STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret K-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Det vil bli servert varmmat kl. 16:00 av Sentralkjøkkenet. Kaffe og frukt kl. 19:30 Stjørdal, Ivar Vigdenes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Kommunestyret i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 1/16 Befolkningsprognose /657 PS 2/16 Saldering - integreringstilskudd /9667 PS 3/16 Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til private barnehager fra 2016 PS 4/16 Trøndelagsutredningen med tilhørende intensjonsplan - høring PS 5/16 PS 6/16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av leder og nestleder 2-055A Veglo Miljøservice. 2. gangsbehandling av reguleringsplan Interpellasjoner 2014/ / / /6942 FO 1/16 Spørsmål til ordføreren i kommunestyret spørsmål om omsorg FO 2/16 Spørsmål til ordføreren i kommunestyret kommunal vegbelysning i Forradal FO 3/16 Spørsmål til ordføreren i kommunestyret Veisalting, Langøra Sør, Marin forsøpling og Gasskula 2016/ / /699 Saker til behandling PS 7/16 Godkjenning av protokoll -2-

3 TALETID KOMMUNESTYRET Varighet kl. 17:00-21:30 Tid til kulturinnslag, orientering, svar på spørsmål, samt pause Tid til votering Tid til debatt Tid pr. gruppe Tid pr. representant 73 min 20 min 177 min 6 min 3 min AP 16 repr. 54 min SP 11 repr. 39 min H 6 repr. 24 min Frp 2 repr. 12 min V 2 repr. 12 min SV 1 repr. 9 min KrF 1 repr. 9 min MdG 1 repr. 9 min Rødt 1 repr. 9 min Sum 41 repr. 177 min -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L81 Arkivsaksnr: 2011/657-6 Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 3/ Komite plan 7/ Komite kultur, næring og miljø 2/ Formannskapet 5/ Kommunestyret 1/ Befolkningsprognose Innstilling i Formannskapet Den gjennomførte befolkningsprognosen som vist i vedlegg benyttes som grunnlag for videre planlegging i kommunen, herunder planstrategi. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø Den gjennomførte befolkningsprognosen som vist i vedlegg benyttes som grunnlag for videre planlegging i kommunen, herunder planstrategi. Behandling i Komite kultur, næring og miljø KNM tar rådmannens forslag til innstilling til orientering. Enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite plan Den gjennomførte befolkningsprognosen som vist i vedlegg benyttes som grunnlag for videre planlegging i kommunen, herunder planstrategi. Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. -6-

7 Uttalelse i Komite Levekår Den gjennomførte befolkningsprognosen som vist i vedlegg benyttes som grunnlag for videre planlegging i kommunen, herunder planstrategi. Behandling i Komite Levekår Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: Den gjennomførte befolkningsprognosen som vist i vedlegg benyttes som grunnlag for videre planlegging i kommunen, herunder planstrategi. Vedlegg: Befolkningsprognose for Trondheimsregionen Befolkningsprognose for Trondheimsregionen (TR2015M). Utvalgte resultater for Stjørdal. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret I samfunnsdelen er det satt opp en rekke delpunkter under mål og strategier som både går på klima og energi, bedre utnytting av eksisterende infrastruktur, reduksjon i investeringsnivået til fordel for økte driftsrammer, styring av boligbyggingen slik at nye investeringer i infrastruktur begrenses, det er trafikksikker skolevei mv. Gjennom denne saken ønsker rådmannen å gi et bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer innen boligbygging, skole/barnehageutbygging, investeringer innen helse og omsorg og øvrig infrastruktur, videre å vurdere grunnlaget for rekkefølgebestemmelser for utbyggingsprosjekter. Saksopplysninger Prognosegrunnlag I Trondheimsregionen er det etablert samarbeidet om IKAP interkommunal arealplan for Trondheimsregion. Siden 2008/2009 er det også vært et samarbeid rundt statistikk/prognosearbeid ved kjøp av tjenester fra statistikk/prognosemiljøet i Trondheim -7-

8 kommune, de første årene med delfinansiering fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine skjønnsmidler. Samarbeidet har gitt et godt prognosegrunnlag for boligbygging med folketallsutvikling og med antall barn i barnehage og grunnskolealder som spesielt tema. Som grunnlag for denne prognosen er følgende forutsetninger benyttet: Årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst 1,1 % for perioden , for perioden er det forutsatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,69 % IKAP/SSB s forutsetninger vedr. fødselshyppighet, levealder og dødelighet. Årlig gjennomsnittlig boligbygging for perioden med 190 boligenheter, størst boligbygging fram til 2020 Det årlige arbeidet med utarbeiding av ny prognoser har vært slik: Oppdatering av boligfeltbasen (mai-september) Plansoneinndeling (juni) Generelle vekstforutsetninger (juni) Kommunevis prognose for å fastsette regionens vekst (juni) Kommunevis fordeling av befolkningsveksten (august) Kommunevis boligbyggebehov (august) Ferdigstilling av førsteutkast (22.september) Utsending av resultat med dokumentasjonsnotat (9. november) Utfyllende dokumentasjon ligger tilgjengelig på hjemmesida til Trondheimsregionen: Endringer i forhold til fjorårets prognose. Gjennomsnittlig antall fødte i perioden var 281, dette var en del av grunnlaget for siste års prognose for antall fødte. Fødselstallene for de siste årene har falt betydelig til 260 fødte pr. år. Fødselsratene er med bakgrunn i denne nedgangen og nye beregningsmåter justert noe ned, dette gir lavere barnetall framover enn fjorårets prognose. Det er også foretatt justeringer i forhold til dødelighet med basis i de siste år. Det vises ellers til vedlagte dokumentasjonsnotat. Statistikk boliger tatt i bruk siden 1991 I perioden ble det ferdigstilt 2928 boliger i Stjørdal. Gjennomsnitt pr år utgjør dette 195 enheter årlig. For perioden er det bygd 822 boliger 164 boliger pr. år. Gjennom Kompass, SSB og Matrikkeldata har vi befolknings- og boligdata for den enkelte grunnkrets. Disse blir summert opp til kommunens skolekretser/soner, tall over dette fremgår under de ulike soner. Prognose boligbygging Med bakgrunn i kommunens egen oversikt over planlagt boligbygging og reserver i vedtatte reguleringsplaner og i kommuneplan med planstatus utarbeides det en boligfeltbase som viser illustrasjonen nedenfor at vi har betydelige reserver og dekning fram til langt over av planlagte boliger er i kategorien uspesifisert med 88 boliger i året og vel 15 som spredt -8-

9 bebyggelse. 60 av uspesifiserte pr. år ligger i Halsen sone og i stor grad innenfor gjeldende sentrumsplan, øvrige ligger innenfor vedtatt arealdel i kommuneplanen. Ved fordeling av boligbygging på de enkelte skolekretser er flg forutsetninger benyttet: Kjennskap om prosjekter som planlegges realisert de nærmeste årene Faktisk boligbygging i de enkelte kretser de senere år Kommuneplanens arealdel IKAP s grunnlagsmateriale og forutsetninger Oversikten ovenfor viser at det er boligfeltbasen er registrert mer enn tilstrekkelig tomtereserver både de første årene og for perioden som helhet. En betydelig del av den uspesifiserte i sentrum er innenfor vedtatt reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Viktige presiseringer: Tallene viser bosatte/prognose for antall bosatte i de enkelte grunnkretser pr. 1.1 i hvert år som igjen akkumuleres opp til soner/skolekretser. Det er foretatt mindre korrigeringer de siste årene slik at i de av grunnkretsene som er delt mellom to soner er disse fordelt mellom de aktuelle sonene/skolekretsene. Befolkningstallene er også kontrollert mot GSI grunnskolens informasjonssystem som har elevtall for den enkelte skole. Elever som er bosatt i kommunen og i de enkelte skolekretser og som ikke går i den kommunale grunnskolen er medregnet i prognosene, dette viser derfor for store elevtall for enkelte av skolene. Elevtall i de enkelte klassetrinn og for hver skole telles pr i skoleåret, dette gir grunnlag for avvikende tall. Tallene vil også variere fra år til år avhengig av hvor mange som går på private skoler og fra hvilke skolekretser disse kommer fra. Dette gjelder elever bosatt i kommunen som går på Fagerhaug kristne grunnskole, Steinerskolen og andre private skoler. Elever som er i fosterheim, elever som er bosatt i grenseområder mellom to grunnskolekretser, telletidspunkt for elevtall og barn hvor det er delt foreldreansvar kan også gi noen mindre variasjoner mellom prognosetall og faktiske elevtall i den enkelte skole. -9-

10 Endringer i boligetterspørselen med bygging av færre eneboliger og flere leiligheter samt økende konsentrasjon av boligbygging i sentrum vil fortsette og forsterkes. I prognosen er det lagt inn noenlunde samme fordeling av boligbygging i de 4 sentrumskretsene i forhold til hva som har vært tilfelle de siste årene med ca 74 % av de nybygde boligene her og resten i de øvrige soner. Utviklingen går klart i retning av relativ kraftig sentralisering. I boligbyggeforutsetningene er det nok lagt inn vel mye boligbygging i de mindre kretsene i kommunen enn hva som med stor sannsynlighet blir tilfelle. Boligbygging er bare en av mange faktorer som påvirker befolkningsprognosen, andre faktorer slik at denne ikke påvirkes av boligbyggingen så mye som en lett kan tro. Prognoser usikkerhet Det vil alltid være større eller mindre usikkerhet forbundet med prognoser og de bør derfor brukes med klokskap og forsiktighet. Men prognosearbeidet gir viktig informasjon i forhold til hva som kan være riktig å gjøre eller ikke gjøre på kort og lang sikt. Ut fra en generell forsiktighet kan det være lettere å benytte prognoser til å vurdere hva man ikke bør gjøre enn hva man bør gjøre. Prognoser er et hjelpemiddel til å ta ulike beslutninger og kan aldri erstatte betydningen av det endelige politiske skjønnet. Prognosene er utarbeidet fram til For de nærmeste 10 årene er det klare utviklingstrekk som er viktig å ta med seg i det videre arbeid med bl.a skole og barnehageplanlegging. Det er viktig også å ha et noe lengre perspektiv selv om det vil være krevende økonomisk sett å investere for å dekke arealbehov som vil oppstå år fram i tid. Sikring av utbyggingsareal framtidige investeringer er imidlertid viktig også i et langsiktig perspektiv, jfr prosjektet Trondheimsregionen For utvikling i andre års-grupper eksempelvis eldre, vil prognosene være sikrere idet flyttefrekvensen ut og inn i kommunen er betydelig lavere. Boligbygging i sentrumskretsene, bruk av rekkefølgebestemmelser for å bremse? Det er mulig å benytte rekkefølgebestemmelser, spørsmål om dette verktøyet skulle benyttes var aktuelt i forbindelse med flere prosjekter, bl.a for Husby/Fossliaområdet hvor utbygger ba om avklaring om kommunen ville benyttes seg av denne muligheten. Spørsmålet var også oppe ved behandlingen av reguleringsplan/utbyggingsavtale for Husbyåsen, det ble da besluttet å gi oppstartingstillatelse med et angitt utbyggingstempo. Det har blitt gitt entydige signaler fra formannskapet om at det ikke var ønskelig å legge hindringer i veien for ønsket utbyggingstakt. Som vist senere i denne saken er det et stort og snarlig behov for å styrke skolekapasiteten i barnetrinnet i sentrum og spesielt i Halsen/Fosslia opptaksområde. Det er, slik rådmannen vurderer det, ikke hensiktsmessig å legge inn begrensninger i utbyggingstakt her. Dette begrunnes i at en økt skolekapasitet må etableres uansett, det er kun snakk om dimensjonering. Det er viktig snarest å bestemme hvordan det skal løses og med evt. etappevis utbygging. Rådmannen ser ikke at det er riktig å legge større begrensninger i de tilfeller hvor skoleutbygging uansett må skje og det er mer spørsmål om riktig dimensjonering på utbygginga. Andre skolekretser hvor en boligutbygging vil sprenge skolekapasiteten for en periode kan det være aktuelt å foreslå begrensninger i utbyggingstakt som følge av kapasitetsbrist. -10-

11 Det er ellers grunn til å tro at kun en mindre del av planlagt boligbygging i sentrum vil bli flyttet ut til øvrige deler av kommunen ved aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser, trolig vil det meste ikke bli realisert eller havner utenom kommunens grenser. Prosjektet Trondheimsregionen 2040 med hovedmål å beregne konsekvenser av befolkningsveksten i form av areal- og investeringsbehov er framlagt som egen sak i det forrige kommunestyret, det vil berørt i forestående folkevalgtopplæring og oppstart av arbeidet med planstrategi. Sentrale prognoseforutsetninger: Befolkningsvekst i regionen Utgangspunktet er som tidligere SSB sitt MMMM alternativ, denne ble sist publisert i Denne viser lavere vekst enn tidligere med bakgrunn i nedjustert fruktbarhet og redusert nettoflytting til vær region. Prognoseguppa er usikker på bakgrunnen for dette og har lagt inn flere egne vurderinger enn tidligere, veksten i prognosen er derfor noe større enn SSB prognosen. Kommunevis fordeling av vekst Fordeling av befolkningsvekst mellom kommunene 2016 og utover er basert på reell vekst de siste årene, for Stjørdal sin del gir dette en noe større andel av regionens vekst. Fruktbarhet Fruktbarhetstallene i randkommune rundt ligger betydelig over Trondheim, for Stjørdal har tallene variert mellom 1,96 i 2001 til 2,13 i 2009, i prognosen er det lagt inn 2,05 i Dødelighet SSBs M-alternativ for Sør-Trøndelag. For perioden er gjennomsnittlig endring i perioden videreført. Nytt i årets prognose er en kommunevis justering basert på faktisk antall døde og beregnet antall døde Samlet for regionen gir korreksjonen ca 5 % færre døde enn i fjorårets prognose. Nettoflytting til regionen. Vekst tilsvarende SSB MMMM Gir gradvis reduksjon i nettoflytting pr år. Boligbygging Årlig boligbyggebehov tilpasset forventet befolkningsvekst Person per nybygd bolig beregnet ut fra hva som er tilfelle i dag, for Stjørdal utgjør dette 2,23 personer pr bolig. Boligtyper i nye boligfelt Fastsatt med bakgrunn i plandokumentasjon, alternativ som boligbygging i aktuell kommunedel. Boligavgang 0,1 % for de fleste soner. Uspesifisert fortetting: Dimensjonert for å ta høyde for potensialet for framtidig større fortettingsprosjekter i plansonene. Spredt boligbygging Dimensjonert for å ta høyde for spredt boligbygging utenfor boligfelt samt mindre fortettingsprosjekt (færre enn 10 boliger). -11-

12 Samla prognose innbyggere, bosatte barn i grunnskolealder og antall barn i barnehagealder 1 5 år, hele kommunen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte år, prognose Bosatte 6-12 år, prognose Bosatte 1 5 år, prognose Prognose boligbygging: Forutsatt boligbygging pr år Behov for økt skolekapasitet framover Stjørdal kommune har gjennomført store investeringer i skolebygg de senere år. Det har vært for å dekke kapasitetsmangler, forskriftsmessige løsninger i forhold til inneklima og arbeidsplasser, skolereformer og nybygg/rehabilitering pga bygningsmessig slit og elde. Selv om mye er gjennomført gjenstår betydelige investeringer for å dekke økt elevtall og andre plassbehov. Denne saken går kun på å vise utvikling i barnehagebehov og i antall elever i den enkelte skolekrets i forhold til kapasitet. Andre faktorer som også vurderes i forhold til evt utbyggingsbehov som uhensiktsmessighet, opprustingsbehov, nye krav i forhold til HMS, Enøk mv. vurderes ikke her. Rådmannen viser her til forestående skolebruksplan som planlegges framlagt til behandling i løpet av Den enkelte skoles kapasitet er vurdert av etat oppvekst, det er ikke foretatt justering som følge av kapasitetsøkningen ved Hegra barneskole midlertidig bygg høst Den beskjedne ledige kapasiteten finner en ved de minste skolene/oppvekstsentrene og i antall «ledige elevplasser» er dette helt marginalt. I denne situasjon vurderer rådmannen det som helt avgjørende at kommunen prioriterer de riktige prosjektene og de gjennomføres i riktig rekkefølge og til riktig tid. Skoleanleggene er også kulturhus og tjener som møteplasser i nærmiljøet for lag og organisasjoner. Kulturskolen og idrettslagene bruker de kommunale skoleanleggene mest, men også andre deler av kulturlivet benytter skolene på ettermiddags/kveldstid og i helger. Skoleanleggene er med dette en viktig del av den offentlige infrastrukturen i skolekretsene. I kommuneplanens samfunnsdel er det i mål og strategier til Utbyggingsmønster, senterstruktur vedtatt mange deltiltak under overskriftene veksttakt, bystruktur, sentrumsavgrensning og kommunens boligsosiale ansvar og ansvar som grunneier. Til arealspørsmål sentrum er det på side 14 vedtatt flg: -12-

13 Framtidige tomtebehov for kommunale sykehjem, bosentra, boliger for funksjonshemmede, barnehage og barneskole i Fosslia/Halsen skolekrets og Hegra skolekrets vurderes og sikres gjennom arealplanen. I samfunnsdelen er det også pekt på de utbyggingsbehov kommunen står ovenfor i skolesektoren, dette utdypes i denne saken og i senere skolebruksplan. Befolkningsprognosen viser at det er et stort behov for ny skolekapasitet i sentrum, i første rekke Halsen, Fosslia og Kvislabakken. Oversikt over befolkningsprognosen kommunedelvis Skatval skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 16.6 boliger pr år Av disse er 33 leiligheter i Skatval Bosenter i Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 12 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en samlet boligbygging med 55 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Lånke skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 12,56 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 24 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 85 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Elvran skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,5 boliger pr år -13-

14 Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2.6 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn boligbygging med 15 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose 2015: Bosatte 1 5 år, prognose 2015: Hegra skolekrets, barnetrinnet: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 8,39 boliger pr år Av disse er 35 leiligheter i Hegra Bosenter i Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 10,2 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 31 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Skjelstadmark skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,44 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1,8 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 13 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Forradal skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1.22 boliger pr år -14-

15 Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1,4 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn boligbygging med 5 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Flora skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 0.61 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : ingen nye boliger bygd siden 2008 I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 1 bolig i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Halsen skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år. Av disse er 50 omsorgsleiligheter i Stjørdal i Oversikten rommer også flere andre kommunale leiligheter som er bygd i perioden. Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 80 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 392 boliger i sonen Folketallsutvikling/prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose 2015: Bosatte 1 5 år, prognose 2015: Haraldreina skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.44 boliger pr år -15-

16 Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 5,2 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 29 boliger i sonen Befolkningsprognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose Bosatte 1 5 år, prognose Kvislabakken skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.53 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 8.55 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 67 boliger i sonen Befolkningsprognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose 2015: Bosatte 1 5 år, prognose 2015: Fosslia skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 24,6 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn boligbygging med 325 boliger i sonen Folketallsutvikling/ prognose 2015: Bosatte 6-12 år prognose 2015: Bosatte 1 5 år, prognose Ungdomstrinnet Stokkan ungdomskole Opptaksområde: elever fra Halsen, Fosslia og Kvislabakken skoler. -16-

17 Folketallsprognose opptaksområdet 2015: Bosatte år prognose Halsen ungdomsskole Opptaksområde: Skatval, Lånke, Elvran og Haraldreina Folketallsprognose opptaksområdet 2015: Bosatte år prognose Hegra ungdomsskole Opptaksområde: Hegra barneskole, Skjelstadmark, Forradal og Flora Folketallsprognose opptaksområdet 2015: Bosatte år prognose 2015: Det vises ellers til vedlagte dokumentasjonsnotat og resultatpresentasjon. I denne vises for første gang også årstrinnsvise tall for hver enkelt skolekrets. For kapasitet for den enkelte skole er det nå også satt inn en stiplet kapasitetslinje som viser 90 % av teoretisk kapasitet. Denne viser en mer reell kapasitet da den heltrukne kapasitetslinja forutsetter jevnt fordelt elevtall med maks tillatt elevtall pr. trinn. Erfaringstall både fra vår kommune og Trondheim kommune viser at 90 % av maks kapasitet gir et lang mer reelt bilde av kapasiteten ved den enkelte skole. Prognose for øvrige aldersgrupper -17-

18 Aldersgruppe år år år år år år Fram til 2030 viser prognosen en stor prosentvis folketallsvekst for de eldste delene av befolkningen med hhv 65 %, 89 % og 49 % for aldersgruppene 67-79, og 90 år og eldre. Dette vil gi store utfordringer framover for kommunen i forhold til framtidige omsorgstilbud. Økningen i antall eldre vil bli, spesielt den eldste del av befolkningen vil bli enda større etter Vurdering: Tilsvarende sak med orientering om befolkningsprognosene har vært lagt fram for kommunestyret i mange år, de vil være til bruk administrativt ved planlegging av tilbud framover, for samfunns og arealplanleggingen og være til nytte også som grunnlag for framtidige politiske prioriteringer. -18-

19 Befolkningsprognose for Trondheimsregionen Alternativ med middels vekst (TR2015M) I følge årets befolkningsprognose vil Trondheimsregionen ha en folkemengde på nært i Dette tilsvarer en årlig vekst på nærmere personer. Den største andelen av veksten antas å komme i Trondheim. Trondheimsregionen bestiller hvert år befolkningsprognoser for kommunene i regionen (Trondheim, Rissa, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal og Leksvik). Befolkningsframskrivningene gir viktig informasjon til kommunenes planarbeid, som i arbeid med økonomi- og temaplaner, i dimensjonering av tjenestetilbud, i konsekvensanalyser og i arbeidet med reguleringsplaner. Befolkningsprognosen viser utviklingen fram mot I dette notatet presenteres noen hovedresultater på region- og kommunenivå. I prognosen gjøres det forutsetninger om hvordan fruktbarhet, dødelighet, flyttemønster og boligbygging vil utvikle seg over tid. Gitt disse forutsetningene beregnes det hvordan befolkningsutviklingen vil utvikle seg i de enkelte kommunene, og mer detaljert ned på plansoner og alder. Plansoner er definert ut fra skolekretser. Generelt så vil prognosetall for fødte og aldersgrupper som flytter mer enn andre (unge og barnefamilier) være mest usikre. Dette gjelder spesielt for områder med stor inn- og utflytting, som i sentrumsområdet i Trondheim, og i områder med mye boligbygging. På grunn av usikkerhet rundt framtidig fruktbarhet er prognosen for små barn (0-åringer) usikre fra første prognoseår. For skolebarn er prognosen rimelig sikker de første 5-10 årene på grunn av at dette gjelder barn som allerede er født. I alle kommuner i Trondheimsregionen er kartlagt boligpotensial langt større enn hva som er beregnet boligbyggebehov de kommende årene. I Trondheim er det i tillegg en utfordring at boligpotensialet er spredt over mange bydeler. Dette fører til usikkerhet om hvor boligbyggingen vil komme og dermed også hvor i kommunen befolkningsveksten vil komme. Usikkerheten til prognosen vil øke jo lenger ut i prognosen og jo mindre geografisk område som framskrives

20 Fruktbarheten Samlet fruktbarhetstall 1 varierer over tid. I Trondheimsregionen økte fruktbarhet mellom 2000 og Etter 2010 sank fruktbarheten igjen. Dette skjedde også nasjonalt og internasjonalt. Det er vanskelig å forutse om fruktbarheten skal fortsette å synke eller om og når den eventuelt vil øke igjen. På bakgrunn av antall fødte så langt i 2015 forventer vi at SFT for Trondheim vil bli ca. 1,63 i Historisk ser vi at Trondheim på lang sikt har hatt SFT nært det nasjonale nivået. Langsiktig nasjonalt nivå i SSBs M-prognose for 2014 er 1,8. I årets prognose (TR2015M) er SFT for Trondheim satt til 1,63 i 2015 for deretter å øke til 1,8 i For øvrige kommuner i Trondheimsregionen er SFT for 2015 satt lik gjennomsnittet siste tre år for deretter å tilpasse seg et anslått nivå i Omlandskommunene har vanligvis hatt høyere SFT enn Trondheim. Nivået fra 2020 er satt ut fra hvor høy SFT historisk har vært i forhold til Trondheims nivå. Vedleggstabell 1 viser forutsatt SFT for de enkelte kommunene i Trondheimsregionen. Lavere dødelighet Vi har forventning om fortsatt lavere dødelighet over tid i Trondheimsregionen. Antall døde i 1 Samlet fruktbarhetstall er et mål på samlet fruktbarhet i befolkningen. SFT viser antall barn hver kvinne (15-49 år) kommer til å få i løpet av livet under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden ikke endres og at dødsfall ikke forekommer. regionen var i Fram mot 2050 antar vi at antall døde i regionen øker til omtrent 3000 per år. Dette skyldes flere eldre i befolkningen. Befolkningsframskrivningene legger i all hovedsak dødssannsynlighetene for Sør- Trøndelag fra SSBs M-alternativ til grunn. Det er i tillegg gjort noen justeringer for å ivareta kommunevise forskjeller. Disse er beskrevet i vedleggskapittel 1.2. Flytting Framtidig nettoflytting, eller flyttoverskuddet for regionen, anslås i prognosen ved hjelp av to beregninger; en for innenlandsk inn- og utflytting og en for flytting til og fra utlandet. Innenlandsk utflytting beregnes ved hjelp av utflyttingsrater etter alder og kjønn for regionen , og en egen framskriving av befolkningen i regionen. Innenlandsk innflytting til regionen beregnes ved hjelp av flytterater fra hvert fylke og folkemengden i SSBs fylkes- og landsprognose fra 2014 (MMMM). Netto innvandring til regionen er beregnet basert på netto innvandring til Norge i SSB MMMM og videreføring av regionens andel i perioden Nettoflyttingen til Trondheimsregionen har variert mellom rundt og personer per år de siste 10 årene. Framover forutsettes det at nettoflyttingen vil bli gradvis redusert fram til

21 Intern flytting Ved fordeling av flytting til og fra de ulike plan sonene i regionen er det de sonevise særtrekkene i flyttemønster et i perioden som er videreført. Samtidig tar vi hensyn til boligbygging og befolkningssammensetning. flyttemønster gjenspeiler dagens sykehjems - og om sorgsboligtilbud, og i et langt perspektiv må det påregnes at den geografiske fordelingen av tilbudet vil kunne bli endret. Mer om dette og andre flytteforutsetninger i vedleggskapittel 1.3. Det forutsettes at personer over 80 år ikke flytter. Dette er gjort fordi dagens Fi gur 1 : Fødselsoverskudd, nettoflytting og befolkningsvekst i Trondheimsregionen. Statistikk siste fire kvartal kvartal Siste to års prognose Kilde: SSB, befolkningsprognose for Trondheimsregionen TR2014M og TR2015M

22 Figur 2: Befolkningsvekst og boligbygging i Trondheimsregionen. Statistikk Prognose TR2014 ( ) og TR2015 ( ). Fordeling av vekst til kommunene Forutsetningene om fruktbarhet, dødelighet og beregnet nettoflytting gir til sammen et realistisk bilde på samla vekst i regionen. Hvordan veksten fordeler seg mellom kommunene vil være avhengig av mange faktorer, blant annet boligbygging og utvikling i folks boligpreferanser. I Trondheimsregionens prognoser blir veksten i hovedsak fordelt mellom kommunene slik den har vært fordelt de siste ti årene, men det tas hensyn til at enkelte kommuner er inne i vekstperioder som antas å fortsette noen år. Dette gjøres ved at veksten i hver kommune første prognoseår (2015) fastsettes som kommunens andel av veksten siste fem år ( ). I perioden tilpasses den gradvis til gjennomsnittet for siste 10 år ( ). Samtidig foretas det en utjevning av prosentvis vekst i kommuner i indre ring (Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun) og ytre ring (Rissa, Leksvik og Midtre Gauldal) fram mot Dette er gjort fordi disse kommunene historisk har vekslet seg i mellom om å ha vekstperioder. Denne vekslingen vil trolig fortsette, men det er uvisst i hvilen takt. Lik vekst innenfor henholdsvis indre og ytre ring er derfor over tid det mest konservative anslaget. Se vedleggskapittel 3 for en mer utfyllende forklaring av metoden for hvordan veksten er fordelt mellom kommunene

23 Boligtilbud I modellen benyttes boligtilbudet til å fordele befolkningsutviklingen geografisk i de enkelte kommunene. Boligtilbudet består av beregnet ledigstilling på grunn av dødsfall, beregnet ledigstilte boliger på grunn av utflytting og forventet boligbygging i prognoseperioden Anslag om forventet boligbygging i kommunene utarbeides av den enkelte kommune. Dette gjøres med utgangspunkt i en boligfeltbase som inneholder informasjon om lokalisering, boligpotensial, boligtyper og reguleringsplanstatus for alle kjente boligfelt i regionen. I tillegg forutsettes det spredt boligbygging og framtidige fortettingsprosjekter vi ikke har oversikt over i dag i alle plansoner. Se vedleggskapittel 4 for mer informasjon om boligtilbud og boligbygging. Befolkningsvekst Prognoseresultatene viser at Trondheimsregionen fortsatt vil ha befolkningsvekst. Veksten vil være størst de første årene for deretter å avta utover i perioden. Nedgangen i vekst over tid skyldes hovedsakelig forutsetning om lavere nettoflytting til regionen utover i prognoseperioden. Innenlandsk ut- og innflytting forventes over tid å være omtrent i balanse, mens det for netto innvandring forventes en jevn reduksjon til litt under halvparten av dagens nivå i Forventet nedgang i innvandring skyldes forventninger om reduserte økonomiske forskjeller mellom Norge og resten av OECD, og økt gjenutvandring blant personer som har innvandret. Befolkningsprognosen viser at folketallet i Trondheimsregionen vil være omtrent i 2050 (Tabell 1). Dette er en vekst på i overkant av personer. Trondheim vil få 73 prosent av veksten i regionen og passere personer innen Trondheim vil ha en gjennomsnittlig årlig vekst på i underkant av 1,3 prosent de første ti årene ( ). Dette tilsvarer en samlet vekst på 13 prosent. Fram til 2050 vil Trondheim vokse med i underkant av personer, som tilsvarer en vekst på 37 prosent fra dagens folketall. Stjørdal er den kommunen etter Trondheim som har vokst mest de siste årene. Dette antas også å fortsette de neste årene. Fra vil Stjørdal vokse med nærmere 2900 personer. Dette er en økning på 12,5 prosent av dagens befolkning. På lang sikt vil Stjørdal vokse med 7600 personer. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 33 prosent fram mot Den første tiårsperioden vil Orkdal vokse med i underkant av 1000 personer (8 prosent). Fram mot 2050 vil Orkdal ha en samla vekst på 24 prosent som betyr en tilvekst på nærmere 3000 personer. Melhus vil vokse med 1750 personer (11 prosent) de første ti årene. Fram mot 2050 vil veksten være på nærmere 4700 personer (29 prosent)

24 Tabell 1: Folketall per 1.1. utvalgte år. Kommune Trondheim Rissa Orkdal Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Stjørdal Leksvik Sum Det er forutsatt at Skaun skal fortsette å vokse sterkt de nærmeste årene. De neste ti årene gir dette Skaun en vekst på 1150 personer. Dette tilsvarer en vekst på 15 prosent og er den høyeste prosentvise veksten blant kommunene i Trondheimsregionen til Fram mot 2050 vokser kommunen med 2500 personer. Dette gir en prosentvis vekst på 33 prosent, og er på samme nivå som Stjørdal. I Klæbu vil veksten den første tiårsperioden være på i underkant av 10 prosent (nærmere 600 personer). Fram mot 2050 vil veksten være på nesten 1800 personer. En økning på 29 prosent fra dagens folkemengde. Malvik vil få en befolkningsvekst på 11 prosent og nærmere 1500 personer fram mot I 2050 viser prognosen 4200 flere personer, som er en økning på 31 prosent fra dagens nivå. Befolkningsprognosen viderefører at kommunene i ytre ring (Rissa, Midtre Gauldal og Leksvik) vil ha lavest vekst i regionen de kommende årene. For Rissa innebærer dette en vekst på rundt 400 personer den første tiårsperioden. Fram mot 2050 vil Rissa vokse med nærmere 800 personer, som er en 12 prosent økning fra i dag. Leksvik vil ha en vekst på 70 personer den første tiårsperioden og rundt 350 personer (10 prosent) fram mot Midtre Gauldal vil ha en vekst på litt over 400 personer i den første perioden og knappe 900 personer (14 prosent) fram mot Befolkningsutvikling etter alder Figur 3 viser antall personer i Trondheimsregionen etter alder i prognosen for år 2015, 2025 og Den viser en forventet vekst i alle aldersgrupper utover i prognoseperioden. Samtidig viser profilen en endring i befolkningssammensetningen ved at antall personer i de eldste aldersgruppene øker mer fram mot 2050 enn de yngre aldersgruppene

25 Figur 3 : A ntall personer i Trondheimsregionen etter alder. Prognosen (TR2015M) 2015, 2025 og Befolkningsprognosen forutsetter en fortsatt vekst i b arn i barnehage - og skolealder. I 2015 var det barn i regionen i a lderen 1-5 år. Denne aldersgruppen vil øke med nærmere fram mot 2025 (12,5 prosent). På lengre sikt er det grunn til å forvente at barnehagebarn vil øke med 20 prosent som vil bety flere barn i I 2015 var det barn i barneskolealder ( 6-12 år ) i Trondheimsregionen. Fram mot 2025 antas det at denne aldersgruppen vil øke med 1900 barn (8 prosent). På lengre sikt (2050) forventes en økning på nærmere 24 prosent eller barn. På både kort og lang sikt er det hovedsakelig a ldersgruppen e 50 år og over som øker mest. Det er i personer i a ldersgruppen år i regionen. På lang sikt øker denne al dersgruppen med 32 prosent og gir en vekst på nærmere personer. I aldersgruppen år forventes det en økning fra personer i dag til omtrent i Dette tilsvarer en vekst på 80 prosent eller personer. Figur 4 viser hvor stor andel hver aldersgruppe utgjør av den totale befolkningen i Trondheim og omlandskommunene. Trondheim skiller seg fra omlandskommunene med en lavere andel av befolkningen mellom 2-18 år og en høyere andel av b ef olkningen mellom 20 og 40 år. For øvrige ald ersgrupper er befolkningssammensetningen i Trondheim og omlandskommunene ganske like. I prognosen blir denne forskjellen mellom kommunene i omlandskommunene og Trondheim videreført. Den relative -25-7

26 alderssammensetni ngen i 2050 er dermed ganske lik dagens situasjon, men viser en dreining mot en eldre befolkning både i Trondheim og i omlandskommunene. Figur 4 : Relativ a lderssammensetning for Trondheim og omlandskommunene Figur 5 : Relativ alderssammensetning for Trondheim og omlandskommunene

27 Tekst: Bente Gravaas, Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling. Byplankontoret, Trondheim Kommune. Prognosen for Trondheim er også publisert på kommunenes statistikksider: atistikk/ Befolkningsprognosene publiseres i sin helhet på Trondheimsregionens nettside. Se: er/statistikk-og-prognoser/prognoserfor-kommunene/ -27-9

28 Vedlegg 1 Vekstforutsetninger I flere år har SSBs befolkningsframskrivninger vært svært viktige for prognosearbeidet i Trondheimsregionen. Spesielt forutsetningene for fruktbarhet, dødelighet og nettoflytting til regionen. SSB sin siste prognose ble publisert 17. juni Hovedalternativet (MMMM 3 ) viser langt lavere befolkningsvekst for Trondheimsregionen allerede første prognoseår enn det som har vært tilfelle de siste årene. På grunn av dette har vi gjort egen beregning for nettoflytting. I tillegg har årets prognose for Trondheimsregionen (TR2015M) andre forutsetninger som avviker fra SSBs prognose. De mest sentrale forutsetningene for årets prognose for Trondheimsregionen (TR2015M) blir gjennomgått nedenfor. 1.1 Fruktbarhet SSB viderefører grovt sett siste observerte verdi i sitt M-alternativ (1,80). Dette er relativt lavt i et historisk perspektiv. Gjennomsnittet for Norge i perioden var 1,89 og det kan tenkes at dagens nivå er en bølgedal som etterfølges av høyere nivåer. SSB begrunner forutsetningen om fruktbarhet med utsatt familiedannelse og endrede preferanser 4. Videreføring av siste observerte verdi for enkeltkommuner er ikke tilrådelig fordi fruktbarheten svinger vesentlig mer for enkeltkommuner enn for landet som helhet. Vedleggstabell 1 viser forutsatte fruktbarhetstall for de enkelte kommunene i Trondheimsregionen. Vedleggstabell 1: Forutsatt samla fruktbarhetstall (SFT) i 2015 og fra for kommuner i Trondheimsregionen. Kommune Trondheim 1,63 1, Rissa 2,09 1, Orkdal 1,93 2, Midtre Gauldal 1,91 1, Melhus 2,05 2, Skaun 2,41 2, Klæbu 1,88 2, Malvik 2,10 2, Stjørdal 2,02 2, Leksvik 1,62 1,95 Trondheimsregionen 1,76 1,87 Omlandskommunene 2,04 2, Middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring

29 1.2 Dødelighet Befolkningsframskrivningene legger dødssannsynlighetene for Sør-Trøndelag fra SSBs M-alternativ til grunn. For perioden er gjennomsnittlig endring i perioden videreført. Nytt i årets prognose er en kommunevis justering basert på faktisk antall døde og beregnet antall døde Samlet for regionen gir korreksjonen ca. 5 prosent færre døde enn i fjorårets prognose TR2014M. Prognoseverktøyet Kompas framskriver kun befolkningen 0-99 år. Derfor er det gjort en korreksjon av sluttresultatet slik at personer 100 år og eldre blir inkludert i resultatet. 1.3 Flytting Dagens lokalisering av omsorgstilbud for eldre er ikke nødvendigvis lik framtidas behov for lokalisering av omsorgstilbud. Derfor har vi, som i de tidligere prognosene for Trondheimsregionen, forutsatt ingen flytting for personer 80 år og over. Dette gjøres for å unngå videreføring av systematisk flytting av endre personer med omsorgbehov til plansoner med etablerte omsorgstilbud. Ingen flytting av personer 80 år og over vil i større grad synliggjøre hvor det blir behov for omsorgstilbud i framtida. For beregning av innflyttere skiller vi mellom flytting til gamle og nye boliger. På denne måten tar vi hensyn til at boliger som blir bygd framover har annen person per bolig og aldersfordeling på innflytterne enn tilsvarende boligtyper som finnes fra før. 2 Samla vekst Tidligere har samlet vekst for Trondheimsregionen i SSBs MMMM-alternativ vært førende for veksten i befolkningsprognoser for Trondheimsregionen. I årets og fjorårets prognose (TR2015M og TR2014M) er samlet vekst i Trondheimsregionen beregnet basert på forutsetninger for fruktbarhet, dødelighet og nettoflytting til regionen (se vedleggskapittel 1). I TR2015M gir dette en vekst for regionen på mellom 1,0 og 1,3 prosent per år de første årene, men avtar utover perioden til 0,6 i Veksten ligger mellom SSBs MMMM og HHMH alternativ (se Vedleggsfigur 1) og nærmere SSBs MMMM enn fjorårets prognose TR2014M

30 Vedleggsfigur 1: Folketilvekst i Trondheimsregionen. Statistikk SSBs mellom- (MMMM), høy vekst (HHMH) og lav vekst (LLML) alternativer og Trondheimsregionens prognose TR2015M og TR2014M Fordeling av vekst til kommunene. Det er gjort en boligbehovsberegning for å fordele veksten som forutsatt. Vedleggstabell 2 viser den forutsatte fordelingen av veksten mellom kommunene i Trondheimsregionen. Se Vedleggstabell 3 for å se forutsatt befolkningsvekst i løpet av året per kommune i Trondheimsregionen. Vedleggstabell 2: Forutsatt fordeling av befolkningsvekst mellom kommunene i Trondheimsregionen Kommune Trondheim 70,7 71,0 71,3 71,6 72,0 72,3 Rissa 1,2 1,1 1,0 0,9 0,9 0,8 Orkdal 2,2 2,4 2,6 2,7 2,9 3,0 Midtre Gauldal 1,6 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 Melhus 5,4 5,4 5,4 5,3 5,3 5,3 Skaun 5,3 4,7 4,1 3,5 3,0 2,4 Klæbu 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Malvik 4,8 4,7 4,7 4,6 4,6 4,5 Stjørdal 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 Leksvik -0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Sum

31 Vedleggstabell 3: Forutsatt befolkningsvekst i TR2015M i løpet av året i kommunene i Trondheimsregionen. Prosent. Kommune Trondheim 1,4 1,3 1,1 0,9 0,6 0,7 Rissa 0,7 0,4 0,4 0,3 0,2 0,3 Orkdal 0,7 0,9 0,8 0,7 0,5 0,5 Midtre Gauldal 1,0 0,4 0,4 0,3 0,2 0,2 Melhus 1,3 1,1 1,0 0,8 0,6 0,6 Skaun 2,6 1,0 0,9 0,7 0,5 0,6 Klæbu 0,6 1,1 1,0 0,8 0,6 0,6 Malvik 1,3 1,1 1,0 0,8 0,6 0,6 Stjørdal 1,3 1,2 1,1 0,9 0,6 0,7 Leksvik -0,1 0,4 0,4 0,3 0,2 0,3 Trondheimsregionen 1,3 1,2 1,0 0,9 0,6 0,6 3.1 Boligbyggebehov Basert på forutsetningene om hvordan veksten fordeles mellom kommunene i regionen gjøres det en beregning som anslår kommunenes boligbyggebehov. I beregningen blir det tatt hensyn til at antall personer per bolig for de ulike boligtypene varierer mellom kommunene (for beskrivelse av boligtyper se kapittel 3.1.2). I TR2015 har vi også tatt hensyn til at boligtypesammensetningen i boligmengden endrer seg over tid som følge av ny boligbygging. I de fleste kommunene blir det bygd en stor andel blokk, mens det er en liten andel blokk i dagens boligmengde. Dermed vil boligbygging i de aller fleste kommuner medføre at person per bolig reduseres over tid. I tillegg er det tatt hensyn til at boligbyggebehovet også må erstatte boligavgang i hver kommune (se vedleggskapittel 3.1.1). Det beregna boligbyggebehovet har blitt etterkorrigert for å komme så nær som mulig den forutsatt fordelingen av veksten Boligavgang Kommuner med null vekst kan også ha boligbygging. Dette på grunn av boligavgang blant annet som følge av brann, riving, fraflytting, sentralisering (kår-/boliger blir stående tomme eller benyttet som fritidseiendom) eller at utleiedel tas i bruk som en del av enebolig. I fravær av god empiri er boligavgangen satt etter skjønn til 0,1 % av boligmengde per år i de fleste områder. For alle kommuner unntatt Trondheim er det i tillegg differensiert boligavgang innad i kommunene, som innebærer økt boligavgang i ytterområdene av kommunene (0,2-0,4 %). Dette inneværer en liten økning i boligavgang fra fjorårets prognose (TR2014M) Boligtypefordeling Vi opererer med en annen boligtypefordeling enn SSB i sin statistikk. Som SSB har vi fem boligtyper, men vi har rendyrket boligtype 5 til kun å omfatte studentboliger. Boligtype 1 består av frittliggende eneboliger og våningshus. Boligtype 2 består av hus i kjede, rekkehus/terassehus og vertikaldelt tomannsbolig. Boligtype 3 består av horisontaldelt

32 tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer. Boligtype 4 består av blokk, omsorgsboliger og forretningsgård med mer. Boligtype 5 er omdefinert til kun å inneholde studentboliger. I Trondheim spesielt er studentboliger en spesiell og viktig kategori Studenter har blant annet et flyttemønster som skiller seg fra den øvrige befolkningen. Dette krever at plansoner med mange studentboliger har spesielle forutsetninger i prognosen. 4 Boligtilbud Prognoseverktøyet Kompas fordeler innflyttere innad i kommunen etter boligtilbudet. Boligtilbudet består av ledigstilte boliger på grunn av dødsfall, ledigstilte boliger på grunn av utflytting og boligbygging. 4.1 Ledigstilte boliger på grunn av dødsfall Boliger som blir frigjort for innflytting på grunn av dødsfall inngår som en del av boligtilbudet. Antallet bestemmes ved å regne ut boligbehovet for døde etter aldersgrupper i husholdningstypene enslige og andre husholdninger. Beregningene er basert på statistikk over antall døde etter alder i estimeringsperioden. Ut fra antall ledigstilte boliger beregnes det en andel ledigstilte boliger som fordeles til boligtyper proporsjonalt med fordelingen etter boligtyper for hver plansone. 4.2 Ledigstilte boliger på grunn av utflytting Antall ledigstilte boliger på grunn av utflytting er basert på statistikk over andel utflyttede boliger etter boligtyper. Boliger blir kun regnet som utflyttet hvis en hel husholdning har flyttet ut. I beregningen av utflyttingsandeler skiller vi mellom boliger som blir ledigstilt på grunn av utflytting fra eksisterende boliger og boliger som vil bli bygd i prognoseperioden (framtidige boliger). Dette gjør vi for å ivareta de sonevise forskjellene i utflyttingsmønsteret for eksisterende boliger, samtidlig som vi ser at dette utflyttingsmønsteret ikke nødvendigvis vil gjelde for nye boliger i samme sone. For eksisterende boliger er antall ledigstilte boliger beregnet basert på utflyttingsandeler per boligtype og plansone i estimeringsperioden. Unntak er soner med færre enn 50 boliger i en boligtype som behandles likt som framtidige boliger. For framtidige boliger er det gjort forutsetninger på et høyere geografisk nivå; 12 bydeler i Trondheim og enkeltkommuner i omlandskommunene. Det er gjort noen unntak for noen boligtyper. Blant annet så blir studentboliger i alle soner behandlet som Moholt. 4.3 Boligbygging Boligfeltbasen er den viktigste kilden til boligbyggeforutsetningene. I boligfeltbasen registreres boligfelt i Trondheimsregionen med potensial for 10 boliger eller mer. Her registreres boligpotensial, boligtyper, tidligste mulige oppstart og raskest mulige framdrift (med enkelte unntak)

33 I boligbyggeforutsetningene suppleres boligfeltene med forutsetninger om framtidige fortettingsprosjekt utenfor kjente boligfelt og boligfelt med færre enn 10 boliger (uspesifisert fortetting og spredt boligbygging). Boligfeltbasen og forutsetningene om uspesifisert fortetting og spredt boligbygging utgjør til sammen boligpotensialet i hver plansone. 4.4 Konkurransemodellen I alle kommuner i regionen overstiger kartlagt/anslått boligpotensial det beregnede boligbyggebehovet de første årene (med enkelte unntak for 2015 og 2016). Derfor tilpasses boligbyggeforutsetningene til det beregnede boligbyggebehovet ved hjelp av Konkurransemodellen. Konkurransemodellen er et regnearkverktøy som benyttes til å lage boligbyggeforutsetninger til prognosen som samsvarer med beregnet boligbehov. Dette skjer ved at boligpotensialet blir fordelt over flere år enn den utbyggingsperioden som er registrert i boligfeltbasen dersom boligpotensialet er større enn boligbyggebehovet. Boligfelt som allerede er oppstartet eller har vedtatte reguleringsplaner blir prioritert foran andre, mens uspesifisert fortetting og spredt boligbygging bygges som forutsatt. Boligbyggingen blir deretter summert per plansone og brukt i befolkningsprognosen. Dersom boligpotensialet for kommuner enkelte år er lavere enn boligbyggebehovet vil veksten bli mindre enn forutsatt (se Vedleggstabell 3). Veksten vil da bli tatt igjen de påfølgende årene når potensialet igjen er større. På grunn av at det kjente boligpotensialet i regionen er langt høyere enn beregnet behov strekkes boligbyggingen i hvert boligfelt ofte ut over svært lang tid. Prognoseresultatene blir dermed lite egnet til å vise mulige konsekvenser av det samlede boligpotensialet i ulike områder da dette ofte ikke blir utbygd før svært sent i prognoseperioden 5 Etterkorrigering av prognoseresultat Plansonene tilsvarer hele eller deler av skolekretser, men er bygd opp av grunnkretser. Grunnkrets- og skolekretsgrensene samsvarer ikke alltid og i beregningene av forutsetningene er dette løst ved å splitte grunnkretser. Dette gjøres ved å fordele grunnkretsstatistikk prosentvis mellom plansoner. I prognoseresultatene vil det derfor i mange tilfeller være avvik i folketall mellom plansonene og faktiske skolekretser. For Trondheim og Malvik er det benyttet en metode for etterkorrigering av prognosetallene for å bedre samsvar mellom faktisk folketall i skolekretser og prognoseresultatene. Metoden går ut på at grunnkretsbasert folketall etter alder og kjønn er byttet ut med faktisk folketall i plansonene (adressebaserte folkeregisterdata i januar 2015). Kohortendringer for hver alders- og kjønnsgruppe for plansonene er videreført som absoluttverdi (eventuelt negative verdier satt til 0) og

34 totalsummen nivåjusteres til nivået For personer over 80 år er dødssannsynligheter benyttet i den korrigerte versjonen. Metoden forutsetter tilgang på detaljerte befolkningsdata for faktiske skolekretser

35 Befolkningsprognose for Trondheimsregionen (TR2015M). Utvalgte resultater for Stjørdal. -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 Befolkning 6-12 år i barneskolekretser. Prognose Statistikk (TR2015M). -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 Befolkning år i ungdomsskolekretser. Prognose Statistikk (TR2015M). -51-

52 -52-

53 -53-

54 -54-

55 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Trygve Petersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/ Kommunestyret 2/ Saldering - integreringstilskudd 2015 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Budsjettendringer innen etater berørt av økt bosetting av flyktninger 2015 foretas i tråd med rådmannens innstilling. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyret (PS 64/2015) Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok å bosette 60 nye flyktninger inkludert 7 enslige mindreårige i 2015 og i alt 55 nye flyktninger i 2016 (i tillegg til familiegjenforente) under forutsetning av nødvendige budsjettilpasninger for berørte etater innenfor rammen av økte statstilskudd. Rådmannens forslag til tjenestetilpasning, basert på høringssvar på tvers av etatene, summerte seg til , inkludert videreføring av prosjekttilskudd til Stjørdal Frivilligsentral AS. Til grunn for utgifts- og inntektsanslaget lå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets opprinnelig anmodningstall på 71 nye flyktninger i 2015 og 59 i Et resultat på 60 bosatte flyktninger pluss familiegjenforente per desember 2015 gir følgende salderingsrom: -55-

56 Statstilskudd år , inkl alternativ mottaksplass, delingskrav og 2015-bonus (eksl per capita VO/rammetilskudd skole/bhg) Andel BVT: INT År 1 EMA År 1 INT År 2-5 EMA År 2-5 Andel bonus Andel OPP: Engangstilsk bhg (3p) Tidl skoletilsk, nå i INT (48p) Netto generelt statstilskudd I ramme 2015, eksl andel BVT Til disp 2015-midler INT overf fra 2014 (forsk bosetting 2015) x 6 p Utgangspunkt saldering Usikkerhetsmargin fam gjenf Salderingsramme Foreslått disp bosettingssak (PS 64/15) Differanse (71 vs 60 førstegangsbosatte) Relatert til kommunestyrevedtak (PS 64/2015) innstiller rådmannen på følgende budsjettendringer for 2015, med videreføring i budsjett for Enhet/tiltak Saldering 2015 Videref budsjett 2016 NAV, 1 ÅV (inkl driftsutg) - (Tilsetting 2016) 750 NAV, Økonomisk sosialhjelp Helsestasjon, flyktninghelsesøster Boligtjeneste, 1 ÅV - (Salderingssak 2016) - Voksenopplæring, B2-gruppe Grunnskole, 1 ÅV Mottak Barnehage, tospråklig ass Barnevern, EMA-prosjekt (budsjettert) 800 (Overf prosj avsl 2015) - Servicetorg/servicefunksjon (inkl driftsutg) Flyktningenhet, Intro-ordningen Flyktningenhet, 1 ÅV rådgiver (inkl driftsutg) - (Tilsetting 2016) 750 Flyktningenhet, møblering boliger Flyktningenhet, forsk utgifter innleide boliger Frivilligsentralen, videref prosjektmedarb Sum Avsatt til delingkrav, sekundærbos (finans) Totalt I bunnen for rådmannens prioritering ligger lovpålagte tjenester og rettighetsbaserte ytelser, påløpt i I videreføring i budsjett for 2016 ligger helårsvirkningen av en del av tiltakene. -56-

57 IMDis tilleggsanmodning for 2016 og plantall for 2017 innebærer en anslått økning i inntekter og utgifter på henholdsvis 35 og 55 prosent i forhold til dagens nivå. Økningen er i hovedsak knyttet til enslige mindreårige. Det legges fram en politisk sak med forslag til ny saldering i forbindelse med anmodningen på nyåret. -57-

58 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 56/ Kommunestyret 3/ Sak angående Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til private barnehager fra 2016 Innstilling i Komite Levekår Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager vedtas med rådmannens endringer i pkt. 5. Gjøres gjeldende fra Behandling i Komite Levekår Rådmannen orientert om følgende endring i vedlegget under pkt.5 i vedlegget skal det stå: «Byggeår er utgangspunktet for kapitaltilskudd». Dette vil bli lagt inn før behandling i kommunestyret. Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager vedtas. Gjøres gjeldende fra Vedlegg: Vedlegg: -58-

59 Nytt vedlegg til Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til private barnehager fra 2016 Vedlegget endret før behandling i kommunestyret. Pkt. 5 med følgende tekst: Det er barnehagens byggeår som er utgangspunktet for kapitaltilskudd. Dersom barnehagen er bygd ut med utvidelse av barnehagen, får barnehagen delt kapitaltilskudd. Et med utgangspunkt i barnehagens byggeår, og et for det året utvidelsen ble gjort med det antall barn utvidelsen tilsier. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger. Ny forskrift , Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, gir kommunen nye retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager. Se vedlegg. Den nye finansieringsordningen fra 1.januar 2016 for private barnehager tar fremdeles utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Kommunens regnskapstall for 2 år tilbake skal brukes som grunnlag for beregningen for private barnehagers driftsbudsjett. For tilskuddsåret 2016 er det kommuneregnskapet for 2014 som skal brukes. Driftstilskudd. Det er telling pr som skal legge grunnlaget for utmåling av tilskudd til private barnehager. Kommunen kan bestemme at det skal være flere telletidspunkter i løpet av året. 12 i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Kommunen kan ikke bestemme hva som er store aktivitetsendringer fordi dette må bestemmes ut fra hvert enkelt tilfelle og hvor stor barnehagen er.(rundskriv Udir ) UDIR : Tildeling av tilskudd i oppsigelsestiden. Forskrift om tilskudd 7. «Hvis barnet i stedet begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, mener direktoratet at den forrige barnehagen ikke lenger har krav på tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Den nye barnehagen får tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet -59-

60 faktisk har begynt i barnehagen.» Barnet skal ha takket ja til plass og benytter plassen før tilskudd kan utbetales. UDIR : «Dersom barnet benytter seg av plassen har den private barnehagen krav på tilskudd. Hvis foreldrene har sagt opp barnehageplassen og barnet benytter plassen i oppsigelsestiden, har barnehagen rett på tilskudd i oppsigelsestiden. Barnehagen vil ha rett på tilskudd for barnet fram til første rapporteringstidspunkt etter at barnet har sluttet.» Pensjonsutgifter Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Pensjonspåslaget på tretten prosent innebærer at omtrent 90 prosent av de private ordinære barnehagene får dekket sine pensjonsutgifter. Det er imidlertid noen barnehager som har så høye pensjonsutgifter at pensjonspåslaget langt fra dekker barnehagens pensjonsutgifter. Disse barnehagene kan søke til kommunen om å få dekket sine pensjonsutgifter. Kapitaltilskudd Kapitaltilskuddet skal beregnes etter barnehagens byggeår. Vurdering: Lokale retningslinjer Driftstilskudd I retningslinjene for 2015 er det bestemt at Stjørdal kommune skal ha 4 telledatoer i løpet av året. De telledatoene er foreslått ut fra utbetaling av tilskudd kvartalsvis til private barnehager. I 2015 har det vært endring på ett barn i hel plass som har vært utslagsgivende for mertilskudd eller redusering til den enkelte barnehagen. Dette gjør det svært sårbart for den enkelte barnehage. Hensikten med lokale retningslinjer er at det skal bli mer forutsigbart og lette saksgangen i tilskuddsordningen til private barnehager og lette administrasjonen for arbeid. Fire telletidspunkter videreføres ,15.03,15.06 og For de private barnehagene vil dette si at de vil få tildelt tilskudd for barn som fyller 3 år i løpet av høsten som barn under 3 år i 8,5 måned, januar til og med 15.september. Kommunen skal utbetale småbarnstilskudd i 7 måneder for de som blir 3 år i løpet av høsten. ( 12 a Barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder, og over tre år i årets fem siste måneder). De vil også få for samme antall barn fram til , selv om barnegruppa endrer seg og det blir flere småbarn fra Dette vil gi gevinst i noen barnehager, men ikke i andre. Dersom det er store aktivitetsendringer skal barnehagen gi melding til kommunen. ( 7 Opplysningsplikt). Forslag: I retningslinjene for 2016 foreslår Rådmannen at 2 barn i merinntak/reduksjon ved telletidspunkt i 100 % plass, blir utslagsgivende for ordinære private barnehager. Det må tas hensyn til om barnet er over eller under 3 år. Det må sees på hele barnegruppa for omregning av tilskudd. -60-

61 For familiebarnehage foreslår Rådmannen at et barn i merinntak/reduksjon ved telletidspunkt i 100 % plass blir utslagsgivende for mer eller mindre tilskudd i barnehager som har åpningstid 5 dager pr. uke. Noen familiebarnehager i Stjørdal har åpent 4 dager for uka, for disse barnehagene blir 80 % = hel plass. I disse barnehagene blir en endring i 80 % (4dager for uka), den endringen som skal til for at tilskuddet skal endres. Det gis tilskudd for barn inntil nytt telletidspunkt. Det gis ikke tilskudd til barn mellom telletidspunktene ut fra denne bestemmelsen. Dersom det er større endringer kommer pkt. om «store aktivitetsendringer» i 7 i Forskrift om tilskudd til private barnehager, til anvendelse og det skal gis melding til kommunen i slike tilfeller. Pensjonstilskudd Pensjonstilskuddet for private barnehager er 13 % for private barnehager i Stjørdal kommune har ingen kommunale familiebarnehager, og legger derfor nasjonal sats til grunn for pensjonstilskudd til familiebarnehager. Vurdering: Forskriften er tydelig på hvilke retningslinjer som skal følges. Konklusjon: Stjørdal kommune følger retningslinjer i Forskrift for tildeling av tilskudd til private barnehager. Kapitaltilskudd Kapitaltilskudd skal beregnes for barnehagens byggeår. Vurdering: Det kan være tvil om det er barnehagens byggeår som menes, eller om det er barnehagens etableringsår som skal legges til grunn for tilskuddet. Etter konsultasjon med fylkesmannen ble det understreket at det er barnehagelokalenes eksakte byggeår som skal legges til grunn og at man ikke skal ta hensyn til barnehagens investeringer ut over dette. Konklusjon: Stjørdal kommune gir kapitaltilskudd til ordinære private barnehager ut fra byggeår. -61-

62 Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Stjørdal kommune, Forskrift Stjørdal kommune I OPPVEKST I

63 Formål og virkeområde Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Stjørdal kommune er utarbeidet i tråd med barnehagelovens 14 med Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Lokale retningslinje skal gjøre tildeling av tilskudd forutsigbart for private barnehager og lette saksgangen for administrasjonen. Lokale retningslinjer for driftstilskudd gjelder telling av barn i privat barnehage fire ganger pr. år. Lokale retningslinjer for kapitaltilskudd gjelder for ordinære private barnehager etablert i leide lokaler, eller i ervervede lokaler med etablert barnehage. 1. Tilskudd ordinære barnehager, nasjonale bestemmelser 1. Vedtak om tilskudd. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter 12. hjemmel Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar Det betyr at det fremdeles er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene. For tilskuddsåret 2016 skal kommunen bruke kommuneregnskapet for 2014 i tilskuddsberegningen. Satsen skal indeksreguleres med kommunal deflator. 9.Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Driftstilskudd ordinære barnehager. Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter.. Kommunen vil utbetale tilskuddet forskuddsvis pr. kvartal, med utbetalingsdato 1.virkedag i nytt kvartal. Stjørdal kommune I OPPVEKST I

64 Pensjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar Gjennomsnittlige pensjonsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager utgjør en øvre grense for hva kommunen er forpliktet til å dekke etter fjerde ledd. Grunnlaget for beregningen er regnskapsførte pensjonsutgifter i de private barnehagene og kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret Administrasjonspåslag Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Kapitaltilskudd ordinære barnehager. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager pr Byggeår Tilskuddssats Til og med Tilskudd til familiebarnehager 7 Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter satser fastsatt av departementet. Satser for driftstilskudd til private familiebarnehager Arbeidsgiveravgiftssone Sats per heltidsplass, barn 0-2 år Sone I Sats per heltidsplass, barn 3-6 år Satser for kapitaltilskudd til private familiebarnehager Sats per heltidsplass, barn 0-2 år Stjørdal kommune I OPPVEKST I

65 Sats per heltidsplass, barn 3-6 år Tilskudd til nye barnehager. 14 i barnehageloven gir kommunen finansieringsansvaret for de ikke- kommunale barnehagene. Kommunen kan selv bestemme om de ønsker å gi tilskudd til barnehager som er godkjente etter overgangen til rammefinansiering 1.januar Kommunens finansieringsplikt begrenser seg til det antall barn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning, og som er omfattet av barnehagens opptakskriterier og opptakskrets. 4. Lokale tellinger av barn i barnehage. Eier av barnehager skal hvert år rapportere antall barn, barnets alder og oppholdstid i barnehagen pr.15.desember. 12 i Forskriften. For ordinære barnehager: To barn i merinntak/ reduksjon ved telletidspunktet i 100% plass blir utslagsgivende for mer eller mindre tilskudd. Det tas hensyn til om barnet er over eller under 3år. Tilskuddet regnes om slik at det gjelder det antall barn som er i barnehagen på telletidspunktet. Det gis tilskudd for tiden framover. For familiebarnehager: Et barn i merinntak/reduksjon ved telletidspunkt i 100% plass blir utslagsgivende for mer eller mindre tilskudd i barnehager som har åpningstid 5 dager pr.uke. Familiebarnehager som har åpent 4 dager for uka utgjør 80% = hel plass. I disse barnehagene blir en endring i 80% (4dager for uka) den endringen som skal til ved telletidspunktet for at tilskuddet skal endres. Barn i de private barnehagene skal telles fire ganger i løpet av året. Barnetall pr året før tilskuddsåret (årsmeldingstallene) Telledato tilskudd fra 1.april Telledato tilskudd fra 1.juli Telledato tilskudd fra 1.oktober Barn over og under tre år, oppholdstid og oppstartsdato skal oppgis i rapportering Telling skjer utelukkende i barnehagesystemet OPPAD. Det gis tilskudd for barn inntil nytt telletidspunkt. Det gis ikke tilskudd til barn mellom telletidspunktene ut fra denne bestemmelsen. 12 pkt.4. i Forskriften. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for Stjørdal kommune I OPPVEKST I

66 småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året. Stor aktivitetsendring i antall barn mellom telletidspunkter. Dersom det er store aktivitetsendringer mellom telletidspunkter plikter barnehagen å gi melding om dette. Mertilskuddet/mindretilskudd gis ikke tilbakevirkende kraft. Det er en forutsetning at barnet har startet, og at foreldrebetaling er kommet inn. Det er opp til kommunen å vurdere om det er en stor aktivitetsendring i forhold til barnehagens størrelse. Barn med skjult ID Barnehagene skal rapportere til kommunen om evt barn som av personvernhensyn etc ikke kan legges inn i et system, men som har plass i barnehage. 5.Kapitaltilskudd Det er barnehagens byggeår som er utgangspunktet for kapitaltilskudd. Dersom barnehagen er bygd ut med utvidelse av barnehagen, får barnehagen delt kapitaltilskudd. Et med utgangspunkt i barnehagens byggeår, og et for det året utvidelsen ble gjort med det antall barn utvidelsen tilsier. 6. Refusjon for redusert foreldrebetaling Tapt inntekt ved søskenmoderasjon kreves på eget skjema to ganger pr. år i juni og desember Refusjon av det antall timer barnet har spesialpedagogisk hjelp skjer ved at barnehagen får dette overført fra Etat oppvekst to ganger pr. år. Refusjon ved redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid fås ved krav til Etat oppvekst på eget skjema. 7. Refusjon for barn folke registrert i andre kommuner Eier av private barnehager plikter å rapportere antall barn som er folke registrert i andre kommuner innen 1.mai og 1.desember. 8. Barn med spesialpedagogisk hjelp. Foreldre med barn som har vedtak iflg.opplæringslovens 5-7 får fratrekk for det timetallet som vedtaket sier på hver faktura. Fratrekk skjer hver måned fra barnehageeier, uavhengig om barnet har opphold i kommunal eller ikke- kommunal barnehage. Inntektstapet dekkes ved at barnehagen får økonomisk refusjon fra Etat oppvekst. Dette utbetales to ganger pr. år. Alle krav eller søknader som kommer for seint i forhold til fristene, utbetales ved neste avregning. 9. Gjensidige forpliktelser Jf.forskriftens 11, kan kommunen sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd dersom barnehagen får tilskudd ut over kommunens Stjørdal kommune I OPPVEKST I

67 plikt til å finansiere barnehagen. Kommunens forpliktelser framgår i hovedsak av forskriftenes 3,4,5 og 6. Barnehagens eier har opplysningsplikt ovenfor kommunen jf.forskriftens 7. Barnehager som besluttes nedlagt, skal umiddelbart melde fra om dette til kommunen. Barnehager som har fått utbetalt tilskuddet for lengere tidsrom enn barnehagen har vært i drift, plikter å betale tilbake det overskytende. Kommunen kan foreta ny beregning når: Grunnlaget fra barnehagen er feil, herunder feil i antall barn på telletidspunktet Barnehagens uttak av utbytte eller godtgjørelse er urimelig. Innleveringsfrister må overholdes når det gjelder rapportering i BASIL og lokale frister for rapportering av antall barn i barnehagen. Kommunen har ikke plikt til: Å gi tilskudd slik at det samlede tilskuddet til den private barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i finansiering. Å dekke differansen, der den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager. Å yte større tilskudd til den private barnehagen enn det antall barn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. 10.Klageadgang 14. Eier av private barnehager kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen. Klagen skal alltid rettes til Stjørdal kommune, Kjøpmannsgata 9, 7503 Stjørdal. Kommunen plikter å vurdere saken på nytt og gjøre de undersøkelser klagen gir grunn til, jf.forvaltningsloven 33 andre ledd. 11. Revidering av lokale retningslinjer. Lokale retningslinjer revideres ved behov. 12.Ikrafttredelse 17 Ikrafttredelse av Forskrift for tildeling av tilskudd til private barnehager. Forskriften trer i kraft fra Fra samme tidspunkt blir Lokal forskrift for tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager av 2015 opphevet og den nye lokale forskriften trer i kraft. Lokale retningslinjer for private barnehager i Stjørdal kommune vedtas av kommunestyret. Vedtatt i kommunestyret : Stjørdal kommune I OPPVEKST I

68 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/ Kommunestyret 4/ Trøndelagsutredningen med tilhørende intensjonsplan - høring Vedtak i Formannskapet Stjørdal kommune vurderer Trøndelagsutredningen som et meget godt grunnlag for beslutning om samling av de to Trøndelagsfylkene. 2. Stjørdal kommune støtter forslaget om samling av dagens to fylker i Trøndelag til et nytt Trøndelagsfylke med tilhørende forslag til intensjonsplan og slutter seg ellers til rådmannens vurderinger i saken. 3. Stjørdal kommune forutsetter for sitt standpunkt en fordeling av eierskap og tilhørende utbyttefordeling fra NTE som legger til grunn og tar utgangspunkt i at alle innbyggere i Nord-Trøndelag er likeverdige. Det tilsier en fordeling av eierskap og utbytte etter innbyggertall. Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende tilleggsforslag: Stjørdal kommune forutsetter for sitt standpunkt en fordeling av eierskap og tilhørende utbyttefordeling fra NTE som legger til grunn og tar utgangspunkt i at alle innbyggere i Nord- Trøndelag er likeverdige. Det tilsier en fordeling av eierskap og utbytte etter innbyggertall. Anja Elisabeth Ristad (SV) fremmet følgende forslag: Stjørdal kommune ønsker at avgjørelsen om en eventuell sammenslåing av de to trøndelagsfylkene skal tas etter en folkeavstemning. Joar Håve (AP) fremmet følgende forslag: -68-

69 Stjørdal kommune forventer at det nye eierskapet i NTE viderefører dagens prinsipp om at alle innbyggere i Nord-Trøndelag har en like stor eierandel. Rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 10 stemmer mot 1 stemme. Ordførerens forslag vedtatt med 6 stemmer mot 5 stemmer. Håves (AP) forslag falt. Ristads (SV) forslag falt med 9 stemmer mot 2 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling: 4. Stjørdal kommune vurderer Trøndelagsutredningen som et meget godt grunnlag for beslutning om samling av de to Trøndelagsfylkene. 5. Stjørdal kommune støtter forslaget om samling av dagens to fylker i Trøndelag til et nytt Trøndelagsfylke med tilhørende forslag til intensjonsplan og slutter seg ellers til rådmannens vurderinger i saken. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Hele Trøndelagsutredningen finner du her: Sammendrag: Kommunen har mottatt Trøndelagsutredningen til uttalelse fra begge fylkeskommunene, denne tilrår en sammenslåing av de to fylkeskommunene. Det er også utarbeidet en politisk intensjonsplan. Utredningen omfatter de aktuelle tema og mandat som fylkestingene tidligere har vedtatt i Det er i saksframlegget forsøkt redegjort for de mest aktuelle problemstillingene som er reist og gitt vurderinger temavis. Rådmannen anbefaler at Stjørdal kommune gir sin tilslutning til forslaget om å samle de to fylkeskommunene til et nytt og samlet Trøndelag. Saksopplysninger Bakgrunn: Stjørdal kommune har fått Trøndelagsutredningen med intensjonsplan oversendt til uttalelse fra både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune, frist for uttalelse er

70 Stortinget har startet kommunereformarbeidet og besluttet i 2014 at det skal være et folkevalgt regionalt nivå, hvor form og rolle skal belyses. Trøndelagsfylkene hadde da allerede startet en felles drøfting om det framtidige folkevalgte regionnivået. Et mål med kommunereformen er å få større og mer robuste enheter som også kan ivareta oppgaver som i dag håndteres av fylkeskommunene og ulike statsetater. Flere politisk partier har stilt spørsmål om fylkeskommunenes framtid og vurdert at to nivå (kommune og stat) var tilstrekkelig og at mange av de nåværende fylker er for små og lite effektive som forvaltningsenheter. Stortinget vedtok våren 2014 i samband med kommunereformen at det skal være et folkevalgt mellomnivå og ba om en stortingsmelding våren 2015 hvor også nivåets form og rolle skulle belyses. Det er ikke flertall på Stortinget for å videreføre dagens fylkeskommuner. Derimot er det flertall for fortsatt tre folkevalgte nivå hvis enheten blir større, med andre ord, stortingsflertallet ønsker tre folkevalgte nivå men ikke dagens fylkeskommuner. En frivillig sammenslåing av Trøndelagsfylkene i forkant av en bebudet nasjonal prosess kan gi visse fordeler, bl.a større handlingsrom og muligheter for å påvirke nasjonale prosesser. Det ble vedtatt mål og mandat for utredningsarbeidet og tema og områder som skulle utredes. Følgende tema skulle utredes: 1. Politiske avklaringer 2. Balansert og bærekraftig utvikling 3. Organisasjon og administrative forhold 4. Administrasjonssenter 5. Statens organisering 6. Økonomiske forhold 7. Tjenesteproduksjon 8. Prosess Formålet med utredningsarbeidet er å gi fylkestingene et beslutningsgrunnlag for å avgjøre spørsmålet om sammenslåing, samt gi føringer for politikk, organisering osv. i et nytt fylke. Utredningens sammendrag og anbefalinger: (kopiert fra utredningen) Sammendrag og anbefalinger Formålet med denne saken er å gi fylkestingene et beslutningsgrunnlag for å avgjøre spørsmålet om sammenslåing, samt gi føringer for politikk, organisering osv i et nytt fylke. De ulike temaene som berøres i saken drøftes i lys av dette, og ikke i sin fulle bredde. Det regionale nivået som drøftes i utredningen bygger på landets administrative, forvaltningsmessige regioninndeling, dvs fylkene. I fylkene finner vi både organer for statlig styring og fylkeskommunen, som er et organ for regionalt sjølstyre. Det er særlig samfunnsoppgaver som bør handteres ut fra regionalt skjønn og initiativ som er tillagt fylkeskommunene. I tillegg til denne vedtatte administrative regioninndelingen finnes det også andre, funksjonelt oppståtte regioner, som er større områder hvor bosetting, service og arbeidsmarked danner en enhet, samt regioner definert av historisk fellesskap/identitet. Når det ofte sterke samhandlingsstrukturer, som gir regionnivået særlige forutsetninger for felles satsing og nyskaping. Fylkeskommunen, som har rollen som «oppmann» for regionens utvikling, står sentralt i å realisere dette. -70-

71 Det er en utfordring at de funksjonelle regionene over tid har vokst sammen på tvers av fylker, og dermed blitt delt mellom flere fylkeskommunale oppmenn og deres respektive planlegging, forvaltning og tiltak. For å unngå slik overlapping har derfor staten de senere årene valgt å organisere sine regionale virksomheter i større enheter enn fylket, for å få bedre samsvar med de funksjonelle områdene de skal betjene. Vi ser til og med at staten lar en fylkesmann dekke flere fylker (Aust- og Vest-Agder). Mye tyder på at fylkeskommunene nå ikke får oppgaver eller funksjoner de naturlig burde hatt, fordi fylkene er for små. Fylkene er i ferd med å miste sin betydning som regionale styringsenheter, og fylkeskommunene sin betydning som regionale utviklingsenheter. Dette virker paradoksalt i en tid hvor det synes å være faglig konsensus om at det er regionene man bør satse på om man vil fremme nasjonens konkurransekraft og verdiskaping. Derfor har også Stortinget initiert en regionreform med sikte på nettopp å etablere større fylker, som samsvarer bedre med den funksjonelle geografien, slik at fylkeskommunene kan tildeles flere oppgaver og spille en sterk samfunnsutviklingsrolle. Fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag gjorde samme vurdering som Stortinget da de høsten 2014 på eget initiativ vedtok å utrede å samle de to fylkene til ett Trøndelagsfylke. Resultatet er den foreliggende utredningen, hvor de temaene som utredningsmandatet peker på, er forsøkt klarlagt. Kapittel 2 Samling av Trøndelag til en folkevalgt regional enhet gjør nærmere rede for fylkeskommunenes rolle, samt problemet med at fylkene er blitt for små både i forhold til funksjonelle regioner og funksjonelle krav. Det gjøres også rede for forholdet til reformprosesser innen offentlig forvaltning. Kapittel 3 Formelle rammer og prosess gjennomgår en rekke formelle forhold knyttet til sammenslåing av de to fylkene. Her gjøres det rede for Inndelingslovas bestemmelser om dette, bl.a. om oppnevning av fellesnemnd. Det gjøres også rede for utarbeiding av intensjonsplan. Selv om det ikke er noe krav i Inndelingslova, har det etter hvert blitt vanlig praksis at kommuner som slår seg sammen på forhånd utarbeider og vedtar en slik plan. Intensjonsplanen er en avtale mellom partene som skal slå seg sammen om hvordan en rekke sentrale spørsmål og interesser skal ordnes i den nye enheten. Meningen er at forslag til løsning på viktige spørsmål skal være kjent før det gjennomføres en innbyggerhøring, og før det fattes endelig vedtak i besluttende organ. Inndelingslova anbefaler at det gjennomføres en innbyggerhøring i forbindelse med sammenslåing, men det sies ikke noe bestemt om hvilken form eller innhold en slik innbyggerhøring bør ha. To alternativ drøftes i utredningen under pkt 3.3: folkeavstemning og innbyggerundersøkelse. Norsk rett har ingen regler som åpner for lokale folkeavstemninger som er rettslig bindende, men det er ikke noe til hinder for at kommunene eller fylkeskommunene kan legge saker ut til rådgivende folkeavstemning. I utredningen vises det til enkelte innvendinger mot folkeavstemninger, særlig deres representativitet ved lav valgdeltakelse. Alternativet er innbyggerundersøkelse. Det er også mulig å gjennomføre både innbyggerundersøkelse og folkeavstemning. Flere kommuner har f.eks. først gjennomført en innbyggerundersøkelse under utredningsfasen om kommunesammenslåing, og deretter en rådgivende folkeavstemning før endelig beslutning. Det tas sikte på å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i den foreliggende saken mens den er til offentlig høring. Slik offentlig høring er ikke noe krav i Inndelingslova. Det anbefales likevel å benytte offentlig høring, for å få uttalelse fra organiserte interessenter (offentlige instanser, næringsliv osv), og ikke bare fra enkeltpersoner, som er de som høres i en innbyggerundersøkelse og en folkeavstemning. -71-

72 Kapittel 4 Politiske forhold tar opp spørsmål som valgdistrikt og antall representanter i det nye fylkestinget. Etter gjeldende lovverk vil det nye fylket utgjøre valgdistriktet både ved Stortings- og fylkestingsvalg. Muligheten for å dele det nye fylket inn i flere valgkretser drøftes, men det konkluderes med å anbefale at den lovbestemte ordningen legges til grunn. Når det gjelder antall representanter i det nye fylkestinget, anbefales det å legge seg på linje med de av dagens fylkeskommuner som har høyest antall. Det gjøres også rede for de to styringsmodellene (formannskapsmodellen og parlamentarisk modell), samt politisk arbeidsform og politisk sekretariat. Kapittel 5 omhandler Balansert og bærekraftig utvikling. Dette temaet har mange elementer som påvirker hverandre, og som bør ha innbyrdes balanse. Resultatet slår over tid ut i den demografiske strukturen. Ved å se hvordan denne har utviklet seg i tiårene fram til i dag, samt på framskrivinger for de neste tiårene, får man en indikasjon på retning og omfang av endringskreftene, og hvor bærekraftig nåværende struktur er. Her tegner det seg et klart mønster. Grovt sett er det områdene som faller langs den nord-/sørgående aksen ut fra Trondheim som har den største befolkningsveksten, mens det er i områdene utenfor man har befolkningsnedgang, reelt eller relativt. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Fyller man ut bildet med statistikk som viser aldersog kjønnsbalansen, blir disse utfordringene enda tydeligere, og enkelte steder ganske bekymringsfulle. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlingsvei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. Trøndelag er på mange vis en ganske «komplett» region, med stor bredde av naturmiljø og naturgitte ressurser, og et utdannings- og forskningsmiljø som dekker alle nivå og alle sentrale fagfelt. Sysselsettingsutviklingen i de ulike delene av Trøndelag viser imidlertid at det selv i en slik komplett region er krevende å opprettholde en god balanse. Det er mange områder som har hatt svak eller negativ sysselsettingsutvikling siden år I et samlet Trøndelag blir det enda tydeligere at det må skapes balanse mellom Trondheimsområdet med dets mange spesialiserte funksjoner, og distriktene, hvor både naturressurser og viktige produksjonsmiljø er å finne. Her kreves det god kobling mellom sentrum og distriktene. Dette understreker betydningen av at fylkeskommunen gis en sterk samfunnsutviklerrolle, noe som også er intensjonen i den nylig igangsatte Regionreformen. I kapittelet drøftes det hva denne rollen er og bør være, og hvordan den påvirkes av en sammenslåing av fylkene. Antakelig er det fordelaktig at det på sentrale områder blir én styrende aktør i stedet for to, at disse representerer hele Trøndelag, og har som oppgave å ivareta hele Trøndelags interesser. Bedre geografisk samsvar mellom fylket og den funksjonelle regionen bør også kunne styrke fylkeskommunens lederrolle for samfunnsutviklingen i regionen. Det påpekes imidlertid at det allerede lenge har vært et omfattende samarbeid mellom de to fylkeskommunene, noe som har resultert i mange felles planer og felles deltakelse i partnerskap. Kapittel 6 Organisatoriske og administrative forhold. Når den nye fylkeskommunens organisasjon og lokalisering skal fastlegges, vil et viktig funksjonskrav være å ivareta nærheten til innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere på en god måte. Dette blir en særlig utfordring for et samlet Trøndelagsfylke, som får stor utstrekning og en svært variert nærings- og bosettingsstruktur. Den nye fylkeskommunen må organiseres slik at den både er synlig og gir tilfredsstillende nærhet og utviklingsstøtte i en stor spredtbygd del, og samtidig har sterk tilstedeværelse i en relativt tett befolket og næringsmessig tung del. Dette tilsier en eller annen form for desentralisert organisering, som kan balansere disse hensynene. Et annet viktig hensyn å ivareta, er regional balanse mht sysselsetting og kompetanse. -72-

73 I sum peker dette mot at lokalisering av den nye fylkeskommunens virksomhet vil være en sentral problemstilling, som berører så vel dens legitimitet som dens samfunnsutviklingsevne, dens nærhet til sine mange brukere og øvrige interessenter osv. Hver av de to Trøndelagsfylkene har i dag sin fylkeshovedstad, dvs byer hvor de to sentrale offentlige forvaltningsorganene på fylkesnivå - fylkeskommunen og fylkesmannen - er lokalisert. Nord-Trøndelag har Steinkjer, og Sør-Trøndelag har Trondheim. Hver for seg fungerer begge byene godt som administrasjonssentra, og vil også kunne gjøre det for et sammenslått fylke. I følge utredningsmandatet skal imidlertid Steinkjers rolle som framtidig lokasjon for offentlige arbeidsplasser vektlegges særskilt. Fylkeskommunene representerer betydelig sysselsetting i de to byene, derunder mange sysselsatte med høy utdanning og kompetanse. Ved sammenslåing av fylkene vil dessuten andre virksomheter med fylkesvis organisering kunne følge etter, bl.a. fylkesmannen. Betydningen av slike endringer er relativt sett større for Steinkjer enn for Trondheim. Dette er vurdert av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) i en egen rapport som er vedlagt utredningen. Mens et ønske om at den nye organisasjonen skal bidra til å balansere sysselsettings og kompetansesituasjonen i et samlet Trøndelag peker klart mot Steinkjer som nytt administrasjonssentrum, tilsier betydningen av oppfølging av det befolknings- og næringstunge Trondheimsområdet en tilsvarende sterk og aktiv tilstedeværelse i Trondheim. De to hensynene nærhet til innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere, samt regional balanse mht sysselsetting og kompetanse kan vektlegges forskjellig, med forskjellige konklusjoner som resultat. Men skal det nye Trøndelagsfylket bli en kraftfullt utviklingsregion, som alle gode krefter føler tilhørighet til, vil trolig en løsning med to administrasjonssted være nødvendig. Føringene i mandatsaken tilsier da at Steinkjer bør bli administrasjonssentrum, men samtidig bør også Trondheim ha administrativ tyngde, særlig på samfunnsutviklingsområdet. For fylkesmannsembetet kan det gjøres tilsvarende vurderinger, jfr pkt I den konkrete organiseringen av den nye folkevalgte regionen, vil det være flere funksjonelle og operative hensyn som skal ivaretas. Mye vil være det samme som man i dag prøver å ivareta, men i den nye regionen vil bl.a. den sterkt økte geografiske utstrekningen kreve mer oppmerksomhet på nærhet til innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere, som nevnt foran. Av andre, mer internt rettede funksjonskriterier, pekes det i utredningen på: Helhetlig og godt koordinert Utviklingsorientert, tidsmessig og moderne Kompetent og tillitvekkende Effektiv Lite miljøbelastende En attraktiv arbeidsplass -73-

74 Sammenslåing av to organisasjoner til én, innebærer en stor omstilling og belastning for de ansatte. I pkt 6.5 Gjennomføring av sammenslåingsprosessen gjøres det rede for hvordan dette kan organiseres, samt regler og hensyn som skal ivaretas i denne forbindelsen. Gitt den ofte framførte argumentasjonen om fylkeskommunens evne til å skape helhet av fragmentert statlig politikk, bør den nye fylkeskommunen ha som ett av sine hovedmål å bedre evnen til helhetlig planlegging og styring i egen virksomhet. Dette tas opp i pkt 6.6 om Styring og styringssystemer. Kapittel 7 redegjør for Økonomiske forhold. I mandatet for utredningen tas det som utgangspunkt at en sammenslåing av to fylkeskommuner ikke vil få konsekvenser for statlige rammeoverføringer. Utredningsarbeidet har imidlertid vist at en sammenslåing vil gi en negativ effekt på inntektene gjennom inntektssystemet. Beregninger viser et tap knyttet til kriteriet Innbyggere pr km offentlig vei (over 17) på ca 60 mill kr. Eventuell bortfall av tapskompensasjonen for NTFK vil gi et ytterligere nedtrekk på kr 24 mill kr. Styringsgruppen i Trøndelagsutredningen har gjort sentrale myndigheter oppmerksom på disse virkningene, og statsråden for KMD har senere gitt muntlig forsikring om at fylkeskommunene ikke skal tape økonomisk på en sammenslåing. Utviklingen i de frie inntektene beregnes å bli litt ulik i de to fylkeskommunene, med en svak økning i STFK og en svak reduksjon i NTFK. I sum vil den være svakt økende. I denne forbindelse gjøres det også rede for NTFK s inntekter fra Nord-Trøndelag E-verk (NTE). Eierforholdet til NTE og de økonomiske forholdene omkring dette ved en sammenslåing, utredes i en egen sak, og tas ikke opp i denne utredningen. Legger man sammen de to fylkeskommunenes driftbudsjetter, viser de i sum en reduksjon fram til Dette gir en viss indikasjon på hva som kan forventes etter en sammenslåing. Det gis også en oversikt over de to fylkeskommunenes investeringsplaner, samt deres gjeld. Kapittel 8 Tjenesteproduksjon inneholder en gjennomgang av tjenesteområdene, hvor det ses på gjeldende struktur og organisering, forskjeller mellom NTFK og STFK, samt gjøres en vurdering av oppgaveløsingen i et samlet Trøndelagsfylke. Hovedinntrykket er at mye er likt, og at det derfor ikke medfører særlige problemer å samle oppgaveløsingen i en organisasjon som dekker hele Trøndelag. Kapittel 9 Administrative støttefunksjoner gjennomgår den delen av fylkeskommunenes virksomhet som understøtter den primære oppgaveløsningen. Også her er mye likt. Kapittel 10 Andre forhold tar opp spørsmål knyttet til det samiske, bl.a. det forholdet at NTFK inngår i det samiske språkområdet, mens STFK ikke gjør det. Ved sammenslåing er det naturlig at det samiske blir ivaretatt minst på samme nivå som det i dag skjer i NTFK, dvs at den nye Trøndelagsregionen blir del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vurdering: -74-

75 Et sammenslått Trøndelag vil omfatte et meget stort geografisk område, en utstrekning på kvkm som er like stort som Danmark og hvor bare Finnmark av dagens fylker er større. Avstanden mellom Røros og Leka med bil er nær 500 km. Innbyggertallet er i dag , Sør- Trøndelag har pr og Nord-Trøndelag innbyggere. Folketallsveksten i perioden har vært på i Sør-Trøndelag (Trondheim ) i Nord-Trøndelag har veksten vært på 8000 hvorav veksten i Stjørdal utgjør Estimert befolkningsendring i Sør-Trøndelag er nye innbyggere 23 % økning, for Nord-Trøndelag er prognosen en vekst med nye innbyggere 18% økning. (Kilde: Trøndelag i Tall, basert på SSB s MMMM alternativ) I utredningen pekes det på en mange viktige forhold for vurdering av spørsmålet om samling av Trøndelag, rådmannen vil ikke kommentere alle disse og viser her til selve utredningen og sammendraget med anbefalinger tidligere i saksframlegget, men peke på noen viktige forhold: Utvikling i de nasjonale rammene Stortinget har i flere vedtak lagt til grunn at dagens organisering av det folkevalgte regionale nivået ikke ivaretar dagens og framtidige oppgaver på en god nok måte, flere partier er også kritiske til om det er behov for og hensiktsmessig å ha 3 nivå. Det vil være krevende å ikke ta disse signalene på alvor og det er grunn til å reise spørsmål om det å fortsette med dagens fylkesinndeling er et framtidsretta alternativ, og hvilke konsekvenser dette vil ha. Hvordan staten selv organiserer sin virksomhet er i den sammenhengen interessant, statlig organisering framstår svært fragmentert i dag. NIVI Analyse AS har kartlagt den regionale statsforvaltnings inndeling med en oversikt over 28 etaters regionale organisering. Disse er organisert etter fylkesinndelingen: NAV Sivilforsvaret Fylkesmannen (unntatt Oslo/Akershus og fra Agder) Innovasjon Norge (3 av kontorene i landet dekker 2 fylker) Kartverket i Nord-Trøndelag (De fleste kartkontorene i landet dekker 2 eller flere fylker) Disse er organisert samlet for Trøndelagsfylkene: Fylkesnemnda sosiale saker Fiskeridirektoratet Bispedømmerådet, Nidaros Heimevernet Politidistrikt, fra Disse er organisert i region Midt med MR, ST og NT: IMDI -75-

76 Forbrukerrådet NVE (Nordmøre og Nordland sør for Saltfjellet inngår i region Midt) Mattilsynet (region 4) BUF etat Vegvesenet Skatteetaten Statsbygg (Nordland nord til Bodø inngår i Midt) Lagdømme Arbeidstilsynet Husbanken DSB/El-tilsyn Statsarkivet (Region Trondheim dekker i tillegg til de tre «Midt fylkene» også Nordland) UDI Kystverket Statped Helseregion Disse har en annen organisering: Toll Region Midt omfatter ST, NT og Nordland Kriminalomsorgen region Nord omfatter Trøndelag og Nord-Norge Innen nærings- og organisasjonslivet har det også i stor grad etablert distriktskontor som dekker Trøndelag eller Midt-Norge, NHO, flere arbeidstakerorganisasjoner, innen idretten og øvrige deler av organisasjonslivet er det også i stor grad etablert distriktsorganisasjoner som dekker mer enn et fylke. Oversikten viser en klar utvikling i organisering i større områder enn dagens fylkesnivå og at i mange tilfeller er et sammenslått Trøndelag også for lite når statsetatene organiserer seg i regioner. Dagens fylkesinndeling har vel ikke skapt de store problemene, selv om grensekommunene i en del sammenhenger oppfatter den som uheldig, spørsmålet er mer om dagens grenser i tilstrekkelig grad ivaretar Trøndelags utviklingspotensiale i framtida. Utredningen peker på at det er problematisk at dagens fylker synes å ha blitt for små til å få det tilfang av offentlige oppgaver som kreves for en kraftfull regional utviklingsvirksomhet. Satt på spissen står det kanskje mellom større og fortsatt relevante fylker på den ene siden, eller fortsatt små fylker med minkende relevans og fare for avvikling på sikt den andre siden. En sterkere rolle for storbyene ved at de overtar oppgaver som i dag ligger til fylkeskommunen er også en mulighet. Dette vil imidlertid utfordre den interne regionale balansen og det regionale folkestyret. At så godt som all statlig virksomhet, jfr oversikten foran, forlater fylkesinndelingen, kan på sikt forsterke dette. Staten føler tydeligvis ikke lenger noen forpliktelse til å følge fylkesgrensene når den organiserer sin virksomhet. -76-

77 I deler av vårt fylke er man redd for at en sammenslåing kan medføre tap, bl.a av offentlige arbeidsplasser. Dessuten at sentraliseringa mot Trondheim vil forsterkes. En sammenslåing vil også indirekte bidra til at flere institusjoner mv som har fylkesvis organisering naturlig vil vurdere sammenslåing. Statens gjenværende regionale virksomhet vil her være det viktigste element. Å skape en balansert utvikling som gir både sysselsettings- og perspektivbalanse i den nye regionen vil være særs viktig. Utredningen foreslår plassering av administrasjonsstedet til Steinkjer som et ledd i å oppnå balansert utvikling, rådmannen støtter dette forslaget selv om delt løsning kan bli en krevende løsning. Utviklingsperspektivet Det er viktig å erkjenne at Trondheim i stor grad er motoren i utvikling av det øvrige Trøndelag men at Trondheim også avhengig av omlandet og regionen. I konkurransen med øvrige regioner både innenlands og utenlands er det viktig å få større slagkraft og konkurranseevne. Trøndelag trenger å stå samlet i konkurransen med andre landsdeler, dagens fylker blir små i dag, spesielt gjelder dette Nord-Trøndelag alene som det fjerde minste fylket befolkningsmessig i landet. Økonomiske forutsetninger Som resultat av endret inntektssystem for fylkeskommunene fra januar 2015, vil STFK få en gevinst på 46 mill. kr som fases inn i årene NTFK vil få et tap med 121 mill. kr. for samme periode, noe av dette vil bli kompensert slik at NTFK vil få en netto inntektsreduksjon på 97.1 mill. kr. Inntektene fra konsesjonskraft vil ikke bli berørt av en sammenslåing av fylkene, en kommunesammenslåing kan gi inntektsbortfall for fylkeskommunene. Historisk har NTFK som følge av NTE-eierskapet hatt en romsligere økonomi enn ST. Dette utgjør for tiden en årlig inntekt på nær 180 mill kr. Fordelt med 150 mill kr i renteinntekter, 20 mill. kr i utbytte og 9 mill kr i provisjon for lånegarantier. Utbyttet med 20 mill. kr. går inn i et vegfond, dette vil bli brukt opp i Renteinntektene er basert på en 10 års-avtale med en høyere rente enn dagens. Denne avtalen går ut i 2019, netto inntektsnedgang for NTFK som følge av forventet lavere rentenivå enn i dagens avtale, er beregnet til mill kr. årlig. NTE vil med dagens kraftpriser neppe være i stand til å opprettholde det utbyttenivå som har vært framover. Utbyttet utgjør en betydelig inntekt for NTFK og har muliggjort en desentralisert struktur for videregående skole, opprustingsprogrammet for fylkesveiene mv. NTE sitt eierskap er en meget viktig del av grunnlaget for en eventuell sammenslåing. Det er skissert 5 ulike modeller for framtidig eierskap hvis NTFK ikke lenger består som egen enhet: 1. Videreføre det fylkeskommunale eierskapet og ta med verdiene inn i den nye politiske enheten. 2. Selge aksjene i selskapet -77-

78 3. Overdra selskapet til kommunen i Nord-Trøndelag. 4. Etablere en stiftelse som skal bruke avkastningen i Nord-Trøndelag. 5. Deleierskap der selskapet deles mellom kommunene i Nord-Trøndelag og regionen. I fylkestingets vedtak i sak 43/15 Eiermelding 2015 NTE er det vedtatt flg: Fylkestinget vil legge til rette for fortsatt utvikling/vekst for NTE: Med fortsatt nordtrøndersk eierskap, styring og kontroll, åpnes det for at selskapet gis anledning til å delta i strukturering av bransjen og om nødvendig å hente inn kapital fra deleiere i datterselskap. I NTE energi AS skal det fortsatt være 100 % fylkeskommunalt eierskap. Fortsatt krav om god avkastning i NTE, med fokus på resultatforbedring og kostnadseffektivisering. Årlige lønnsomhetsmål utvikles i dialog med selskapets ledelse. Gjeldende utbyttemål videreføres, men eier vil vurdere å tilbakeføre noe kapital til selskapet. Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag. Rådmannen vurderer dette vedtaket som en god og samtidig den naturlige løsning på spørsmålet om framtidig eierskap av NTE. Balansen i regionen For grensekommunene, spesielt Leksvik og Stjørdal oppleves fylkesgrensa i mange sammenhenger som unaturlig. Ikke uten grunn er begge disse kommunene medlemmer i Trondheimsregionen med felles arbeidsmarked og behov for felles strategier innen arealplanlegging, næringsliv og samferdsel. Begge innafor AtB sitt naturlige område men fylkesgrensa vanskeliggjør de gode løsningene. Det er ulik bosettingsstruktur i de to fylkene, i Sør-Trøndelag bor nær 60 % av befolkningen i Trondheim, Trondheimsregionens 10 kommuner hadde et samla folketall på pr Nord-Trøndelag har en annen bosettingsstruktur, ingen av de 5 største bykommunene har mer enn i underkant av 17 % av befolkningen i fylket men de 5 utgjør nær 60 % av fylkets samla befolkning. Selv om det er en betydelig tilflytting til de befolkningstunge områdene av landet viser statistikken at tilflyttingen og befolkningsveksten i eks. vis Trondheimsregionen kun i meget beskjeden grad skyldes tilflytting fra øvrige deler av de to fylkene. De store flyttestrømmene går i retning av det sentrale østlandsområdet og de største vestlandsfylkene. Et samla Trøndelag vil i noen grad utjamne den folketallsmessige ubalansen som en i dag har i Sør-Trøndelag med Trondheim som svært dominant befolkningsmessig. Selv om Trondheim fortsatt vil være stor i Trøndelagssammenheng med over halvparten av et samla Trøndelag, vil en også få et befolkningsmessig tyngdepunkt i aksen Stjørdal Steinkjer/Namsos. -78-

79 Kommunereformen Det er et mål med kommunereformen å få færre, større og mer robuste kommuner. Selv om det kan se ut til at det blir færre frivillige sammenslutninger enn hva som mange har forventet, er det også varslet endringer i finansieringsordningen som ikke vil være til fordel for mindre kommuner. Kommunalministeren har nå sendt ut forslag om endringer i inntektssystemet med store endringer kriteriene for i basistilskuddet, dette vil ramme inntektsgrunnlaget for de minste kommunene, spesielt der hvor avstandene for å nå innbyggere er lave, disse benevnes som «frivillig små». Det kan se ut som det er flertall for disse endringene i Stortinget og dette vil trolig sette fart på kommunereformen. Det er det gitt åpning for at de største kommunene, heriblant Trondheim, kan søke om å overta oppgaver som i dag ivaretas av fylkeskommuner eller stat. Dette gjelder ansvar for videregående skoler, kollektivtransport, tannhelse, barnevern mv. Det er uttrykt interesse fra politisk hold i Trondheim om å vurdere dette, spesielt om regionreformen ikke lar seg realisere. Det er viktig, etter rådmannens vurdering, å styrke det regionale folkevalgte nivået sin posisjon og betydning. Å opprettholde dagens fylkesinndeling er neppe veien å gå for å oppnå dette. Utredningens anbefalinger om å være først ut gir mulighet til å være offensiv at Trøndelag kan bane vei for et styrket folkevalgt regionalt nivå. Alternativet med fortsatt utarming av oppgaver og overføring av sentrale oppgaver som ansvar for videregående opplæring, samferdsel mv til de største kommunene heriblant Trondheim, vil svekke fylkeskommunenes rolle betydelig. I utredningen beskrives dette slik: «Satt på spissen står det kanskje mellom større og fortsatt relevante fylker på den ene siden, eller fortsatt små fylker med minkende relevans og fare for avvikling på den andre. En sterkere rolle for storbyene er også en mulighet, noe som imidlertid vil utfordre den interne regionale balansen og det regionale folkestyret.» Stjørdals plass i et samlet Trøndelag Stjørdal nyter godt av sin sentrale beliggenhet i stort sett alle sammenhenger, selv om vi i Nord- Trøndelagsammenheng ikke ligger sentralt. I et samlet Trøndelag vil Stjørdal geografisk sett gå fra å være en «utkant» i Nord-Trøndelag til å bli meget sentralt beliggende i et samlet Trøndelag. Stjørdal har i en del sammenhenger markedsført seg som, og blitt oppfattet som, «Det gode lokaliseringsalternativet og kompromisset», i et samlet Trøndelag vil dette potensialet, etter rådmannens mening, neppe bli mindre. Beslutningsprosessen Utredningens kapittel 3 redegjør for formelle rammer og forslag til beslutningsprosess. Lov av om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser Inndelingsloven har bestemmelser som regulerer sammenslåing. Det er Stortinget som fatter vedtak om sammenslåing av fylker etter at de berørte fylkestingene har søkt om dette. Bestemmelsene i inndelingsloven om innbyggerhøring gjelder for kommunesammenslåing og formelt ikke for -79-

80 fylkessammenslåing. Det anbefales imidlertid at reglene følges på samme måte. Utredningen skisserer to alternativ for innbyggerhøring: 1. Folkeavstemning, hvor innbyggerne bes om å svare ja eller nei til sammenslåing. En slik avstemning må gjennomføres på samme måte som et valg. 2. Innbyggerundersøkelse, hvor et utvalg av innbyggerne bes om å gi sine synspunkt på en rekke spørsmål som er relevante i sammenslåingspørsmålet. Spørsmål som kan oppfattes som en folkeavstemning (ja eller nei) bør ikke tas med i en innbyggerundersøkelse. Norsk rett har ingen regler som åpner for lokale folkeavstemninger som er rettslig bindende. Kommuneloven bygger på representativt demokrati, hvor ansvaret tilligger de øverste folkevalgte organer, og hvor disse ikke kan vedta at en sak skol bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten at det har hjemmel i lov, slik hjemmel foreligger ikke. Det vises her til det prinsipielle skillet mellom direkte og representativt demokrati Både historiske og praktiske hensyn har gjort at det representative demokratiet dominerer der hvor demokratisk styreform benyttes og at man bare unntaksvis benytter direkte demokrati. Det er fra flere reist spørsmål om en rådgivende folkeavstemming i Nord-Trøndelag (ikke i Sør- Trøndelag). I utredningen vises det til enkelte innvendinger mot folkeavstemminger, særlig deres representativitet ved lav valgdeltagelse. Det foreslås i utredningen en innbyggerunderundersøkelse i tillegg til offentlig høring. Rådmannen deler betenkelighetene om folkeavstemningsalternativet og anbefaler den foreslåtte framgangsmåten med innbyggerhøring. Forhold som taler mot sammenslåing Det er pekt på geografisk størrelse og avstander som et forhold som taler mot sammenslåing. Videre at en vil få en forsterket konsentrasjon av regionale funksjoner til Trondheim og at den nærheten og gode samarbeidet som ikke minst mange mindre kommuner opplever i forhold til fylkeskommunen, vil bli mer usikkert med et samla Trøndelag. Identitet og tilhørighet i forhold til det bestående er også forhold som er av betydning når et så viktig spørsmål vurderes. En prosess med usikker utgang. Ut fra media og uttalelser fra deler av det politiske miljø er usikkerheten stor ikke minst i Nord- Trøndelag om det er riktig å slå sammen fylkeskommunene. Krav om folkeavstemning og kritikk av foreslått beslutningsprosess er framført med kraft den senere tid. Mange forutsetninger er enda uavklart på nasjonalt plan når det gjelder framtida for det folkevalgte regionale nivået. Perioden hvor fylkeskommunene hadde ansvaret for sykehusene, HVPU, sykehjemmene, barnevernet/fosterheimssentralene, helsesøstre og andre tidligere -80-

81 ansvarsområder kommer ikke tilbake. Det er heller ikke klare oppgaver av størrelse og betydning som ligger klare for overføring til det regionale folkevalgte nivået. Utviklingen med overføring av fylkeskommunale oppgaver til enten kommunene generelt eller storbykommunene ser ut til å bli forsterket, det samme gjelder organisering av stats/fagetatene som er blitt mer fristilt fra regional folkevalgt styring og med en annen geografisk organisering enn fylkesgrensene. I en omorganiserings- og sammenslåingsprosess vil ønsket om å beholde det som det er og har vært, alltid være tilstede. I utredningen er det, etter rådmannens vurdering, godt dokumentert at framtida vil bli vesentlig annerledes for fylkeskommunen også om en ikke slår sammen trøndelagsfylkene. Usikkerheten framover med svekket fylkeskommunal økonomi i NTFK, stadig færre oppgaver og opplevelsen av å ikke være med når toget går i forhold til framtidig regional utvikling vil være betydelig. Når det heller ikke er flertall i Stortinget for å videreføre dagens fylkeskommuner men at det ønskes tre folkevalgte nivå men ikke dagens fylkeskommuner taler dette klart også for en sammenslåing. Rådmannen anbefaler med bakgrunn i utredningen og saksframlegget at Stjørdal kommune går inn for en sammenslåing av de to trøndelagsfylkene. -81-

82 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 5/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av leder og nestleder Valgnemndas forslag til vedtak: I Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden velges Leif Ekren som leder, Vigdis Thrane Aune velges som nestleder. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger Kommunestyret valgte i møte i sak 121/15 nye medlemmer til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ved en inkurie ble det ikke valgt leder og nestleder slik valgnemnda opprinnelig hadde foreslått. Dette har sin bakgrunn i at det er ulike valgbestemmelser for eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne noe som en ikke var klar over ved oppnevningen. I lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er det fastlagt at det er rådet selv som velger leder og nestleder, disse skal velges blant pensjonistene. I Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. skal kommunestyret oppnevne leder og nestleder, jfr lovens 6: Kommunestyra vedtek mandat for og samansetjing av råda. Reglane om forholdstalsval i 36 og 37 i kommunelova gjeld ikkje ved val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Tilsvarande gjeld for eventuelle andre representasjonsordningar. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Ved oppnemning av representantar for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunen skal organisasjonane deira ha forslagsrett. -82-

83 Vurdering Saken legges fram på ny for kommunestyret for valg av leder og nestleder, det vises her til valgnemndas opprinnelige forslag om at Leif Ekren velges som leder og Vigdis Thrane Aune som nestleder. -83-

84 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Sigbjørn Aarnseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 5/ Kommunestyret 6/ A Veglo Miljøservice. 2. gangsbehandling av reguleringsplan. Innstilling i Komite plan I medhold av plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for 2-055A Veglo Miljøservice datert med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: 2. I medhold av plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for 2-055A Veglo Miljøservice datert med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Vedlegg: Plandokumenter 1. Plankart dat / Planbestemmelser dat (Revidert etter off. høring) 3. Planbeskrivelse dat / Annonsering og kunngjøring offentlig høring: 4. Annonse offentlig utlegging 2014/

85 5. Brev offentlige og interne høringsparter 2014/ Høringsuttalelser: 6. Jernbaneverket 2014/ Sametinget 2014/ Ole Dybwad (Grunneier) 2014/ Statens vegvesen 2014/ Nord Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) 2014/ Avinor 2014/ Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU) 2014/ Fylkesmannen i NT (FMNT) 2014/ Forespørsel avklaringer fra Brann forbyggende, 2014/ Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksbehandling for 1. gangsbehandling (Offentlig høring Utv.sak 153/15 Komite plan) Saksopplysninger Plan ID 2-055A er en reguleringsendring som omfatter det samlede planområdet for opprinnelig reguleringsplan Veglo Miljøservice del av 160/1 og 124, - vedtatt i sak PS 7/10. Utleggingsvedtaket for reguleringsendringen i Komite Plan den sak PS153/15 vist i kursiv nedenfor forutsatte at en del konkrete tilføyelser og forhold skulle tas inn før et endelig planvedtak. 1. I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar Stjørdal kommune ved Komite plan å legge ut til offentlig ettersyn i 6 uker forslag til reguleringsplan for «2-055A Veglo miljøservice endring», slik denne er vist på plankart med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vist plassering av sorteringsbygget i BRE1 er juridisk bindende som del av en visuell avgrensing mellom BRE1 og BRE2. 3. Jfr. PBL endres reguleringsbestemmelsene i 3.1, første del av setningen til : «Før fjerning av fjellrygg igangsettes,». Videre tilføyes reguleringsbestemmelsene i Gjerder «Langs de deler av tomten som ikke omfattes av GV soner skal oppsettes flettverksgjerde, min 1,5 m. høyt». I 5, nytt pkt tilføyes «Vogntog/ transportkjøretøyer skal primært ha oppstilling i vestre del av området BRE1» De konkrete tilføyelsene i utleggingsvedtaket er nå tatt inn i de respektive reguleringsbestemmelsene, og momenter i utleggingssaken omkring en funksjonsdeling av området er dermed ivaretatt gjennom konkretiseringer i planbestemmelsene. I tillegg vil pkt. 2. i utleggingsvedtaket sikre avgrensingen mellom delområdene i planen gjennom en juridisk -85-

86 bindende plassering for det nye sorteringsbygget. Selve plankartet er uendret fra den offentlige utleggingen. Planforslaget har med grunnlag i utleggingsvedtak vært utlagt til offentlig ettersyn i 6 uker. Det har kommet inn i alt 8 uttalelser som vil bli vurdert i et senere avsnitt. Etter en gjennomgang av uttalelsene har Rådmannen med grunnlag i Fylkesmannen i NT sine ROS vurderinger valgt å be om en kompletterende uttalelse fra forebyggende i Stjørdal brannvesen. Vurdering Nabo Ole Dybwad grunneier til gnr. 160 Br.nr. 1 er avgivereiendom for planområdet, og grenser følgelig inn mot virksomheten. Han påpeker i sin uttalelse at det i dag er store problemer med overflatevann fra tomta til Veglo Miljøservice. Buffersonene i gjeldende plan hadde blant annet som funksjon å hindre avrenning inn på tilliggende jordbruksarealer. Dessverre er disse til dels blitt fjernet av utbygger. Etter rådmannens vurdering er avrenningsproblematikken en følge av at det ved opparbeidingen av området etableres store anleggsflater, uten at det synes å være etablert tilstrekkelige oppsamlings- og avløpsløsninger. Overflateavrenning må håndteres av utbygger gjennom dennes opparbeiding av området. Det er ikke gjennom reguleringsplanen anledning til å beskrive konkret hvordan dette skal løses, men det er gjennom reguleringsbestemmelsene og krav om situasjonsplan ved byggesøknad pålagt utbygger å vise hvordan overvannshåndteringen konkret skal skje. Ut fra at avrenning i dette tilfelle vil kunne være forurenset vil Stjørdal kommune også i forbindelse med en avslutning av plansaken informere FMNT Miljøvernavdelingen som forurensningsmyndighet om forholdet. Etablering av voll GV1 nå i revidert plan vil evt. kunne redusere det omtalte overvannsproblemet noe. I forholdet til forslaget om, og tilbudet om areal til tursti øst for planområdet kan ikke planområdets utstrekning som sådan utvides utover tidligere satte planavgrensning. Den omtalte avlingsvegen ligger vel utenfor, men det vil ikke være noe i veien for at turvegen utvides noe i bredden, slik at også en oppgrusing av avlingsvegen blir en del av turvegbredden. Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg finner trafikksikkerheten godt ivaretatt gjennom voll ut mot vegen og en oppstramming av avkjørselen. Gjennom krav stilt i gjeldende plan er tidligere opparbeidet separat gangveg og gatebelysning. Fylkesmannen i Nord Trøndelag (FMNT) påpeker i sin uttalelse gjennom Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap behovet for å vurdere ulykkesrisikoen også utover planområdets begrensinger og foreslår som mulig tiltak etablering av restriksjoner og buffersoner på tilstøtende arealer. Dette er et forhold som ikke kan sikres gjennom det pågående detaljplanarbeid, og de arealavgrensinger som er gitt ved det. Rådmannen finner det imidlertid fornuftig at Stjørdal kommune gjør vurderinger i forbindelse med sikkerhet og evt. utvidede buffersoner som en del av en senere revisjon av arealdelen av kommuneplanen. Omfanget av et slikt avsett i arealdelen vil være avhengig av hvilke(n) utbyggingsformer som det evt. kan være aktuelt å åpne for på tilstøtende arealer. Tilstøtende utbyggingsareal næring avsatt i gjeldende arealdel er gitt betegnelsen N22 Reppe Sør. Det er for dette arealet gitt avgrensinger hovedsakelig knyttet til utforming av området sett opp mot friluftsinteresser, landbruk og bebyggelse i området. Det kan være aktuelt å knytte bestemmelser som også søker å ivareta -86-

87 sikkerheten i disse områdene, både i forhold til allerede avsatt område N22 og evt. nye tilstøtende avsett i området i senere planprosesser. I forhold til forurensningssituasjonen, og de nødvendige driftstillatelser for planområdet, ivaretas dette av Fylkesmannen ved Miljøvernavdelinga. Risiko for brann, og dermed vurderingen av brann- og eksplosjonssikkerhet ivaretas imidlertid av brannvesenet i Stjørdal. Behovet for et ekstra fokus både på bufringen mellom de respektive utbyggingsområdene, og evt. andre arealgrepsmessige tiltak må imidlertid skje gjennom konkrete risikovurderinger (ROS analyse) i senere planprosesser, relatert til aktuelle virksomhetstyper i området. Grenseverdi støy i T-1442 skal overholdes i driftsfase og reguleringsbestemmelsene er justert etter dette. I anleggsfasen vil dette naturlig tidvis måtte overskrides, men da innenfor de tidsrom som reguleringsbestemmelsene åpner for. Nord Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) har ingen merknader til planforslaget. Avinor tar i sin uttalelse en gjennomgang av høydebestemmelser som ville kunne ha betydning for en utbygging av området. Det konkluderes med at det ut fra de opplysninger som gis i saken ikke vil være problemer i forhold til gitte høyderestriksjoner. Det orienteres samtidig om aktuelt regelverk ved bruk av tårnkraner i en byggeperiode. Statens vegvesen vurderer adkomsten fra FV26 som akseptabel for en utvidet virksomhet som vist i plankartet. Sametinget viser til den generelle aktsomhetsplikten i forhold til fornminner. Jernbaneverket har ingen merknader. Plankart og planbestemmelser fra den offentlige utleggingen er gjennomgått, og justeringer er gjort i planbestemmelsene i samsvar med de påpekte saksforhold. Rådmannen mener at de endrede plangrep som har skjedd gjennom planrevisjonen og forarbeidene til denne klart bedrer logistikken. Bruken av næringsområdet gjøres dermed enklere. Plangrepet forenkler også kontrollen med forurensing, og reduserer faren for utslipp fra området gjennom den tydelige delingen av en mottaks- og en lagringsside. En gjennomgang av buffer- og skjermingstiltak, med en styrket skjerming ut mot vegen og ellers hvor folk ferdes har etter rådmannens vurderinger totalt sett bedret også den siden. Etter Rådmannen`s vurdering er det nå etter en lang saksforberedende prosess funnet fram til en akseptabel alternativ løsning m.h.p. på buffer og skjermingstiltak for planområdet. Buffersonene er sentrale planelement i denne type planer, og var forutsatt å ha en viktig skjermingsfunksjon. Rådmannen påpeker derfor nå spesielt at tiltakshaver Veglo Holding AS, med grunnlag i ny plan må ha et tydelig fokus på etablering av buffer- skjermingstiltak, og at disse blir etablert som forutsatt ut fra gitte rekkefølgebestemmelser. Kravene i plandokumentene skal være tydelig tilkjennegitt overfor de entreprenører som skal stå for opparbeidingen av området. Rådmannen ser at all den tid parkering/ oppstilling av bedriftens vogntog ikke fysisk er vist i plankartet bør sporingskurver være vedlegg til plansaken slik at tilgjengelige arealer for parkering innenfor BRE1 kommer tydelig fram. I planbeskrivelsen pkt. 4.2 (vedl. 3) er et mulig kjøremønster vist. Kjøremønsteret dokumenterer som sådan mulig vogntogoppstilling innenfor BRE1. Vogntogoppstillingen vil dermed ikke hindre personbilkjøring til område SPP som er planlagt å ha adkomst mellom buffersonen GV2, og vist bebyggelse. Rådmannen anbefaler plansaken vedtatt slik den nå fremlegges. -87-

88 G V daa B RE daa B RE daa Fri sikt, 4 x 50 m J Q OD UX UWJ D. OR J H 9 U H J OLQ D P Q,Q ) ( 5 ; TE GN FORKLARI N G $5($/)250c/ 1. Bebyggelse og anlegg BRE Renovasjonsanlegg 2. Samferdselsanlegg og tekninsk infrastruktur SPP 3DUNHULQJVSODVVHU Sn JUXQQHQ F r is ik t, 4 x 50 m G V daa *U Q Q VWUX NWX U GV Vegetasjonsskjerm Juridiske linjer og symbol W Planens begrensning WH OR )RUPnOVJUHQVH 3 Byggegrense UR % Planlagt bebyggelse D + %HE\JJHOVH VRP LQQJnU L SODQHQ J Z Bebyggelse som forutsettes fjernet G H Frisiktlinje LF UY $YNM UVHO EnGH LQQ RJ XWNM ULQJ V H LOM Koordinatsystem: UTM sone32 euref89 Kartuttrekk pr dato: P Ekvidistanse 5m.LOGH 6WM UGDO NRPPXQH OR J H '$/.20081( B 3 Detaljregulering av O?5 H G Veglo Holding AS R?0 J ULQ REVISJONER DATO SIGN. OH X J H?5. $?' 6$.6%(+$1'/,1*, ) /*( 3/$1 2* %<*1,1*6/29(1 DATO??.XQQJM ULQJ YHGU UHQGH UHJXOHULQJVDUEHLGHW 0nOHVWRNN 1: 500 ( A1 ) DATO AFS SIGN. SIGN m 1 :500 SP P 2. 8 daa U? MH N LQ WH?6 J Forslagsstiller: UD G S U?R R?Q Dato: ; Veglo Holding AS Planen er utarbeidet av: Reguleringsplan.nr A Kommunens 14/6942 saksnr: -88-

89 2-055A Veglo Miljøservice planendring. Reguleringsbestemmeleser Plankartet er datert: Saksbehandling: Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn i tidsrommet gangs behandling i Komite plan XX.XX.2015 Vedtak i kommunestyret XX.XX.2015 Bestemmelsene er sist revidert: REGULERINGSFORMÅL Innen planområdet er arealene regulert til følgende arealformål jfr. PBL 12-5 (sosikoder angitt i parentes): 1. Bebyggelse og anlegg Renovasjonsanlegg (1550) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkeringsplasser (på grunnen) (2082) 3. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm (3060) 2 GENERELT 2.1 Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. 2.2 I forbindelse med byggemelding på tomta skal det legges ved en situasjonsplan i målestokk 1:500. Situasjonsplanen skal vise planlagte bygg og hvordan den ubebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes. Håndtering av overvann, og evt. anlegg for rensing/ fordrøying av avrenning skal være vist. Kotehøyder for OK gulv 1. etasje for bebyggelsen, samt gamle og nye terrengkoter skal være påført planen. Situasjonen skal suppleres med terrengprofiler som i tilstrekkelig grad illustrerer planlagt utbygging. 2.3 Før oppstart av anleggsarbeider og før deponering av masser skal området vurderes av geoteknisk fagkyndig, og det skal gjennomføres en miljøundersøkelse for kartlegging av forurenset grunn. Det skal utarbeides plan for måling av rystelser ved gjennomføring av anleggsarbeidene. Stjørdal kommune Side 1-89-

90 2-055A Veglo Miljøservice planendring. Reguleringsbestemmeleser 2.4 Sprengning og transport av masser tillates ikke på søn- og helligdager og ikke kveld og natt mellom kl og For luftoverført støy skal grenseverdiene i T-1442 (Retniningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) legges til grunn i anleggsfasen og overholdes i driftsfasen. 2.5 Ved avkjørsel til området skal det være frisiktsone i henhold til Statens Vegvesens retningslinjer. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Før fjerning av fjellrygg inne på området igangsettes, skal det være etablert vegetasjonsskjerm med voll og tett gjerde, total høyde 2,0 m på område GV1 og GV Før ny bebyggelse innenfor BRE1 kan tas i bruk, skal følgende tiltak være på plass: Området BRE1 skal være ryddet og opparbeidet i tråd med vist situasjonsplan, jfr. 2.2 Parkering i henhold til 5.1 skal være etablert, og fysisk skille mellom parkeringsplass og BRE2 kfr skal være satt opp. Vegetasjonsskjermer og turveg i henhold til 6.1 skal være etablert. 4. OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 RENOVASJONSANLEGG Bruk av området: Bruken av området skal følge den til enhver tid gjeldende tillatelse gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/miljøvernavdelingen. All lagring av farlig avfall skal foregå i lagerhall. For område BRE1 gjelder i tillegg: Den delen av tomta som ikke er bebygd, skal opparbeides og til en hver tid holdes ryddig. Utomhus lagring og behandling av avfall skal ikke foregå på BRE Byggegrense: Byggegrensen er 15,0 meter fra senterlinje veg Tomteutnyttelse: Prosent bebygd areal (%-BYA) fastlegger forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta. Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomta som bygninger, overbygde åpne arealer og konstruksjoner over bakken samt nødvendig parkeringsareal opptar av terrenget. Tillatt grad av utnyttelse: %-BYA=60 %. Stjørdal kommune Side 2-90-

91 2-055A Veglo Miljøservice planendring. Reguleringsbestemmeleser Vist plassering av sorteringsbygget i BRE1 er juridisk bindende som del av en visuell avgrensing mellom BRE1 og BRE Bebyggelsens høyde og takform: For nye bygg for virksomheten skal maks. gesimshøyde være 12,0 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng Avkjørsler Området skal ha en avkjørsel vest i området som vist med pil på planen. Statens vegvesens retningslinjer i forhold til frisikt skal gjelde Gjerder Området skal sikres mot omgivelsene med gjerde i hensiktsmessig utførelse, minimum slik: Langs de deler av tomten som ikke omfattes av GV soner skal oppsettes flettverksgjerde, min. 1,5 m. høyt. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 PARKERINGSPLASSER PÅ GRUNNEN Opparbeidelse Det skal opparbeides minimum 50 parkeringsplasser på området SPP. Det skal i tillegg etableres 1 parkeringsplass pr. ansatt når antallet ansatte overskrider Fysisk skille: Mellom SPP og BRE2 skal det etableres et fysisk skille. Høyden på fysisk skille skal være minimum 0,5 m. Skillet skal være betongstein, eller annen ikke gjennomkjørbar hindring Vogntogoppstilling: Vogntog/transportkjøretøyer skal primært ha oppstilling i vestre del av området BRE1. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 VEGETASJONSSKJERM OG TURVEG I området GV1 (mot vest) opparbeides ny vegetasjonsskjerm (voll). Høyden på vollen skal være minimum 2,0 m. I området GV2 mot sør anlegges en vegetasjonsskjerm (voll) med tett gjerde på toppen. Høyden på voll og gjerde skal til sammen være minimum 2,0 m. Stjørdal kommune Side 3-91-

92 2-055A Veglo Miljøservice planendring. Reguleringsbestemmeleser I området GV2 mot øst anlegges en oppgruset turveg på utsiden av en lav voll med tett gjerde på toppen. Høyden på voll og gjerde skal til sammen være minimum 2,0 m. Stjørdal kommune Side 4-92-

93 REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING Veglo Holding AS PLANID 2-055A STJØRDAL KOMMUNE PLANBESKRI VELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER Oppdragsnr. : Norconsult AS Okkenhaugvegen 4, NO Levanger -93-

94 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS Sammendrag Det er utarbeidet planforslag for Veglo Holding AS på Reppe i Stjørdal kommune. Planområdet er satt av til næringsvirksomhet i kommuneplanens arealdel. Planen omfatter et område på ca. 34 daa, som planlegges regulert til renovasjonsanlegg og til vegetasjonsskjerm. Området har adkomst på den vestlige delen av området. Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes Rev. 01 Dato: Beskrivelse Planbeskrivelse med bestemmelser Utarbeidet av: Anne F. Skrøvseth Fagkontroll/ godkjent av: Håvar Brøndbo Suppleringer i best. vedr. bruken av området Anne F. Skrøvseth Håvar Brøndbo til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av

95 Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Planområdet PLANOMRÅDETS BELIGGENHET OG STØRRELSE GJELDENDE PLANER GRUNNFORHOLD OG AREALBRUK KULTURMINNER TRAFIKK og AVKJØRSEL 8 3 Planprosess OPPSTARTSKONFERANSE KUNNGJØRING OG MERKNADER TIL PLANARBEIDET 9 4 Planforslaget ENDRINGER I FORHOLD TIL GJELDENDE REGULERINGSPLAN AVKJØRSEL / KJØREMØNSTER PARKERING TEKNISK INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 13 Vedlegg: Plankart 1 : 500 (A1-format), datert Norconsult Karakteristiske snitt, datert Referat fra oppstartskonferanse Merknader til varsel om oppstart Side 3 av

96 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS 1 Bakgrunn Forslagsstiller er Veglo Holding AS, som driver virksomhet for sortering og mellomlagring av farlig avfall. En tidligere reguleringsplan for Veglo Miljøservice AS på samme område, 160/124 og del av 160/1, ble vedtatt av kommunestyret i Stjørdal den I gjeldende kommuneplan for Stjørdal kommune, er det aktuelle området satt av til næringsvirksomhet. Veglo Holding AS ønsker et mer sammenhengende næringsområde for bedre utnytting av sine arealer. Det er ønske om endring av parkbelte for skjerming, ved å fjerne en fjellrygg og bygging av ny vegetasjonsskjerm ut mot vegen. Ved at dette utføres, vil en få en bedre utnyttelse og en bedre logistikk i industriområdet. Norconsult AS er engasjert for å utarbeide en ny reguleringsplan for området. Side 4 av

97 2 P lanområdet 2.1 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET OG STØRRELSE Veglo Holding AS sitt område ligger i Reppesmarka i Stjørdal. Planområdet omfatter e iendommen e gnr. 160 bnr. 139 og gnr. 160 bnr. 124 og (se oversiktskart). Arealet grenser i vest og i øst til dyrkamark. Nord for området er det småkupert og de t er bevokst med blandingssko g. Oversiktskart. Planområdet utgjør 33,68 daa. Side 5 av

98 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS 2.2 GJELDENDE PLANER I area ldelen til kommuneplan for Stjørdal kommune er området satt av til næringsvirksomhet (N 8). Utsnitt av arealdel til kommuneplan for Stjørdal kommune Det aktuelle området er benevnt som N 8 Reppe Nord. Reguleringsplanens planområde er i innenfor området N8. Planom rådet ligger inne n f o r restriksjonsområde for Trondheim Lufthavn Værnes (diagonal skravur). I bestemmelsene til kommuneplanen heter det: «Alle nye reguleringsplaner innenfor hensynssonen skal innarbeide høyderestriksjoner i form av egen hensynssone i reguleringsplanen, alternativt angi maksimalt tillatt mønehøyde på bygninger og anlegg innenfor høyderestriksjonene i restriksjonsplanen for lufthavnen.» Gjeldende reguleringsplan er fra 201 0, og er utarbeidet etter gammel plan - og bygningslov. Planom rådet er her regulert til «Annet spesialområde Anlegg for mellomlagring av farlig avfall» og til «Parkbelte i Industristrøk». Side 6 av

99 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan vedtatt i Planområdet er satt av til «Annet spesialområde Anlegg for mellomlagri ng av farlig avfall» og til «Parkbelte i industristrøk» 2.3 GRUNNFORHOLD OG AREALBRUK NGU s løsmassekart vier at det i området i hovedsak er bart fjell, stedvis tynt dekke, samt torv humusdekke/torvdekke. Det kan også forekomme tykk havavsetning mot sør på området. Det meste av området er i dag opparbeidet til lagerplass og område for transport. Veglo Holding AS har nå planer om å sette opp et bygg på tomta, som skal inneholde soner for mottak og sortering av farlig avfall, lager for avfall og en administrasjonsdel. Lasting og lossing av avfall vil i hovedsak foregå innendørs. Det er da behov for endre de kjøremønster og biloppstillingsplasser på området. For å kunne utnytte tomta best mulig og for å drive mest mulig optimalt, er det nå ønskelig å ta ned den fjellknausen som er avsatt til parkbelte i eksisterende reguleringsplan. Det foreslås derfor å et ablere en vegetasjonsskjerm mot vegen og mot vest og øst i området. Side 7 av

100 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS Flyfoto fra norgeibilder.no 2.4 KULTURM INNER Søk i kulturminnebasen Askeladden gir ingen treff i planområdet. 2.5 TRAFIKK OG AV KJØRSEL Adkomst til planområdet er fra kommuneveg 7 Reppe - Sandgrind. Det er bygd gang - og sykkelveg fra Reppe og fram ti l området for bi Veglo Holding AS. Veg en er utstyrt med gatelys. Avkjørselen inn til Veglo s område vil ikke bli endret i forhold til eksisterende plan. Side 8 av

101 3 Planprosess 3.1 OPPSTARTSKONFERANSE ble det avholdt oppstartskonferanse med Stjørdal kommune. Følgende foreløpige anbefalinger til planarbeidene ble gitt: Grunnleggende premisser fra tidligere vedtatt plan skal fortsatte gjelde. Det må utarbeides en skisse for kjøre- og sporingsmønster for inn- og utkjøring på området. 3.2 KUNNGJØRING OG MERKNADER TIL PLANARBEIDET Planarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside og annonsert i Stjørdalens Blad Berørte grunneiere og offentlige etater ble varslet i eget brev. Følgende innspill kom inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet: Jernbaneverket: Ingen merknader til det igangsatte planarbeidet. NVE Region Midt: Planområdet ligger utenfor flomsone, og kjente kvikkleiresoner. Minner om at behovet for geoteknisk vurdering av alle tiltak som kan være utsatt for ustabile grunnforhold. Sametinget: De kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunkt. De minner om det generelle aktsomhetsansvaret. De minner for øvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 m rundt kulturminnet. Direktoratet for mineralforvaltning: De kan ikke se at reguleringsplanen kommer i konflikt med kjente mineralske forekomster. De har derfor ingen kommentarer til oppstartsvarselet. Statens vegvesen: Planområdet grenser til kommunal veg. Statens vegvesen har ingen merknader til oppstartsvarselet. Nord-Trøndelag Fylkeskommune: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminneloven om automatisk freda kulturminner. De kan ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner. Fylkeskommunen har derfor ingen innvendinger til planen. Videre skriver de at ROS-analysen skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Side 9 av

102 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Landbruksavdelingen sier at dersom den planlagte mellomlagringen vil kunne få uheldige konsekvenser for tilliggende landbruk utenfor plangrensa, må dette komme fram og vurderes som en del av planforslaget. Miljøvernavgdelingen skriver at planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, blant annet verdier med hensyn på landskap og biologisk mangfold. Konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av beskrivelsen, samt vurdering og vektlegging av prinsippene. Grenseverdier for støy må overholdes samt at en vurdering av mulig økt trafikkbelastning på skolevei bør vurderes. En ROS-analyse skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene. Innkomne merknader følger som vedlegg. Side 10 av

103 4 Planforslaget 4.1 ENDRINGER I FORHOLD TIL GJELDENDE REGULERINGSPLAN Reguleringsplanen for «Veglo Miljøservice», ble vedtatt av kommunestyret i Stjørdal I denne planen ble det avsatt en langsgående fjellrygg som inngår som parkbelte med bevaring av eksisterende vegetasjon. Deler av denne fjellryggen skal i følge gjeldende plan beholdes som skjerm for bakenforliggende virksomhet. Videre er det satt av en buffersone på 10 m, samt en smal stripe mot kommunal veg til «Parkbelte i Industristrøk». Veglo Holding AS har nå planer om å sette opp et bygg på tomta, som skal inneholde soner for mottak og sortering av farlig avfall, lager for avfall og en administrasjonsdel. Siden reguleringsplanen ble vedtatt første gang, har Veglo Holding AS de siste årene jobbet hardt for å forbedre sin miljøprofil og ønsker å bygge et anlegg som er blant de beste i landet med hensyn til arbeidsmiljø, og at det skal være minimal risiko for utslipp til ytre miljø. For å få til dette i sammenheng med et nytt bygg, trengs et annet kjøremønster for levering og henting av avfall, enn tidligere antatt. Mye av lastingen/lossingen planlegges nå å foregå innendørs i det nye bygget. For å kunne utnytte tomta best mulig og for å drive mest mulig optimalt, ønsker nå Veglo Holding AS å ta ned fjellknausen som er avsatt til parkbelte inne i området. I den forbindelse vises til pkt. 4.2 som anskueliggjør plassering av bygg på området, samt kjøremønster for større kjøretøy. Parkbeltet mot kommunal veg i sør er planlagt utvidet til 6 m. Bredden er redusert forbi eksisterende bebyggelse, slik at kjøretøy kan passere mellom bygget og vollen. Innenfor denne sonen skal det etableres en voll med 2 m høyde med et tett gjerde på toppen. Planlagte parkbelte lengst mot nord vil være vanskelig å overholde, da det ligger inntil en høyspent luftledning. Her vil det uansett være behov for å holde vegetasjonen nede. Foreliggende planforslag legger opp til en 2-deling av området (BRE1 og BRE2). BRE1, vil være den delen av området som er synlig for publikum og forbipasserende. Her forutsettes det stor grad av orden, blant annet skal det ikke forgå lagring av avfall utendørs på denne delen av området. BRE2 vil være et mere «bortgjemt område» skjermes av bebyggelse og andre sikthinder. Her tillates det mere utendørs aktiviteter (behandling, mellomlagring etc.). Dersom ikke planlagt bebyggelse kommer opp, skal BRE2 skjermes med tett gjerde. Det er i reguleringsplanen inntegnet et vegetasjonsbelte mot veien. Som avbøtende tiltak mot å la knausen bli stående, ønsker Veglo Holding AS å legge opp en voll mot vegen, med beplantning og med et gjerde på toppen. Dette vil medføre en god skjerming av hele deres virksomhet mot vegen. Vollen vil også være god skjerming mot støy og innsyn. Side 11 av

104 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS 4.2 AVKJØRSEL / KJØREMØNSTER Adkomst til det området skjer fra kommunal veg i sør. Avkjørselen inn til Veglo Holding AS vil ikke bli endret i forhold til den eksisterende planen for området. Statens vegvesens krav og retningslinjer for sikt i avkjørsler må overholdes. Internt på området legges det opp til at ansatte skal kunne parkere på en parkeringsplass øst i planområdet. Bilene må da kjøre langs planlagte voll, og forbi eksisterende bygg. Skissen nedenfor viser mulige løsninger for transport internt og til / fra anlegget med avfall og varer. Siden avfallsbehandlingen i hovedsak vil bli å foregå innomhus i planlagte bygg, vil det være behov for bilene å kunne kjøre igjennom bygget. Dette vil være plasskrevende, og har vært et viktig moment i forhold til lokalisering av bygget. Oppstilling av større biler forutsettes på BRE1, vest for planlagte bygg. Besøksparkering forutsettes langs planlagt bygg som vist i skissen. 4.3 PARKERING I planen legges det opp til at de ansatte på anlegget skal parkere inne på området. Bedriften har antydet et behov for i størrelsesorden 50 bilplasser for personbil. I planen er det satt av areal til inntil 100 biler. Dette vil dekke behovet for personbiler i nærmeste framtid, samt at deler av arealet kan benyttes til parkering av vogntog. Videre settes det av plass til parkeringsplasser for vogntog og kundeparkering innenfor BRE1. Veglo Holding AS har i dag i overkant av 40 vogntog, men det er svært sjeldent at de står samtidig. Side 12 av

105 4.4 TEKNISK INFRASTRUKTUR Vann: I forbindelse med utbyggingsavtalen mellom Stjørdal kommune og Veglo Miljøservice AS skulle det dokumenteres at det er tilstrekkelig slokkevann fra brannvannsuttak til området. Det er lagt en 160mm vannledning fram til området. Avløp: I forbindelse med utbyggingsavtalen mellom Stjørdal kommune og Veglo Miljøservice AS ble det pålagt at eiendommen skal tilknyttes offentlig avløp. En 160 mm spillvannsledning er lagt fram til området. Strøm: Veglo Holding AS er forsynt med strøm fra egen trafo. Den kraftlinja som tidligere gikk tvers over området, er nå lagt om utenfor planområdet. 4.5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Landbruk Slik planforslaget foreligger, er endringene ikke vurdert å være av negativ betydning for omkringliggende landbruksområde. Det vil ikke innebære endring i forhold til dagens situasjon. Nabo og gårdbruker Ole Dybvad har fått opparbeidet mer dyrket mark med overskuddsmasse fra anlegget. Naturmangfold I artsdatabanken.no og Naturbasen (dirnat.no) fremkommer det ikke opplysninger om verdier av naturmangfold innenfor planområdet som krever spesielle hensyn. Landskap Med det bygget som planlegges på området, vil lasting, lossing og lagring av farlig avfall i all hovedsak foregå innendørs. I tillegg vil det bli lagret avfall av noe større volum utendørs, som bildekk etc. Området foran det planlagte bygget mot kommunevegen, vil i hovedsak benyttes til parkering for de ansatte og parkering for vogntog. I tillegg vil det bli et vegetasjonsbelte mot vegen som skjermer noe mot innsyn til området. Endringene er ikke vurdert å være av negativ betydning for omkringliggende områder. Friluftsliv Planområdet er i dag ikke benyttet som friluftsområde. Kulturminner Det er ikke registrert automatiske freda kulturminner i området. 4.6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Det er vurdert både risiko for planområdet/ plantiltaket fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Side 13 av

106 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS Rammene for driften av anlegget er gitt gjennom tillatelse fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Emne Risikoforhold Aktuell Ja Nei Kommentar NATURGITTE FORHOLD Skred, ras, ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord, fjell) X X Planområdet ligger under marin grense, men grunnen er hovedsakelig fjell. Flom i vassdrag Stormflo X X Vind og ekstremnedbør X Bygg dimensjoneres etter gjeldende standarder Skog- /lyngbrann X Planområdet grenser til veg og dyrkamark Radon X Det forutsettes at forskrift til PBL legges til grunn for nye bygg VIRKSOMHETS RISIKO Fare for brann eller eksplosjon X Virksomheten driver med mottak og behandling av bla. brannfarlig avfall. Fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning X Virksomheten driver med mottak og behandling av bla. farlige stoffer. Det forutsettes at alle myndighetskrav ivaretas i forbindelse med drift av anlegget. Farlig gods X Transport til og fra anlegget. Virksomheten har tillatelse til innsamling av spesialavfall. Forurenset grunn X I henhold til miljostatus.no er det forurenset grunn i området. Området kan brukes med restriksjoner. Dagens og planlagt bruk av området er forenelig med funnene. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? - er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? X X Høyspentlinje mot nord ligger i god avstand, ca. 15 m, fra planlagt byggegrense. Ingen master i planområdet SÅRBARE OBJEKT Helse- og omsorgsinstitusjoner X Ingen i nærområdet Viktige sårbare objekt X Ingen i nærområdet Kulturminner X Blir håndtert i tråd med derdinære rutinene etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven Natur X Blir behandlet i planbeskrivelsen Biologiske resurser X Det foreligger ingen registreringer i naturbase.no i planområdet. Viktige verneområder og naturtyper er Side 14 av

107 lokalisert nedstrøms planområdet. INFRA- STRUKTUR Trafikk X Planområdet ligger inntil lokal kommunal veg med lite trafikk VA-ledningsnett X Tilknyttet offentlig nett. Ingen drikkevannskilder i nærområdet El-forsyning X Ingen spesielle farer IKT-installasjoner X Vi har ikke informasjon om informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner i området Fare for brann eller eksplosjoner: Virksomheten driver med mottak og behandling av blant annet brannfarlig avfall. Området har brannvannsdekning fra kommunal 160 mm vannledning med brannkum i umiddelbar nærhet. Anlegget forutsettes å ha tilstrekkelig kapasitet. Avstanden til brannstasjonen i Stjørdal er 6 7 km, og utrykningstiden anses som kort. Det forutsettes for øvrig at alle myndighetskrav ivaretas i forbindelse med drift av anlegget. Fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning: Virksomheten driver med mottak og behandling av farlig avfall. All behandling og lasting/lossing vil i hovedsak foregå i kontrollerte former innendørs. Det skal derfor normalt ikke bli utslipp fra anlegget. Det forutsettes at alle myndighetskrav ivaretas i forbindelse med drift av anlegget. Transport av farlig gods: I følge tall fra DSB, blir det Norge rapportert inn ulykker med farlig gods hvert år. I perioden ble det i Stjørdal kommune registrert 4 ulykker med transport av farlig gods. Transport til og fra anlegget representerer en viss risiko. Virksomheten har tillatelse til innsamling av spesialavfall. Forutsatt at transporten skjer i tråd med myndighetskrav, anses risikoen som moderat, og ingen spesielle tiltak er nødvendige. Forurenset grunn: I henhold til miljostatus.no er det registrert forurenset grunn i området. Området kan brukes med restriksjoner. Registreringene stammer trolig fra tidligere drift på området. Registreringene er ikke til hinder for aktuell bruk av området. Side 15 av

108 Detaljreguleringsplan Veglo Holding AS Biologiske resurser: Det foreligger ingen registreringer av truede arter i naturbase.no i planområdet. Viktige verneområder og naturtyper er imidlertid lokalisert nedstrøms planområdet, og utslipp ved uhell og uønskede hendelser vil kunne ha konsekvenser for disse lokalitetene. All behandling og lasting/lossing vil i hovedsak foregå i kontrollerte former innendørs. Det skal derfor normalt ikke bli utslipp til ytre miljø fra dette avfallet. Det forutsettes videre at alle myndighetskrav ivaretas i forbindelse med opparbeidelse og drift av anlegget. Trafikk: Planområdet ligger inntil lokal kommunal veg med liten trafikk. Det er bygd gang- og sykkelvei, og etablert gatelys, langs vegen fram til forbi innkjøringa til tomta. Avkjørselen til området er i dag noe «utflytende». Planforslaget legger til rette for at det etableres en «oppstrammet» avkjørsel inn til området. Innkjøring fra vegen inn til andre deler av området hindres ved at det etableres en voll med gjerde. Dette sikres gjennom planbestemmelsene. Det er i forbindelse med reguleringsplanen ikke vurdert å være behov for spesielle undersøkelser eller beredskapstiltak utover det som er krevd gjennom tillatelser og bestemmelser i lovverk eller forskrifter. Side 16 av

109 -109- Side 17 av 17

110 Enhet arealforvaltning Annonsemanus Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2014/ Sigbjørn Aarnseth Bes oppgitt ved henvendelse ANNONSE Følgende annonse bes tatt inn i Stjørdalens Blad i fellesannonse, en gang over en spalte med kommunens våpen Reguleringsplaner offentlig ettersyn I møte , sak PS153/15 ble det vedtatt å legge ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningslovens forslag til Reguleringsendring for 2-055A Veglo Miljøservice, Planområdet ligger rett nord for Tønsåsen i Lånke, og omfatter dagens virksomhet for Veglo Miljøservice. Formålet med planarbeidet er en bedre utnytting av bedriftens arealer for lagrings- og behandlingsfunksjoner spesialavfall, og en bedret skjerming av virksomheten gjennom buffersoner og andre skjermingstiltak. Plandokumentene er utlagt til offentlig ettersyn på rådhuset, servicetorget og på Stjørdal kommunes hjemmesider fra med skriftlig merknadsfrist Annonsebestiller: Sigbjørn Aarnseth, Stjørdal kommune, Etat teknisk drift (ansvarsnr ). Faktura sendes: Stjørdal kommune, Fakturamottak, Rådhus II, 7590 Tydal. Med hilsen enhet arealforvaltning Sigbjørn Aarnseth/sign overingeniør Dette brevet er signert elektronisk i Stjørdal kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Organisasjonsnr: Stjørdal kommune Enhet arealforvaltning (m/kid) NO MVA Postboks 133 Kjøpmannsgt 9 postmottak@stjordal.kommune.no (u/kid) 7501 Stjørdal 7500 Stjørdal

111 Enhet arealforvaltning Offentlige høringsparter og berørte interesser Se adresseliste nederst i brevet Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2014/ Sigbjørn Aarnseth Bes oppgitt ved henvendelse 2-055A Reguleringsendring Veglo Miljøservice. Utlegging til offentlig ettersyn I møte den , sak PS 153/15 vedtok Fast utvalg for plansaker å legge ut til offentlig ettersyn, i samsvar med plan- og bygningslovens forslag til reguleringsplan for: 2-055A. Reguleringsendring Veglo Miljøservice Planområdet ligger rett nord for Tønsåsen i Lånke, og omfatter dagens virksomhet for Veglo Miljøservice. Formålet med planarbeidet er en bedre utnytting av bedriftens arealer for lagrings- og behandlingsfunksjoner spesialavfall, og en bedret skjerming av virksomheten gjennom buffersoner og andre skjermingstiltak. Følgende dokumenter er vedlagt til naboer og berørte parter: Samlet saksframstilling PS sak 153/15 den Plankart Plan ID 2-055A, dat Planbestemmelser og Planbeskrivelse, dat Plandokumentene er også tilgjengelig i servicetorget på rådhuset og på Stjørdal kommunes hjemmeside i tiden til og med Plansaken er utlagt til offentlig ettersyn med merknadsfrist Evt. Merknader sendes til : Stjørdal kommune Etat teknisk drift - enhet arealforvaltning Postboks STJØRDAL Eller til: postmottak@stjordal.kommune.no Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Organisasjonsnr: Stjørdal kommune Enhet arealforvaltning (m/kid) NO MVA Postboks 133 Kjøpmannsgt 9 postmottak@stjordal.kommune.no (u/kid) 7501 Stjørdal 7500 Stjørdal