Stjørdal kommune. Mulighetsstudie. Skolekapasitet, utbyggingsbehov, strukturmuligheter og konsekvenser

Transkript

1 Stjørdal kommune Mulighetsstudie Skolekapasitet, utbyggingsbehov, strukturmuligheter og konsekvenser Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Toralf Asphaug Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-12 Bergen Oppdragsleder: Terje Gregersen Fagansvarlig: Endre Ljones Andre nøkkelpersoner: Harald Høgh Versjon Dato 4. februar 16 Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 1

3 Sammendrag Mulighetsstudien vurderer kommunens skolekapasitet og hvilke utbyggingsbehov de kommunale grunnskolene får i fremtiden. Studien tar utgangspunkt i oppdaterte prognoser utarbeidet gjennom det interkommunale regionsamarbeidet. For Hegra skolekrets er det videreført kommunestyrets vedtak om å etablere en kombinert 1-1 skole som skoletype for dette området. Parallelt med denne mulighetsstudien er det utarbeidet en overordnet tilstandsvurdering av alle kommunale skole- og barnehagebygg. Hovedkonklusjonene fra tilstandsvurderingen er synliggjort i investeringsbehovene senere i studien. Stjørdal kommune har gjort store kapasitetsutbygginger i Stjørdalskolen. Stokkan ungdomsskole er en ny moderne ungdomsskole i sentrum. Videre er det utført tilbygg, ombygginger og mindre rehabiliteringer av skoleanleggene kontinuerlig i kommunen. Hovedinntrykk de kommunale grunnskoletjenestene Mange grunnskoler med relativt korte avstander mellom barneskolene. Høy elevtallsvekst i deler av sentrum stabil og konsolidert elevtallsutvikling i grendene og på de fådelte oppvekstsentrene. De fleste grunnskolene håndterer dagens elevmengde, men enkelte barneskoler i sentrum har en utfordrende kapasitetssituasjon i dag og vil ha behov for kapasitetsutbygging på mellomlang sikt. Stjørdal Voksenopplæring har kritisk behov for økt skolekapasitet og tilgang til et mer funksjonelt fysisk læringsmiljø både for elever og lærere. Deler av Halsen barneskole blir vurdert til å være saneringsverdig grunnet dårlig teknisk bygningstilstand, mens andre deler av denne skolen blir vurdert til å ha en så lav pedagogisk funksjonalitet at kommunen bør vurdere sanering / riving. Samlet vurdering av bygningsteknisk tilstand og pedagogisk funksjonalitet - tilsier at kommunen bør sanere og rive hele det eksisterende skoleanlegget og bygge en helt ny barneskole på tomta eller på annen egnet tomt. Hegra skolekrets viderefører kommunestyrets vedtak om bygging av ny kombinert 1-1 skole på ny frittstående tomt i Hegra. Kommunen bør vurdere om det er fordeler med en ny 1-1 skole på ungdomsskoletomten og i nærheten til etablert idrettshall. Gode vedlikeholdsrutiner og jevnt over godt vedlikeholdte bygg med tanke på knappe midler til byggvedlikehold. Vaktmesterordning og stedlig vaktmester blir vurdert som positive faktorer for vedlikeholdet. Fosslia skole har store kapasitetsutfordringer på kort sikt. Her vil det være behov for utbygging raskt og studien tilrår at kommunen bygger ut skolen i samsvar med behovene i elevtallsprognosen. Skolestrukturen i sentrum er tjenlig og lokaliseringene blir vurdert til å samsvare godt med føringene i Kommuneplanen. Haraldreina skole er liten sammenlignet med de Side 3 av 1

4 andre barneskolene i sentrum, men vil være en fulldelt skole i hele prognoseperioden. Det er mulig å endre skolestrukturen og lokaliseringene utenfor sentrum. Stjørdal kommune har en desentralisert struktur på barnetrinnet og større, men færre barneskoler vil gi et økonomisk innsparingspotensial. De minste skolene er stort sett i god bygningsmessig standard og det er lite som tilsier endring av skolestruktur grunnet dårlig fysisk læringsmiljø. Færre barneskoler utenfor sentrum vil gi økt reisevei for enkelte elever og nærmiljøer som «mister» skolen vil oppleve dette entydig negativt for oppvekstmiljøet. Elevtallsprognoser Stjørdal kommune kan med utgangspunkt i Trondheimsregionens prognose - en mindre årlig progressiv elevtallsvekst i hele grunnskolen fremover mot 24. I inneværende skoleår 216/17 er det over 3 1 bosatte elever i kommunen (inklusive elever i private skoletilbud). Dette tallet forventes å øke med elever i skoleåret 24/41 til 3 6 elever over en periode på år. Dette gir en vekst på 21 elever pr. år i prognoseperioden. Flesteparten av disse elevene vil trolig gå i den kommunale skolen. Elevtallsveksten kommer i sentrum spesielt ved Fosslia og Halsen barneskoler. Det forventes kraftig elevtallsvekst tidlig i prognoseperioden ved Fosslia skole. Ellers forventer prognosen stabil og konsolidert elevtallsutvikling ved den minste grendeskolene. Ved de minste fådelte oppvekstsentrene må det forventes elevtall som på enkelte årstrinn utgjør mellom 1-5 elever. Arealnorm Mulighetsstudien har utarbeidet forslag til arealnormer for de kommunale grunnskolene med utgangspunkt i Trondheimnormen. Normen er bearbeidet og gir arealføringer for barneskoler, ungdomsskoler og kombinert skole. Skolebeskrivelser med areal- og kapasitetsvurderinger inklusiv tilstandsanalyse Studien gjør areal, kapasitets- og funksjonsvurderinger av alle skoleanleggene i Stjørdal kommune. I tillegg er det utført en grovmasket tilstandsvurdering av alle skoleanleggene. Når funksjonsvurderingene i denne studien sammenholdes med tilstandsanalysene er det to skoleanlegg som blir foreslått sanert og revet utover Hegra barneskole. Studien foreslår at hele Halsen skole og Hegra ungdomsskole blir sanert og revet delvis grunnet bygningsteknisk tilstand, mest grunnet lav pedagogisk funksjonalitet. Deler av disse byggene har en indre struktur (utforming av rom, hvordan disse ligger i forhold til hverandre, avstander, mv) som er lite tilpasset pedagogisk krav til fleksibilitet og funksjonalitet. Hvorfor endre skolestrukturen hva er de vanligste motivene for å endre eller ikke endre lokal skolestruktur. Skolestruktur er et reint lokalpolitisk valg. Det står kommunestyret helt fritt å avgjøre hvordan de kommunale grunnskolene skal være innrettet og organisert. Side 4 av 1

5 De tre mest dominerende motivene fra fagmiljøene for å sentralisere og etablere færre, men større skoler ligger særlig i pedagogiske, økonomiske og kapasitetsmessige hensyn. Motivene for å videreføre en delvis desentralisert skolestruktur og unngå strukturendringer er gjerne motivert utfra nærmiljø- og grendeutviklingshensyn, reisevei og reisetid og at mange mener at skolene og klassene blir for store og uoversiktlige. Store deler av disse debattene bærer preg av et sentrum periferi fokus. Mulighetsstudien prøver å sortere og kategorisere motivene og momentene som bør vurderes lokalt dersom skolestruktur blir et administrativt og politisk tema. Hva som er en fordel og hva som er en ulempe handler mye om den enkeltes ståsted. Derfor finnes det ingen fasitsvar på hva som er den beste muligheten, men denne studien prøver å konsekvensvurdere og konkretisere deler av dette sakskomplekset. Muligheter og strukturalternativer Det er vist fire mulige strukturmodeller utover videreføring av dagens situasjon - for hvordan kommunen kan organisere sine grunnskoletjenester. En av mulighetene avviker fra kommunestyrets vedtak om å etablere en kombinert 1-1 skole på Hegra for å vise konsekvensen av en annen strukturmulighet på Hegra. Mulighet - Videreføring av dagens struktursituasjon Mulighet 1 - Elvran til Lånke Mulighet 2 - Flora og Forrdal til Hegra - Elvran til Lånke Mulighet 3 - Stor utbygging på Hegra - Forradal, Flora og Skjelstadmark til Hegra Elvran til Lånke Mulighet 4 - To ungdomsskoler - Flora, Forradal og Skjelstadmark til Hegra b. (1-7) Modelleringen av de økonomiske konsekvensene (antall klasser / byggdrift (FDV) / rente- og kapitalkostnader / skoleskyss) viser først et innsparingspotensial for Stjørdal kommune i mulighet 3 og 4. Innsparingspotensialet blir vurdert til å være størst i mulighet 3. En overføring av elevene fra Elvran til Lånke gir ikke økonomisk inntjening. En overføring av elevene fra Forradal og Flora til Hegra barneskole gir isolert sett intet innsparingspotensial for Stjørdal kommune i denne mulighetsstudien. Derimot når Forradal, Flora og Skjelstadmark overføres til Hegra viser modelleringen at det er et betydelig innsparingspotensial i å gjøre strukturendringer på barnetrinnet. Side 5 av 1

6 Innhold Innledning 1 Formålet med mulighetsstudien 1 Bakgrunn 1 Politisk mandat 11 Noen utvalgte premisser og krav 11 Formålstjenlige grunnskolebygg 12 Skoleskyss 12 Arbeidsmiljøloven 12 Forskrift om miljørettet helsevern 12 Universell utforming 12 Plan og bygningsloven 13 Elevtallsprognoser 14 Prognoseforutsetninger 14 Generelt 14 Hele kommunen 15 Alle bosatte elever i Stjørdal (inkl. elever i private skoler) 15 Elevtallsprognoser barnetrinnet 16 Elvran Oppvekstsenter 16 Flora Oppvekstsenter 17 Forradal Oppvekstsenter 18 Skjelstadmark Oppvekstsenter 19 Fosslia skole 2 Halsen skole 21 Haraldreina skole 22 Hegra barneskole 23 Kvislabakken skole Lånke skole Skatval skole 26 Elevtallsprognoser ungdomstrinnet 27 Halsen ungdomsskole 27 Hegra ungdomsskole 28 Stokkan ungdomsskole 29 Areal- og utbyggingsnorm kommunale grunnskoler 3 Prinsipper i foreslåtte arealnorm 31 Dimensjoneringsfaktorer Stjørdalsskolen 31 Side 6 av 1

7 Forslag arealnorm Barnetrinnet 32 Forslag arealnorm Ungdomstrinnet 33 Kapasitetsvurderinger, arealanalyser og funksjonsvurderinger Elvran Oppvekstsenter Kapasitetsvurdering 35 Flora Oppvekstsenter 36 Kapasitetsvurdering 37 Forradal Oppvekstsenter 38 Kapasitetsvurdering 39 Skjelstadmark Oppvekstsenter 4 Kapasitetsvurdering 41 Fosslia skole 42 Kapasitetsvurdering 43 Halsen skole 44 Kapasitetsvurdering 45 Haraldreina skole 46 Kapasitetsvurdering 47 Hegra barneskole (inkl. paviljong) 48 Kapasitetsvurdering 49 Kvislabakken skole Kapasitetsvurdering 51 Lånke skole 52 Kapasitetsvurdering 53 Skatval skole 54 Kapasitetsvurdering 55 Halsen ungdomsskole 56 Kapasitetsvurdering 57 Hegra ungdomsskole 58 Kapasitetsvurdering 59 Stokkan ungdomsskole 6 Kapasitetsvurdering 61 Ny kombinert 1-1 skole på Hegra 62 Stjørdal Voksenopplæring 62 Bruk av kretsgrensejustering som virkemiddel for en mer optimal kapasitetsutnyttelse 63 Elever fra Kvislabakken skole til nye Halsen skole 63 Elever fra Lånke skole til Elvran oppvekstsenter 63 Hvorfor endre skolestrukturen? 64 Side 7 av 1

8 Fokusområder hva er motivene for å endre skolestrukturen 64 Motsetninger i lokale skolestrukturdebatter 65 Behovs-, kapasitets- og utbyggingsmotivet 66 Tjeneste- og kvalitetsmotivet 67 Økonomimotivet 74 Distrikts- og nærhetsmotivet 75 Bygg- og vedlikeholdsmotivet 76 Spesialpedagogisk ressursbruk 79 Stjørdal kommune og omfanget av spesialpedagogisk undervisning 79 Andelen elever med spesialundervisning 8 Strukturmuligheter 81 Status for dagens grunnskoler og skolestruktur 81 Langsiktige utfordringer i Stjørdalsskolen 81 Alternative strukturmuligheter investeringsbehov 82 Generelle forutsetninger for mulighetene 82 Investeringskostnadene 82 Mulighet : Videreføring av dagens situasjon med ny kombinert 1-1 skole på Hegra 84 Strukturelle konsekvenser 84 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 84 Mulighet 1: Elvran til Lånke skole Strukturelle konsekvenser 85 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 85 Mulighet 2: Ingen fådelte barneskoler større utbygging på Hegra 87 Strukturelle konsekvenser 87 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 88 Mulighet 3: Stor utbygging på Hegra Forradal, Flora og Skjelstadmark til Hegra, Elvran til Lånke 89 Strukturelle konsekvenser 89 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 9 Mulighet 4 To ungdomsskoler Flora, Forradal og Skjelstadmark til Hegra barneskole Strukturelle konsekvenser 91 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 92 Forslag til prioritering og utbyggingstidspunkt 93 Teknisk tilstandsvurdering Side 8 av 1

9 Driftskonsekvenser sammenligning av de vurderte mulighetene 95 Forutsetninger - basert på kommunes regnskap i Sammenligning av driftskonsekvenser i perioden oppsummert 96 Anbefalinger 98 Norconsults anbefaling 98 Vedlegg 1 Side 9 av 1

10 Innledning Formålet med mulighetsstudien Mulighetsstudien vurderer kapasitetsbehovene i de kommunale grunnskolene i et langsiktig perspektiv fram til 24. Studien skal gi en oppdatert oversikt over kommunens skoleanlegg og vurderinger om kapasitet ved den enkelte skole. I utredningen er det vist fem alternative strukturmodeller som helhetlige lokaliseringsløsninger for Stjørdal kommune. Alle alternativene er konsekvensvurdert med tanke på dimensjonering, arealbehov, investeringskostnader (kapitalbudsjettet) og effekten på kommunens driftsbudsjetter. Alle alternativ sammenlignes med videreføring av dagens situasjon. Mulighetsstudien er utarbeidet for å gi administrative og politiske myndigheter et oppdatert kunnskapsgrunnlag om elevtallsutvikling, kapasitetssituasjonen, arealbehov, konsekvensene av alternative strukturvalg med forslag til prioritering. Deler av studien kan brukes som grunnlag for kommunens arbeid med handlingsprogram og økonomiplan. Mulighetsstudien kan bidra til å: Være et grunnlag for langsiktige og bærekraftige valg for utviklingen av grunnskoletjenestene i Stjørdal Synliggjøre utfordringene og vise hvilke tiltak som bør vurderes for å møte behovene i fremtiden Sikre gode fysiske skolemiljø for elevene og godt arbeidsmiljø for ansatte Gi en helhetlig og lik gjennomgang av skolebyggene Legge til rette for skolebygg som sikrer bedre samsvar mellom pedagogiske krav - og bygningsmessig utforming og som kan tilpasses nye nasjonale krav og føringer. Bakgrunn Stjørdal kommune er en vekstkommune der antall barn og unge øker. Dette betyr at kommunen må planlegge for økt og fornyet skolekapasitet. Det er avgjørende at denne kapasitetsutbyggingen kommer på rett sted og til rett tid. Mulighetsstudien er derfor utarbeidet som et støtte og kunnskapsgrunnlag til administrativ og politisk myndighet lokalt for å gi en oversikt over behov og konsekvensene av noen utvalgte scenario. Side 1 av 1

11 Politisk mandat Kommunestyret i Stjørdal vedtok at det blir utarbeidet en mulighetsstudie til dagens skolestruktur, der en ser på alle muligheter og tallfester dette. Kommunestyrets vedtak etterspør at de ulike alternativene må ta hensyn til befolkningsutviklingen i kommunen, og ses i et langsiktig perspektiv. En må se på organisatoriske endringer som kan bidra til at elevene i Stjørdalsskolen får et enda bedre skoletilbud med fokus på faglig innhold samt at undervisningen er lagt til oppdaterte skolebygg. Noen utvalgte premisser og krav Nærskoleprinsippet er hjemlet i Opplæringsloven og gir elevene rett til skoleplass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Opplæringslovens 8-1 Skolen, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Vurderingen av nærskoleprinsippet kan gi utfordringer når skolene ligger tett. På Karmøy kan korte avstander og mange barneskoler gi kommunen utfordringer med å utnytte ledig skolekapasitet ved en skole med elever fra grenseområdene i andre skolekretser. Men kommunal forskrift som legger vekt på kapasitet, kan gi en mer optimal elevfordeling. I svar på Fylkesmannen i Buskerud sitt spørsmål om praktisering av nærskoleprinsippet og en kommunes adgang til å fastsette forskrifter om skolegrenser skriver Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende: Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU: og Ot.prp. nr. 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den konkrete sak. Det vil imidlertid være forskjeller mellom kommunene når det gjelder skolestruktur (både geografisk plassering og inndeling av barne- og ungdomstrinn), standard på vei, topografi osv. Den kommunale adgangen til å fastsette forskrift om skolekretsgrenser vil derfor innebære en forvaltning av nærskoleprinsippet slik loven tillater at det kan praktiseres i den enkelte kommune. I distriktskommuner kan topografiske forhold som elv, skog, farlig vei og rasfare (herunder trygg skyssordning) kunne tilsi at geografiske nærhet må vike for konkret vurdert sterkere hensyn. I byen kan ofte trafikale- eller bygningstekniske forhold tilsi at en skole ikke kan bygges ut. I tillegg kan eksisterende boligområder oppleve generasjonsendringer med økt barnetetthet, noe som er utenfor kommunens kontroll, i motsetning til utlegging av nye boligområder. Dette kan sprenge kapasiteten på den enkelte skole. Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Side 11 av 1

12 Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Formålstjenlige grunnskolebygg Opplæringsloven sier i 9-5. Skoleanleggene: «Kommunen skal sørge for tjenlige grunnskoler. Til vanlig bør det ikke etableres grunnskoler med mer enn 4 elever». Skoleskyss Opplæringslova 7-1 gir elever følgende rettigheter til skyss: «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda». Reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei. Kommunen vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Tidligere var det også anbefalt hvor lang reisetid elever på ulike årstrinn maksimalt kunne ha til skolen. I dag er dette endret til at elever skal ha en akseptabel reisetid mellom hjem og skole. Reisetid regnes i forhold til skolens ordinære start- og sluttider. Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir " full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Forskrift om miljørettet helsevern Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Kommunelegen er godkjennings- og tilsynsmyndighet. Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager og skoler er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehager og skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper Side 12 av 1

13 for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabilitering. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming er et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft fra juli 21. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg. Side 13 av 1

14 Elevtallsprognoser Prognoseforutsetninger Generelt Befolknings- og elevtallsprognosene tar utgangspunkt i antall bosatte innbyggere i hvert skoleområde og er korrigert for historisk avgang til private skoletilbud. Prognosen er utarbeidet gjennom det demografiske samarbeidet i Trondheimsregionen. Kompass er brukt som prognoseverktøy. Norconsult har bearbeidd rådata til figurer og tabeller. Elevtallsprognosen er basert på slike forutsetninger: Befolkningssammensetningen i Stjørdal kommune pr fordelt på skolekretser. Faktisk elevtall på skolene inneværende skoleår 215/16. Fruktbarhet og dødelighet basert på gjennomsnitt de siste år. Flytting: Aldersfordelt flyttemønster inni, ut av og internt i kommunen er vurdert i prognosen. Boligbygging: Det er gjort vurderinger av boligbygging på grunnlag av vedtatte arealplaner for hvert skoleområde. Om justering for avgang andre skoler: Norconsult har justert for avgang til private skoler basert på gjennomsnittlig prosentvis avgang de siste 4 år. I beregningen er det benyttet historiske GSI-tall fra hver skole og historiske tall fra prognosen på bosatte barn i aktuelle aldersgruppe. Det er foretatt en manuell korrigering av elevtallet ved Fosslia skole (justert også for Stokkan ungdomsskole). Avvik grunnet forskjellige telledatoer mellom grunnskolens informasjonssystem (GSI) og SSB s grunnlagsmateriale er korrigert. Litt om usikkerhet til prognosen: I prognosen gjøres det forutsetninger om hvordan fruktbarhet, dødelighet, flyttemønster og boligbygging vil utvikle seg over tid. Gitt disse forutsetningene beregnes det hvordan befolkningsutviklingen vil utvikle seg i de enkelte skolekretsene. Usikkerheten til prognosen vil øke jo lenger ut i prognosen og jo mindre geografisk område som framskrives. Generelt så vil prognosetall for fødte og aldersgrupper som flytter mer enn andre (unge og barnefamilier) være mest usikre. Dette gjelder spesielt for områder med stor inn- og utflytting, som i sentrumsområder, og i områder med mye boligbygging. På grunn av Side 14 av 1

15 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: usikkerhet rundt framtidig fruktbarhet er prognosen for små barn (-åringer) usikre fra første prognoseår. For skolebarn er prognosen rimelig sikker de første 5-1 årene på grunn av at dette gjelder barn som allerede er født. Elevtallstallene for Flora og Hegra er justert i forhold til befolkningsprognosen da skolekretsgrense og grunnkretsgrensen ikke er sammenfallende, Hele kommunen Alle bosatte elever i Stjørdal (inkl. elever i private skoler) 4 Elevtallsprognose 6-15 år. Stjørdal kommune (alle bosatte elever) Prognose 3 1. årstrinn 3 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 2 6. årstrinn 1 5. årstrinn 4. årstrinn 1 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Figuren viser alle bosatte elever i Stjørdal kommune inkludert elever i private skoletilbud. Inneværende skoleår 215/16. I løpet av de siste seks skoleårene, har Stjørdal kommune hatt stabil elevtallsutvikling. Antall elever i grunnskolealder har lagt rundt 3 1 elever hvert år i den historiske perioden. Basert på prognoseforutsetningene som er beskrevet tidligere, kan Stjørdal kommune forvente en liten progressiv elevtallsvekst i løpet av de neste 1 årene - fra 3 1 elever i skoleåret 216/17 til ca. 3 3 elever i skoleåret 2/26 eller en vekst på ca. elever. Denne elevtallsveksten videreføres innover hele prognoseperioden fram til 24. I skoleåret 24/41 kan det være over 3 6 bosatte grunnskoleelever i Stjørdal kommune. Side 15 av 1

16 Elevtallsprognoser barnetrinnet Elvran Oppvekstsenter Antall Elevtallsprognose Elvran oppvekstsenter GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Ved Elvran oppvekstsenter forventes det en relativt stor elevtallnedgang i løpet av de neste fem årene. «Bunnåret» vil ifølge prognosen komme i skoleåret 219/2 med elever. På mellomlang og lang sikt forventes det økt boligbygging i skolekretsen noe som gir grunnlag for en progressiv elevtallsvekst fram mot 24. Oppvekstsenteret vil ha et elevtall mellom 7 elever. Antall elever på hvert enkelt årstrinn vil variere fra 5 elever til 14 elever noe som gir grunnlag for drift av en fådelt skole i uoverskuelig framtid. Side 16 av 1

17 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Flora Oppvekstsenter Elevtallsprognose Flora oppvekstsenter GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Flora oppvekstsenter vil være kommunens minste barneskole med et stabilt elevtall på ca. elever innover hele prognoseperioden. For slike små geografiske områder, vil prognosen være usikker på mellomlang og lang sikt. Oppvekstsenteret vil ha svært små årstrinn og det kan i enkelte skoleår være trinn som bare har en elev. Oppvekstsenteret vil ha driftsgrunnlag som tilsvarende inneværende skoleår 215/16 som en fådelt skole i hele prognoseperioden. Det er betydelig avvik mellom befolkningsprognosen og elevtallsprognosen, dette skyldes at grunnkretsgrense og skoleopptaksgrense ikke er samsvarende. Øverkilgrenda ligger i Sona grunnkrets som er en del av Hegra skoles opptaksområde, men elevene i denne grenda tilhører Flora oppvekstsenters opptaksområde. Elevtallsprognosen for Flora er derfor korrigert og ligger ca. 5 elever høyere enn befolkningsprognosen. Side 17 av 1

18 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Forradal Oppvekstsenter Elevtallsprognose Forradal oppvekstsenter GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Ved Forradal oppvekstsenter er det forventet stabil elevtallsutvikling på kort og mellomlang sikt med ca elever framover mot skoleåret 2/26. Etter dette er det forventet en liten elevtallsøkning som følge av økt tilflytting og boligutbygging i skolekretsen. Prognosen vurderes som «optimistisk realistisk» på lang sikt for Forradal oppvekstsenter. Få og varierende elevtall på hvert årstrinn tilsvarende den historiske utviklingen, vil trolig være en mer riktig elevtallsutvikling for oppvekstsenteret på lang sikt. Side 18 av 1

19 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Skjelstadmark Oppvekstsenter Elevtallsprognose Skjelstadmark oppvekstsenter Prognose GSI-tall i perioden årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Oppvekstsenteret er forventet å ha det laveste elevtallet i prognoseperioden inneværende skoleår (215/16) med 91 elever. I løpet av de neste fem skoleårene skal oppvekstsenteret øke med 2 elever til 11 elever. På lengre sikt angir prognosen en ytterligere vekst og senteret kan ha et elevtallsgrunnlag på ca. 12 elever. Dette gjør at Skjelstadmark oppvekstsenter kan ha årstrinn med over 12 elever pr. trinn. Side 19 av 1

20 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fosslia skole Prognose Elevtallsprognose Fosslia skole GSI-tall i perioden årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Fosslia skole er i begynnelsen på en kraftig elevtallsvekst. Inneværende skoleår 215/16 med 372 elever markerer starten på en progressiv elevtallsøkning til ca. 43 elever i skoleåret 219/2. Prognosen viser etter dette skoleåret stabil elevtallsutvikling for skolen med ca 43 elever som dimensjonerende elevtall. Fosslia skole er en to-parallell barneskole med 14 klasser. Allerede inneværende skoleår er det to trinn som kan gi en tre-deling. Videre er det mange årstrinn som er på «vippen» til klassedeling. Om få år vil alle årstrinnene ved skolen gi grunnlag for skoledrift som en 2,5 / 3 parallell barneskole. Skolen får elevtall rett over delingstallet, noe som gir tre klasser med ca elever pr. klasse på lang sikt. Fosllia skole er den skolen med størst elevtallsvekst tidlig i prognoseperioden i Stjørdal. Side 2 av 1

21 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Halsen skole Elevtallsprognose Halsen skole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår Halsen skole er sammen med Fosslia skole den andre barneskolen i sentrum. Skolen er forventet å få en sammenhengende elevtallsvekst innover store deler av prognoseperioden. På lang sikt forventes det at skolen øker elevtallet med mer enn 1 elever og får et elevtallsgrunnlag i 24 på ca. 5 elever. Dersom kommunen velger å justere skolekretsgrensene mellom f. eks Kvislabakken og Halsen barneskole, vil Halsen barneskole i en ombygd og utvidet form kunne motta elever fra nåværende Kvislabakken skolekrets. Dette vil kunne avhjelpe en forventet elevtallsvekst på Kvislabakken og dermed utsette et behov for utvidelser av skolebyggene der. Elevtallsutviklingen som er redegjort i figuren ovenfor, gjør Halsen barneskole til den største grunnskolen i Stjørdal kommune og vil være en av de største barneskolene i Nord-Trøndelag i løpet av relativt kort tid. Skolen vil bli en 3-parallell skole med tre store klasser på hvert trinn innover prognoseperioden. Det er og forventet at skolene i sentrum får økt grad av fremmedspråklige og elever med annen kulturell bakgrunn. Høsten 216 har vist at kommunen har fått økte utfordringer i forbindelse med den store flyktningstrømmen, og elevtallsøkning som følge av dette er ikke tatt inn i prognosematerialet. Side 21 av 1

22 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Haraldreina skole Elevtallsprognose Haraldreina skole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Haraldreina skole får en mindre elevtallsvekst tidlig i prognoseperioden og vil på lang sikt ha et stabilt dimensjonerende elevtall på elever, noe som gir årstrinn på over 2 elever pr. klasse. Dette gjør skolen til en av de største en-parallelle barneskolene i kommunen. Det er forventet noe flere 1. klassinger som starter på skolen enn avgangen på 7. trinn. Dette gir en mindre elevtallsvekst for skolen de kommende fire årene. Side 22 av 1

23 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Hegra barneskole Elevtallsprognose Hegra barneskole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Hegra barneskole har en elevtallstopp inneværende skoleår 215/16 med 184 elever. I løpet av de neste tre årene forventes en mindre elevtallsnedgang ved skolen og Hegra barneskole vil stabilisere seg med rundt elever innover hele prognoseperioden. I enkelte skoleår vil skolen ha utfordringer med delvis høy klassedeling og flere årstrinn på «vippen». Selv om prognosen angir klassetall rett under delingstallet, vil skolen trolig få flere klasser som ligger over klassedelingstallet på 28 elever også innover i prognoseperioden. Det betyr at skolen har elevtallsgrunnlag som en 1,5 parallell barneskole. Side 23 av 1

24 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kvislabakken skole Elevtallsprognose Kvislabakken skole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår Ved Kvislabakken skole er det forventet stabil, men positiv elevtallsutvikling innover store deler av prognoseperioden fram til 24. Skolen vil ha et elevtall rundt elever i denne perioden. Ny og ytterligere vekst kan ved justering av skolekretsgrenser avhjelpes på en ny og utbygd Halsen barneskole. Side av 1

25 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Lånke skole Elevtallsprognose Lånke skole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Lånke skole er halvveis i en progressiv elevtallsvekst, som ifølge prognosen vil flate ut i skoleåret 217/18 og stabilisere seg med et samlet elevtall rundt 3-38 elever på mellomlang og lang sikt i prognosen Lånke skole vil med denne elevtallsveksten få utfordringer med klassedeling og flere årstrinn gir grunnlag for drift i tre klasser. Selv om prognosen viser klasser under 57 elever på alle trinn, vil skolen trolig få enkelte klasser som overstiger delingstallet. Side av 1

26 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Skatval skole Prognose Elevtallsprognose Skatval skole GSI-tall i perioden årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn årstrinn 1. årstrinn Skoleår Ved Skatval skole forventes det stabil elevtallsutvikling med en mindre vekst mot slutten av perioden. Skolen vil ha et elevtall mellom ca. -27 elever i store deler av prognoseperioden. Elevtallet gir grunnlag for drift i en middels stor to-parallell barneskole med 14 klasser. Prognosen viser at elevtallet ligger noe under det som har vært den historiske elevtallsutviklingen slik at skolen ikke vil ha noen vansker med å håndtere denne elevmengden. Side 26 av 1

27 Elevtallsprognoser ungdomstrinnet Halsen ungdomsskole Elevtallsprognose Halsen ungdomsskole GSI-tall i perioden Prognose Antall årstrinn 9. årstrinn årstrinn Skoleår Halsen ungdomsskole har i løpet av de siste seks årene hatt synkende elevtall. I skoleåret 217/18 forventes det at ungdomsskolen når «bunnen» på elevtallsutviklingen med 31 elever. Etter dette kommer det en kortere elevtallsvekst og skolen vil få et stabilt elevtall innover prognoseperioden mellom 3-38 elever. Dette er et lavere elevtall enn hva som har vært den historiske elevtallsutviklingen. Da har skolen hatt et elevtall opp mot 4 elever. Prognosen viser at skolen vil ha et grunnlag mellom 4 og 5 paralleller i hele den langsiktige perioden. Side 27 av 1

28 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Hegra ungdomsskole Elevtallsprognose Hegra ungdomsskole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår Hegra ungdomsskole er kommunens minste på ungdomstrinnet med et forventet elevtall på rundt 13-1 elever. Hegra ungdomsskole har 111 elever inneværende skoleår 215/16 noe som er det laveste elevtallet i hele den vurderte perioden i figuren over. Skolen forventes å vokse til rundt elever i løpet av de neste tre årene. Det forventes stabil elevtallsutvikling fom. skoleåret 218/19 og fremover mot 24. Dette gir elevtallsgrunnlag for drift av en to-parallell ungdomsskole i hele perioden. Side 28 av 1

29 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Stokkan ungdomsskole Elevtallsprognose Stokkan ungdomsskole GSI-tall i perioden Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn Skoleår Stokkan ungdomsskole er kommunens nyeste grunnskole. Skolen har historisk hatt stor elevtallsvekst og det er ventet at veksten flater ut i løpet av de neste fire årene. Etter dette kommer det en liten elevtallsvekst og ungdomsskolen får et elevtall på lang sikt mellom elever. Skolen er mottaksskole for minoritetsspråklige elever, og vekst i elevgrunnlaget som følge av dette er ikke fanget opp i prognosematerialet. Antallet elever vil på grunn av dette vise et noe mindre elevgrunnlag enn hva det sannsynligvis vil være i praksis. Skolen vil ha driftsgrunnlag som en 6 parallell ungdomsskole med 6 klasser pr. trinn. Side 29 av 1

30 Areal- og utbyggingsnorm kommunale grunnskoler Forslag til rettledende arealnorm tar utgangspunkt i Trondheim kommunes vedtatte norm. En arealnorm definerer hvilke funksjoner en skole bør ha, hvor store areal det bør være ut fra elevtallet - og i hvilken grad den enkelte skole tilfredsstiller denne normen. Samtidig er det utarbeidet en generell funksjonsbeskrivelse (vedlagt) som beskriver funksjonaliteten og arealbruken nærmere. Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. I ny veileder til Miljørettet helsevern utgitt 3/214 er størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler presisert ( I den nye veilederen for Miljøretta Helsevern står dette om innearealene: «Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m² pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m² pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m² pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14).» Side 3 av 1

31 Utearealene: Vurdering av skolens kapasitet må også ta hensyn til i hvilken grad helsedirektoratets krav til utearealer blir fulgt opp. I Veileder til forskrift om miljørettet helsevern står det blant annet følgende om skolens utearealer: «Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-113 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-113/ 23): Færre enn 1 elever samlet minimumsareal ca. m2. Mellom 1 og 3 elever samlet minimumsareal ca. 1. Flere enn 3 elever samlet minimumsareal ca. 15 m2 med tillegg på m2 for hver elev over 3. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig». Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Helsedirektoratet 214). Prinsipper i foreslåtte arealnorm Det opereres med begrepet normalkapasitet for å vise og forklare dimensjonerende skolekapasitet. Dette er senere i rapporten forklart som 8-9 prosent kapasitetsutnyttelse. En skole kan ha et elevtall over sin normalkapasitet og allikevel ha «god plass», mens den samtidig kan ha et elevtall under sin normalkapasitet og oppleve at skolen er trang og mangler kapasitet. Dette kan skyldes flere faktorer, men ofte vil antall klasser og høy klassedeling være medvirkende årsaker til at skoler blir «sprengt» - mer enn selve elevtallet. Videre kan mye spesialundervisning redusere tilgjengeligheten i grupperom noe som gir mindre fleksibilitet i bruken av de generelle læringsarealene. Det er utarbeidd en mer detaljert funksjonsbeskrivelse for hver arealkategori som vedlegg til planen. Dimensjoneringsfaktorer Stjørdalsskolen Foreslåtte arealnorm for barnetrinnet og ungdomstrinnet tar utgangspunkt i Trondheim kommunes arealnorm. Denne er lokalt tilpasset Stjørdal kommune gjennom en dialog med rådmannen. Barnetrinnet Dimensjonering B1 B2 B B3 B36 B4 B4 B5 B6 Elever Kapasitet Antall elever trinn Antall elever trinn Antall klasser ( à 28 elever) Ansatte Antall lærere Antall andre ansatte Antall administrativ ledelse, SFO leder, rådgiver, merkantil Antall ansatte totalt Side 31 av 1

32 Ungdomstrinnet Dimensjonering U1 U4 U54 U69 Elever Normalkapasitet - samlet Antall elever per trinn Antall klasser ( à 3 elever) Anatall paraleller Ansatte Antall lærere Andre ansatte Adm, ledelse, rådgiver, kontorteknisk personale Antall ansatte totalt I tabellene over er det vist et retningsgivende dimensjonering av barneskoler og ungdomsskoler synliggjort på antall elever og antall ansatte. Forslag arealnorm Barnetrinnet Veiledende arealprogram for Stjørdalskolen Dimensjonering B1 B2 B B3 B36 B4 B4 B5 B6 Sum trinnareal 1-4 5, Sum trinnareal 5-7 4, Sum generelle læringsareal Per elev - generelt areal 4,97 4,97 4,97 4,97 4,97 4,97 4,97 4,97 4,97 Spesialutstyrte læringsareal Dimensjonering B1 B2 B B3 B36 B4 B4 B5 B6 Sum musikk Sum Kunst og håndverk Sum mat og helse Sum naturfag Bibliotek Spesialutstyrte læringsareal Per elev - spesialutstyrt areal 3,67 2,75 2, 1,87 1,58 1,45 1,44 1,18 1,9 Personalavdeling Dimensjonering B1 B2 B B3 B36 B4 B4 B5 B6 Sum administrasjon Sum lærernes arbeidsareal Personalgarderober, Personalrom (8% samtidighet) 1, Sum personalavdeling Per elev - personalareal 1,57 1,4 1,37 1,29 1, 1, 1,21 1,15 1,13 Annet areal Dimensjonering B1 B2 B B3 B36 B4 B4 B5 B6 Sum festsal/kantine Diverse Lager Sum annet areal Per elev - annet areal 2,1 1,68 1,44 1,27 1,15 1,9,97,81,74 Totale arealer B1 B2 B B3 B36 B4 B4 B5 B6 Nettoareal skolebygg Nettoareal per elev 12,31 1,8 1,2 9,39 8,95 8,76 8,59 8,11 7,93 Brutto areal skolebygg 1, Bruttoareal per elev 17,23 15,12 14,3 13,15 12,53 12,26 12,3 11,36 11,1 Det vist 9 arealprogram og 9 skolestørrelser på barnetrinnet. Skolestørrelsene er tilpasset mulighetene i denne studien. Arealprogrammene er retningsgivende og skal som hovedregel legges til grunn når kommunestyret har vedtatt utbygging av grunnskoler gjennom økonomiplanen. Side 32 av 1

33 Det er ikke slik at skoler som ikke har areal som samsvarer med arealnormen automatisk skal bygges ut. Det er først når det blir et byggeprosjekt at arealnormen kan legges til grunn for den videre tidlig-fase planleggingen. Fordelen med en kommunal arealnorm, er at tidlig fase planleggingen kan i større grad fokusere på innhold og kvalitet fremfor arealdiskusjoner og arealdisponeringer. Forslag arealnorm Ungdomstrinnet Veiledende arealprogram for Stjørdalskolen Dimensjonering U1 U4 U54 U69 Sum generelle læringsareal 4, Per elev - generelt areal 4,8 4,8 4,8 4,8 Spesialiserte læringsareal Dimensjonering U1 U4 U54 U69 Sum musikk Sum Kunst og håndverk Sum mat og helse Sum naturfag Bibliotek Auditorium Sum spesialutstyrte læringsareal Per elev - spesialutstyrt areal 5,3 2, 1,89 1,65 Personalavdeling Dimensjonering U1 U4 U54 U69 Sum administrasjon Sum lærernes arbeidsareal Personalgarderober, Personalrom (2/3 samtidighet) 1, Sum personalavdeling Per elev - personalareal 1,61 1, 1,22 1,17 Annet areal Dimensjonering U1 U4 U54 U69 Sum Aula/Kantine Diverse Lager Sum annet areal Per elev - annet areal 2,17 1,14,89,77 Totale arealer U1 U4 U54 U69 Nettoareal skolebygg Nettoareal per elev 13,61 9,52 8,8 8,39 Brutto areal skolebygg 1, Bruttoareal per elev 19,5 13,33 12,32 11,75 For ungdomstrinnet er det vist fire aktuelle skolestørrelser. En ny kombinert skole på Hegra skole vil ta utgangspunkt i behovene som er vist for aktuell barne- og ungdomstrinn over tilsvarende det dimensjonerende elevtallet ved disse skoletypene. Side 33 av 1

34 Kapasitetsvurderinger, arealanalyser og funksjonsvurderinger Elvran Oppvekstsenter Om skolen Elvran skole er en fådelt 1-7 skole, som i skoleåret 15/16 har 4 klasser. Skolen disponerer et hovedbygg med elev- og personalareal, og et idrettsbygg med gymsal og garderober. I tillegg er det et eldre bygg som tidligere har være benyttet som barnehage, men som i dag benyttes av SFO. Hovedbygget stod ferdig i 27 og framstår sammen med idrettsbygget som funksjonelt og godt vedlikeholdt. Den tidligere barnehagen opplevdes som noe mer slitt og uhensiktsmessig, men relativt godt vedlikehold. Det henvises til egen teknisk gjennomgang av anlegget for en mer detaljert beskrivelse av vedlikeholdsbehovet ved skolen. Tomtens areal er i matrikkelen oppgitt til 16,6 mål. Samla bruttoareal Elvran oppvekssenter Areal 2 42 m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 313 m2 Klasserom 2 m2 5 rom Grupperom 53 m2 5 rom Garderober og toalett 6 m2 7 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 151 m2 Mat og helse 46 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 51 m2 2 rom Bibliotek 53 m2 2 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 99 m2 Lærerarb.pl. 55 m2 Kontor 6 m2 Forkontor - Møterom - Innhold Elvran skole har et samlet netto generelt læringsareal på 313 m 2. Dividert på areal pr. elev iht. veiledende arealnorm tilsier dette en kapasitet på 62 elever, noe som vil gi 8 9 elever pr. trinn. Klasseromkapasitet. Arealet i de 5 klasserommene summerer seg til 2 m 2. Ved å dividere med 2,5-2,14 m 2 blir klasseromkapasiteten 8-93 elever, noe som gir elever pr. rom. Klasserommene varierer i størrelse fra 37 til 47 m 2, tilsvarende elever pr. rom. Skolen har 1:1 forhold mellom klasserom/grupperom og det er ledig kapasitet i spesialrom som da kan benyttes som grupperom. Samlet er klasseromkapasiteten ved Elvran vurdert til å være 9 elever fordelt på 5 klasser. Personalrom 2 m2 Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 151 Personalgarderober/WC 14 m2 Kopi og arkiv 5 m2 m 2, og er fordelt på mat og helse, kunst og håndverk og Annet personalareal - bibliotek/allrom. Til kroppsøving har skolen et eget bygg hvor det er garderober, gymsal og nødvendig lager og apparatrom. Størrelsen på Side av 1

35 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: spesialrommene er omtrent som det Norconsult anbefaler for skoler med under 1 elever, og kapasiteten i rommen er tilstrekkelig til at skolen kan gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud i fagene. Personalarealene ved skolen oppleves som noe mangelfulle. Blant annet mangler det møterom, tilkomsten til lærerarbeidsplassene går via forkontoret og det mangler tilgang til telefonrom / stillerom for ansatte. Dette er uhensiktsmessig all den tid også rektor sitter i samme landskapskontor som det pedagogiske personalet. Det er en felles personalgarderobe i hovedbygget uten dusj, men det er dusjmulighet i instruktørgarderobene i gymsalen, og dette vurderes som tilfredsstillende. Kapasitetsvurdering Samlet sett vurderes Elvran skole å ha en kapasitet på 85 elever fordelt på 5 grupper, med maksimalt 18 elever i den største gruppene. Dette anses som en pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse i fådelte klasser med to årstrinn. Kapasitet Elvran oppvekstsenter 1 9 Prognose Antall klasser/grupper Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Ut fra det prognostiserte elevtallet, fordelingen av elevene på årstrinnene, tilstanden og kapasiteten til det eksisterende skoleanlegget på Elvran, foreslås det ikke noen utbedringseller utbyggingstiltak ved skolen i prognoseperioden. Men kommunen må følge med på elevtallsutviklingen på de enkelte trinn, slik at det kan settes inn tiltak dersom noen elevgrupper ser ut til å bli for store. Side 35 av 1

36 Flora Oppvekstsenter Om skolen Flora oppvekstsenter er en fådelt skole med 3 klasser og er kommunens minste skole med elever inneværende skoleår 215/16. I forbindelse med barnehageutbyggingen ble det realisert ny felles personal- og administrasjonsfløy for skole og barnehage. Uteområdet er på over 1 mål. Da er ikke fotballbanen medregnet. I tillegg kan oppvekstsenteret disponere et område nedenfor skolen ved behov. Uteområdet har tilgang til ballbinge og noe annet utstyr. Uteområdet kan gjøres mer funksjonelt og komplett med noe mer utstyr og tilrettelegging. Skolen ønsker å utnytte uteområdet sørover på tomta til flere formål. Skolen og barnehagen har egen grønnsakhage. Oppvekstsenteret ligger på sørsiden av E14 og har en grei lokalisering mot denne med egen parkeringsplass og avstigningsløsning. For dette elevtallet er denne situasjonen funksjonell. Det er lite gang- og sykkelveier i skolekretsen og dermed har mange elever fått innvilget fri skoleskyss grunnet farlig skolevei. Noen elever har også fått innvilget fri skoleskyss grunnet reiseavstand. Innhold Samla bruttoareal Flora oppvekstsenter Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 235 m2 Klasserom 112 m2 3 rom Grupperom 44 m2 2 rom Garderober og toalett 38 m2 5 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 4 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 33 m2 Mat og helse 17 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk - - Bibliotek 16 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 177 m2 Lærerarb.pl. 4 m2 Kontor 43 m2 Forkontor - Møterom 17 m2 Personalrom 47 m2 Personalgarderober/WC 18 m2 Kopi og arkiv 13 m2 Annet personalareal - Oppvekstsenterets netto generelle læringsareal summerer seg til 235 m 2. Dividert på anbefalingene i arealnormen tilsier dette et elevgrunnlag på ca elever noe som elever i snitt pr. klasse. Klasseromskapasitet. Skoledelen disponerer 3 klasserom over et areal på 112 m 2. Dette tilsier en elevkapasitet på elever. Skolen har god tilgang til grupperom, siden «multirommet» (scenen) kan benyttes av alle klassene, men kun ett grupperom ligger i tilknytning til klasserommet. SFO har egne areal, men bruker både gymsal og andre læringsområder til sine aktiviteter. Skolen er over tre etasjer. Kjelleretasjen består for det meste av lager og gymgarderober, men det er etablert et allrom i denne etasjen som kan brukes til alternative læringsaktiviteter som f.eks. musikk, kunst og håndverk, mv. Elevgarderobene med toalett er tradisjonelle løsninger i korridor / gang. Toalettene ligger i nærheten til inngangsparti og er lett tilgjengelige fra uteområdet. Spesialisert læringsareal. Flora oppvekstsenter har ikke egen Kunst og håndverksavdeling. Store deler av disse aktivitetene kan foregå i de ordinære klasserommene, men skolen burde ha tilgang til denne funksjonen for aktiviteter på noen trinn. Biblioteket ligger i 2. etasje Side 36 av 1

37 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: i tilknytning til SFO / grupperommet. Det er tenkt at Biblioteket skal oppgraderes på innholdssiden. Mat og helse er etablert i det største klasserommet som disponeres av mellomtrinnet. Dette er en funksjonell løsning fordi det er deler av disse elevene som skal ha denne undervisningen. SFO benytter kjøkkenet til sine aktiviteter. Personal- og administrasjonsfløyen har de funksjonene som et oppvekstsenter skal ha. Det er lyse og trivelige arealer med egne kontorer både for rektor og barnehagestyrer. Vaktmester benytter styrerkontoret sammen med barnehagepersonalet. Personalrommet ligger mellom skolebygget og barnehagebygget - og felles møterom (grupperom). Dette gjør at det blir litt gjennomgangstrafikk i personalrommet av lærere/elever som skal til møterommet (grupperommet). Lærerarbeidsplassene er i 2. etasje rett over klasserommene. Her er det arkiv og kopimaskin. 5 lærere disponerer et areal på 4 m 2. Arealet er funksjonelt for denne personalgruppen. Rommet blir også brukt til samarbeidsmøter. Kapasitetsvurdering Den maksimale elevkapasiteten vurderes til ca. 52 elever. Normalkapasitet blir vurdert til 45 elever ved oppvekstsenteret. Dette gir i snitt 17 elever i klassene som full kapasitet. Oppvekstsenteret vil ha mye ledig kapasitet innover hele prognoseperioden. 6 Prognose Kapasitet Flora oppvekstsenter Antall klasser/grupper Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 37 av 1

38 Forradal Oppvekstsenter Innhold Forradal oppvekstsenter er en fådelt skole med 3 klasser og egen barnehage. Inneværende skoleår går det 31 elever ved skolen. Seks elever får tilbud i SFO. Skole- og barnehagetomta er på ca. 6,9 mål. Det er totalt 1 ansatte i skoledelen fordelt på 5,4 årsverk. Skole- og barnehagen deler på administrasjons- og personalfunksjoner. Uteområdet er variert tilrettelagt og det er egne soner for barnehage og skole. Det er desentraliserte inngangspartier fordelt i hele bygget. Det er et lite amfi på utsiden av personalfløyen som benyttes som samlingssted ved spesielle arrangement (17. mai, skoleavslutninger, mv.) Noen elever bruker lang tid på skoleskyss fordi organiseringen medfører venting. Oppvekstsenter fremstår moderne og funksjonelt. Bygningsmassen er basert på visuell observasjon godt vedlikeholdt (se egen rapport for tilstandsanalyse). Samla bruttoareal Forradal oppvekstsenter Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 215 m2 Klasserom 13 m2 3 rom Grupperom 46 m2 2 rom Garderober og toalett 21 m2 3 rom SFO 45 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 52 m2 Mat og helse - 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 16 m2 1 rom Bibliotek 36 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 1 m2 Lærerarb.pl. 36 m2 Kontor 19 m2 Forkontor - Møterom 14 m2 Personalrom 2 m2 Personalgarderober/WC 9 m2 Kopi og arkiv 3 m2 Annet personalareal - Innhold Forradal oppvekstsenter har et samlet netto generelt læringsareal på 215 m 2. Dividert på forslag til arealnorm gir dette en kapasitet på ca 48 elever. SFO disponerer egne arealer i kjelleren. Klasseromskapasitet. Det samlede arealet i klasserommene er på 13 m 2. Med utgangspunkt i det tradisjonelle delingstallet (28 elever i et klasserom på 6 m 2 ) og areal pr. elev i forslag til arealnorm for Stjørdal gir dette en klasseromskapasitet på mellom elever. Skolen har tilgang til 2 grupperom av god størrelse. Ideelt burde det være 1:1 forhold mellom klasserom og grupperom, men andre areal som bibliotek, kan brukes til dette formålet. Det ene grupperommet ved siden av gymsalen er utsatt for støy ifm. gymsalsaktiviteter. Tilgang til garderober og toaletter er tilfredsstillende Spesialisert læringsareal. Forradal har Bibliotek, Mat og helse (skolekjøkkenet) og ett rom til Kunst og håndverk. I tillegg er det satt ut en sløydbenk på utsiden (over tak) av Kunst og Side 38 av 1

39 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: håndverksrommet til utesløyd. Biblioteket ligger ved hovedinngangspartiet med vestibyle og gjør et fint fellesareal for hele skolen. Skolen disponerer en tradisjonell gymsal til fysiske aktiviteter. Denne salen benyttes til kveldsaktiviteter for lag og organisasjoner i skolekretsen. Gymsal og skolekjøkkenet er mye brukt til fritidsaktiviteter på kveldstid. Personal- og administrasjonsarealene er målt til 1 m 2 NTA. Arealet til lærerarbeidsplasser er på 36 m 2 og gir gode arbeidsvilkår for pedagogisk personale ved skolen. Rektor disponerer sammen med barnehagestyrer et kontor på 19 m 2. Personalrom, møterom og personalgarderober med toaletter er gode og samsvarer til behovene for en fådelt skole med 3 klasser. Kapasitetsvurdering Forradal oppvekstsenter blir vurdert til å ha en maksimal elevkapasitet på elever med en vurdert normalkapasitet på 4-45 elever. Oppvekstsenteret vurderes til å ha gode fysiske læringsmiljø til å møte fremtidens elevtallsutvikling med en organisering i tre klasser. Prognosen legger opp til en elevtallsutvikling mellom 35-4 elever og oppvekstsenteret vil ha god plass til å møte denne elevmengden. 6 Prognose Kapasitet Forradal oppvekstsenter Antall klasser/grupper 1 1 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 39 av 1

40 Skjelstadmark Oppvekstsenter kan med fordel gjøres mer attraktivt og variert. Skjelstadmark oppvekstsenter er en fulldelt barneskole med sju klasser. Senteret ligger på østsiden av FV 752 og har 91 elever inneværende skoleår 215/16. Oppvekstsenteret disponerer ei tomt på 9,7 mål tilrettelagt for barnehage- og skoleaktiviteter. Barnehagen disponerer utearealene utenfor sin avdeling. Deler av uteområdet ved skolen har noe mangelfull drenering som gir utfordringer ved nedbør. Ellers er det tilgang til noe monofunksjonelt lekeplassutstyr og ballbane. Uteområdet har potensiale for økt tilrettelegging og Samla bruttoareal Skjelstadmark skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 515 m2 Klasserom 331 m2 7 rom Grupperom 37 m2 2 rom Garderober og toalett 147 m2 8 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 1 m2 Mat og helse 46 m2 1 rom Musikk 13 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 45 m2 1 rom Bibliotek 46 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 143 m2 Lærerarb.pl. 43 m2 Kontor 26 m2 Forkontor - Møterom 18 m2 Personalrom m2 Personalgarderober/WC 12 m2 Innhold Skoledelen har et netto generelt læringsareal på 515 m 2. Dividert på forlag til arealnorm gir dette et elevgrunnlag på over 1 elever. Klasseromskapasiteten er samlet på 331 m 2 og fordeler seg på 7 klasserom av noe varierende størrelse. Klasseromsarealet gir mellom elever. Dette gir mellom elever i gjennomsnitt i klassene. Historisk har klassestørrelsene ved oppvekstsenteret vært mellom elever. Med forventet elevtallvekst vil klassene trolig ligge rett under 2 elever. Oppvekstsenteret disponerer klasserom av varierende størrelse, og skoledriften vil handtere denne elevtallsutviklingen i klasserommene. Det er noe lydgjennomgang mellom deler av klasserommene i bygget. Det er ønskelig med ytre solskjerming på deler av klasserommene. Kopi og arkiv Annet personalareal 9 m2 - Oppvekstsenteret mangler grupperom. Dette er kapasitetsbegrensende og gir pedagogisk personale få muligheter for utstrakt gruppearbeid og varierte arbeidsmetoder. Spesialrommene kan brukes til visse gruppeaktiviteter, men disse er plassert i noe avstand fra klasserommene og vanskeliggjør dermed en slik bruk. Ett grupperom er i bruk til spesialundervisning. Det er en felles garderobe for alle elevene ved hovedinngangspartiene. Garderobearealet er også transportareal / gang og utgjør over 11 m 2. Når oppvekstsenter blir opp mot 1 elever, kan det oppstå trengsel på visse tidspunkt i skolehverdagen i garderobearealet. Side 4 av 1

41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Spesialrommene utgjør Mat og helse, Musikk, Sløydrom (brakkebygg) og Bibliotek. SFO bruker skolekjøkkenet og andre spesialrom (sløyd, gymsal) til sine aktiviteter. Biblioteket ligger sentralt i bygget. Skolen har tilgang til de viktigste spesialrommene. Det kunne være ønskelig med noen utvidede funksjoner innen Kunst og håndverk. Personal- og administrasjonsfløyen ligger i vestenden av oppvekstsenteret. Det totale arealet til lærerarbeidsplasser er på 43 m 2 noe som utgjør et svært lite areal for det antall lærere som arbeider ved skolen. Forventet elevtallsvekst kan øke behovet for flere lærerarbeidsplasser. Personalrommet er funksjonelt og brukes til møtevirksomhet. Lærergarderobene er tilfredsstillende, men lite. Administrasjon og ledelse ligger godt plassert nær parkeringsplass, hovedinngang og i tilknytning til personalinngangen til skolen. Kapasitetsvurdering Skjelstadmark oppvekstsenter vurderes til å ha en maksimal kapasitet på 13 elever, med en normalkapasitet på 1 11 elever. Oppvekstsenteret får ikke utfordringer med klassedeling, selv om elevtallsveksten går opp mot og over skolens vurderte normalkapasitet. Kapasitet Skjelstadmark oppvekstsent 14 Prognose Antall klasser/grupper 2 2 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 41 av 1

42 Fosslia skole Om skolen Fosslia skole er en fulldelt to parallell barneskole i sentrum av Stjørdal. Skolen har 37 elever i inneværende skoleår 215/16 fordelt på 15 klasser. Skolen har dermed ett trinn med tre klasser noe som markerer starten på en overgang som en tre parallell skole. Skolen kunne hatt tredeling på flere årstrinn. SFO har 16 barn i sitt tilbud. Skolen ligger i et utbyggings- og vekstområde i randsonen til sentrum og andre offentlige servicetilbud. Skolen disponerer ei skoletomt over 26,6 mål. Høyspenttrase går over deler av uteområdet. Ned mot Fosslibekken er det uteareal som er lite i bruk grunnet bratt terreng / topografi. Uteområdet er lite tilrettelagt og kan med fordel øke variasjonsgrad og aktivitetstilbud. På store skoler vil det være mye trafikk mellom harde og myke trafikanter. Planløsningene for av- og påstigning er tilfredsstillende og funksjonelle. Elevtallsvekst vil også øke presset på hente- og bringesituasjonene ved skolen. Innhold Samla bruttoareal Fosslia skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 82 m2 15 rom Grupperom 153 m2 8 rom Garderober og toalett 21 m2 28 rom SFO 128 m2 3 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 56 m2 Mat og helse 93 m2 3 rom Musikk 98 m2 4 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 22 m2 6 rom Bibliotek 149 m2 2 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor Møterom Personalrom Personalgarderober/WC Kopi og arkiv 385 m2 12 m2 58 m2 39 m2 22 m2 111 m2 21 m2 15 m2 Fosslia skole har et netto generelt læringsareal på m 2. Dette tilsier en elevtallsdimensjonering på 262 elever ved bruk av foreslåtte arealnorm. Klasseromskapasiteten er på 82 m 2 og fordeler seg på 15 klasserom (datarommet er regnet som klasserom). Dette gir en elevkapasitet mellom elever ved maksimalt fulle klasser. Dersom datarommet ikke regnes som klasserom, må klasseromskapasiteten reduseres tilsvarende til ca. 3 3 elever. Skolen har tilgang til få grupperom. Ideelt bør det være 1:1 forhold mellom grupperom og klasserom. Erfaringsmessig vil store skoler også ha behov for dedikerte grupperom til spesialundervisning. SFO disponerer egne arealer til sin aktivitet. I Annet personalareal - tillegg disponerer SFO klasserommene til 1. og 2. trinn. SFO arealet er på nesten 13 m 2 som er et areal over foreslåtte arealnorm. Spesialisert læringsareal utgjør 56 m 2 og skolen har de fleste spesialrommene som en barneskole bør disponere. Naturfag er mindre vanlig på barneskoler, men burde vært en del av skolens læringsmiljø. Biblioteket er stort og ligger sentralt i skoleanlegget. Dette arealet Side 42 av 1

43 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: brukes også til andre læringsformål. Kunst og håndverksavdelingen utgjør ett stort formingsrom lokalisert i spesialromsonen, samt et sløydrom i kjelleretasjen. Personal- og administrasjonsfløyen ligger i 2. etasje. Administrasjonen burde vært i tilknytning til 1. etasje. Lærerarbeidsplassene utgjør seks arbeidsrom a ca. 2 m 2 totalt 12 m 2. Her sitter det mellom 6-8 pedagoger i hvert rom noe som er svært lite arbeidsplassareal pr. lærer. Elevtallsvekst vil gi flere elever og lærere til skolen. I et framtidig byggetrinn ved skolen bør det vurderes om administrasjons- og personalfløyen skal relokaliseres i et nytt bygg og eksisterende arealer ombygges til spesialrom eller generelle læringsareal. Det er god orden i skoleanlegget og bygget er funksjonelt som en to-parallell barneskole. Klasserommene er relativt like i størrelse og alle klasserommene er under 6 m 2. Dette gir liten fleksibilitet når klassene er opp mot og over 28 elever. Kapasitetsvurdering Fosslia skole får i løpet av de neste skoleårene store kapasitetsutfordringer. Allerede neste skoleår er det flere årstrinn som blir tre-delt - med behov for 21 klasserom og økt personalareal på sikt. Prognosen viser at årstrinnene ligger rett over det tradisjonelle delingstallet (54 elever) på barnetrinnet. Dette er den skolen i kommunen med vurdert størst kapasitetsutfordringer (utenom Stjørdal voksenopplæring). Elevkapasiteten vurderes til maksimalt 375 elever i 15 klasserom. Normalkapasiteten vurderes til ca. 32- elever i dagens skole. Skolen driver altså over sin vurderte normalog maksimalkapasitet inneværende skoleår 215/16. Stjørdal kommune er i gang med planleggingen av kapasitetsutbyggingen ved skolen. Det er bevilget kr. 3 mill. til en permanent utbygging av skolen i investeringsprogrammet Kapasitet Fosslia skole Prognose Antall klasser/grupper 1 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 43 av 1

44 Halsen skole Om skolen Halsen skole er en tre-parallell barneskole i Stjørdal sentrum. Inneværende skoleår 215/16 går det 41 elever ved skolen. Halsen skole er kommunens største barneskole. Skoleanlegget består av tre frittstående bygg med ulike byggeår og tilpasset ulike formål og «epoker». Skolen har 6 års jubileum i 215. Skolene har gymnastikk i Stjørdalhallen på nabotomten. Skolen har enkel tilgang til gode naturområder på nordsiden. Skolen disponerer et uteområde (inkl. fotavtrykk bygninger) på ca. 22 mål (målt på Norgeskart.no). Innhold Samla bruttoareal Halsen skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 2 32 m2 Klasserom m2 21 rom Grupperom 353 m2 rom Garderober og toalett 56 m2 38 rom SFO 33 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 2 m2 5 rom Netto spesialisert læringsareal 51 m2 Mat og helse 89 m2 3 rom Musikk 145 m2 3 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 145 m2 5 rom Bibliotek 131 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor 413 m2 145 m2 41 m2 22 m2 Skolen disponerer et netto generelt læringsareal på 2 32 m 2. Dette tilsvarer iht. foreslåtte arealnorm en elevmengde på 464 elever. Klasseromkapasiteten er på m 2 fordelt på 21 klasserom. Dette tilsier en maksimalkapasitet mellom elever. Normalkapasiteten i klasserommene vurderes til elever. Klasserommene har liten variasjon i størrelse og de fleste klasserommene er under 55 m 2. Dette er kapasitetsavgrensende. Det er god tilgang til grupperom i enkelte deler av bygningene. Noen klasserom har ikke tilgjengelige grupperom i nærheten til sitt hjemmeområde. Møterom 26 m2 Skolen har ikke tilgang til felles samlingsrom som Personalrom 73 m2 kan samle hele eller deler av skolen (1-4 / 5-7). Ett Personalgarderober/WC 55 m2 Kopi og arkiv 33 m2 allrom i 3. etasje i hovedbygget kan benyttes som Annet personalareal 18 m2 samlingsareal for noen klasser/grupper. Stjørdalshallen benyttes i noen sammenhenger, men her vil sambruk medføre støy og lydgjennomgang fra andre brukere av hallen. Spesialrommene ligger for det meste i hovedbygget, men er spredt over flere etasjer. Garderober og toaletter ligger som tradisjonelle løsninger i gangarealet. I hovedbygget er det etablert tre baser med gode garderobeforhold for de minste elevene. Disse arealene oppleves som funksjonelle og gode for småtrinnet. SFO disponerer arealer i et eget eldre bygg med lav pedagogisk og bygningsmessig kvalitet. SFO arealene er store, men har en lite funksjonell inndeling som krever mye tilsyn i hvert rom. Personalarealene er små og det er lite tilgjengelige lærerarbeidsplasser og møterom. Rektors kontor fungerer også som møterom for andre i personalet. Side 44 av 1

45 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Administrasjonen sitter innenfor hovedinngang og er lett tilgjengelig for publikum. Her er det forkontor og grunnet plassmangel sitter SFO leder på det opprinnelige arkiv-rommet. Kapasitetsvurdering Halsen skolen vurderes til å ha en maksimal kapasitet på 5 elever med -28 elever i hver klasse. Skolen har god tilgang til grupperom. Normalkapasiteten vurderes til 4-47 elever. Halsen skole vil på noe lang sikt få et elevtall opp mot og over sin vurderte kapasitet - og med et elevtall på 26 elever som gjennomsnitt i klasserommene, vil skolen ha arealer til forventet elevtallsutvikling på mellomlang sikt. Trinnene vil ikke gi grunnlag for flere enn 28 elever i klassene, slik at elevtallsgrunnlaget tilsier en stor tre parallell skole, men mange små klasserom kan gjøre det trangt om plassen på enkelte trinn. God tilgang til grupperom, kan avlaste denne situasjonen. Skolen har drift i fire frittstående bygg når Stjørdalshallen inkluderes dette gjør at bygget virker usammenhengende og det er lite nærhet til støttefunksjoner for de fleste klassene. Dette gir også store avstander og mye gange til og fra administrasjons- og personalfløyen. Deler av bygningsmassen er over sin antatte levetid og deler av de tekniske vurderingene tilsier riving/sanering av store deler av bygningsmassen. De generelle læringsarealene er lite tilpasset behovene fra de faktiske klasse- og gruppestørrelsene. Halsen skole ligger i et område som er sentralt, samtidig som det er betydelige naturkvaliteter i og rundt skoletomten. Halsen ungdomsskole ligger på nabotomten rett sør for skolen, uten at dette oppleves som utfordrende med tanke på bruken av det sør-vestlige uteområdet. Kapasitet Halsen skole 6 Prognose Antall klasser/grupper Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 45 av 1

46 Haraldreina skole Samla bruttoareal Haraldreina skole Areal 2 83 m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 765 m2 Klasserom 414 m2 7 rom Grupperom 13 m2 5 rom Garderober og toalett 111 m2 22 rom SFO 11 m2 4 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 4 m2 Mat og helse 7 m2 1 rom Musikk 82 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 73 m2 3 rom Bibliotek 82 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 188 m2 Lærerarb.pl. 54 m2 Kontor 44 m2 Forkontor - Møterom 13 m2 Haraldreina skole er en fulldelt skole i randsonen til Stjørdal sentrum. Det går 127 elever i inneværende skoleår 215/ elever benytter seg av SFO tilbudet. Skolen er bygd over en hovedetasje. I kjeller ligger tekniske rom, lager og tilfluktsrom. Skoletomten er på 12 mål. Det er noe utfordringer med hente- og bringesituasjonene ved skolen. Her er det små uteareal tilgjengelig og det medfører noe konflikt mellom harde og myke trafikanter. Innhold Skolen har et netto generelt læringsareal på 765 m 2. Dette tilsier en elevkapasitet på 153 elever dividert med 5 m 2 pr. elev. Skolen har 7 klasserom over 414 m 2. Dette tilsier en klasseromkapasitet på elever. Klasserommene er for det meste under 6 m 2. Skolen har fem grupperom som ligger spredt i bygget. Inneværende skoleår er mange av disse rommene benyttet til enkeltelever, slik at disse er ikke tilgjengelig for klassene. Skolen burde hatt flere grupperom. Garderober og elevtoaletter ligger i gangareal og korridorer. Personalrom 54 m2 Skolen disponerer de fleste Personalgarderober/WC 11 m2 Kopi og arkiv 13 m2 spesialrommene som en barneskole skal Annet personalareal - ha. Skolen har et stort bibliotek med egen SOL avdeling. Mat og helse er løst som langsgående veggløsning med tre stasjoner i ett av klasserommene. Dette kan være en funksjonell løsning, siden det er få elevtimer på skolekjøkkenet. Kunst og håndverk består av sløydsal og lager. Det betyr at resten av kunst og håndverksfaget må skje i klasserommene. Ideelt burde skolen disponert noe mer kunst og Side 46 av 1

47 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: håndverksfunksjoner. Musikkrommet er registrert i kjelleretasjen. Dette rommet ble ikke befart under skolebesøket. SFO disponerer gode og egnede arealer til sin virksomhet. Administrasjon- og personalfløyen ligger i noe avstand fra hovedinngang og parkeringsplass. Lærerarbeidsplassene består av 3 rom på 54 m 2. Dette tilsier 9 arbeidsplasser og er liten i forhold til antall lærere ved skolen. Personalrommet er stort og lyst. Helsesøster sitter sammen med administrasjonen. Denne funksjonen burde hatt en plassering som var noe skjermet for elevene. Vaktmester har også kontor i denne fløyen. Kapasitetsvurdering Haraldreina skole vurderes til å ha en maksimal kapasitet på 17 elever fordelt på 7 klasser. Normalkapasiteten vurderes til 14-1 elever. Skolen burde disponert noe flere grupperom og areal til lærerarbeidsplasser. Kanskje kan en omdisponering av areal frigjøre noe mer plass til lærerarbeidsplasser. Da må trolig helsesøster og/eller vaktmester relokaliseres på andre steder i bygget. Elevtallsprognosen viser at skolen vil kunne klare å håndtere elevtallsutviklingen innenfor skolens arealer. Skolen burde hatt tilgang til noe mer grupperom, lærerarbeidsplasser, kontorer og utvidede spesialromfunksjoner for å dekke hele skolens behov. Kapasitet Haraldreina skole Prognose Antall klasser/grupper Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 47 av 1

48 Hegra barneskole (inkl. paviljong) Hegra barneskole ligger i sentrum av Hegra, langs E14 og FV 752. Skoletomta har påvist risiko for leirras (nord) og NVE har gitt midlertidig dispensasjon for skoledrift på denne tomten. Kommunen har planer om å bygge ny barneskole i skolekretsen. Det ble i sommer foretatt rassikring med murer på nordsiden av skolen. Ny paviljong ble tatt i bruk ved skolestart august 215, for å avlaste rom i rasutsatt område, samt øke klasse- og grupperomkapasiteten ved skolen fram til ny skole er realisert. Hegra barneskole har 184 elever inneværende skoleår 215/16. Dagens skoletomt er på 1.5 mål inkludert fotavtrykket fra skole og paviljonger. Innhold Samla bruttoareal Hegra barneskole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 715 m2 11 rom Grupperom 175 m2 15 rom Garderober og toalett 174 m2 12 rom SFO 68 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 27 m2 Mat og helse - - Musikk 59 m2 1 rom Naturfag 59 m2 1 rom Kunst og håndverk 94 m2 1 rom Bibliotek 6 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 179 m2 Lærerarb.pl. 7 m2 Kontor 14 m2 Forkontor 15 m2 Møterom - Personalrom 44 m2 Personalgarderober/WC 17 m2 Kopi og arkiv 8 m2 Annet personalareal 11 m2 Skolen disponerer et samlet netto generelt læringsareal (inkl. paviljonger) på m 2. Dette gir et elevtall på 226 elever, men deler av denne kapasiteten er ufunksjonell med tanke på rasproblematikk for store deler av læringsarealene på nordsiden av bygget. Klasseromkapasitet. Skolen disponerer 11 klasserom over et samlet areal på 715 m 2. Dette gir en klasseromkapasitet på elever. Skolen har tilgang til mange grupperom. I tabellen til venstre er det registrert 15 grupperom ved skolen. Grupperommene i 2. etasje blir brukt sporadisk. Spesialrommene ved skolen er store og gode. Hegra barneskole disponerer de fleste rom som en barneskole av denne størrelsen bør ha. Det er ikke registrert eget skolekjøkken (Mat og helse), men SFO disponerer et mindre kjøkken i sin virksomhet. Skolen planlegger å ruste opp naturfagssal og biblioteket ved skolen. Administrasjonen sitter i den vestlige delen av bygget nær parkeringsplass og administrasjonsinngang. Her ligger kontorer og personalrom. Lærerarbeidsplassene ligger i østre del av skolebygget fordelt på ni små rom. Samlet er det registrert samlet 7 m 2 til lærerarbeidsplasser som er lite i forhold til antall ansatte. Paviljongen oppleves som funksjonell og har gode arealer til elevene. Side 48 av 1

49 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kapasitetsvurdering Hegra barneskole vurderes til å ha en maksimal elevkapasitet på 28 elever fordelt på 26 elever i 11 klasserom. Normalkapasiteten vurderes til - elever når skolen blir 11 klasser. Hegra barneskole får en liten elevtallsvekst i de neste skoleårene og «elevtallstoppen» forventes å være i inneværende skoleår 215/16. Etter dette forventer prognosen at elevtallet ligger stabilt mellom elever innover hele prognoseperioden. Ny barneskole på Hegra bør ta utgangspunkt i et dimensjonerende elevtall på 17 elever, pluss 1-15 prosent sikring eller 19-2 elever som utgangspunkt for arealberegningene. Årstrinnene ved skolen har historisk lagt mellom elever og har flere trinn som «vipper» klassen på delingstallet. Dette kan gi noe høy klassedeling ved skolen og er et viktig moment ved framtidig planlegging og utforming av de generelle læringsarealene og lærerarbeidsplassene. Prognosen fanger trolig ikke opp de varierte størrelsene på trinnene, slik at skolen mest sannsynlig vil ha en til tre klasser som er større enn 28 elever også på lang sikt. 3 Kapasitet Hegra barneskole (inkl. paviljong) Prognose Antall klasser/grupper 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Grunnet rasfare må kommunen flytte og bygge ny barneskole på annen tomt i skolekretsen innen fem år. Side 49 av 1

50 Kvislabakken skole Kvislabakken skole har xxx elever inneværende skoleår 215/16. Skolen disponerer flere mindre eiendommer rundt skolen og benytter kunstgressbanen til uteområde. Skolen ligger sentralt i skolekretsen. Skolen deler parkerings- og avstigningsareal med barnehagen. Skolen består av flere frittstående bygg, bygd i ulike tidsepoker. Deler av byggene er sammenbygget, slik at det er en indre gjennomgang fra hovedbygget og til deler av byggene. Ett bygg ligger i noe avstand fra hovedbygget, slik at lærere må ut for ta seg til denne delen av skoleområdet. Kvislabakken skole ligger i randsonen til sentrumskjernen av Stjørdal. Det er mye eneboliger i området. Innhold Samla bruttoareal Kvislabakken skole Areal 3 95 m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 939 m2 Klasserom 4 m2 8 rom Grupperom 233 m2 12 rom Garderober og toalett 6 m2 37 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 22 m2 Mat og helse 15 m2 1 rom Musikk 87 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 72 m2 4 rom Bibliotek 46 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 151 m2 Lærerarb.pl. 78 m2 Kontor 32 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 4 m2 Personalgarderober/WC - Kopi og arkiv - Annet personalareal - Kvislabakken skole har et netto generelt læringsareal på 939 m 2. Dividert med 5 m 2 pr. elev gir dette en kapasitet på 189 elever. Klasseromkapasitet. Skolen disponerer 8 klasserom med et samlet klasseromareal på 4 m 2. Dette gir en kapasitet mellom elever. Skolen disponerer hele 12 grupperom, noe som gir avlastningsmuligheter til klasserommene. Klasserommene i hovedbygget er små og blir arealknappe når elevtallet i klassen blir over elever og flere ansatte i rommene. Spesialisert læringsareal utgjør samlet 22 m 2 uten gymsalen. Skolen har tilgang til alle spesialrom utenom naturfag. Personalavdelingen ligger i 2. etasje i rehabilitert fløy. Hele personal- og administrasjonsavdelingen er arealknapp og både lærerarbeidsplasser, garderober og personalrom er underdimensjonerte. Side av 1

51 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Kapasitetsvurdering Kvislabakken skole er blant de grunnskolene i kommunen med størst behov for økt skolekapasitet. Skolen har behov for noe flere klasserom, noe bedre spesialrom og økt areal til ansattefunksjoner. Deler av bygningsmassen er gammel og ufunksjonell. Kvislabekken skole driver helt opp mot vurdert maksimal kapasitet og over skolens vurderte normalkapasitet i dag. Denne situasjonen vil vedvare innover prognoseperioden og skolen vil på lang sikt få et elevtall over sin vurderte kapasitetsgrense (skoleåret 226/27). Prognose Kapasitet Kvislabakken skole Antall klasser/grupper 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 51 av 1

52 Lånke skole Lånke skole er en to-parallell grunnskole med 318 elever i inneværende skoleår 215/16. Skolen er bygd ut i ulike byggetrinn og etapper. Tomten er inndelt i flere eiendommer og skolen disponerer store uteareal til elevene. Det er gode trafikale forhold og situasjoner ved skolen, noe som gir trafikksikre av- og påstigninger, samt ryddige forhold mellom harde og myke trafikanter. Lånke skole er bygd over flere etasjer og det er mye samlet brutto bygningsmasse noe som gir delvis store avstander i skolebygget. Desentraliserte inngangsparti reduserer følelsen av lange avstander noe. Administrasjonen ligger sentralt i bygget rett innenfor hovedinngangen. Læringsarealene ligger som fløyer fra inngangspartiet. Samla bruttoareal Lånke skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 966 m2 16 rom Grupperom 235 m2 17 rom Garderober og toalett 388 m2 39 rom SFO 81 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 292 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 415 m2 Mat og helse 97 m2 2 rom Musikk 97 m2 4 rom Naturfag 6 m2 1 rom Kunst og håndverk 1 m2 4 rom Bibliotek 65 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor Møterom Personalrom Personalgarderober/WC Kopi og arkiv 381 m2 126 m2 78 m2 3 m2 59 m2 7 m2 39 m2 7 m2 Innhold Skolen har et netto generelt læringsareal på m 2. Dividert på 5 m 2 pr. elev gir dette en elevkapasitet på 392 elever. Klasseromkapasitet. Skolen har 16 klasserom til disposisjon, noe som innebærer at Lånke skole kan ha tre klasser på to årstrinn. Klasseromsarealet er på 966 m 2 noe som gir en kapasitet på elever. Skolen har god tilgang til grupperom og det er over 1:1 forhold mellom grupperom og klasserom, slik at dette ikke er kapasitetavgrensende. Skolen har eget SFO areal med et lite kjøkken lokalisert ved 1. og 2. klassearealene. Lånke skole har tilgang til fellesareal / aula som kan benyttes til samlinger for enkelte trinn. Annet personalareal - Skolen har alle spesialrom en to parallell skole skal ha. De fleste spesialrommene er store og godt utstyrte, slik at disse er funksjonelle for pedagogisk virksomhet. Deler av spesialrommene må brukes til delingsrom ved klassedelinger utover 16 klasser. Personal- og administrasjonsfløyen ligger hensiktsmessig plassert i bygget. Lærerarbeidsplassene er basert på en trinn-team løsning basert på lærere fra 7 trinn og 14 klasser. En elev- og klassetallsøkning vil gi økt press på allerede trange arbeidsrom. Side 52 av 1

53 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Personalrom og andre administrasjonsfunksjoner er tilstrekkelige, men det kunne vært noe mer møteromkapasitet i administrasjons- og personalavdelingen. Kapasitetsvurdering Lånke skole blir vurdert til å ha en maksimal elevkapasitet på 42 elever fordelt på 16 klasser. Da er det regnet inn at det er 26 elever i gjennomsnitt i klasserommene. Normalkapasiteten vurderes til elever. Neste skoleår vil det være grunnlag for 17 klasser ved skolen. Videre forutsettes det at skolen får et jevnere elevtall på trinnene, slik at skolen ikke får høy klassedeling på mellomlang sikt. På lang sikt vil elevtallsgrunnlaget gi et potensiale for 18 klasser ved Lånke skole. Lånke skole er bygd som en to-parallell skole med kapasitet til 14 klasser. Når skolen vokser seg over denne kapasiteten og blir tre klasser på enkelte trinn, vil også skolens funksjonalitet reduseres, fordi inndelingen og oppbygningen av fløyene er basert på to klasser pr. trinn. Skolen ser for seg en ombygging av den ene avdelingen på sikt (Tellus). Lånke skole må forvente å drive opp mot og over skolens vurderte normalkapasitet. Merk at prognosene gir relativt jevne årskull på lang sikt, noe som kan «skjule» det framtidige behovet for økt klassedeling utover 18 klasser i figuren under. Kapasitet Lånke skole 4 Prognose Antall klasser/grupper 1 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 53 av 1

54 Skatval skole Skatval skole har 265 elever inneværende skoleår 215/16. Skolen har en stor SFO avdeling med 1 barn. Skolens tomt er målt til 29,1 mål inklusive bygninger (skole og idrettshall). Skolen har de mest brukte utearealene på nordsiden og vestsiden av bygget. Innkjøring og parkering har gode løsninger, men oppleves som trangt og lite. Det kan oppstå konflikter mellom myke og harde trafikanter, spesielt i forbindelse med bringe/hentesituasjon og varelevering. Det er en privat skole i kretsen. Denne skolen rekrutterer noen elever fra Skatval skolekrets. Det er andre kommunale tjenestetilbud i området. Innhold Samla bruttoareal Skatval skole Areal 3 5 m2 Antall rom Skolen har et samla netto generelt læringsareal på m 2. Dette gir en elevkapasitet på 7 elever. Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 819 m2 14 rom Grupperom 8 m2 6 rom Garderober og toalett m2 27 rom SFO 58 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 88 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 852 m2 Mat og helse 92 m2 4 rom Musikk 11 m2 2 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 24 m2 8 rom Bibliotek 455 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 2 m2 Klasseromkapasitet. Skatval skole disponerer 14 klasserom fordelt på et klasseromareal på 819 m 2. Klasseromarealet gir alene en kapasitet på elever. Skolen har tilgang til noe varierte klasseromstørrelser, men de fleste klasserommene er under 6 m 2, slik at de fleste klassene ikke tar elever helt opp mot delingstallet på 28 elever. Ett klasserom er på 88 m 2. I tillegg disponerer skolen ett stort datarom som kan benyttes som klasserom. Lærerarb.pl. 96 m2 Skolen har få grupperom. Kun seks grupperom er Kontor 38 m2 Forkontor 18 m2 tilgjengelig for skolen og mange av disse Møterom 23 m2 rommene er låst til bruk for enkeltelever. Skatval Personalrom 39 m2 Personalgarderober/WC 14 m2 skole er en samarbeidsskole med Aglo Kopi og arkiv 14 m2 familiesenter / barnevern som en skole med Annet personalareal - mange fosterbarn. Dette gir et noe økt behov for grupperom. Pr. januar 216 opplever skolen at det er stor mangel på skjermede grupperom til en stor gruppe elever fra familiesenteret. Skolen har signalisert at de med å være hjemmeskole for nevnte elevgruppe, mangler 3 4 nye grupperom. Skolen har en god form og plassering av funksjonene. Det er et åpent fellesareal (bibliotek) i midten av bygget og skolens andre funksjoner er bygd i stjerneform rundt dette fellesrommet. Dette gir korte avstander og det er enkelt å orientere seg i bygget. Skatval skole har gode spesialrom. Biblioteket er husets hjerte og fungerer både som bibliotek, samlingsareal og myldreareal. Spesialrommene er lokalisert og samlet i den vestlige delen av skolen. Personal- og administrasjonsfløyen ligger i 2. etasje og har alle de funksjonene som en to parallell barneskole skal ha. Ett av møterommene i personalavdelingen brukes også som Side 54 av 1

55 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: grupperom av skolen, fordi det er lite grupperomkapasitet ved skolen. Det er fem rom til lærerarbeidsplasser. Her sitter 5-6 lærere fordelt på rom under 2 m 2 noe som er lite areal til denne funksjonen. Denne funksjonen burde vært på 162 m 2 ikke 96 m 2 som i dag. Kapasitetsvurdering Skatval skole blir vurdert til å ha en maksimal kapasitet på 3 elever fordelt på 14 klasser noe som gir elever i hver klasse i gjennomsnitt. Normalkapasiteten vurderes til 3 32 elever. Skatval vurderes til å håndtere elevtallsutviklingen, slik denne fremkommer i prognosen. Skolen vil få et elevtall under vurdert normalkapasitet og det vil være godt samsvar mellom pedagogikk og bygg ved denne skolen. Skolen burde hatt tilgang til langt flere grupperom og det er trolig grupperomkapasiteten som sammen med knappe lærerarbeidsplasser som oppleves som hovedutfordringen i det fysiske arbeidsmiljøet lokalt. Skolen fremstår som kompakt, funksjonell og med gode løsninger for hvert trinn. Spesialrommene er store og har de funksjonene som trengs for å gi bred og god undervisning i fordypningsfag. Uteområdene er varierte og det kan vurderes om det er behov for å utbedre noen av de trafikale løsningene på sikt. Personalarealene er noe knappe og det lite areal til lærerarbeidsplasser, men interne omrokkeringer har gjort deler av disse funksjonene bedre. 4 Prognose Kapasitet Skatval skole Antall klasser/grupper 1 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 55 av 1

56 Halsen ungdomsskole Halsen ungdomsskole ble totalrenovert i 27. Skolen fremstår som en moderne klasseromskole med semi-transparente løsninger som gir åpenhet og innsyn til læringsaktivitetene uten at dette er forstyrrende. Skolen har 326 elever i inneværende skoleår 215/16, fordelt på 13 klasser. Skolen er foreløpig mottaksklasse for fremmedspråklige. Halsen ungdomsskole rekrutterer elever fra Lånke, Haraldreina, Elvran og Skatval skolekretser. Ungdomsskolen ligger rett sør for Halsen barneskole og ungdomsskoleelevene disponerer et uteområde på vest og sørsiden av skolen. Deler av uteområdet var under utbygging/utvikling på befaringstidspunktet. Innhold Halsen ungdomsskole Areal Samla bruttoareal m2 Antall rom Halsen ungdomsskole har et netto generelt læringsareal på m 2. Dette gir en elevkapasitet på 335 elever. Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 1 14 m2 18 rom Grupperom 266 m2 22 rom Garderober og toalett 52 m2 2 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 6 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 744 m2 Mat og helse 97 m2 3 rom Musikk 84 m2 2 rom Naturfag 81 m2 1 rom Kunst og håndverk 3 m2 12 rom Bibliotek 148 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor Møterom Personalrom Personalgarderober/WC Kopi og arkiv Annet personalareal 494 m2 175 m2 64 m2 67 m2 28 m2 11 m2 37 m2 13 m2 9 m2 Klasseromkapasitet. Skolen har en hovedstruktur med 15 klasserom og tre mindre delingsrom (baser). Den ene basen brukes til en mottaksklasse for fremmedspråklige. Samlet klasseromareal inklusiv delingsrom gir et samlet areal på 1 14 m 2. Dette gir en klasseromkapasitet på 45 7 (dividert med 2, m 2 og 2,5 m 2 pr. elev) elever. De fleste klasserommene er like i areal og de fleste rommene er rundt og rett under 6 m 2. Med tilgang til mange grupperom, kan skolen ha fem klasser på trinnene i disse rommene. Skolen kan ha seks trinn, dersom delingsrommene brukes som faste klasserom, men da med færre elever i disse arealene. Et sjette trinn vil samtidig øke presset på allerede knappe personalareal, særlig lærerarbeidsplasser. Det vil være naturlig i å ta utgangspunkt i en kapasitetsvurdering som gir en fem parallell ungdomsskole fem klasser på hvert trinn totalt 15 klasser. Basene brukes som delingsrom i dag. Skolen har god tilgang til grupperom/delingsrom og det er talt 22 slike rom ved skolen. I tillegg har skolen et fellesrom i midten av bygningen som brukes til ulike samlinger og aktiviteter. Noen av grupperommene disponeres av enkeltelever til spesialpedagogiske formål. Side 56 av 1

57 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Spesialisert læringsareal vurderes som gode og tilstrekkelige. Skolen disponerer alle funksjonene i fordypningsfag. Skolen bruker Stjørdalhallen til gymnastikk. En fem parallell skole krever tilgjengelige og funksjonelle spesialrom. I tilknytning til biblioteket er det etablert en egen dataavdeling. Tilknyttet biblioteket er det fire mindre grupperom. Bibliotek og dataavdelingen er nesten 1 m 2. Musikkrommet har noen utfordringer med lyd - gjennomgang til rommene i etasjen over og dette burde vært utbedret, enten med akustiske tiltak eller flytting av musikkrommet til andre arealer. Mat og helse er samlokalisert med skolens kantine og ligger nært fellesrommet / aula i midten av bygningen. Mat og helse har 8 stasjoner fordelt på to avdelinger på hver sin side av kantinen. Det er elevrådet som drifter kantinen. Mat og helse, kunst og håndverk og musikk, ligger i 1. etasje, sammen med administrasjon og fellesareal. Det gjør at hele denne etasjen har fellesfunksjoner som alle elevene bruker. Administrasjonsfløyen med kontorer og møterom ligger i tilknytning til hovedinngang og har en logisk innretning. Her er det forkontor og arealer til helsesøster. Helsesøster burde ha hatt en mer skjermet kontorløsning, men sitter rett ved siden av en egen elevinngang. Det er noe knappe arealer til arkiv, kopiering, lager, mv i tilknytning til forkontoret. De øvrige personalarealene er etablert i 2 etasje (personalrom, personalgarderober, mv.). Lærerarbeidsplassene ligger spredt rundt i bygget i 2. og 3. etasje. Lærerarbeidsplassene utgjør 175 m 2. Det sitter ca. 8 lærere på rom med størrelse på ca. 29 m 2. Dette er knappe arealer til lærerne. Kapasitetsvurdering Halsen ungdomsskole blir vurdert til å ha en maksimal kapasitet på 4 elever fordelt på 15 klasser. Dette gir 3 elever pr. klassse/gruppe og 1 elever pr. trinn. God tilgang til grupperom gjør at skolen kan ha fulle grupper opp mot 3 elever i de fleste klassene. Normalkapasiteten vurderes til 38 4 elever. Skolen vil ha noe ledig kapasitet i lang tid fremover. 4 Prognose Kapasitet Halsen ungdomsskole Antall klasser/grupper 1 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 57 av 1

58 Hegra ungdomsskole Hegra ungdomsskole ligger nord for sentrum av Hegra. Ungdomsskolen benytter Hegra idrettshall og har offentlig svømmebasseng i kjelleren av bygget. Tomten deles med Hegra barnehage. Tomten er lite tilrettelagt og uteområdet fremstår som lite spennende. Det går 113 elever ved skolen inneværende skoleår fordelt på 2 klasser pr. trinn eller en to parallell ungdomsskole. Trafikkavviklingen er hensiktsmessig, men innkjøringsveier krysser behovet for gående og myke trafikanter. Det er egne parkeringsplasser ved idrettshallen som besøkende kan benytte. Skolen er bygd over en hovedetasje hvor alle skolefunksjonene ligger på ett plan. I kjelleren er det et offentlig svømmebasseng. Hegra ungdomsskole rekrutterer fra barneskolekretsene Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Floren. Skolen savner et stort nok fellesrom som kan samle alle elevene. Idrettshallen kan benyttes til dette formålet, men her er det utfordringer med lyd og akustiske forhold. Skolen er inndelt i tre hovedfløyer: en klasseromfløy, en administrasjon- og personalfløy og en fløy for spesialrom og grupperom. I midten ligger vestibyle / aula. Samla bruttoareal Hegra ungdomsskole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 763 m2 Klasserom 475 m2 6 rom Grupperom 129 m2 8 rom Garderober og toalett 122 m2 16 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 37 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 433 m2 Mat og helse 85 m2 1 rom Musikk - - Naturfag 81 m2 2 rom Kunst og håndverk 1 m2 6 rom Bibliotek 26 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 222 m2 Lærerarb.pl. 83 m2 Kontor 46 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 64 m2 Personalgarderober/WC 3 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - Innhold Hegra ungdomsskole har et netto generelt læringsareal på 763 m 2. Dividert på 5 m 2 pr. elev gir dette en elevkapasitet på 152 elever. Klasseromkapasitet. Skolen har 6 klasserom med et samlet areal på 475 m 2. I dette arealet ligger hele storklasserommet på 143 m 2. Dette arealet bør derfor reduseres med ca. 7 m 2 til 45 m 2. Klasseromarealet gir da en vurdert elevkapasitet på elever. Medregnet i klasseromarealet ligger musikkrommet. 4 av klasserommene er på 63 m 2, ett rom er på 79,6 m 2 og ett areal i storklasserommet på 7 m 2. Dette store klasserommet benyttes til ulike læringsaktiviteter som samlinger, nasjonale prøver, møterom og arrangementer. Dette gir kolliderende aktiviteter for den klassen som sitter fast her. En utforming på 143 m 2 virker lite hensiktsmessig. Deling av rommet til flere mindre rom kunne i teorien være hensiktsmessig, men blir praktisk vanskelig fordi det ligger midt mellom andre klasserom uten tilgang til dagslys og gode gang- og korridorløsninger. Side 58 av 1

59 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 4/41 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Klasseromfløyen har stor lydgjennomgang mellom vegger - og lyd går fra klasserom til klasserom. Videre er det uhensiktsmessige gangløsninger og garderobeløsninger i denne delen av skolen, noe som gir mye gjennomgangstrafikk i klasserommene. Mange grupperom ligger i lang avstand fra klasserommene. Dette innebærer at elever som oftest må ha med seg personer som følger opp undervisning i grupperom. Dette gjør at elever som arbeider i grupperom er i stor fysisk avstand fra lærer og det øvrige læringsmiljøet. Det er etablert et atrium i midten av bygget (med overlys) som er skolens rom for utdeling av skolemelk og yoghurt, mv. Her kan elevene også sitte i uformelle sittegrupper. Skolen har og tilgang til et selvbygd auditorium i tilknytning til klasseromfløyen. Kapasitetsvurdering I utgangspunktet ligger de fysiske forholdene til rette for å etablere et kompakt bygg med tydelige lærings- og personalfløyer med vestibylen og hovedinngangspartiet som byggets sentrum. Det er ikke tilfellet. Skolebygget fremstår som uoversiktlig, med mange små rom som ligger langs med trange korridorer og ganger. Flere funksjoner har direkte gjennomgang til andre læringsarealer, uten at det er gangløsninger mellom funksjonene Noen grupperom er lokalisert på innsiden av andre rom og de fleste grupperommene er etablert på motsatt side av klasserommene. Spredte funksjoner og lange trange ganger/korridorer resulterer i mye gangavstander i et relativt lite bygg. Lærerarbeidsplassene er noe knappe i forhold til antall lærere som sitter på rommene. Skolebygget vurderes til å ha en lav pedagogisk funksjonalitet. Byggets indre struktur og oppbygning gjør at elever og lærere må gå over lange avstander for å komme til enkle funksjoner i ett relativt lite skolebygg. Elevkapasiteten ved skolen vurderes etter klasseromkapasiteten. Uhensiktsmessige klasserom med liten direkte tilgang til klasserommene er kapasitetsbegrensende. Hegra ungdomsskole vurderes til å ha en maksimal kapasitet på elever. Normalkapasiteten vurderes til ca elever. Kapasitet Hegra ungdomsskole 18 Prognose Antall klasser/grupper Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 59 av 1

60 Stokkan ungdomsskole Stokkan ungdomsskole er kommunens nyeste grunnskolebygg og ble åpnet i 21. Skolebygget fremstår som et moderne og funksjonelt skoleanlegg med tilgang til alle nødvendige opplæringstilbud. Stokkan ungdomsskole ble bygd som en seks parallell ungdomsskole med en hovedstruktur rundt 18 klasserom med 3 elever i hvert rom med en planlagt kapasitet på 54 elever. Skolen ligger på ei flat skoletomt i sentrum med ryddige og gode planløsninger for uteområdet. Det er tydelige skiller for av- og påstigning fra bil og buss, samt gående og syklende. Tomten er på nesten 21 mål. Skoletomten er lite tilrettelagt og virker litt steril og minimalistisk. Stokkan ungdomsskole har 46 elever inneværende skoleår 215/16 fordelt i 18 klasser. Innhold Stokkan ungdomsskole Areal Samla bruttoareal 8 2 m2 Antall rom Netto generelt læringsareal summerer seg til m 2. Ved å dividere dette med ca. 5 m 2 pr. elev, gir dette en elevkapasitet på 514 elever. Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 1 51 m2 18 rom Grupperom 194 m2 13 rom Garderober og toalett 439 m2 29 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 429 m2 1 rom Klasseromkapasitet. Skolen har 18 store klasserom med et samlet klasseromareal på 1 51 m 2. Ved å dividere dette på 2, og 2,5 m 2 pr. elev gir dette en kapasitet i klasserommene mellom elever. Netto spesialisert læringsareal m2 Mat og helse 168 m2 3 rom Musikk 145 m2 5 rom Naturfag 176 m2 3 rom Kunst og håndverk 233 m2 5 rom Bibliotek 156 m2 3 rom Andre spesialareal 26 m2 2 rom Nettoareal personalavdeling 594 m2 Lærerarb.pl. 2 m2 Kontor 18 m2 Forkontor - Møterom 98 m2 Personalrom 13 m2 Personalgarderober/WC 35 m2 Kopi og arkiv 19 m2 Annet personalareal 4 m2 De fleste klasserommene ved skolen er på 84,1 m 2. Rommene er planlagt til å håndtere klasser med 3 elever. Dette gir da 2,8 m 2 pr. elev som er,3 m 2 mer pr. elev, enn foreslåtte arealnorm i denne utredningen. Skolen disponerer 13 grupperom, ideelt burde det være 1:1 forhold mellom grupperom og klasserom, men god tilgang til desentraliserte møterom kan brukes til grupperom. Elevgarderobene består av en stor felles garderobe pr. trinn plassert i 1. etasje. Disse er funksjonelle og hver garderobe har 2 innganger for elevene. Videre er det store og funksjonelle fellesrom som kantine, amfi, auditorium og idrettshall. Her får skolen dekket alle sine behov for ulike typer av samlinger. Hele skolen får plass i idrettshallen, mens hele trinn kan samles i auditoriet. Spesialisert læringsareal. Stokkan ungdomsskole har alle de spesialrommene et ungdomstrinn skal disponere i henhold til krav i læreplanen. Mat og helse ligger i tilknytning til kantinekjøkken og kantinearealet. Mat og helse har eget spiserom i tillegg til kantinearealet. Skolen har eget idrettsareal og leier tilleggskapasitet i Fjellhallen over veien. Side 6 av 1

61 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/2 2/21 21/22 22/23 23/ / /26 26/27 27/28 28/29 29/3 3/31 31/32 32/33 33/ /35 35/36 36/37 37/38 38/39 39/4 Antall elever Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Musikk, kunst og håndverk og bibliotek er store arealer med gode støttefunksjoner rundt hovedaktivitetene. Skolen bør med disse arealene kunne gi varierte tilbud innen tilvalgsfag. Musikkfunksjonen har egen dansesal. Personal- og administrasjonsfløyen ligger fordelt over to etasjer i samme del av skolebygget. Administrasjonen ligger i 1. etasje nær hovedinngang. Det er god lesbarhet i skolen og det er lett å orientere seg til læringsaktivitetene. I administrasjonen har PPT, helsesøster (nærmest gang), sosial lærer og spesialpedagog et kontorfellesskap. Videre er det god kontordekning i administrasjonsfløyen. Personalgarderobene er noe knappe i forhold til antall ansatte. I andre etasje ligger personalrom, møterom, lærerbibliotek og lærerarbeidsplasser. Fire av seks lærerarbeidsplassene er lokalisert ute ved de generelle læringsarealene. Kapasitetsvurdering Stokkan ungdomsskole er en funksjonell ungdomsskole med svært gode kvaliteter. Det er god og allsidig tilgang til varierte formidlingsrom i store fellesarealer. Skolen har satset på store klasserom med god plass pr. elev med store vindusflater som slipper inn mye dagslys. Skolen blir vurdert til å ha en maksimal elevkapasitet på 54 elever. Klasserommene er såpass store at disse kan ta flere elever, men max. gruppestørrelse er satt til 3 elever pr. klasserom. Stokkan ungdomsskole er godt planlagt og dimensjonert iht. elevtallsprognosen. Først i skoleåret 22/21, vil skolen komme opp mot sin vurderte normalkapasitet mellom 48- elever. Prognosen viser at skolen ikke vil få flere enn 18 klasser og med store arealer i alle funksjoner vil skolen ikke ha kapasitetsvansker med å håndtere et elevtall over elever. 6 Prognose Kapasitet Stokkan ungdomsskole Antall klasser/grupper 1 5 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 61 av 1

62 Antall Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Ny kombinert 1-1 skole på Hegra Elevtallsprognose Hegra 1-1 skole GSI-tall i perioden Prognose 3 1. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 2 7. årstrinn 6. årstrinn 1 5. årstrinn 1 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår En ny kombinert 1-1 skole på Hegra får et elevtall opp mot 32 elever i 24. Prognosen viser elevkonsekvensen av kommunestyrets vedtak om å etablere en felles kombinert skole på Hegra. Prognosen på barnetrinnet gir homogene gruppe- og klassestørrelser på lang sikt. Trolig vil årstrinnene ved barnetrinnet variere like mye som historisk situasjon. Det innebærer at enkelte trinn også i framtiden blir større enn delingstallet (28 elever), slik at skolen kan bli en 1,5 parallell skole med videreføring av dagens skolekretser. En ny kombinert skole på Hegra bør dimensjoneres for 32-3 elever. Stjørdal Voksenopplæring Stjørdal voksenopplæring har i dag et elevtall på ca. 16 elever. Stjørdal kommune forventer en elevtallsvekst ved denne skolen med nær elever om 1 15 år. Dette er en tredobling av dagens elevtall. Inneværende skoleår 215/16 har Stjørdal voksenopplæring store kapasitetsutfordringer knyttet til: få og små klasserom læringsareal som er lite tilpasset elevgruppene lite tilgang til grupperom lite tilrettelagte spesialrom dårlig tilgang til felles samlingsrom dårlige garderobe og toalettfasiliteter til elever og ansatte. lite areal til kontor- og lærerarbeidsplasser liten møteromkapasitet Side 62 av 1

63 Skolen har store kapasitetsutfordringer og blir av Norconsult vurdert som den grunnskolen i Stjørdal som har størst behov for kapasitetsutbygging, mer variert læringsareal og økt personal- og administrasjonsareal. Dette skoletilbudet bør lokaliseres i nærheten av sentrum eller i områder med gode kollektive reisetilbud. Bruk av kretsgrensejustering som virkemiddel for en mer optimal kapasitetsutnyttelse Sentralt i alle skolebehovsplaner og kapasitetsutredninger er ønsket om å utnytte og fylle opp ledig skolekapasitet. Innenfor kommunegrensen har kommunen samlet sett mye ledig skolekapasitet. Utfordringen er at denne skolekapasiteten ofte ikke ligger på de skolene som har de største kapasitetsbehovene. Denne mulighetsstudien vurderer skolenes kapasitet både med tanke på maks. antall elever totalt, lærerarbeidsplasser og antall klasser. Dette grunnlaget kan kommunen bruke for å si noe om når en skole har nådd sin kapasitetsgrense. Ett sentralt virkemiddel for å fordele elevene til ledig skolekapasitet er å justere skolekretsgrensene mellom skolene. I Stjørdal kommune er dette et virkemiddel som kan vurderes mellom disse skolene: Elever fra Kvislabakken skole til nye Halsen skole Kvislabakken skole har kapasitetsutfordringer i forhold til små klasserom, grupperom, spesialrom og lærerarbeidsplasser med garderobefasiliteter. En kretsgrensejustering mellom disse skolene, kan vurderes som et tiltak for å avlaste Kvislabakken skole og overføre elever fra denne skolekretsen til Halsen skole. Skatval skole har også ledig skolekapasitet men grunnet avstander og spredt boligbygging i grenseområdet mellom Kvislabakken og Skatval, er det trolig få elever som ville blir omfattet av en grensejustering her. Det kan redusere utbyggingsbehovet ved Kvislabakken skole. Derimot må Halsen skole dimensjoneres for tilsvarende økt elevmengde. Elever fra Lånke skole til Elvran oppvekstsenter En skolekretsjustering som innebærer at flere elever i nedre del av Lånke overføres til Elvran oppvekstsenter for å avlaste Lånke skole. Avhengig av elevmengde og hvilken effekt en slik grensejustering har å si for klassedelingen ved Lånke skole vil en slik justering kunne gi redusert framtidig ut- og ombyggingsbehov ved Lånke skole. Side 63 av 1

64 Hvorfor endre skolestrukturen? En lokal skolestruktur viser hvordan kommunens grunnskoletjenester er organisert, lokalisert og innrettet for å møte innbyggernes langsiktige grunnskolebehov. Skolestrukturen skal sørge for en dimensjonering og lokalisering av grunnskolene som gir grunnlag for effektive og kvalitative grunnskoletjenester til innbyggerne og elevene. Samfunns- og elevtallsutviklingen er i stadig endring ny teknologi, bedre infrastruktur, endret bosettingsmønster gjennom fortetting, urbanisering og spredt utbygging i grendene mv. - gjør at det kan være hensiktsmessig å vurdere om dagens kapasitet, lokalisering og ressursbruk samsvarer med fremtidens behov og krav. Valg av skolestruktur er utelukkende et lokalpolitisk valg. Det er kommunestyret som avgjør skoletype, skolestørrelse og skolested for sine kommunale grunnskoler. Denne mulighetsstudien er et av flere faglige beslutningsgrunnlag til å ta eventuelle valg om lokal skolestruktur. Mulighetsstudien vurderer konsekvensene av seks alternative måter å organisere de kommunale grunnskoletjenestene på. Disse mulighetene presenteres mot slutten av studien. Skolestruktur engasjerer bredt i befolkningen og svært mange innbyggere har et nært og personlig forhold til nærskolen. De samfunnsmessige konsekvensene av å endre dagens skolestruktur er alltid motivert ut fra flere perspektiv og moment. Dette kapittelet prøver å gi en oppsummering av de moment og fokusområder som er sentrale i valget av skolestrukturer for fremtiden og som bør styre det politiske og faglige ordskiftet i kommunen. For en vekst-kommune som Stjørdal, vil det å sikre nok skolekapasitet i gode fysiske læringsmiljø for elever og ansatte være en av hovedutfordringene i utviklingen av de kommunale grunnskoletjenestene. Videre vil kravet til effektive og kvalitative tjenester være viktige fokusområder. Fokusområder hva er motivene for å endre skolestrukturen Styringsmålene for den kommunale forvaltningen og de kommunale tjenestene er mange. Levende lokaldemokrati, nærhet til brukerne, kompetente og motiverte ansatte, arbeidsgiverprofil, sunn og bærekraftig økonomi og kvalitet i tjenestene er noen eksempler på viktige styringsmål for Stjørdal kommune. Hvilke skolestrukturer gir de beste løsningene for fremtiden? Dette kapittelet vil vise at det er ingen fasitsvar på dette. Det handler i stor grad om hvilke momenter som skal vektlegges. Noen vil ha synlige kommunale tjenester i grendene hvor skolen blir vurdert som et primærtilbud som garanterer tilflytting og utvikling av små grendesamfunn. Andre mener at større og mer sentraliserte skoletilbud styrker den pedagogiske kvaliteten og kompetanseutviklingen i grunnskolen. Noen vil kanskje ha et større fokus på økonomi og Side 64 av 1

65 kommunens samlede tjenestetilbud. Mange skoler gir økte driftskostnader og en mer bærekraftig økonomisk drift kan sikres gjennom større enheter. Hovedmotivene for å endre lokal skolestruktur er inndelt i fem hovedkategorier slik: 1. Behovs-, kapasitets- og utbyggingsmotivet en skolestruktur som er dimensjonert for de langsiktige skolebehovene i moderne skolebygg og som er tilpasset samfunnsendringene 2. Tjeneste- og kvalitetsmotivet en skolestruktur som sikrer pedagogisk kvalitet og som gir skolene forutsetninger for utvikling og kompetansebygging 3. Økonomimotivet en skolestruktur som sikrer kostnadseffektive og likeverdige tjenester til innbyggerne økte krav til effektive grunnskoletjenester 4. Distrikts- og nærhetsmotivet en grunnskole som samlingsarena for nærmiljøet og som gir redusert reisevei for elevene 5. Bygg- og vedlikeholdsmotivet en skolestruktur som sikrer gode fysiske læringsmiljø. Stjørdal kommune er en tjenesteprodusent som har mål om å gi best mulig tjenester til sine innbyggere. Tjenestene må være kostnadseffektive, samtidig som det er et mål å få flest mulig fornøyde brukere. Motsetninger i lokale skolestrukturdebatter Dilemmaene og motsetningene i norsk skolestrukturdebatt har særlig vært knyttet til: Sentrum versus periferi o o Økt sentralisering gjennom etablering av større grunnskoler i sentrum og tettsteder. Norske grunnskoler blir større og færre. Særlig har nye kommunikasjoner og nytt bosettingsmønster, mv. resultert i en sentralisering av grunnskolene rundt om i landet. Færre skoler gir økt reisevei for elever i distriktene. For de minste elevene kan økt reisetid og farlig skolevei være argument for å opprettholde små skoler. Store fag- og elevmiljø versus små fag- og elevmiljø o o o Et ønske om større fag- og elevmiljø som grunnlag for mer solide enheter for å møte økt krav til kompetanseutvikling og spesialisering og redusere sårbarheten ved de små skolene. Det er ikke forskningsmessig belegg for å hevde at læringskvaliteten er bedre på store skoler eller små skoler og omvendt. Rekruttering av pedagogisk personale er enklere ved større skoler enn små skoler. Side 65 av 1

66 Små enheter koster mer å drifte. o o Økonomi er sentralt motiv for å endre skolestrukturen. Men den økonomiske fornuften blir møtt med sterke følelser for innbyggerne i de skolekretsene som blir foreslått nedlagt. Grunnskolene blir vurdert som viktige samlingsarena for grendene og bygdene. I små grender vurderes skolen som helt avgjørende for attraktivitet og tilflytting. Flere innbyggere uttaler at skolenedleggelser resulterer i fraflytting. Skolestruktur engasjerer bredt i lokalbefolkningen og lokale debatter om skolenedleggelser er preget av mye følelser og engasjement. På mange måter preges sakene om skolenedleggelse i spennet mellom fornuft og følelser. Hva som er fornuftig er basert på den enkeltes subjektive mening og ståsted. Derfor er det ingen fasitsvar på hva som er fornuftig, men eventuelle valg av ny skolestruktur bør være basert på helhetlige og langsiktige perspektiver og vurderinger. Nedenfor blir det presentert noen sentrale moment som bør vurderes i forbindelse med en lokal debatt og offentlig ordskifte om lokalisering av de kommunale grunnskolene. Momentene er ikke uttømmende og rekkefølgen på momentene er tilfeldig. Behovs-, kapasitets- og utbyggingsmotivet For vekstkommunen Stjørdal er det en hovedutfordring å sikre nok skolekapasitet til fremtidens elever. Elevtallsvekst og elevtallsnedgang er faktorer som kontinuerlig må vurderes av kommunen. Selv om kommunen har elevtallsvekst samlet på kommunenivå og på de fleste skolene - betyr dette ikke at alle skolekretser vokser. Enkelte skoler kan oppleve stor elevtallsnedgang og i disse områdene bør kommunen vurdere tiltak som er tuftet på langsiktige vurderinger og behov. En grunnskole som er avstemt med føringene i Kommuneplanen Lokal skolestruktur må samsvare med føringene i vedtatt Kommuneplanen og andre regionale planføringer. Areal- og transportplanlegging, boligbygging og grendeutvikling er noen områder som gir føringer for det kommunale tjenestetilbudet. En grunnskoletjeneste der hvor elevene bor og kommer til å bo ikke der de har bodd! Dagens skolestruktur ble etablert i en tid med andre samfunnsmessige krav og behov. Det er sentralt at de kommunale tjenestene er etablert der hvor innbyggerne bor og lever. I skolekretser med vekst i elevtallet, er det avgjørende at kommunen bygger ut i forkant og dimensjonerer skolene (gjerne trinnvis utbygging) for det elevtallet som skolen skal betjene. For skolekretser med elevtallsnedgang eller få elever må kommunen vurdere videreføring av skoledrift på bakgrunn av de negative konsekvensene dette kan gi (f.eks. lang reisevei, attraktivitet, mv). Side 66 av 1

67 Utnytte eksisterende og funksjonell kapasitet Et annet viktig motiv er å utnytte og «fylle opp» eksisterende, funksjonell og allerede bygd skolekapasitet. Dette kan gjøres ved å justere skolenes inntaksområder, ved at naboskoler med ledig kapasitet kan ta imot elever fra skoler med «sprengt» kapasitet. Denne mulighetsstudien vurderer skolenes elev- og gruppekapasitet. Nærskoleprinsippet er styrende for hvordan Stjørdal kommune kan fordele elevene til sine respektive nærskoler og flere kommuner med bystruktur og en tett skolelokalisering har valgt å vedta egne forskrifter for å enklere regulere og fordele elevene til skoler med plass til flere elever. For kommunen er det avgjørende å ha mulighet til å justere skolegrensene for å fordele elevene hensiktsmessig og i samsvar til kapasitetsutfordringene. Slike grensejusteringer må være i samsvar med opplæringslova. I Opplæringslovens 8-1 heter det; «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» For å ivareta hensynet til skolenes kapasitet og regulere hvordan inntak skal foretas når en skole er full, er det vedtatt forskrift om veiledende inntaksområder. Forskriften skal være grunnlag for enkeltvedtak om skoleplass for elever, både ved innskriving og ved flytting. Forskriften angir noen veier som er definert som grenseområder. Elever bosatt i disse veiene kan bli tildelt skoletilhørighet ved en av flere alternative nærskoler, beskrevet i de veiledende inntaksområdene. Tjeneste- og kvalitetsmotivet Skolestruktur handler om skolestørrelser og lokaliseringen av de kommunale grunnskoletjenestene. Et stor del av denne debatten dreier seg om hvilke strukturer gir de beste forutsetningene for å sikre pedagogisk kvalitet og hvilke skolestørrelser gir de beste rammevilkårene for organisasjons- og kompetanseutvikling av skolene. Målet om like skoletjenester internt i kommunen Elevene er hovedmålgruppen for grunnskoletjenestene, og læring, trygghet og trivsel for barn og unge har hovedfokus. I kommunal tjenesteproduksjon bør målet være å tilby like og rettferdige tjenester til alle brukerne. En helhetlig strukturgjennomgang bør derfor ha et sterkt fokus på å gi alle elever gode utviklingsmuligheter i et fysisk læringsmiljø som gir gode rammer for både skolens læringsarbeid og elevenes trygghet, helse og trivsel. Et godt fysisk læringsmiljø tilpasset den pedagogiske virksomheten vil derfor ha betydning for kvaliteten i kommunens samlede opplæringstilbud. Dersom høy «lærertetthet» i grunnskolen blir vurdert som et gode er dette godet i dag ulikt fordelt i de kommunale grunnskolene. Det er ikke uventet de minste skolene som har høy lærertetthet og på mange måter er det de store skolene med mange elever pr. lærer som «subsidierer» de små skolene. Dette er en dimensjon som fort blir oversett og tatt som en selvfølge. Side 67 av 1

68 Bedre pedagogisk kvalitet i mer homogene og større barneskoler? Det er ikke grunnlag fra skoleforskningen som underbygger påstanden om det er signifikante bedre læringsmiljø i større skoler enn små skoler. De alternative forslagene til skolestrukturene i denne utredningen, tar utgangspunkt i helhetlige løsninger som sikrer større elev-, fag og læringsmiljø ved grunnskolene. Dette innebærer økt desentralisering ved at elevene i distriktene får økt reiseavstand. På barnetrinnet driver kommunen både fådelte skoler, en, to og tre parallelle barneskoler. På ungdomstrinnet er Hegra ungdomsskole den minste skolen (to parallell), mens Halsen og Stokkan ungdomsskole er 5 og 6 parallelle ungdomsskoler. Kan flere homogene og mer like skolestørrelser på barne- og ungdomstrinnet gi noen organisatoriske fordeler? En skolestruktur som tar utgangspunkt i like skoletyper og skolestørrelser og som innebærer mer homogene skoler, kan gi enheter som også har relativt like organisatoriske utfordringer og driftsoppgaver. Å drive ledelse gjennom organisasjoner med samme sett av problemstillinger kan forenkle implementering av politiske vedtak, utviklingsoppgaver og kompetansebygging i de kommunale grunnskolene. Skolene kan i enklere grad relatere seg til hverandre når organisasjonene har omtrentlige samme forutsetninger og rammevilkår. Når skolene blir mer like, kan en i større grad tildele ressurser på bakgrunn av elevtall som en ramme som skolene selv disponerer til undervisning. Færre og større skoler vil gi en mer effektiv administrativ oppfølging, gi redusert tidsbruk for deler av støtte- og stabstjenestene i andre kommunale tjenester (vedlikehold, økonomi, personal, mv.), forenkle ledelse ved at skoleeier har færre enheter å forholde seg til og kan gi fordeler i organiseringen av utviklings- og kompetansearbeid. Det er og noe som tilsier at det er enklere å rekruttere gode lærere til skoler med store fag- og elevmiljø. Når blir en grunnskole stor og når er den liten? Vurderingen av skolestørrelse, og hva som er stort og hva som er lite, varierer sterkt fra land til land og region til region. Den offisielle statistikken over opplysninger om grunnskolen i Norge (GSI) gir en pekepinn om hva som vurderes som stort eller lite. I tabellen under viser skolestørrelsen ved norske grunnskoler i skoleåret 214/15. Det har i perioden etter krigen pågått en klar og tydelig sentralisering av norske grunnskoler. Skolene blir færre og større. Dette skyldes samfunnsutviklingen gjennom økt sentralisering og urbanisering med nye kommunikasjoner og teknologi som «driverne» bak denne endringen. Side 68 av 1

69 Elevtall Antall elever % av elevene Antall skoler % av skolene ,12 % 93 3,22 % ,93 % ,48 % ,21 % ,2 % ,46 % 589 2,41 % ,1 % 29 7, % ,79 % 36 1, % ,39 % 11,38 % Sum , % , % "FunFacts" over ,28 % 6 8,87 % Under 1 elever 318,5 % 55 1,91 % Under 5 elever,1 % 13,45 % I 215 gikk 22 prosent av elevene i grunnskolen på skoler som er større enn 4 elever. Nesten 35 prosent av elevene gikk på skoler mellom 3 4 elever, mens over 36 prosent gikk i skoler som hadde mellom 1 og 299 elever. I internasjonal sammenheng regnes skoler med 3-9 elever som middels store (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), mens man i Norge regner dette for store skoler. I dag er det bare videregående skoler som har flere enn 1 elever i Norge, men dette er relativt nytt og man kan fremdeles telle på fingrene skoler av denne størrelsen. Internasjonal forskning om sammenheng mellom skolestørrelser og læringsresultat bygger altså på andre mål for skolestørrelser enn det som legges til grunn her til lands, og resultater fra internasjonal forskning er derfor i liten grad overførbar til norske forhold. Den norske forskningen på dette området har i stor grad omhandlet skoler under elever (Thomas Nordahl 27, Nordlandsforskning 26 Solstad, Kvalsund 1995 doktoravhandling høgskolen i Volda). Stjørdal kommune har tre fådelte skoler (Elvran, Floren og Forradal) som har et elevtallsgrunnlag 3-7 elever. Flere kommuner vurderer at når skolene nærmer seg elever og færre så bør en vurdere å endre inntaksgrensene. I Stjørdal kommune ligger forholdene til rette for å utvikle gode og likeverdige skoletilbud for kommunens unge innbyggere. Skoler med flere parallelle klasser på trinnene danner grunnlag for teamsamarbeid og utnyttelse av sammensatt fagkompetanse, noe som vil komme både elever og ansatte til gode. Flere klasser pr. trinn danner også grunnlag for et godt og sammensatt sosialt miljø blant elevene. Her vil det være gode muligheter for alle å knytte tette og gode relasjoner til jevnaldrende med samme interesser som en selv. Skolestørrelse og elevprestasjoner Forskning viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Forskning fra USA viser at de mest effektive skolene har mellom 6 og 9 elever. En norsk studie fra videregående skole viser at det er større fravær i kroppsøvingstimene på skoler med 6 elever, sammenlignet med skoler med 2 elever. Side 69 av 1

70 Et positivt læringsmiljø kan ikke kjøpes ett enkelt tiltak er ofte ikke nok. Samvariasjon mellom faktorer og koblinger og sammenhenger mellom rammefaktorer, handlinger og tiltak gir større effekt enn et tiltak alene (Grubb 29). Mange valg begrunnes ut fra enkeltfaktorer og enkle ressurser. Valg av skolestruktur ut fra små eller store klasser kan nevnes som eksempel, eller små og store skoler som et annet eksempel. Klassestørrelse kombinert med andre tiltak som endring av undervisning, redusert klassestørrelse kombinert med bruk av høyt kvalifiserte lærere. Utvidet skoledag kombinert med mer presist innhold, har større sjanse for å gi utslag på elevenes læring enn om faktorene brukes alene. Et positivt klima eller positivt læringsmiljø kan ikke kjøpes. Det kreves målrettet arbeid og samhandling over tid. Ombygging og nybygg kan kjøpes for penger, men gir ikke i seg selv et positivt elev- og læringsmiljø. Skal et nytt bygg med ny funksjonalitet være til hjelp må praksis endres fra kun å basere seg på erfarings- og brukerbasert kunnskap til i større grad å inkludere forskningsbasert kunnskap om læring og pedagogisk praksis. Skolen og kommunen kan gjennom endrede rammer og nye funksjonelle pedagogiske omgivelser få drahjelp til utvikling av elevenes læring. Nybygg og tilbygg av skoleanlegg gode muligheter til å endre praksis og utvikle kvaliteten Det er sammenheng mellom pedagogikk, rammefaktorer og læring. Nye bygg medfører endrede rammefaktorer som igjen gir en god mulighet for å forbedre pedagogisk praksis med mål om å øke elevenes læring. Skolebygg er ikke den viktigste faktoren for elevenes læring. Bygg, som isolert faktor, gir ikke økt læring. Det kan imidlertid være et vesentlig bidrag dersom det samtidig settes inn andre tiltak der samvariasjonen mellom disse betyr mer en de enkelte faktorene for seg selv. I hvor stor grad strukturendringer og store skolebygginvesteringer blir vellykkede og får effekt på elevenes læring, henger sammen med hvilke prosesser det pedagogiske personalet får underveis og i hvor stor grad de får ta del i og forstå hensikt med valgte løsninger og lære seg å ta i bruk de nye byggene. Lærerne og annet pedagogisk personale er de viktigste partene i dette. Prosesser i forhold til elevrepresentanter, foreldre og lag og organisasjoner og nærmiljø ellers, vil også ha betydning for hvordan kommunens disponeringer i forhold til valg av struktur, anlegg og bygg vil bli mottatt. Nye skolebygg kan være med å legge til rette for faktorer som betyr noe for elevenes læring, kvaliteten i skolen. Det å legge til rette for fine nye lokaler, lærersamarbeid, kultur preget av åpenhet og synlighet, tilhørighet og å bygge sterke faglige miljø, kan være vesentlige punkter i dette. Funksjonelle og oppdaterte bygg kan frigi tid og ressurser til å arbeide med elevenes læring. Det er ikke slik at elevenes læring er lærernes aleneansvar. All skoleforskning viser at lærerne er viktige for elevenes læring. At skolen i størst mulig grad er organisert slik at det pedagogiske personalet kan konsentrere seg om læring, kan være avgjørende for kvaliteten elevene møter i skolen. Side 7 av 1

71 Skoletyper Rene barnetrinn 1.-7., rene ungdomstrinn og kombinerte skoler. Denne utredningen tar til orde for å følge opp det nasjonale rådet i Kunnskapsløftet om at kommunene i størst mulig grad bør etablere fulldelte og rene skoler på barnetrinnet, egne ungdomsskoler eller kombinerte 1-1 skoler. Som hovedregel skal det ikke etableres nye 1-4-skoler. For Stjørdal kommune kan det være en mulighet for å etablere en kombinert barne- og ungdomsskole (1.-1.) på Hegra. Dette er en skoletype som ikke er vanlig i kommunen. Mange kommuner i Norge har felles barne- og ungdomstrinn samlet på en skole. Rektorkollegiet i Stjørdal kommune viser i sitt notat om etableringen av 1-1 skole som skoletype i kommunen på flere ulemper enn fordeler med en slik skoletype. Særlig gjelder dette at en rektor ved en kombinert 1-1 skole får et stort faglig og administrativt kontrollspenn. Videre vil det trolig ikke være innsparing i administrative ressurser fordi behovet for avdelingsledere / inspektører øker ved en 1-1 skole. Det blir i notatet også påpekt forholdene knytt til forskjellige behov for lærerkompetanse som vil vanskeliggjøre en fleksibel bruk av lærerkompetansen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Rektorene nevner også behovet for at elevene bør oppleve overgang og miljøskifte mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Å gå sammenhengende 1 år på samme skolested, kan redusere motivasjon og være vanskelig for flere elever. Seksjon for skoleplanlegging og skoleutvikling i Norconsult støtter disse vurderingene. Barnetrinnet og ungdomstrinnet er forskjellige. Ungdomstrinnet er mer faglærerorientert, mens barnetrinnet er lagt opp til mer generalistkompetanse. Videre vil det være lite eller intet potensial for inntjening av administrative ressurser ved en kombinert skole. Inspektørkrav / avdelingslederbehov øker med elevmengden og potensialet for å spare inn «en rektor» ender som inspektør eller avdelingsleder. En 1-1 skole vanskeliggjør opplevelsen og følelsen av overgang og miljøskifte fra barneskolen og ungdomsskolen. Ved bygging av ny skole, kan man med arkitektoniske løsninger redusere denne opplevelsen («Schools within schools»), men skifte av skolested og sosialt miljø kan gi positive effekter på læring, motivasjon og endring. Hva som skjer i læringsøktene er det viktigste! Det som har størst innvirkning på elevenes læring er det som skjer i læringsøktene. Hvordan læringen blir ledet og hvordan læringsaktivitetene og elevenes sosiale relasjoner blir ivaretatt i gruppen, betyr mye. Det at pedagogisk praksis er lagt opp slik at det er mye variasjon i undervisningen, samtidig som det er kultur for at «slik gjør vi det på vår skole» er viktige momenter for læringsutbyttet. Varierte læringsformer betyr ikke at ulike lærere underviser forskjellig, men at elevene møter varierte måter å lære på. At lærer vet hva elevene lærer og at læringen og undervisningen er synlig betyr mye. Tilbakemelding til elevene, slik at de ser sin egen læring i et metaperspektiv gir stor effekt. (Hattie 29). Hvilke type skolebygg elevene går på, vil i begrenset grad påvirke de nevnte faktorene. Men samvariasjon av faktorer gir stor effekt (Grubb 28). I en prosess der skolestruktur og skolebygg skal velges, kreves det at alle parter, fra politisk nivå, kommuneadministrasjon, skoleledelse, pedagogisk personale og helt til elevene selv samhandler og setter elevenes læring i sentrum og medvirker til at alle faktorer i og rundt skolen bidrar til at alle drar i Side 71 av 1

72 samme retning. Det stilles store krav til alle som har med elevenes læring å gjøre for at kvaliteten i skolen skal være best mulig. Det er vanskelig for en lærer eller en skoleleder å gjøre dette på egenhånd. Samarbeid er avgjørende. Vi vil videre vurdere noen av faktorene som påvirkere elevenes læring, om enn ikke så sterkt som det som skjer inne i klasserommet. Lærersamarbeid er en forutsetning for delingskultur Lærersamarbeid. Michael Fullan (214) understreker betydningen av å dra i samme retning. Det utvikler kollektiv kapasitet. Skoler som gjør det bra har delingskultur og samarbeidskultur. Kvaliteten i lærersamarbeidet slår ut på elevenes læring. Kompetansebygging skjer i fellesskap der lærerne lærer sammen (Knut Roald 212). Å lære å lære å lære (selv å lære hvordan jeg skal lære elevene å lære) i team der man tar utfordringer sammen. Det kreves profesjonelle læringsfellesskap for å klare å møte dagens krav til kvalitet i skolen. Kursing i klasserommet på egen skole, sammen med andre, med stor grad av feedback, gir langt større effekt. Å legge til rette for skoler der man får til utvikling og samarbeid, sammen med andre er viktig. Hva betyr mest for de pedagogisk beslutningene? At lærerne skal ha det bra? Kunnskapsbasert teori og forskning om hva som gir størst sannsynlighet for mest læring? og lærende organisasjon. Nærhet, tett på. Ledere, lærere, inn på elevenes læringsarena at synlig, lett tilgjengelig, observere hverandre, gi tilbakemelding sterke faktorer. Kollektiv etterutdanning i praksiskontekst (blended learning). Ledere som involverer seg direkte i elevenes undervisning Et team av ledere gir større sannsynlighet for å lede en styrt utvikling. Det kreves samarbeid om god drift og gode rammefaktorer fra kommunalt nivå og sterk involvering av skolelederne i det som skjer innad i skolen. Robinson et al 28 viser at ledere som direkte involverer seg i elevenes undervisning gir massivt utslag. Rekruttering av pedagoger Det er avgjørende viktig å skaffe gode lærere. Hvor vil de beste lærerne jobbe? Gode lærere ønsker å jobbe på gode skoler (dette kan sammenlignes med utøvere innen idrett de beste vil være i de beste klubbene). Hva motiverer gode lærere? Et godt fagmiljø, gode kolleger, flinke ledere, hvordan skolen er satt opp, organiseres og drives betyr noe for å kunne rekruttere og beholde det pedagogiske personalet. Dette vil igjen påvirke læringsresultatene. Normer, verdier og holdninger. Stigmatisering, hjemmeforhold og elevenes forutsetninger (blaming) er vikarierende argumenter for hvorfor elevene yter eller ikke. Høye forventinger der det uttrykkes at det er ingen grenser for hva elevene kan lære at alle er dedikerte at alle kan og vil, gir effekt for læringen. Susanna Loeb mener at den faktoren forskere ikke har funnet nok ut av enda ift hva som påvirker elevenes læring er normer. Michael Fullan sier: A tool is only as good as the mindset using it. Et verktøy er bare så godt som vi har kunnskap (mindset) til å bruke det. Skolen har også en oppdragerfunksjon. Begrepet dannelse kan forstås som summen av det faglige, det sosiale og kulturelle aspektet ved opplæringen. Skolen skal ivareta alle disse aspektene ved opplæringen. Det er nær sammenheng mellom det å gi elevene så mye kunnskap og innsikt som mulig (utdannelse) og utvikling av dannelse. Side 72 av 1

73 PEDAGOGISKE MOMENT SOM BØR DRØFTES I STJØRDAL OPPSUMMERT I STIKKORD Pedagogisk læringsmiljø: Variert undervisning Skoleledelse Ledelse utgjør en forskjell Samarbeid Lærende organisasjon Fagmiljø Pedagogisk kompetanse Rekruttering Fysisk læringsmiljø Fleksibilitet Skolestørrelse Sikring av kvalitet Fagsystemer og overvåkning Kommunal skoleutvikling Likeverd, sosial utjamning Hjem-skole samarbeid: Engasjement rundt skolen Trivsel Sårbarhet Konflikter Synlig læring, åpenhet Ikt og innovasjon Nærhet til ulike læringsarenaer Tilpasset opplæring Elevenes valgmuligheter Hjelpeapparat, PPT, skolehelsetjeneste Ved bygging av skoler, valg av skoletype og tilpassing av skolestruktur har man muligheter for å tilrettelegge for de faktorene som gir effekt: Samarbeid, fagmiljø, flere å spille på, lærende organisasjon, Synlighet, felles kultur, åpenhet Stordriftsfordeler, færre enheter, fleksibilitet, effektivisering, Tilpassing av undervisning etter elevenes behov Variert undervisning og varierte gruppestørrelser Side 73 av 1

74 Økonomimotivet Sentralt i debattene om lokal skolestruktur, står behovene for å sikre lokaliseringer som gir økonomisk handlingsrom, likeverdige driftsvilkår og kostnadseffektive skoletjenester. Sammenheng mellom skolestørrelse og størrelsen på kostnadene Store skoler har flere elever å fordele kostnaden på og blir derfor rimeligere å drifte enn mindre skoler. På mange måter er det de store skolene som gir kostnadseffektive grunnskoler fordi pedagogisk personale underviser flere elever - enn på skoler med mindre skolestørrelse. Utredningen bruker kostnad pr. klasse som utgangspunkt for økonomiske sammenligninger. I denne kostnaden er midler til spesialundervisning tatt ut, slik at dette nivået denne ikke påvirkes av eventuelle strukturer som færre klasser. Skoler som har mange klasser på «vippen» - og som gir høy klassedeling kan være skoler som er lite kostnadseffektive når en sammenligner med kostnad pr. elev. KOSTNADSOVERSIKT Grunnskoler (Regnskap 214) Lønnskostnader (ekskl. sped.ped og materiell) Antall grupper / klasser (215/16) Antall Kostnad pr. gruppe elever (gj.snitt) (215/16) Netto kostnad pr. elev Gj.snitt klasse størrelse SFO ( Netto driftsramme ) Forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) Skyss kostnader Elvran oppvekstsenter kr kr 1 6 kr kr 122 kr kr Flora oppvekstsenter kr kr kr kr 19 kr kr Forradal oppvekstsenter kr kr kr kr 141 kr kr Fosslia skole kr kr kr 444 kr 593 kr kr Halsen skole kr kr 1 91 kr kr 142 kr kr Halsen ungdomsskole kr kr kr kr kr Haraldreina skole kr kr kr kr 518 kr 1 42 kr Hegra barneskole kr kr kr kr 532 kr kr Hegra ungdomsskole kr kr kr kr kr Kvislabakken skole kr kr kr kr 138 kr kr Lånke skole kr kr 1 78 kr kr 668 kr kr Skatval skole kr kr kr kr 373 kr kr Skjeldstadmark oppvekstsenter kr kr kr kr kr kr Stokkan ungdomsskole kr kr kr 8 26 kr kr Sum barneskoler Sum ungdomsskoler Sum grunnskolesektor Stjørdal kommune brukte kr.168,3 mill. i lønnskostnader til drift av 14 kommunale grunnskoler i regnskapsåret 214. I tillegg kommer kostnader til SFO, byggdrift, spesialpedagogiske tiltak, skyss og andre skolerelaterte kostnader. På barnetrinnet driftet kommunen 13 klasser/elevgrupper i skoleåret 214/15. Gjennomsnittlig kostnad pr. klasse på barnetrinnet er ca. kr. 56 pr elev. I gjennomsnitt går det 2 elever i klassene på barnetrinnet i Stjørdal. Det er ikke uventet de minste skolene / oppvekstsentrene som har færrest elever i klassene. I gjennomsnitt har Elvran, Flora, Forradal og Skjelstadmark oppvekstsentra 11 elever i klassene. Dermed får disse oppvekstsentrene også den høyeste kostnaden pr. elev på barnetrinnet med en gjennomsnittskostnad på kr pr. elev. Side 74 av 1

75 Senere i utredningen blir de gjennomsnittlige kostnadene for elevgruppene (barnetrinn og ungdomstrinn) lagt til grunn som kostnadsutgangspunkt, når de driftsmessige konsekvensene skal vurderes. Mange store skoler med klasser på «vippen» Flere av de store barneskolene har og får trinn som er av varierende størrelse og vil ha mange trinn som «vipper» fra en til to parallelle skoler. Skoleskyss utgjør en liten kostnad i skolebudsjettet I budsjettet for 214 utgjør skoleskyss ca. 3 prosent av Stjørdal kommunes samlede bruttokostnader til grunnskoleformål. Kostnadene til økt skoleskyss får ofte stor plass i de lokale strukturdrøftingene og det offentlige ordskiftet, men utgjør bare en marginal del av kommunens samlede kostnader til grunnskoleformålet. Distrikts- og nærhetsmotivet Stjørdal små avstander mellom mange skoler De største grunnskolene er lokalisert i sentrum, mens de minste skolene er lokalisert til de største grendene i «distriktene». Kommunen har en desentralisert skolestruktur med liten avstand mellom eksisterende skoler. Det er fire grendeskoler i Stjørdal: Skjelstadmark, Elvran, Floren og Forradal. De tre siste skolene / oppvekstsentra er fådelte skoler med aldersblanding på små- og mellomtrinnet. Den minste barneskolen i sentrum, er Haraldreina skole med 126 elever inneværende skoleår 215/16. Ungdomsskoleelevene fra Skjelstadmark, Floren og Forradal sokner til Hegra ungdomsskole, mens ungdomsskoleelevene i Elvran skolekrets sokner til Halsen ungdomsskole. Grunnskolene - grunnlag for attraktivitet, tilflytting og trivsel i de små bygdene Kommunen har et ansvar for å gi et godt skoletilbud til alle elevene uavhengig av bosted. For innbyggerne i grendene er trolig skolene en viktig faktor for lokal etablering og flyttegrunn i utkantstrøk. Det vil selvfølgelig være forskjell på hva som menes med utkantstrøk og nærskole fra kommune til kommune og landsdel til landsdel. I Finnmark er kanskje en reisevei på 1 time en vei - vurdert som akseptabelt, mens dette ville vært helt uakseptabelt i Stjørdal. Skolene som samlingsarena og identitetsbyggere Debatter om lokal skolestruktur fremhever særlig nærskolenes viktige plass som felles samlingspunkt for innbyggerne i skolekretsen. De fleste innbyggerne i et skoleområde har et nært og personlig forhold til sin skole. Nærskolen er ofte forbundet med gode minner og personlige opplevelser. Forslag som innebærer sammenslåing av skoler og nedleggelser av enkeltskoler berører og engasjerer nærmiljøene. Side 75 av 1

76 Skyss, avstand og reisetid Elever har etter opplæringsloven rett til skoleskyss når skoleveien blir lang, er særlig farlig eller vanskelig. For elever i 1. klasser er skyssgrensen 2 km, mens den for klasse er 4 km. I tillegg er det en grense for hvor lang gangavstand eleven kan ha fra hjemmet og til offentlig transportmiddel før eleven har krav på særskilt skyss på denne strekningen. Grensen for elever i 1. klasse er satt til 1 km, mens den for elever i klasse er 2 km. Den tidligere anbefalte totale reisetiden mellom hjem og skole for elever i grunnskolen er ikke lenger gjeldene. I merknad til Ot prp nr /1998 til 16-4 står det: «Departementet understrekar at skoleskyssen må organiserast slik at elevane får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. Det kan til dømes ikkje leggjast til grunn at avstanden fram til offentleg kommunikasjon kan vere to kilometer for 1. klasse/førskolen og fire kilometer for dei andre klassestega. Desse skyssgrensene løyser ut skyssretten, og det må leggjast til grunn at skysstilbodet må dekkje størstedelen av totaldistansen. På den andre sida kan elevane vanlegvis ikkje krevje skyss heilt frå heimen. Det må kunne krevjast at eleven går ein rimeleg distanse fram til ein oppsamlingsplass. Kva som er rimeleg distanse, må avgjerast etter ei konkret vurdering, der ein blant anna legg vekt på alderen til eleven og på trafikktryggleik og på kor framkommeleg distansen er. Ettersom det her er tale om konkrete vurderingar, legg departementet ikkje fram noka spesiell lovregulering, men legg til grunn at desse forholda må vere med når ein vurderer om retten til skyss er oppfylt.» Det blir i denne mulighetsstudien vurdert at alle de foreslåtte skolestrukturendringene ikke overskrider eller gir uakseptabel reisetid for elevene i kommunen. Bygg- og vedlikeholdsmotivet Fysisk likeverdige læringsmiljø Et godt læringsmiljø må stå i fokus ved etablering av nye skoleanlegg, oppgradering av eksisterende og ved endring av skolestruktur. Det er mange element som er viktige for å skape en god skole, bl.a. at virksomheten skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og areal både inne og ute, som er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Skolens uteområde er en viktig del av det fysiske læringsmiljøet. Det er ikke bare størrelsen på tomten som er avgjørende, men også hvordan uteområdet kan legges til rette for det antallet barn/elever anlegget blir planlagt for. Nærliggende areal som kan benyttes i undervisning og pauser må også tas med i vurderingen. Et viktig prinsipp i valg av skolestruktur bør være at elevene som bytter skole skal få et godt fysisk læringsmiljø på den nye skolen. Planlagte bygningsmessige tiltak bør være ferdige før elevene blir flyttet til den nye skolen. Hvilke bygg bør det satses på i fremtiden? Det er mange element som påvirker prosessen med å skape en god skole. Det er blant annet de fysiske rammebetingelsene, de økonomiske rammebetingelsene og personal- og elevtallet ved den enkelte skole. At skoleanlegget er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern er i seg selv ingen garanti for at de fysiske rammene hjelper lærerne til å skape et godt læringsmiljø. Likeledes er det heller ikke nok i seg selv at anlegget har hensiktsmessige lokaler og uteareal dersom de ikke kan brukes etter intensjonen. Den enkeltes skoles Side 76 av 1

77 bygningsmessige standard, beskaffenhet og funksjonalitet bør vurderes i forbindelse med strukturelle endringer. En bør så vurdere om skoleanlegg med dårlig teknisk og bygningsmessig kvalitet, kombinert med lav pedagogisk funksjonalitet, skal videreføres. Denne vurderingen kobles så til økonomiske analyser, og ofte visere det seg mer hensiktsmessig å bygge nytt framfor omfattende rehabiliteringer og ombygginger av gamle skoleanlegg. Dette er forsøkt gjort i denne utredningen og investeringsprogrammene for hvert strukturalternativ speiler disse vurderingene. Ombygging og rehabilitering ofte mer kostnads- og ressurskrevende enn sanering og tilbygg / nybygg. Norconsult har erfart at omfattende ombygginger og rehabiliteringer av eldre skoleanlegg ofte blir mer kostnadskrevende enn om en hadde valgt løsninger som river og bygger nytt areal. Omfattende ombygging av dårlige skolebygg vil i del fleste tilfellene bli definert som hovedombygging etter plan- og bygningsloven. Dermed må store deler av bygningskroppen fornyes. Videre er det en fare for at dårlige funksjoner, løsninger og konstruksjoner ikke kan ombygges og må følge med som forutsetninger i et ombyggingsprosjekt og at det videre arbeidet «arver» noen begrensninger i det videre utbyggingsarbeidet. Det er derfor avgjørende at kommunen gjør bygningsmessige vurderinger i eventuelle skoleprosjekt som planlegger omfattende ombygginger og rehabiliteringer som vil utløse krav til hovedombygging. Lavt vedlikehold gir økte framtidige investeringskostnader Det har de senere år vært økende fokus på vedlikehold av skolebygg. Forsømt vedlikehold får negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte og for både voksne og barns arbeidsmiljø. For kommunen er det dermed viktig å klare å holde vedlikeholdsinnsatsen på et nivå som sikrer at byggene, med deres ulike alder, er mest mulig optimale for den bruk de skal ha. Basisdefinisjon av vedlikehold er å opprettholde den standard et bygg eller en bygningsdel hadde da den var ny. Men ved utskiftninger, og erstatninger er det nødvendig å skifte til dagens standard. Det er og slik at vedlikeholdsutgifter for et bygg varierer betydelig over tid. Ulike bygningsdeler har ulik levetid og ulik kostnad. Når levetiden er nådd må det gjøres en utskifting, som kan være kostbar, og som også kan medføre følgekostnader for andre bygningsdeler. Forsømt vedlikehold kan i verste fall føre til at hele bygg må fornyes. Det som da skjer er at kostnader flyttes fra driftsbudsjettet (vedlikehold) til investeringsbudsjettet (rehabiliteringsprosjekt). Etter kommuneloven kan ikke driftskostnader dekkes over investeringsbudsjettet. Ulike kostnadsforløp relatert til ulike nivå for vedlikeholdsavsetning er forsøkt illustrert i figur under. Side 77 av 1

78 Det framgår her at dersom man ikke ivaretar det løpende verdibevarende vedlikeholdet, vil bygningens verdi gradvis reduseres, inntil forfallet er kommet så langt at det må gjennomføres større og lånefinansierte investeringer for å få den på fote igjen. Dette fører da til reduserte muligheter for andre nyinvesteringer, og økte finanskostnader for kommunen. For kommunen som offentlig bygg- og eiendomsforvalter er det dermed viktig å ha tilstrekkelige vedlikeholdsbudsjett. I tillegg er det viktig å ha en god og oppdatert vedlikeholdsplan, der man har oversikt over når de store uttellingene kommer for de enkelte byggene, og som sikrer at midlene nyttes effektivt. Vaktmestre på alle grunnskolene et godt utgangspunkt for godt vedlikeholdte bygg Stjørdal kommune har satset på stedlige vaktmestre som har ansvaret for byggvedlikeholdet på skolene. Dette gir kort responstid ved hærverk og skader. Denne organiseringen gir også gode rutiner for å holde anlegget ryddig både innvendig og utvendig, eller at det eksempelvis er etablert rutiner for tilrigging og nedrigging av utstyr i forbindelse med ulike større arrangementer. Grunnskolene gir et godt vedlikeholdsmessig inntrykk og det virker som kommunen får mye vedlikehold ut av hver krone. Det vil alltid være utfordrende å vedlikeholde enkelte bygningsdeler som er gått ut over sin levetid. Kommunen har løpende renhold og rutiner på grunnskolene både for sesongpreget forebyggende renhold og hovedrengjøringer. Det er gode tilbakemeldinger fra skolene på renholdet ved byggene. Side 78 av 1

79 Spesialpedagogisk ressursbruk Spesialundervisning er opplæring gitt som enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering fra PPT Ordinær undervisning er all opplæring som ikke er spesialundervisning. Tilpasset og differensiert opplæring skal prege både den ordinære og den spesialpedagogiske undervisningen. Utdanningsdirektoratet tilrår at tilpasset opplæring skal gjelde all opplæring i norsk grunnskole fordi elevene er forskjellige med individuelle behov. På mange måter reflekterer tilpasset opplæring et viktig pedagogisk grunnsyn om å se den enkelte elev og gi differensierte opplegg til hver enkelt elev for å optimalisere opplæringsutbytte. Stjørdal kommune og omfanget av spesialpedagogisk undervisning En stor andel av grunnskolebudsjettet i Stjørdal kommune brukes til elever med spesielle behov. Midlene til spesialundervisning må dekkes innenfor grunnskoledriften slik at det er en direkte sammenheng mellom kostnaden til spesialundervisning og ressursene til ordinær undervisning. Høy ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak finansieres av det øvrige grunnskolebudsjettet. Dermed vil økte kostnader til spesialundervisning gi redusert handlingsrom til den ordinære undervisningen. Det er derfor sentralt å få vite hvordan spesialundervisningen er innrettet og hvordan er den totale effekten av Jo mer av timerammen som brukes til spesialpedagogiske tiltak og undervisning jo mindre vil det være igjen til å utvikle den ordinære undervisningen. Det er ikke slik at økt behov for spesialpedagogiske tiltak øker skolebudsjettet til Stjørdal kommune. Dette behovet dekkes inn ved at ressursrammen til andre skoleformål må reduseres eller finansiere de økte kostnadene med spesialundervisning. Stjørdal kommune ligger svært høyt på sin andel elever som får spesialpedagogiske tiltak. Utfordringen er bla. knyttet til en desentralisert skolestruktur med mange små enheter i kombinasjon med mye spesialundervisning. Når behovene til spesialundervisning går opp uten at budsjettrammene følger etter medfører at det kan bli mindre ressurser til differensierte tiltak i den ordinære undervisningen. Dermed kan kommunens grunnskoletjenester komme inn i feile Side 79 av 1