekt kr ) FDV-kostnader 2013 kr FDV-kostnader 2014 kr Gjennomsnitt FDV-kostnader pr.år kr Erfaringstall Pris pr m2 Lett rehabilitering (oppgradering overflater) Total rehabilitering

3 Nybygg Riving av eksisterende bygg Alternativer som utredes: Alternativ 1: Total rehabilitering Kostnadsoverslag: Totalt Årlige kostnader Alt areal kr kr Dagens FDV-kostnader ( ) kr Sum kr Beregnede FDV-kostnader: kr Sum inkl. beregnede FDV-kostnader kr Ved beregning av kostnader er det brukt en sats på kr pr. m2 I beregningen av årlige kostnader er det brukt en sats på 4,5% ut i fra en nedbetalingstid på 40 år og med antatt markedsrente. Oversikten viser at vi pr. i dag bruker mindre enn det som er beregnet på FDV. Det skyldes at vi ikke gjennomfører renhold alt tilgjengelig areal, det utføres mindre vedlikehold enn det som er beregnet og har beregnet kun 50% stilling vaktmestertjeneste. Ved et rehabilitert bygg må man påregne å ligge på beregnede FDV-kostnader. Aktuelle spørsmålstillinger ved en total rehabilitering: Hvor omfattende skal en slik rehabilitering være? Skal dagens planløsning videreføres eller skal man rehabilitere med tanke på å få et skolebygg beregnet for dagens og fremtidens skole? Det eksisterer planer utarbeidet av arkitekt fra 2002 som kan vurderes eller det kan tenkes nytt. Skal rehabiliteringen inkludere andre virksomheter enn i dag siden den totale bygningsmassen er stor i forhold til normtall for areal pr. elev? Skal bygningsmassen rehabiliteres med tanke på å få lagt til rette for å få fasiliteter som kantine, amfi og evt. innlemme voksenopplæring, bibliotek og kulturskole? Alternativ 2: Nybygg Kostnadsoverslag: Ant. elever Und.areal Kost. und.areal Kost.inkl.svø/krø Årlige kost. Undervisningareal ,5 kr kr kr Undervisningareal kr kr kr Svø/krø 684 kr Ant. elever Kostnad Beregnet FDV-kost. 159 kr kr kr kr Årlige kostnader med et bygg for 159 elever kr Årlige kostnader med et bygg for 180 elever kr Riving av eksisterende bygg kr

4 Ved beregning av kostnader er det brukt en sats på kr pr. m2 og en arealnorm på 12,5 m2 pr. elev I beregningen av årlige kostnader er det brukt en sats på 4,5% ut i fra en nedbetalingstid på 40 år og med antatt markedsrente Hvis det skal bygges ny gymsal og nytt svømmebasseng kan det bli andre summer enn de som er angitt da de erfaringstallene som er brukt er kostnader ved bygg av ordinært undervisningsareal og med de arealtall man har i dag. I tillegg må man påregne kostnader knyttet til opparbeidelse av uteareal og innkjøp av møbler og inventar. Aktuelle spørsmålstillinger ved nybygg: Hvor stort skal et nybygg være? Skal man ta høyde for økt tilflytting og økt behov i fremtiden, eller kun ut i fra dagens behov og erfaring fra de siste 30 år? Hvor stor elevstallsøkning kan man forvente? Hva skal et slikt bygg inneholde? o Selbu ungdomsskole o Amfi eller større sal for kulturelle aktiviteter? o Kulturskole for å frigi areal for Bell skole med tanke på befolkningsøkning o Bibliotek o Voksenopplæring Vurdering Det er i saken skissert to alternativ med kostnader knyttet til erfaringstall fra STFK og arkitekter. Det presiseres at det er brukt erfaringstall ut i fra et skjønn som eksempel. Av oversikten ser man at pris pr. m2 varierer. Saken ble lagt frem uten innstilling i Hovedutvalg oppvekst 23.april 2014 slik at man kunne foreta en drøfting i Hovedutvalget og for at skoleeier kan komme med synspunkter på i hvilken retning videre utredning skal foregå. Rådmannen ville ikke anbefale en lett rehabilitering da dette ikke vil være hensiktsmessig ut i fra å skape en skole for fremtiden. Hovedutvalget vedtok at det kun er alternativ om total rehabilitering og nybygg som skal utredes videre. Selbu ungdomsskole er bygd ut i fra et kunnskapssyn som er gammelt og delvis forlatt. Det er lange korridorer med klasserom på hver side, der arealet er dårlig utnyttet. Her var læreren i stor grad overlatt til seg selv (privatpraktiserende). Kunnskapsløftet (læreplanen) forutsetter variert og tilrettelagt undervisning der elevene er delaktig i læringsprosessen. Her samarbeider lærerne om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Nye skoler bygges ut i fra ny pedagogikk og får derfor en annen utforming, med stort fokus på å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Nye skoler bygges derfor med et samlingspunkt for elevene i form av kantine, oppholdsrom, amfi, egne innganger for hvert trinn med tilhørende garderobefasiliteter. Den største pedagogiske fordelen ved å bygge nytt framfor å rehabilitere er at en kan tenke og planlegge uten å måtte ta hensyn til konstruksjonsmessige begrensninger. En vil helt klart få bedre pedagogiske løsninger med større fleksibilitet og muligheter til differensiert pedagogikk og tilpasset opplæring. Å få gode og framtidsrettede løsninger blir enklere. Det blir lettere å få gode løsninger i forhold til trinnareal med egne innganger og garderober, og det blir enklere å få lagt undervisningsareal med tilhørende støttefunksjoner samlet og hensiktsmessig.

5 Mye av eksisterende bygningsmasse har lav takhøyde og vil skape utfordringer med tanke på å få til en god nok funksjonalitet. Vi så av besøket på Skjetlein videregående skole at rehabiliteringen der bar preg av at de møtte utfordringer knyttet til lav høyde ved montering av ventilasjon og andre funksjoner. Bell amfi er en viktig del av Bell skole og som brukes aktivt i opplæringen av elevene. Elevene ved Selbu ungdomsskole savner sårt et slikt anlegg i forbindelse med oppsetning av sine faste teateroppsetninger og ved ulike konserter i regi av skolen og den kulturelle skolesekken. Lokaliteter som et amfi eller lignende løsninger er en viktig arena i dagens skole for å utvikle elevene til gangs mennesker og vil være et samlingspunkt de elevene får utfolde seg og eksponeres for nye utfordringer. En slik løsning må derfor vurderes uansett om man rehabiliterer eller bygger nytt. Det kan bli vanskelig å få til en slik løsning med dagens bygningsstruktur uten å måtte bygge på et tilbygg eller endre på konstruksjonen. Planene om rehabilitering fra 2002 inneholder ikke en slik romløsning. Det vil også være liten mulighet for samlokalisering og andre fasiliteter ved rehabilitering. Pr. i dag leies det lokaler av Selbu vgs. til voksenopplæringen og en må vurdere hvilke tiltak man skal gjøre for å kunne møte en økt elevtallsvekst i Bell skolekrets sett i lys av planer om økt bosetting. I forhold til renhold og vedlikehold blir det lettere å få til gode løsninger for bruk av innesko i hele bygget. Dette vil være positivt for innemiljøet og gjøre renhold og vedlikehold lettere. Med tanke på tilflytting, vil det være et pluss for kommunen å kunne reklamere med en ny ungdomsskole som er bygd for framtida. Uansett løsning innebærer det store kostnader for kommunen. Det er derfor viktig at man utreder godt nok slik at man tar den riktige beslutningen med tanke på barnas og kommunens beste. Investering i ny ungdomsskole vil få en merkbar virkning på kommunens økonomiske situasjon. Alt etter hvilket alternativ som velges vil finansielle kostnader (renter/avdrag) pluss FDVkostnader være i størrelsesorden kr 6,0 til kr 7,0 mill pr år. Regnskapsresultatet for 2014 viste at Selbu kommune klarte å snu et driftsunderskudd på i overkant av kr 12 mill i 2013 til et overskudd på over kr. 4 mill. Selv om dette er et svært gledelig resultat vil det i 2015 og de kommende år være en stor utfordring å stabilisere det positive resultatet. Analyser av KOSTRA-tall viser at kommunen har en svært stor bygningsmasse i forhold til sammenlignbare kommuner. På bakgrunn av dette burde etter Rådmannens oppfatning investering i ny ungdomsskole i prinsippet bli bredt vurdert i sammenheng med øvrige behov og bygningsmasse innenfor sektoren. Dersom en bredere utredning av sektoren ikke prioriteres politisk, tilsier den økonomiske situasjonen at prosjektet blir planlagt tidsmessig med sikte på en realistisk økonomisk tilpasning. Rådmannen vil dermed foreslå at det tas sikte på å ferdigstille en eventuell ny ungdomsskole tidligst i Dermed vil full virkning av de årlige finans- og FDV-kostnaden ikke kommer før i Sett ut i fra et pedagogisk og fremtidsrettet fokus vil det beste være å bygge en ny skole da løsningene med total rehabilitering ikke vil bli fullgode. For å kunne ta hensyn til fremtidig behov basert på planer om økt tilflytting, og derav økt elevtall, anbefales det å utrede en skole med plass til 180 elever. Rådmannen anbefaler derfor at man i videre utredning engasjerer et arkitektfirma som kan bistå i videre utredning, der man også utreder hvilke fasiliteter og funksjoner som et nytt bygg skal romme.