Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet

Transkript

1 Skaun kommune Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser

2 Rev. Dato: Beskrivelse Alternative struktur- og utbyggingsmodeller Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Terje Gregersen Dan Lysne Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 2 av 21

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Moment, faktorer og fokusområder føringer for organiseringen av barneskolene 5 3 Arealskjema forslag til veiledende arealnorm 7 4 Forutsetninger for økonomiske beregninger Lønnskostnader Investerings- og kapitalkostnader Skysskostnader Forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader (FDV) Bruk av frigjorte paviljonger (Børsa skole) 10 5 Alternative strukturmodeller på barnetrinnet Strukturmodell 0 Videreføring av dagens situasjon (Referansemodell) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 0B Videreføring av dagens situasjon, men med overføring av 7. årstrinn fra til Børsa Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurderte investeringsbehov fram mot Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 1 Drift ved 4 barneskoler (, Børsa, og Venn inkl. Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 2 Drift ved 3 barneskoler (, Børsa inkl., Venn inkl. Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Strukturmodell 3 Drift ved 2 barneskoler (, Børsa inkl., Venn og Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Driftskonsekvenser oppsummering Norconsult - anbefaling 21 c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 3 av 21

4 1 Innledning Oppdraget Norconsult utarbeidet i fjor høst - en rapport som viste kommunens framtidige behov for barnehage- og skolekapasitet. Utredningen tok utgangspunkt i eksisterende skolestruktur og gav råd om utbyggingsvalg i eksisterende barneskoler. Utredningen ble utarbeidet for å gi «svar» på hovedspørsmålene: 1. Hvor stort bør det bygges? 2. Når bør det bygges? Skaun kommunestyre ønsket en oppfølging av grunnlagsrapporten om optimaliserte investeringer med vedtak i kommunestyret slik: «Skaun kommunestyre ber rådmannen engasjere Norconsult til å lage en rapport som viser ulike alternative planer for utbygging og drift av barneskolene i Skaun. Hensikten er å se om det finnes andre løsninger enn det vi har i dag, til en lavere investeringsbelastning. Rapporten skal ta utgangspunkt i faktaunderlaget i den første rapporten, og følge vedtaket om bygging av Børsa skole» Denne «minirapporten» bygger videre på analysegrunnlaget og vurderingene fra forrige rapport, men gir i tillegg vurderinger om effektene av alternative utbyggingsmodeller med investerings- og driftskonsekvenser basert på et utvidet sammenligningsgrunnlag. Rapporten er derfor utarbeidet for å vise forskjellene og effektene som de ulike strukturmodellene har for; investeringsbehovene lønnskostnadene rente- og kapitalkostnadene FDV-kostnadene (byggdrift) skysskostnadene c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 4 av 21

5 2 Moment, faktorer og fokusområder føringer for organiseringen av barneskolene Skaun kommune vedtar selv hvordan de kommunale barneskolene skal organiseres og innrettes. Valg av skolestruktur er derfor et utelukkende lokalpolitisk valg. Det betyr at kommunen står fritt til å prioritere skolestørrelser, skoletyper og skolested. Mens mange andre kommuner i Sør-Trøndelag opplever fraflytting, eldrebølge og synkende elevtall er situasjonen i Skaun motsatt. Prognosen viser stor elevtallsvekst i grunnskolen i Skaun. Hovedutfordringen for kommunen kan oppsummeres i fire hovedpunkter (fra forrige rapport): rett bygg på rett sted til rett tid til rett pris Dette kapittelet omtaler 6 fokusområder som kommunen bør vurdere i det politiske ordskiftet om eventuell endring av organiseringen av barneskolene. Kapittelet synliggjør de mest sentrale hovedmomentene og kategoriene som preger det offentlige ordskiftet i lokale skolestruktursaker. Trolig vil et eventuelt fokus i Skaun også følge disse kategoriene. 1) Behovs- og kapasitetsfokus: Hvilke skoler har behov for mer plass? Hva har kommunen av skoleplasser i dag? Hvor kommer endringene og hvor kommer de store behovene? 2) Langsiktig plan- og utviklingsfokus: Hvordan tilpasse og dimensjonere grunnskoletjenestene etter samfunnsutviklingen/elevtallsveksten og de langsiktige utviklingslinjene i Kommuneplanen? Boligbygging, vei og ny infrastruktur, andre offentlige instanser, videregående skole, utvikle Børsa som et flerfunksjonelt kommunesenter, mv. Kommuneplanens arealdel (inkl. Samfunnsdelen) Kommuneplanen og Samfunnsdelen utgjør kommunens overordna planverk. Disse gir føringer for utviklingen av Skaun-samfunnet. Børsa er definert som et kommunesenter med flerfunksjonelle tjenester. Lokaliseringsvalg og lokale diskusjoner rundt plassering av offentlige og private tjenester må ta hensyn til disse overordnede føringene. For å bygge opp Børsa og støtte opp under føringene i Kommuneplanen, er det avgjørende at robuste tjenester både offentlige og private lokaliseres til kommunesenteret. Masterplanen for Børsa Masterplanen viser hvordan arealutviklingen av viktige kommunale tjenester kan utvikles i Børsa. Skolebehovene er særlig vurdert her. Masterplanen er et viktig støttedokument for hvordan grunnskoletjenestene i Børsa kan utvikles. 3) Økonomisk fokus: c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 5 av 21

6 Hvordan sikre en kostnadseffektiv skole og samtidig bygge nok skoleareal? Kan færre og større skoler gi økt politisk handlingsrom og frigjøre midler til mer skole- og barnehageutbygging? 4) Organisatoriske og pedagogiske fokus: Hvordan sikre en skolestruktur som gir bærekraftige, robuste fag- og elevmiljø? Hvor store bør skolene være og hvilke skoletyper skal kommunen satse på i framtiden? Hvordan sikre en pedagogisk plattform som ivaretar kvalitet i opplæringen og som gir gode arbeidsvilkår for elever og ansatte. Skolestørrelse < 100 elever elever elever > 450 elever landet Antall skoler Antall skoler i % 29,4 41,3 20,6 8,7 100 Figuren over viser antall grunnskoler i Norge sortert etter skolestørrelse (GSI 2013). Skoletyper I Skaun er det satset på 2 skoletyper; egne skoler for barnetrinnet og en felles skole for ungdomstrinnet. Dette er helt i tråd med føringene i Kunnskapsløftet og Norconsult tilrår kommunen å videreføre skillet mellom barnetrinn og ungdomstrinn i egne skoleanlegg. En slik løsning sikrer elevene skolebytte og overgang til nye læringsmiljøer i skoleløpet. Samtidig er de pedagogiske utfordringene og læringskravene forskjellige fra barnetrinnet kontra ungdomstrinnet. Elevmengden tilsier også at kommunen bør satse på ett felles ungdomstrinn for hele kommunen framfor oppsplitting av dette fagmiljøet til flere skoler. Kombinerte 1-10 skoler Kombinerte skoler 1-10, kan være en aktuell løsning for kommunen både i Børsa og a. Det er behov for tiltak ved alle disse tre skolene, og kombinerte 1-10 løsninger kan derfor være aktuelle utbyggingsløsninger. Norconsult tilrår ikke å dele eksisterende ungdomsskole i to separate ungdomstrinn ved to kombinerte 1-10 skoler ved Børsa og. Ungdomstrinnet har en elevmengde som tilsier kun ett ungdomstrinn slik at en evt. framtidig etablering av kombinerte 1-10 skoler i Skaun bør i så fall kun gjelde en skole. I og med at Børsa skole har størst utbyggingsbehov, vil det være nærliggende å vurdere kombinasjonsløsninger med SUS i Børsa skole (ungdomsskole og videregående) Elevtallsprognosen viser også et sterkt voksende elevtall for elever til den videregående skolen. Kommunen ligger sentralt til i Sør-Trøndelag noe som kan gi grunnlaget for å vurdere et framtidig videregående skoletilbud lokalt. Et slikt tiltak må selvfølgelig avklares via opplærings- og økonomiplanen til fylkeskommunen. Dersom utbyggings- og rehabiliteringsbehovet til Skaun ungdomsskole sammenfaller med evt. etableringen av en ny videregående skole kan kommunen se på mulighetene for å etablere en felels 8-13 skole hvor ungdomsskole og videregående skole er bygd sammen i samme skoleanlegg. En slik utbyggingsløsning er relativt nytt i Norge, men en slik modell kan sikre god overgang og samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående. Frafallsproblematikk kan være noen felt som kan håndteres med andre forutsetninger i en slik modell. 5) Bygningsmessig fokus: Hvordan sikre elevene og ansatte et mest mulig likeverdig fysisk opplæringsmiljø. Hvilke skoleanlegg bør det satses på? Hvilke skoleanlegg kan og bør fases ut på grunnlag av pedagogisk funksjonalitet, bygningsmessig standard, mv? 6) Nærmiljø- og lokalsamfunnsfokus: Hvordan sikre en skolestruktur som gir tilstrekkelig nærhet og identitet til nye og gamle innbyggere i kommunen? Det kan være «surt» å miste nærskolen men er det et argument i seg selv for å videreføre dagens skolestruktur? c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 6 av 21

7 3 Arealskjema forslag til veiledende arealnorm Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Denne rapporten viderefører arealgrunnlaget fra forrige rapport, slik dette fremkommer på venstre side. Fordelen med en på forhånd avklart kommunal arealnorm, er at kommunen ikke trenger omfattende tidlig fase prosesser for å avklare arealkategorier og arealrammene for eventuelle utbyggingsprosjekt i grunnskolen. Det er arealene som i hovedsak bestemmer den totale investeringsrammen. Arealskjemaet som er utarbeidet for Skaun kommune har en brutto/nettofaktor på 1,3. Flere kommuner velger å øke b/n faktoren til 1,4 for å klare å imøtekomme nye krav i TEK 10. Arealskjem a - Skaun kom m une Antall elever: Barne skole r Ungdom sskole 450 AREALKATEGORI M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV M2 NTA M2/ ELEV ALLMENT LÆRINGSAREAL: Klasse rom, gruppe rom, garde rob e r/ toale tte r, næ rlage r, arb e idsrom for læ re re, praksisrom/ aktivite tsrom, formidlingsrom, SFO, e le vråd SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: Skole kjøkke n, naturfag, musikkrom, kunst og håndve rk, b ib liote k AREAL STØTTEFUNKSJONER: Kontor re ktor, kontor pe d. pe rsonale, forkontor, kopi/ produksjon, arkiv/ re kvisita, konfe ranse rom, e le vkantine, le ge / he lse / PPT/ logope d, driftspe rsone ll, garde rob e r/ toale tte r, re nholdse ntral, lage r skole 510 5, , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 LÆRERARBEIDSPLASSER 50 0, , , , , ,5 SUM NETTOAREAL (e kskl. idre ttsbygg) , , , , , ,3 SUM BRUTTOAREAL (e ks kl. idre tts bygg) (nto x 1,30) , , , , ,8 IDRETTSAREAL (SAL/ GARD/ BIROM) 250 2, ,8 350,0 1, , , ,6 SUM NETTOAREAL inkl idre ttsare al 950 9, , , , , ,8 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/ N faktor) : 1, , , , , , ,8 c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 7 av 21

8 4 Forutsetninger for økonomiske beregninger De økonomiske analysene er basert på forutsetningene fra den første rapporten og bygger videre på disse. Hver strukturmodell sammenlignes med dagens situasjon. De økonomiske analysene er utregnet for hvert år i den framskrevne prognoseperioden, slik at de økonomiske beregningene er aggregert for de neste 18 årene. 4.1 Lønns- og elevkostnader Det er tatt utgangspunkt i Skaun kommunes lønnsbudsjett for 2012 og fordelte lønnsressurser til hver enkelt barneskole og hvordan denne kostnaden slår ut for hver enkelt elev. Lønnskostnader fordelt på hver enkelt barneskole (2012) Børsa Jåren R. Venn Budsjettramme lønn Elevtall 1.okt Klassetal 1. okr Fordelt etter modell Fordelt etter elevvariabel Elevvariabel overgang Elevvariabel overgang Ressurs ev klassedeling 1.aug fordelte ressurser (kilde: Skaun kommune) Lønnskostnadene samlet for alle barneskolene i Skaun blir omgjort til kostnad pr. klasse. I 2012 ble det lønnsbudsjettert med ca. kr. 42,4 mill. til drift av 5 barneskoler i Skaun kommune. I skoleåret 2012/13 er det etablert 37 klasser / grupper for denne lønnskostnaden eller kr pr. klasse på barnetrinnet Denne gjennomsnittlige lønnskostnaden pr. klasse blir senere brukt for å konsekvensvurdere / beregne lønnskostnaden i de ulike strukturmodellene. Antall klasser blir beregnet utfra oppdaterte prognoser for hver enkel strukturmodell år for år i prognosen. Dersom det eventuelt vedtas strukturalternativ som reduserer antall skoler, slik at det blir færre - men større enheter, kan det påregnes at kostnad pr klasse vil reduseres. En slik potensiell reduksjon vil kunne øke differansene mellom modellene, men er altså ikke tatt «til inntekt» for de tiltakene som fører til færre og større skoler i analysen. Lønnskostnaden fordelt på elevene ved de ulike barneskolene (2012) 2012 Børsa Jåren Råbygda Venn Lønnskostnad fordelt på hver enkelt elev c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 8 av 21

9 Tabellen over, viser en klar sammenheng mellom skolestørrelse og kostnad pr. elev. De minste skolene har færre elever å fordele den totale lønnskostnaden på og blir derfor dyrere å drifte enn større enheter. Disse bedriftsøkonomiske vurderingene er ofte tungtveiende motiver for å endre etablerte skolestrukturer og viser at større enheter og færre skoler har et betydelig innsparingspotensial. Det betyr at organiseringen av grunnskoletjenesten er en faktor som påvirker den totale kostnaden for Skaun kommune. Denne gevinsten må selvsagt vurderes opp mot andre negative effekter. Det er tidligere i rapporten (Kap. 2) vist til ulike momenter og faktorer som må vurderes opp mot hverandre i tillegg til økonomimomentet - dersom kommunen vurderer alternative organiseringer av de kommunale grunnskoletjenestene. 4.2 Investerings- og kapitalkostnader Det legges til grunn samme forutsetninger som i forrige rapport slik: Nybygg/tilbygg kr pr. m 2 BTA inkl. mva. Ombygging er satt til kr pr. m 2 eks. mva. Lett rehabilitering er satt til kr pr. m 2 eks. mva. (Ny kategori ift. hovedrapport) Rive- og saneringskostnad for eksisterende Børsa skole er ikke inkludert i det økonomiske oppsettet. Rente- og kapitalkostnad er satt til kr pr. investert million kroner eller 4,5 % rente over 30 år. Rente- og kapitalkostnaden følger investeringstidspunkt. For skole er det lagt inn forventet løpetid fom. 2016, mens det for Børsa skole er lagt inn 2015 som første løpeår for denne kostnaden. Det er forutsatt ett byggetrinn for utbyggingstiltakene. Arealberegningen for og Børsa skoler er eks. idrettsareal. Det betyr at ny idrettshall i Børsa kommer i tillegg i alle modeller. Tiltak ved Skaun ungdomsskole er ikke vurdert, men rapporten gir noen overordnede betraktninger om mulighetene for kombinerte skoler som en del av en helhetlig organisering av grunnskoletjenestene. 4.3 Skysskostnader Skaun kommune bruker ca. kr. 1,5 mill. i skysskostnader til elevene på barnetrinnet eller 5 barneskoler i Omtrent 27 prosent av elevene er innvilget skyss (ordinær + sikring). Skysskostnadene utgjør bare en marginal kostnad i det totale kostnadsbildet til grunnskoletjenesten. Skysskostnader 2013 Barnetrinnet Kostnad 2012 Antall elever % av elev mengde Kroner pr. elev Skyss Ordinær Skyss sikring 26 c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 9 av 21

10 Beregning av skysskostnadene tar utgangspunkt i skysskostnaden pr. elev i 2013 (kr ) og en gitt prosentvis del av elevtallet (fra prognosen). Strukturmodeller som gir færre skoler, vil gi økt skyssbehov og økte skysskostnader - med basis i skysskostnaden i Forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader (FDV) FDV-kostnader genereres av arealmengde og bygningsstandard. I analysene er det beregnet FDV kostnader basert på byggenes bruttoareal, og på kostnadstall fra inneværende budsjett. Det er medregnet energikostnader, renhold og vedlikehold. I snitt utgjør dette for Skaun ca. kr 584,- pr m2 BTA pr år for skolebygg. Dette kostnadstallet er benyttet i alle alternativ. Dette tallet fremkommer ved å dividere kommunens kostnader til byggdrift (FDV) på 5 barneskoler (ca. kr. 6,9 mill) med bruttoarealet for alle barneskolene (ca BTA). Potensialet i innsparing på kostnader til byggdrift (FDV-kostnadene), ligger i avhending/avstenging av bygg. I tilfeller hvor deler av bygg blir avstengt, eller kommunen lar byggene stå ubenyttet, vil FDV-kostnadene kunne reduseres kraftig, men ikke til null. Innsparingspotensialet i slike tilfeller vil derfor være mindre enn ved avhending hvor kommunen kan hente ut hele innsparingspotensialet. Fornyelse av skolebygg vil også føre til reduserte energikostnader pr m 2, fordi det i ny teknisk forskrift stilles strengere krav til varmeisolering enn tidligere. Dette reduserer energiforbruket, og dermed kostnadene. Dette er likevel ikke tatt til inntekt for de alternativene som har mest nytt areal. 4.5 Bruk av frigjorte paviljonger (Børsa skole) Når nye Børsa skole ferdigstilles, vil eksisterende paviljonger frigjøres. Paviljongene er delvis nye og moderne (2 klasserom, 2 grupperom med garderober) og kan brukes som «bufferkapasitet» ved andre skoler i alle strukturmodeller. Paviljongene kan i tillegg til å gi økt kapasitet ved den enkelte skole - også vurderes som virkemiddel for å forskyve investeringstidspunktet ved enkelte skoler. En slik bruk kan forenkle innpassingen av tiltakene i økonomiplanen og være med på å gjøre prioriteringen av tiltak noe enklere. Det største behovet for paviljongene, vil trolig være ved enten eller Venn, slik strukturmodellene og prognosene slår ut for disse skolene i denne rapporten. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 10 av 21

11 5 Alternative strukturmodeller på barnetrinnet Alle strukturmodellene viderefører drift ved a skole og følger opp kommunestyrets vedtak om nybygg ved Børsa skole. Modellene tar utgangspunkt i de dimensjonerende elevtallene som fremkommer i hver enkelt prognose. 5.1 Strukturmodell 0 Videreføring av dagens situasjon (Referansemodell) Strukturmodell 0 innebærer at hver skole skal ta egen elevvekst, med de drifts- og investeringsmessige følger det har. Modellen benyttes som bakgrunn for å vurdere og sammenligne de andre alternative strukturmodellene, slik at modell 0 blir referansemodellen som de andre modellene sammenlignes mot Strukturtiltak Ingen endringer. Videreføring av skolesituasjonen som i dag Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Modell 0 Drift ved 5 barneskoler Dimensjoner Areal pr jan ende elevtal 13 Samla arealbehov jf arealskjema Rehabilitering Type tiltak Ombygging Nybygg Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapital-kostnad pr år (NOK) ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa ,2 mill 115,2 mill 7,1 mill ,8 mill 0,3 mill Venn ,2 mill 0,4 mill ,6 mill 14,0 mill 0,9 mill Modell ,4 mill 220,8 mill 13,6 mill Utbyggingsarealet ved skole er nedjustert i forhold til den første rapporten med ca. 490 BTA. Her ble det medtatt gymnastikkareal. Da skolen bruker Skaunhallen til dette formålet er dette arealet trukket ut av det samla arealbehovet i denne rapporten. Dette gir et redusert investeringsbehov og blir videreført i alle modellene. Modell 0 gir et investeringsbehov for ca. kr. 221 mill. i hele prognoseperioden fram til Mesteparten av denne investeringen er knyttet til nybygg ca. kr. 206 mill., mens ombygging og rehabilitering utgjør kr. 14 mill Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 11 av 21

12 Modell 0 Lønskostnad 396,4 mill Lønnskostnaden tar utgangspunkt i behovet for klasser / grupper basert på et delingstall på 28 elever i hver klasse eller at den 29 ende eleven deler klassen. Børsa Venn lønskostnad i perioden 276,1 mill 61,9 mill 144,4 mill 95,1 mill 973,8 mill I vedlegget går det fram behovet for antall klasser / grupper basert på elevveksten - fordelt på eksisterende barneskoler. I prognoseperioden vil kommunen drifte 850 klasser / grupper med utgangspunkt i dagens skolestruktur. Dette vil gi en samlet lønnskostnad (2013 priser) på ca. kr. 974 mill. Skysskostnad skysskostnad i perioden 36,3 mill Samme nivå på skyssen videreføres som i dag, ved at 27 prosent av total elevmengde vil ha behov for skoleskyss i hele prognoseperioden. FDV-kostnad Børsa 62,2 mill 34,2 mill FDV kostnadene refererer seg fra det samlede bruttoarealet ved hver skole. En videreføring av byggdriften ved eksisterende barneskoler inklusiv nybyggutvidelser vil gi et behov for kr. 149,5 mill. i FDV kostnader i den aggregerte 18 årige perioden. Venn FDV kostnad i perioden 13,0 mill 24,6 mill 15,4 mill 149,5 mill Rente- og kapitalkostnadene fra investeringene må føres i drift. Periodiseringen av investeringene og når renteog kapitalkostnadene begynner å løpe er styrt av prognosen og elevtallet. Kapitalkostnad 73,5 mill Samlet gir en videreføring av dagens situasjon med 5 barneskoler en aggregert kostnad (18 år) på ca. kr mill. Børsa 113,3 mill 4,7 mill Venn 4,2 mill 10,3 mill kapitalkostnader i perioden kostnader Modell 0 Differanse til Modell 0 206,1 mill 1 365,7 mill 5.2 Strukturmodell 0B Videreføring av dagens situasjon, men med overføring av 7. årstrinn fra til Børsa Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 12 av 21

13 Antall Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Elevtallsprognose for Børsa barneskole, inkl. 7.årstrinn fra (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Børsa skole får et noe større elevtall ved denne modellen og kan dimensjoneres for ca. 325 elever på lang sikt (2030/31). skole (1-6) vil da få et maksimalt elevtall i skoleårene 2021/22/23 med 74 elever. På mellomlang og lang sikt, vil skole ha et elevtall på ca. 70 elever. I store deler av prognoseperioden vil dette gi grunnlag for drift i 3 klasser/grupper ved skolen med elever på trinnet Bygningsmessige konsekvenser med vurderte investeringsbehov fram mot 2030 Modell 0B Børsa inkl. 7.trinn fra Dimensjon erende elevtal Areal pr jan 13 Samla Rehabilitering arealbehov jf arealskjema Type tiltak Ombygging Nybygg Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapitalkostnad pr år (NOK) ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa inkl. 7. trinn ,1 mill 125,1 mill 7,7 mill ,8 mill 0,3 mill Venn ,2 mill 0,4 mill trinn ,4 mill 0,1 mill Modell ,2 mill 7,2 mill 204,8 mill 219,2 mill 13,5 mill En overføring av 7. årstrinn ved skole til Børsa skole gir et anslått investeringsbehov på ca. kr. 219 mill. eller under kr. 2,0 mill. rimeligere enn strukturmodell 0. Nybyggbehovet ved Børsa øker, mens det ikke er behov for utbygging ved skole i denne modellen, når elevtallet ligger rundt elever. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 13 av 21

14 5.2.3 Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Modell 0B Lønskostnad Børsa inkl. 7. trinn Venn trinn 396,4 mill 277,3 mill 61,9 mill 144,4 mill 65,3 mill En overføring av elevene på 7. årstrinn fra skole, gir et samlet behov for å drifte 825 klasser/grupper i den aggregerte perioden. Dette er 25 klasser/grupper mindre enn strukturmodell 0 videreføring av dagens situasjon. Børsa skole har grunnlag for en 2 parallell skole (14 klasser) allerede i skoleåret 2017/18. lønskostnad i perioden Skysskostnad skysskostnad i perioden 945,2 mill 40,4 mill skole kan med et elevtall på rundt 70 elever fordelt på 1-6. klasse - deles i 3 klasser (1. og 2. klasse / 3. og 4. klasse / 5. og 6. klasse) i store deler av prognoseperioden. Dette vil gi klassestørrelser mellom elever. Modellen gir mariginell økning i skyssbehovet, ved at 7. trinn ved skole, må skysses til Børsa. FDV-kostnad Børsa inkl. 7. trinn Venn trinn 62,2 mill 36,8 mill 13,0 mill 24,6 mill 12,9 mill FDV kostnaden blir den samme som i strukturmodell 0. Rente- og kapitalkostnaden blir også nesten identisk med strukturmodell 0, men er noe høyere pga. en noe høyere investering og på Børsa og lavere investering på. FDV kostnad i perioden 149,6 mill Aggregert over en periode på 18 år er strukturmodell 0B kr. 23,6 mill. rimeligere enn videreføring av dagens strukturmodell. Kapitalkostnad 73,5 mill Børsa inkl. 7. trinn 123,1 mill 4,7 mill Venn 4,2 mill trinn 1,3 mill kapitalkostnader i perioden 206,9 mill kostnader Modell ,1 mill Differanse til Modell 0-23,6 mill Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: 5.3 Strukturmodell 1 Drift ved 4 barneskoler (, Børsa, og Venn inkl. Jåren/Råbygda) Venn oppvekstsenter inkl. Jåren/Råbygda c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 14 av 21

15 Elevene fra Jåren / Råbygda overføres til Venn oppvekstsenter. Elevtallsøkningen kommer på kort sikt- og vil i løpet av de neste 7 årene ligge rundt 170 elever. Denne elevmengden vil kreve at Venn oppvekstsenter får tilført økt skolekapasitet. Ved neste skoleår (2013/14) vil dette gi 2 grupper i 1. klasse om tradisjonelt delingstall videreføres i forhold til ressurstildeling. Dersom 33 elever skal være sammen i ett klasserom bør denne gruppen disponere et klasseareal på m 2 NTA. Ellers vil klassene ligge på rundt 25 elever som er en kostnadseffektiv størrelse. Venn oppvekstsenter har små klasserom, få grupperom, lite personalareal og redusert funksjonalitet i spesialrommene Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Modell 1 Drift ved 4 barneskoler Dimensjoner Areal pr jan ende elevtal 13 Samla arealbehov jf arealskjema Rehabilitering Type tiltak Ombygging Nybygg Strukturmodell 1 gir et samlet investeringsbehov på kr. 219 mill. eller kr. 1,6 mill mindre enn i modell 0. Venn oppvekstsenter må bygges ut med 87 m 2 BTA for å tilfredsstille normen i arealskjemaet. Dette er såpass lite utbyggingsareal, at kommunen må vurdere om økt ombygging av eksisterende areal, kan gi en mer hensiktsmessig arealdisponering. Her kan kommunen også vurdere om frigjorte paviljonger kan benyttes som erstatning for deler av tiltakene over Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapital-kostnad pr år (NOK) ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa ,2 mill 115,2 mill 7,1 mill Venn inkl ,0 mill 10,2 mill 0,6 mill ,6 mill 14,0 mill 0,9 mill Modell ,4 mill 219,0 mill 13,5 mill c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 15 av 21

16 Modell 1 Lønskostnad 396,4 mill Modell 1 vil kreve drift i 809 klasser i den aggregerte prognoseperioden. Dette er 41 klasser mindre enn i modell 0. Børsa Venn inkl. 276,1 mill 148,9 mill 95,1 mill 10,3 mill Dette gir kr. 46,6 mill. i innsparingspotensiale eller ca. kr. 2,6 mill pr år (lønnskostnad) som følge av overføring av elever fra Jåren/Råbygda til Venn oppvekstsenter. lønskostnad i perioden 926,8 mill Som følge av økt skyssbehov for elevene i Jåren/Råbygda til Venn økes skyssen med ca. kr pr. år i den aggregerte prognoseperioden. Skysskostnad skysskostnad i perioden 39,0 mill Mindre drift av bygningsareal gjør at kommunen også får behov for mindre avsetninger til byggdrift i den aggregerte perioden. Deler av Jåren/Råbygda videreføres som barnehage og er trukket ut av arealgrunnlaget. FDV-kostnad Børsa 62,2 mill 34,2 mill Behov for en noe større investering ved Venn for å få plass til flere elever og lærere, gir en noe større rente- og kapitalkostnad i perioden. Venn inkl. 25,3 mill 15,4 mill 2,2 mill Samlet sett er strukturmodell 1 ca. kr. 48,5 mill. rimeligere enn modell 0 i den aggregerte perioden. FDV kostnad i perioden 139,4 mill Kapitalkostnad 73,5 mill Børsa 120,4 mill Venn inkl. 9,5 mill 8,2 mill - kapitalkostnader i perioden 211,5 mill kostnader Modell ,7 mill Differanse til Modell 0-48,9 mill 5.4 Strukturmodell 2 Drift ved 3 barneskoler (, Børsa inkl., Venn inkl. Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: Børsa inkl. elevene fra oppvekstsenter (skoledel) Børsa skole må på lang sikt dimensjoneres for 400 elever eller som en 2 parallell skole med 14 fulle klasser. I skoleåret 2030/31 viser prognosen 4 klasser rett over 56 elever. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 16 av 21

17 Venn inkl. elevene fra Jåren / Råbygda (skoledel) Samme elevtallsutvikling som strukturmodell 1 for Venn oppvekstsenter Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Modell 2 ved 3 barneskoler Drift Dimensjoner Areal pr jan ende elevtal 13 Samla arealbehov jf arealskjema Rehabilitering Type tiltak Ombygging Nybygg Rehabilitering (NOK) Anslått investeringskostnad (NOK) Ombygging (NOK) Nybygg (NOK) Investeringskostnad Kapital-kostnad pr år (NOK) ,7 mill 79,7 mill 4,9 mill Børsa inkl ,5 mill 153,5 mill 9,4 mill Venn inkl ,0 mill 10,2 mill 0,6 mill Modell ,4 mill 4,8 mill 236,2 mill 243,4 mill 15,0 mill En lokal skolestruktur med 3 barneskoler vil gi et vurdert investeringsbehov på kr. 243,4 mill. i prognoseperioden. Dette er kr. 22,6 mill. mer enn investeringsnivået i modell 0. Børsa skole må bygges noe større om elevene fra skal overføres her, slik at investeringsbehovet må økes med kr. 38 mill. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 17 av 21

18 5.4.3 Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Modell 2 Lønskostnad Børsa inkl. 396,4 mill 279,5 mill Strukturmodell 2 gir et samlet behov for å drifte 737 klasser/grupper i den aggregerte perioden. Dette er 112 klasser/grupper mindre enn strukturmodell 0. Venn inkl. 148,9 mill 10,3 mill 9,2 mill Dette gir et innsparingspotensiale på lønnskostnader på ca. kr. 128 mill., sammenlignet med videreføring av dagens situasjon. lønskostnad i perioden 844,4 mill Økt skyssbehov for elevene fra og Jåren / Råbygda gir økte skysskostnader sammenlignet med videreføring av dagens situasjon. Skysskostnad skysskostnad i perioden 53,8 mill Avvikling av skole og store deler av bygningsmassen ved Jåren / Råbygda gir et mindre behov for kostnader til byggdrift. Utbygging ved, Børsa og Venn gir samtidig noe økt bruttoareal, men sammenlignet med bruttoarealet i dagens situasjon gir dette nesten kr. 14 mill i innsparingspotensiale på byggdrift over 18 år. FDV-kostnad Børsa inkl. Venn inkl. 62,2 mill 44,4 mill 25,3 mill 2,2 mill Økte investeringer gir større rente- og kapitalkostnader sammenlignet med tiltak i dagens situasjon. Strukturmodell gir ca. kr. 71 mill. mer i rente- og kapitalkostnader i den aggregerte perioden, enn modell 0. FDV kostnad i perioden 1,4 mill 135,6 mill Samlet gir strukturmodell 2 drift på 3 barneskoler et innsparingspotensial på ca. kr. 96 mill. i den aggregerte perioden. Kapitalkostnad Børsa inkl. Venn inkl. 73,5 mill 151,0 mill 10,1 mill Strukturmodell 3 Drift ved 2 barneskoler (, Børsa inkl., Venn og Jåren/Råbygda) Strukturtiltak Endring i forhold til dagens situasjon: kapitalkostnader i perioden 234,6 mill kostnader Modell ,4 mill Differanse til Modell 0-97,3 mill c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 18 av 21

19 Antall Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet Drifts- og investeringskonsekvenser Elevtallsprognose for Børsa barneskole, inkl. elever fra, Venn og Jåren/Råbygda (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår Dette er det mest sentraliserte alternativet for Skaun kommune. Kommunen vil på lang sikt få 2 barneskoler med et ganske likt elevtall og skolene vil ha et elevgrunnlag på 550 elever. Dette er en strukturmodell som gir store og robuste fag- og elevmiljø Bygningsmessige konsekvenser med vurdert investeringsbehov fram til 2030 Dette alternativet gir størst behov for utbygging og investeringer. Kommunen må regne med investeringer på ca. kr 286 mill. eller kr. 65 mill. mer enn tiltak i dagens struktursituasjon. Det er nybyggbehovet ved Børsa skole som utgjør den største investeringskostnaden med over kr. 200 mill. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 19 av 21

20 5.5.3 Driftsmessige konsekvenser aggregert i perioden Modell 3 Lønskostnad Børsa inkl., Venn og Venn 396,4 mill 403,3 mill 10,3 mill 19,5 mill 11,5 mill Drift på 2 barneskoler gir et betydelig behov for å drifte færre klasser/ grupper. Med 2 store skoler, vil det være behov for å drifte 734 klasser i den aggregerte perioden på 18 år. Dette er 116 klasser / grupper mindre enn ved videreføring av dagens struktursituasjon eller ca. kr. 133 mill. i innsparingspotensiale sammenlignet med klassebehovet i dagens situasjon. lønskostnad i perioden Skysskostnad skysskostnad i perioden 840,9 mill 67,3 mill Skysskostnaden øker i dette alternativet, da alle elevene utenfor og Børsa må skysses. I og med at flesteparten av elevene er bosatt i og Børsa, vil skyssbehovet ikke påvirkes i alt for stor grad. Men dette alternativet gir den høyeste skysskostnaden av alle strukturmodellene. FDV-kostnad Børsa inkl., Venn og Venn FDV kostnad i perioden Kapitalkostnad Børsa inkl., Venn og kapitalkostnader i perioden 62,2 mill 58,6 mill 1,4 mill 1,4 mill 1,4 mill 125,1 mill 73,5 mill 203,2 mill ,7 mill Kommunen trenger å drifte 2 bygninger i dette alternativet. Dette gir et innsparingspotensiale på byggdrift. Merk og at denne bygningsmassen er moderne og trolig kan det være et «skjult» potensiale på byggdrift innenfor noen områder som energi og vedlikehold. Store investeringer gir høye årlige rente- og kapitalkostnader for kommunen. Denne strukturmodellen gir en samlet kostnad i den aggregerte perioden på ca. kr. 277 mill. eller 71 mill. mer enn rente- og kapitalkostnaden i dagens situasjon. Store innsparinger i lønn og byggdrift gir et samlet innsparingspotensiale på kr. 55,6 mill. sammenlignet med videreføring av dagens struktursituasjon 5.6 Driftskonsekvenser oppsummering Med utgangspunkt i de oppdaterte kostnader Modell ,1 mill elevtallsprognosene og de økonomiske Differanse til Modell 0-55,6 mill forutsetningen i kap. 4, er det strukturmodell 2 drift ved 3 barneskoler (, Børsa inkl. og Venn inkl. Jåren/Råbygda) som gir den modellen med størst innsparingspotensiale sammenlignet med videreføring av dagens struktursituasjon med 5 barneskoler. Denne modellen gir et stort innsparingspotensiale på lønn, gir god elevfordeling i klassene/gruppene, samtidig som investeringsnivået er moderat. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 20 av 21

21 Frigjorte paviljongene fra Børsa, kan brukes ved Venn for å få plass til elevene fra Jåren/Råbygda. På denne måten kan kommunen konsentrerer seg om å prioritere utbygging ved Børsa og tidlig i prognoseperioden. Utbyggingen ved Venn kan da søkes løst på mellomlang sikt, og prioriteres i et senere økonomiplan- og budsjettarbeid Norconsult - anbefaling Norconsult anbefaler kommunen strukturmodell 2 som en framtidsrettet løsning for Skaun kommune. Denne modellen samsvarer til de langsiktige behovene og er godt avstemt i forhold til geografi og topografi med tanke på bosettingsmønster og skolevei. Kommunen får da 2 store skoler i sentrum av kommunen og 1 middels stor skole i utkanten. c:\users\gev\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\8cqkjr6x\rapport strukturmodeller på barn (2).docx Side 21 av 21