Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune

Transkript

1 Skolestruktur i Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune Rapport fra Skolestrukturutvalget

2 Innhold Mandat og fremdrift... 3 Skolestrukturutvalgets sammensetning... 4 Utvalgets arbeid:... 4 Viktige moment i vurderingen av en helhetlig skolestruktur:... 5 Noen hovedutfordringer Utvalgets innstilling for fremtidig skolestruktur med bakgrunn i de vedtatte prinsippene og faktagrunnlaget: Oppsummering av innstilling i prioritert rekkefølge

3 Mandat og fremdrift Behandlet i utvalg for oppvekst og levekår og formannskap Skolestrukturutvalget legger frem forslag til framtidig skolestruktur i Eidsvoll innen Forslaget til framtidig skolestruktur skal ta utgangspunkt i Norconsults rapport, samt tidligere utredning sak 12/107 Framtidig skolestruktur i Eidsvoll. Skolestrukturutvalget legger frem forslag til ambisjonsnivå og overordnede mål for skolene i Eidsvoll innen Forslagene drøftes i forkant på den årlige oppvekstkonferansen i juni Plan for utbygging og rehabilitering av skoler innarbeides i Handlingsplan og budsjett Arbeidet med fremtidig skolestruktur har pågått i over 2 år og det foreligger 2 rapporter med et omfattende faktagrunnlag. Kommunestyret har vedtatt at skolestrukturutvalget skal reetableres for å sluttføre arbeidet med fremtidig skolestruktur. Mål for videre arbeidet er å komme med forslag til en skolestruktur som har et langsiktig perspektiv og som kan bidra til forutsigbarhet for elever, foresatte og ansatte. Det må gå klart frem både hvor mange skoler kommunen skal ha, samt hvor skolene bør ligge. I arbeidet må det tas hensyn til følgende forhold: Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen Kommunens økonomiske situasjon Pedagogiske fordeler og ulemper ved sentralisering Reisetid/skyss Andre forhold Skolestrukturutvalget skal være sammensatt av politikere fra alle de politiske partiene som er representert i utvalg for oppvekst og levekår. Utvalget konstituerer seg på første møte. Administrasjonen har sekretariatsfunksjon. Rådmannen foreslår at tillitsvalgt for Utdanningsforbundet deltar i møtene med forslag -og uttalerett. Det sendes innkalling til møtene på ordinær måte. Referat føres etter hvert møte. Arbeidet med skolestrukturen skal være sluttført innen Når det gjelder plan for rehabilitering og utbygging av skoler må dette behandles i forbindelse med arbeidet med Handlingsplan og budsjett Arbeidet med ambisjonsnivået og overordnede mål for Eidsvollskolen må være et Kontinuerlig arbeid hvor den årlige oppvekstkonferansen står sentralt. Skolestrukturutvalget skal legge frem innstilling til overordnede mål innen

4 Skolestrukturutvalgets sammensetning Navn Funksjon Representerer Egil Kristen Rødfoss Leder AP Kjersti Almåsvold Nestleder V Nina Kristengård Medlem H John-Erik Vika Medlem SP Ronald Smistad Medlem FRP Torleif Rosager Hamre Medlem SV Ragnar Lillehagen Medlem uten stemmerett UTD Administrasjonen/sekretariatets oppgaver har bestått i å fremskaffe faktagrunnlag, forberede møtene, skrive referat og sammenfatte rapporten. Sekretariatsfunksjonen: Marte Hoel Konst. rådmann Marlen Faannessen Virksomhetsleder Sekretær Steinar Reinsberg Avdelingsleder Tonje Valborg Bekkadal Eik Konst. Virksomhetsleder Turid Helseth Konst. økonomisjef Utvalgets arbeid: Antall møter: 6 Involverte: Utvalgets medlemmer, sekretariatet. På ett av arbeidsmøtene ble i tillegg alle FAU-ledere og rektorer i midtbygda, samt rektor ved Eidsvoll vgs invitert til å delta i ulike gruppeoppgaver for å få frem viktige synspunkt og prioriteringer. Befaringer: midtbygda (Vilberg-skolene, Ås, Finstad, Tynsakerjordet og Trolldalen) og sørbygda (Eidsvoll Verk skole). For de resterende skolene ble tidligere befaringer fra utvalg for oppvekst og levekår lagt til grunn. Utvalget har lagt samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn, men har ikke hatt kapasitet til konkrete budsjettmessige konsekvenser på kort eller lang sikt. Innstillingen anses nøktern og rasjonell og viktig for kommunens utvikling på lang sikt. Utvalget har tatt utgangspunkt i rapporter fra Skolestrukturutvalget 2012 og Norconsult 2014, samt faktafremlegg og innspill i møter og befaringer. 4

5 Viktige moment i vurderingen av en helhetlig skolestruktur: Overordnede statlige føringer: Nærskoleprinsippet Lovverk, forskrifter og politiske vedtak i Eidsvoll kommune gir føringer for arbeidet med skolestrukturen i kommunen. Opplæringslovens 8-1 Skolen, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Formålstjenlige skolebygg Opplæringsloven sier i 9-5 om skoleanlegg: «Kommunen skal sørge for tjenlige grunnskoler. Til vanlig bør det ikke etableres grunnskoler med mer enn 450 elever». Skoleskyss Opplæringslova 7-1 gir elever følgende rettigheter til skyss: «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda». Reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei. Kommunen vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Tidligere var det også anbefalt hvor lang reisetid elever på ulike årstrinn maksimalt kunne ha til skolen. I dag er dette endret til at elever skal ha en akseptabel reisetid mellom hjem og skole. Reisetid regnes i forhold til skolens ordinære start- og sluttider. Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir " full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager og skoler er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehager og skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabilitering. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming er et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. Plan- og bygningsloven 5

6 Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft fra juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg. 6

7 Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen: Prognosene fra Norconsult-rapporten er lagt til grunn i skolestrukturutvalgets arbeid. Kommunens økonomiske situasjon: Rapport per april 2014 Oppvekst skole Forbruk i % er regnskap hittil i år/justert budsjett 2014 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2014 Regnskap hittil Opprinnelig budsjett Budsjett 2014 Rev.bud. hittil Rev.bud. Mer/mindre forbruk i kr DRIFTSINNTEKTER Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER 0 Sum driftsutgifter Netto driftsresultat Grunntildeling Barneskole Grunntildeling Ungdomsskole Elev Barneskole Elev Ungdomsskole Skole Elever totalt Tildeling 2014 Revidert budsjett 2013 (pr ) Differanse Per elev per skole Avvik ift gjennomsnittselev Bønsmoen skole Dal skole Eidsvoll verk skole Feiring skole Finstad skole Langset skole Råholt skole Råholt ungdomsskole Vilberg skole Vilberg ungdomsskole Ås skole SUM Fordeling skoler: Avskrivning Fellespott: Oppvekst skole: Totalt: Til fordeling (kontrolltall): Rest:

8 Pedagogiske fordeler og ulemper ved sentralisering : Fra skolestrukturutvalgets rapport 2012: Eidsvollskolen har hatt en svak positiv utvikling når det gjelder læringsutbytte målt i resultater fra nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn. Resultatene for regning på 8. og 9. trinn har blitt noe svakere, mens de har holdt seg stabile på 5.trinn. Eksamensresultater og standpunktkarakterer viser relativt store forskjeller mellom skolene og fra år til år. 97,7 % av avgangselevene i Eidsvoll starter i videregående opplæring. Dette er høyere enn landssnittet. Elevene i Eidsvollskolen trives godt med lærerne. Dette gjelder for både barneskole og ungdomsskole. I ungdomsskolene har trivselen økt fra 2009 til På barnetrinnet er trivselen noe under landssnittet. Ungdomsskoleelevene i Eidsvoll trives bedre med lærerne enn landssnittet. På barnetrinnet har andel elever som føler seg mobbet økt siden 2008, og ligger nå over landssnittet. På ungdomstrinnet har det også vært en økning, men resultatene ligger på landssnittet. Andel elever som rapporterer at de får god faglig veiledning er uendret siden På både barnetrinn og ungdomstrinn ligger Eidsvoll høyere enn nasjonalt snitt. Elevene i Eidsvollskolens opplevelse av mestring ligger under landssnittet på barnetrinnet, og på samme nivå som landet for øvrig når det gjelder ungdomstrinnet. Elevene på ungdomstrinnet er mer fornøyd med faglige utfordringer i enn forrige skoleår og Eidsvoll ligger over landssnittet. Kvalitet og skolestørrelse: Når det gjelder sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det aktuelt å se på følgende kvalitetsdimensjoner: Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel o.l.) Elevenes motivasjon for læring målbare faktorer Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og like muligheter Samarbeid med hjemmene Samarbeid med lokalsamfunnet Elevenes faglige utbytte: Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel o.l.): Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring: Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning: Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. 8

9 Tilpasset opplæring og like muligheter: Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper (Internasjonal forskning definerer små skoler <900 ). Samarbeid med hjemmene: Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet: Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Andre forhold. Det fremgår av faglitteraturen at forskjeller mellom ulike skoler når det gjelder mobbefrekvens blant elevene ikke kan forklares i skolestørrelse, klassestørrelse eller andre demografiske forhold. Problemene ligger nok mer i forskjeller i måten skolene blir ledet på, og samarbeidet mellom lærerne, særlig dersom lærerstaben har problemer med å opptre konsekvent og samstemte overfor elevene (KUF og BFD 2000). Når det gjelder utformingen av en skolens fysiske miljø, finner en belegg for at dette har betydning for unges trivsel og adferd. En nedslitt skole og skolegård vil kunne invitere til hærverk og mobbing (Kværnes 1997). Olweus-gruppen (Olweus antimobbeprogram) påpeker blant annet at kjedsomhet i skolegården kan øke forekomsten av mobbing. Attraktive utemiljø (skolegårder) vil kunne bidra både til å redusere mobbing og hærverk (Helland og Øya 2000). 9

10 Noen hovedutfordringer Høy elevtallsvekst, flere elever i grunnskolen fram mot gir behov for utbygging av grunnskolekapasiteten: o Over 800 flere elever på barnetrinnet i løpet av de neste 17 årene o Ca. 340 flere elever på ungdomstrinnet o Veksten kommer mest i sør og Vilberg området (omtalt i hovedrapporten) o Utnytte kapasiteten til Langset skole Mange små og mellomstore skoler generelt i kommunen spesielt i sør. Inneværende skoleår (2013/14) går det elever ved Ås, Eidsvoll verk, Bønsmoen, Råholt og Dal barneskoler. Skolene ligger tett og det er små avstander mellom barneskolene Fremdeles behov for utbyggingstiltak på enkelte skoler kommunen er godt i gang Den kommende høye elevtallsveksten bør åpne for at kommunen vurderer framtidig organisering av grunnskoletjenestene. Kommunen bør ha vurdert alternative måter å møte elevtallsveksten gjennom å konsekvens-vurdere konsepter utover dagens struktursituasjon. 10

11 Utvalgets innstilling for fremtidig skolestruktur med bakgrunn i de vedtatte prinsippene og faktagrunnlaget: Vilberg skole: Ny beliggenhet vurderes pga størrelse, utforming og trafikale forhold på nåværende tomt Ny beliggenhet bør ikke gå på bekostning av landbruksarealer Ny beliggenhet bør være i nærhet til boligområder Ny beliggenhet bør være plassert i nærhet til natur Kapasitet på nåværende skole er ikke tilstrekkelig Bygningsmassen på nåværende skole krever kostbar renovasjon Ny skole bygges i Trolldalen med kapasitet for 550 elever. Kommentar: Det er avsatt areal til skole og barnehage i Trolldalen. Dette gir rom for evt. senere utvidelser dersom det blir behov i fremtiden. Vilberg ungdomsskole: Dagens beliggenhet vurderes som god med tanke på: Gjenbruk av idrettsanlegg Samarbeid med Eidsvoll videregående skole Trafikale forhold Tomtestørrelse og utforming Ny og større Vilberg ungdomsskole bygges på eksisterende tomt med kapasitet for 550 elever. Kommentar til Vilberg-skolene: Det er ønskelig at begge skolene bygges parallelt. Dette forutsetter tilstrekkelig utredningskapasitet og økonomiske ressurser. Utvalget vurderer at begge skolene har et umiddelbart behov for nybygg pga utfordringer i forhold til kapasitet og bygningsmessig tilstand. Ås skole: Utbygging for fullverdig to-parallell skole SFO-arealer integreres i skole-arealene Arealer for 7. trinn utbedres Bør prioriteres igangsatt så raskt som mulig 11

12 Finstad skole: Argumenter for opprettholdelse: Hensyn til nærmiljø Nærhet til natur Trygt og trivelig for elever og voksne Prognosene tilsier en viss vekst i elevgrunnlaget fremover. Argumenter for nedleggelse: Lavt elevgrunnlag Krav om universell utforming Manglende ventilasjon Ikke tilfredsstillende arbeidsplasser Økonomiske forhold (renovering og drift) Delt innstilling: AP, SP, SV, V: Finstad skole opprettholdes og nødvendige bygningsmessige tiltak iverksettes: ventilasjonsanlegg, læreres arbeidsplasser, universell utforming. Høyre, Frp: Finstad skole legges ned (høst 2017 Frp, høst 2018 Høyre) Kommentar: På lang sikt kan ny skole i Ålborg-lia være et alternativ, forutsatt at fylkesvei oppgraderes. Eidsvoll Verk skole: Beholdes som skole i sørbygda Bygges ut til fullverdig to-parallell skole og utvidet SFO-arealer på sikt Dal skole: Prognosene tilsier at det ikke er behov for utvidelse. Eventuelt kan brakkerigg utvides ved behov. Råholt skole: Utvides for integrert SFO-areal i skolen Brakkerigg fjernes Desentraliserte innganger bygges 12

13 Langset skole: Fremtidig utbygging av ungdomstrinn, forutsatt befolkningsvekst Kommentar: Utvalget ønsker at det sikres tomt til ny barnehage i nærheten av skolen. Feiring skole: Argumenter for opprettholdelse: Argumenter for nedleggelse: Hensyn til nærmiljø Kapasitet som 1-10 skole Opprettholde og videreføre positiv utvikling Universell utforming Avstand til andre skoler Mangler balansert ventilasjon Barnetrinnet beholdes Krav til universell utforming ivaretas Delt innstilling angående ungdomstrinn: AP, SV, SP, V, Høyre: Ungdomstrinnet i Feiring vurderes nedlagt når eventuell ungdomsskole står ferdig på Langset. Brakkerigg bør vurderes i en mellomperiode hvis kapasitetsbehov oppstår. Frp: Ungdomstrinnet i Feiring legges ned så snart som mulig. Prognosene tilsier at det blir kapasitetsutfordringer allerede fra høsten Ungdomstrinnet legges ned senest høsten 2018 når nye Vilberg ungdomsskole står ferdig. Kommentar: I følge Norconsult-rapporten kan Feiring skole ha utfordring med kapasitet allerede i 2016, dersom prognosene innfrir. Det er knyttet noe usikkerhet til prognosene, og dette krever tett oppfølging. Råholt ungdomsskole: Planlagt utbygging iverksettes for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kulturarena. Eidsvoll læringssenter: Eidsvoll læringssenter opprettholdes. 13

14 Oppsummering av innstilling i prioritert rekkefølge Skolestrukturutvalgets forslag til alternative løsninger. De ulike løsningsforslagene fremkommer i prioritert rekkefølge. Nybygg: Prioritet Skole Anslag ferdigstillelse 1. Vilberg skole /Vilberg ungdomsskole Høst 2018 Det er ønskelig at begge skolene bygges parallelt. Forutsetter tilstrekkelig utredningskapasitet og økonomiske ressurser. Renovering/utvidelse av eksisterende bygningsmasse: Prioritet Skole Utvidelse/utbedringer Anslag ferdigstillelse 1. Råholt Utvidelse for flere klasserom, økt areal Høst 2016* ungdomsskole til arbeidsplasser, spesialrom og kulturarena 2. Ås Utvide til fullverdig 2-parallell Høst 2017* Integrert SFO-areal i skolen Ny romdeling 7. trinn 3. Råholt Integrert SFO-areal i skolen (fjerne Høst 2018 brakker) Desentraliserte innganger 4. Eidsvoll Verk Utvide til fullverdig 2-parallell Høst 2019 Utvide SFO-areal 5. Finstad Ventilasjonsanlegg Neste planperiode Forbedre arbeidsplasser for ansatte Universell utforming 6. Feiring Universell utforming Neste planperiode * Store deler av prosjekteringsfasen er allerede gjennomført. Ordinært vedlikehold er ikke tatt med i denne innstillingen. Fremtidig befolkningsutvikling kan medføre behov for utvidelser/utbygginger i et langsiktig perspektiv. Dette er ikke tidssatt og går utover foreliggende prognoser: Fremtidig utviklings-potensiale finnes blant annet ved følgende tiltak: Ungdomsskole Langset Utvidelse Bønsmoen skole Sikre tomteareal for økt kapasitet i skoleområdet Dal. Innstillingen innarbeides i HP og budsjett Det beregnes minimum 3 år fra oppstart av prosjektering til ferdigstilt bygning. 14

15 Vedlegg: 1. Rapport fra 2012 skolestrukturutvalg 2. Rapport fra Norconsult