TRONDHEIMSREGIONEN 2040 ET PROSJEKT SOM BEREGNER AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER I KOMMUNENE UTENOM TRONDHEIM

Transkript

1 TRONDHEMSREGONEN ET PROSJEKT SOM BEREGNER AREAL- OG NVESTERNGSBEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER KOMMUNENE UTENOM TRONDHEM Resultat: Det er et totalt investeringsbehov for de ni kommunene på 17,5 milliarder kr fram til. Dette skyldes at det kommer nye innbyggere, men også alderssammensetningen i dagens befolkning har stor betydning. behovet er Nært dekar. Det tilsvarer Midtbyen i Trondheim. Hva er Trondheimsregionen? Prosjektet beregner investeringer og arealbehov for alle selvfinansierende kommunale tjenester. En oppfølging av Trondheim Et redskap for kommunalt planarbeid: behov Finansieringsbehov Kommunale tilbud Et grunnlag for å gjøre strategiske valg i dag for å ha gode kommunale tjenester også om år. Kunnskapsoverføring mellom kommunene. 1

2 personer Metode, behovsberegning brukere for de ulike tjenestene er beregnet ut fra Trondheimsregionens befolkningsprognose: Gir en vekst fram til på personer Store variasjoner: F.eks. vekst i antall personer over 80 år etter : Gir konsekvens for helse- og velferd Folkemengden i 10-årsgrupper statistikk og prognose (TRM) Metode, kostnader/areal nvesteringstall ut fra erfaringstall for anlegg bygd de senere årene i regionen: Kostnad per m 2 og per bruker, omregnet til standard enheter: Alle kostnadstall er indeksregulert til 2013-kr. behov fastsatt ut fra oppgitte grunnlagsregistreringene fra kommunene for eksisterende anlegg. Råtomtpriser ut fra innhentede erfaringstall, varierer ut fra avstand fra Trondheim For idretts/friluftsanlegg, parker/torg/uterom og kultur/kirkebygg har datagrunnlaget vært for dårlig, prosjektet har brukt erfaringstall fra Trondheim. 2

3 Metode, rehabilitering Forutsettes at alle bygg og anlegg har 50 års levetid: Barnehager,, helse- og velferd: Tar utgangspunkt i dagens antall brukere av de ulike tjenestene. Bruker så gjennomsnittskostnaden i regionen for nyinvestering/per bruker drettsanlegg, kulturanlegg og kirkegårder: Samme rehabiliteringskostnader per innbygger som i Trondheim (80% for idrett 0 for parker) Kommunene må selv følge opp: Oppgaver som kommunene må gjøre selv: reserver Tilgjengelige investeringsrammer Ev standardhevinger Mulige tilbud til videregående Mulig oppfølging: gangsette politisk prosesser om framtidsutfordringene Ev som en egen strategikonferanse. politikeropplæringen? Nyttig grunnlagsmateriale for kommunestrukturdrøfting 3

4 Barnehager Ny barnehageenhet: 100 barn Kostnad: 44 mill kr, 7 dekar tomt Antal l bhg plasser bhg. bhg. bhg. - bhg. Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Prognosene for barnehagebarn er mest usikker. Dette er personer som enda ikke er født. Skoler Ny barneskole/ungdomsskole: 350/250 elever Kostnad: 160/112,5 mill kr, 16/13 dekar tomt elever - Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa*: Leksvik: Vi har i dag flere enn de som skal bygges: Rehabiliteringskostnaden er størst. *) Barne- og ungdoms er sammenslått, dette kan gjelde for anlegg også i andre kommuner 4

5 Det er i dag store forskjeller mellom kommunene Aldersbeboere i : sykehjem omsorgsbolig Helse- og velferd - status: Andel over 80 år, : omsorgsbolig sykehjem Beboere med særskilte behov i : Andel av de omsorgsbolig voksne Stjørdal: % 20 % 70 0,44 % Malvik: % 1 % 31 0,28 % Klæbu: % 0 % 26 0,63 % Melhus: % 14 % 41 0,37 % Skaun: % 0 % 10 0,20 % Orkdal: % 0 % 26 0,31 % M Gauldal: % 10 % 14 0,31 % Rissa: % 2 % 16 0,34 % Leksvik: % 0 % 12 0,47 % Bare beboere med heldøgns omsorg inngår. Forskjeller kan ha årsak i ulik begrepsbruk, eller ulik bruk av hjemmetjenester. Sykehjem sykeh. plasser sykeh Nytt sykehjem: 40 plasser Kostnad: 175 mill kr, 15 dekar tomt sykeh sykeh - sykeh Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Det er i dag historisk få eldre, antallet vokser kraftig etter, særlig som resultat av stor innflytting for år siden. Nytt sykehjem ved underkapasitet 20 5

6 Omsorgsboliger eldre o.bol andre Ny omsorgsbolig: Kostnad: 2,9 mill kr mill kr, 0,3 dekar tomt - Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Helse og omsorg er kommunenes desidert største utfordring, med samlet investerings- rehabiliteringsbehov på 7,5 mrd. kr. drettsanlegg idr.anl. idr.anl. Behov/innb: 80% av Trondheim : drettsanlegg koster: 32 mill kr mill kr, 5 dekar tomt idr.anl. - idr.anl. Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Beregnet ut fra erfaringstall fra Trondheim 6

7 Park/torg: part/torg part/torg Behov/innb: 50% av Trondheim : Park/torg/uterom koster: 3 mill kr mill kr, 1 dekar tomt part/torg - part/torg Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Beregnet ut fra erfaringstall fra Trondheim Kulturanlegg kulturanl. kulturanl. Behov/innb: Som Trondheim : Kulturanlegg koster: 47 mill kr mill kr, 4 dekar tomt kulturanl. - kulturanl. Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Beregnet ut fra erfaringstall fra Trondheim 7

8 Kirkegårder Kirkegårdsareal Ledige graver Kostnad per dekar: 1,4 mill/dekar kistegrav: 4,5 m 2, urnegrav 1,3 m 2 Gravareal utgjør 40% av kirkegårdene Døde Døde Døde - Døde Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: Beregning basert på urneandel, gjenbruk og festegravpraksis. varetatt lovkrav om plass for 3% av alle innbyggerne. Oppsummering 950 dekar tilsvarer arealet av Midtbyen i Trondheim innenfor elveslyngen. 17,5 mrd på 26 år: 673 mill kr per år, 1,8 mill kr hver eneste dag Fremskrives årlig investeringsbehov i Trondheim for perioden, blir totaltallet 57 mrd kr. for hele Trondheimsregionen 8

9 Prognose for Trondheimsregionen som grunnlag En teknisk framskriving av byggebehov som følge av befolkningsveksten kke standardhevinger eller dekning av etterslep Kommunene viderefører: nvesteringskostnadene til nybygg ut fra byggebehov Rehabilitering ut fra levetidsbetraktning (50 år) Kostnader til tomtekjøp ut fra forutsatte råtomtpriser behov til nye tomter Fase 1-2 er utført kommunene må selv følge opp fase 3: Har vi nødvendige arealreserver i kommunen? Har vi tilgjengelig midler i forventet investeringsramme? Betydning av mulige standardendringer? Kan vi gjøre smarte grep i dag for å unngå uhåndterlige byrder om år? Arrangere strategiseminar, ev i politikeropplæringen? Hvem tar ballen? Tilpassinger og endret fokus på utfordringene i dag kan bidra til at kommunene kan gjøre grep som gjør at de unngår å få uhåndterlige byrder om år. 9