Høringsnotat Forslag om avvikling av Riple skole

Transkript

1 Høringsnotat Forslag om avvikling av Riple skole Til: Riple og Ulsmåg skoler med rådsorgan og fagorganisasjonene. Fra: Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) Dato: 28. august 2014 Bakgrunn: I høringsutkastet til skolebruksplanen fremgikk følgende: «Det vil være mulig å slå sammen Riple og Ulsmåg til en skole fra august 2011, og deretter legge ned Riple når Ulsmåg skole er ferdig utvidet i 2013/2014». I tillegg står det: Ferdigstilling av byggeprosjektet er ventet i 2013/14. Skolen vil da ha plass til elevene fra Riple» (Høringsutkast skolebruksplanen s 81 og 83). Når skolebruksplanen ble behandlet gikk en inn for en administrativ sammenslåing av skolene, men fylkesmannen overprøvde vedtaket fra bystyret. På bakgrunn av behandlingen av skolebruksplanen i 2010, både omtale i høringsutkast og vedtatt politisk sak, ser byrådet det derfor som en naturlig konsekvens at Bergen Bystyre får seg forelagt en egen sak omkring Riple skoles fremtidige organisering når Ulsmåg skole nå ferdigstilles. Ulsmåg skole nærmer seg ferdigstillelse som forventes i april 2015, og har god kapasitet til flere elever. Det blir flott og moderne skole, bygget etter prinsippene i skolebruksplanen. I tillegg er forventet elevtall ved Ulsmåg lavere i de nyeste elevtallsprognosene fra 2013 slik at det forventes å være godt med plass på skolen i årene fremover. Skolestrukturendringer skal i utgangspunktet tas i forbindelse med rullering av skolebruksplanen og det planlegges fremlagt høringsutkast for ny skolebruksplan høsten Dette er i tråd med vedtatt planstrategi fra bystyret. Skulle en vente til rullering av skolebruksplanen er gjennomført innebærer det at elevene fra Riple først kunne overflyttes fra skoleåret 2017/2018, nesten 2 år senere enn de øvrige elevene. Byrådet mener det er viktig at elevene på Riple får plass på Ulsmåg samtidig som de øvrige elevene skal ta bygget i bruk, istedenfor å vente til skolebruksplanen er rullert. Alternativt kan elevene fra Riple begynne på Ulsmåg i forbindelse med oppstart av nytt skoleår fra og med august Riple skole er en fådelt kommunal barneskole på Totland i Fana bydel, oppført i Skoleåret 2014/2015 har skolen 30 elever fra trinn. Det er ansatt 4 lærere og en assistent. Skolen har 3 klasserom og egen SFO base med kjøkken, i tillegg til grupperom og et lite bibliotek. Skolen har ikke eget idrettsareal, men har brukt å reise til Slåtthaugshallen for kroppsøving. Nye Ulsmåg bygges som et fleksibelt skoleanlegg med egen volleyballhall og flere ulike funksjoner og spesialrom som ikke finnes på Riple skole. Elevene som i dag går på Riple skole vil bli en del av et større, mer fleksibelt og robust faglig og pedagogisk miljø. En bedre ressursutnyttelse gjennom en mer hensiktsmessig skolestruktur vil komme alle elever og ansatte i bergensskolen til gode. Hjemmel for avvikling: Opplæringslova 9-5 gir kommunen ansvar for å sørge for tjenlige grunnskoler. Det er kommunen som avgjør hvilke skoler den skal ha, hvor disse skal ligge, om de skal være rene barneskoler, ungdomsskoler eller kombinerte skoler. Opplæringslova 8-1 første ledd gir grunnskoleelever rett til å gå på nærmeste skole eller på den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Samme paragraf gir kommunen rett til å gi forskrifter om 1

2 opptaksområde. De to første avsnittene fremkommer slik: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen sokner til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjelder ikke. Etter søknad kan eleven gå på annen skole enn den eleven sokner til» Opplæringslovutvalget - som i NOU 1995: 18 kom med sin vurdering av hvordan opplæringsloven skal tolkes - uttalte følgende: «Utvalget understreker at vurderingen av nærhet må ta utgangspunkt i de skoler som til enhver tid finnes i kommunen. Lovfesting av prinsippet gir ikke i seg selv noe grunnlag for krav om bygging av nye eller utvidelse eller opprettholdelse av eksisterende skoler. Selv med dette utgangspunkt vil et absolutt topografisk og trafikalt nærhetsprinsipp i for stor grad kunne binde ressursdisponeringen i kommunen. Ved svingninger i elevtallet må kommunen kunne endre opptaksområdet ved opptak av nye elever slik at plass i eksisterende skoleanlegg kan utnyttes». Det øvrige forarbeidet til opplæringsloven - Ot.prp. Nr. 46 ( ) fra departementet og Inst. O nr. 70 ( ) fra Stortinget sin fagkomité - går ikke imot opplæringslovutvalget på dette punktet. Det gjør heller ikke senere revisjoner/endringer av opplæringsloven. I Geir Helgeland sin kommentarutgave av opplæringsloven er dette sammenfattet slik: «Loven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i kommunen, eller om hvor skolene skal plasseres. Kommunen står derfor fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal plasseres». Helgeland: Opplæringslova. Kommentarutgave. 2. utgave s (Universitetsforslaget 2006). Når det gjelder fastsatt høringsfrist viser en til utdanningsdirektoratets rundskriv, Udir , vedrørende behandling saker om skolenedleggelse og kretsgrenser, hvor blant annet følgende fremgår: «Det finnes ikke lov- og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen for å uttale seg skal være i saker om skolestruktur. Den enkelte som skal uttale seg må imidlertid få tilstrekkelig tid til å forberede sin uttalelse ( ) Kommunene anbefales her å benytte to måneders høringsfrist. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det sees hen til disse retningslinjene også når lokale forslag om endring av skolestruktur skal utarbeides». Rundskrivet viser ellers til barnekonvensjonens artikkel 3 om kommunens plikt til å legge vekt på barnets beste i saker som omhandler skolestruktur og skolenedleggelser. Tilstandsrapport/Fysisk miljø: Skolen er kartlagt som en del av tilstandsrapport 3, offentligjort Tilstanden på skolen er generelt god. Det er noen problemer innvendig knyttet til støy mellom klasserom og arbeidsrom for lærere. Det er registrert fuktighet i kjeller ved tilstandsbefaringen. Disse arealene er pr. i dag avstengt av på grunn av mistanke om mugg. Skolen var en av flere skoler som mistet helseverngodkjenningen i 2013 i forbindelse med tilsyn fra etat for helsetjenester på flere skoler. Tilstandsrapporten for skolen finnes på følgende lenke: 2

3 Elevtall og prognoser: Skoleåret 2014/2015 er elevtallet på Riple 30. Fordeling av elevtall etter årstrinn er som følger: 1. årstrinn 3 elever 2. årstrinn 1 elever 3. årstrinn 6 elever 4. årstrinn 3 elever 5. årstrinn 6 elever 6. årstrinn 6 elever 7. årstrinn 5 elever Totalt 30 elever Elevtallet på Riple skole forventes å ligge mellom 25 og 35 elever i hele prognoseperioden. Kapasiteten på Riple skole er 50 elevplasser. I siste reviderte elevtallsprognose fra 2013 er det forventet en betydelig lavere elevtallsvekst i opptaksområdet til Ulsmåg skole enn i forrige prognose fra 2010 som var lagt til grunn i skolebruksplanen. En årsak til dette er at den forventede boligbyggingen som var lagt til grunn i prognosen fra 2010 har kommet i andre opptaksområder, som Helldal, Sædalen og Midtun området. I tillegg er boligutbyggingen i Dyngelandsåsen blitt utsatt. Ulsmåg skole kan forvente et stabilt elevtall mellom 455 og 475 elever i hele prognoseperioden. Når ny skole står ferdig april 2015 vil det derfor være god kapasitet på Ulsmåg skole for å kunne ta imot elever fra Riple sitt opptaksområde. Elevtallet vil, inkludert elevene fra Riple, ligge på ca. 500 elever i prognoseperioden. Kapasiteten ved nye Ulsmåg skole er 600 elevplasser. 3

4 Pedagogiske og organisatoriske hensyn: Av hensyn til sosialt og pedagogisk miljø både for elever og voksne, bør skolene ha en viss størrelseellers blir de både sosialt og pedagogisk sårbare. Større skoler gir også større faglige miljø og muligheter for faglig utvikling. Med tanke på ressursutnytting er det en fordel at skolene ikke er for små, da det gir liten fleksibilitet både med tanke på tilsatte, arealbruk og økonomi. I vedtatt skolebruksplan for bergen kommune og i standardbeskrivelense for skolebygg vektlegges fleksible løsninger som bla danner grunnlag for varierte arbeidsformer, gruppestørrelser og læringsstrategier. Arealene tilrettelegges også for tverrfaglig samarbeid. Nye Ulsmåg skole bygges etter disse prinsippene. Når det gjelder tilgang på utstyr/spesialarealer vil denne være langt bedre på Ulsmåg enn på Riple, med moderne og fleksible arealer, kantine, volleyballhall og flere andre funksjoner. Tilgjengelighet til idrettsarealer, logoped og skolehelsetjeneste er også bedre på Ulsmåg skole. Avstander/skolevei: For elever på 1. trinn er retten til gratis skoleskyss gjeldende dersom reisevei fra hjemmet til skolen er over 2 km. For resten av elevene er grensen for rett til gratis skyss gjeldende for reiser over 4 km fra hjemmet til skolen. Det er en kjørestrekning mellom skolene på rundt 5 km. 4

5 Om høringsforslaget vedtas av bystyret vil 25 av de 30 elevene som i dag går på Riple skole ha krav på skoleskyss til Ulsmåg skole. Resterende elever vil få mindre enn 4 km. skolevei til Ulsmåg og vil i utgangspunktet ikke ha krav på skoleskyss. Elevenes rettigheter: Elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. Dersom Riple blir avviklet vil Ulsmåg skole være den nærmeste skolen, og denne skolen vil få så god kapasitet at nærskoleprimsippet vil overholdes, jf. opplæringlovens 8-1. Målformen til Riple skole er nynorsk, mens målformen til Ulsmåg skole er bokmål. Elevene blir dermed overført til en skole med en annen målform. Skal det opprettes en egen elevgruppe med nynorsk som opplæringsmål ved Ulsmåg skole, må foresatte til minst 10 elever på samme årstrinn kreve nynorsk som opplæringsmål. Retten til å gå i en gruppe gjelder dersom det er 10 eller flere elever i kommunen som har valgt annen målform. Foreldrene velger med simpelt flertall hvilke skole denne gruppen skal tilhøre. De fleste velger å gå på nærskolen, men foresatte kan velge en annen skole for elevene i forhold til å gå i egen nynorskgruppe. I praksis innebærer dette at det i Bergen kommune vil elever som velger å gå i egen nynorskgruppe i de aller fleste tilfeller bli plassert på en av skolene som har nynorsk som hovedmål. Elever som blir overført til en ny skole med et annet hovedmål enn det som de har hatt på årstrinna 1-4, har fremdeles rett til skriftlig opplæring på det opprinnelige hovedmålet. Det avgjørende er hvilken målform elevene har ved overføringen til annen skole når denne finner sted mellom 4 og 5 årstrinn. Dette gjelder også for elever som skal gå i 6. og 7. klasse ved Ulsmåg fordi disse elevene har hatt nynorsk i klasse. Dette innebærer at Ulsmåg skole må gi disse elevene lærebøker og annen skriftlig skolemateriell på nynorsk. Elevene har også rett til å være i egen undervisningsgruppe i faget norsk, uavhengig av hvor mange de er. En slik norskgruppe kan settes sammen av elever fra flere årstrinn. Det presiseres at disse elevene ikke har rett til å ha egen nynorskgruppe i andre skolefag enn norsk. Rettigheter knyttet til det overnevnte fremgår av opplæringslovens 2-5 fjerde og femte ledd. Ansattes rettigheter: Skoleåret 2013/2014 er det, i tillegg til rektor, ansatt 4 lærere og en assistent på skolen i tillegg til renholder og merkantil. Alle med fast tilsetting i Bergen kommune vil få tilbud om arbeid ved annen skole eller annen kommunal virksomhet, jf. kommunens personalreglement. Økonomiske og administrative konsekvenser: Hvis høringsforslaget vedtas av bystyret vil kommunen spare inn kostnader til byggutgifter som utgjør ca. 1. mill. kr. pr. år for Riple skole. Byggutgifter er kostnader til strøm, renhold, og internhusleie m.v. I tillegg vil en spare inn grunnressursen til skolen som utgjør ca. 1.8 mill. kroner pr. år. Grunnressursen er en basistildeling som samtlige grunnskoler i kommunen får tildelt uavhengig av elevtall. 5

6 Bygg og tomt vil eventuelt kunne benyttes til andre kommunale formål eller eventuelt selges. Det må påregnes økte utgifter til skoleskyss for de elevene som vil få rett til dette, ca kr. pr. år. I tillegg vil det måtte påregnes kostnader til opprettelse av nynorskgruppe på Ulsmåg og noen utgifter til undervisningsmateriell. Byrådets forslag: I høringsutkastet til skolebruksplanen fremgikk følgende: «Det vil være mulig å slå sammen Riple og Ulsmåg til en skole fra august 2011, og deretter legge ned Riple når Ulsmåg skole er ferdig utvidet i 2013/2014». I tillegg står det: «Ferdigstilling av byggeprosjektet er ventet i 2013/14. Skolen vil da ha plass til elevene fra Riple» (Høringsutkast skolebruksplanen s 81 og 83). Når skolebruksplanen ble behandlet gikk en inn for en administrativ sammenslåing av skolene, men fylkesmannen overprøvde vedtaket fra bystyret. På bakgrunn av behandlingen av skolebruksplanen i 2010, både omtale i høringsutkast og vedtatt politisk sak, ser byrådet det derfor som en naturlig konsekvens at Bergen Bystyre får seg forelagt en egen sak omkring Riple skoles fremtidige organisering når Ulsmåg skole nå ferdigstilles. Ulsmåg skole nærmer seg ferdigstillelse som forventes i april 2015, og har god kapasitet til flere elever. Det blir flott og moderne skole, bygget etter prinsippene i skolebruksplanen. I tillegg er forventet elevtall ved Ulsmåg lavere i de nyeste elevtallsprognosene fra 2013 slik at det forventes å være godt med plass på skolen i årene fremover. Skolestrukturendringer skal i utgangspunktet tas i forbindelse med rullering av skolebruksplanen og det planlegges fremlagt høringsutkast for ny skolebruksplan høsten Dette er i tråd med vedtatt planstrategi fra bystyret. Skulle en vente til rullering av skolebruksplanen er gjennomført innebærer det at elevene fra Riple først kunne overflyttes fra skoleåret 2017/2018, nesten 2 år senere enn de øvrige elevene. Byrådet mener det er viktig at elevene på Riple får plass på Ulsmåg samtidig som de øvrige elevene skal ta bygget i bruk, istedenfor å vente til skolebruksplanen er rullert. Alternativt kan elevene fra Riple begynne på Ulsmåg i forbindelse med oppstart av nytt skoleår fra og med august Nye Ulsmåg bygges som et fleksibelt skoleanlegg med egen volleyballhall og flere ulike funksjoner og spesialrom som ikke finnes på Riple skole. Elevene som i dag går på Riple skole vil bli en del av et større, mer fleksibelt og robust faglig og pedagogisk miljø. En bedre ressursutnyttelse gjennom en mer hensiktsmessig skolestruktur vil komme alle elever og ansatte i bergensskolen til gode. I siste reviderte elevtallsprognose fra 2013 er det forventet en betydelig lavere elevtallsvekst i opptaksområdet til Ulsmåg skole enn i forrige prognose fra 2010 som var lagt til grunn i skolebruksplanen. En årsak til dette er at den forventede boligbyggingen som var lagt til grunn i prognosen fra 2010 har kommet i andre opptaksområder, som Helldal, Sædalen og Midtun området. I tillegg er boligutbyggingen i Dyngelandsåsen blitt utsatt. Når ny skole står ferdig april 2015 vil det derfor være god kapasitet på Ulsmåg skole for å kunne ta imot elever fra Riple sitt opptaksområde. Elevtallet vil, inkludert elevene fra Riple, ligge på ca. 500 elever i prognoseperioden. Kapasiteten ved nye Ulsmåg skole er 600 elevplasser. Det foreslås 2 ulike tidspunkt for avvikling av Riple skole og overføring av elevene til nye Ulsmåg skole: - Fra og med åpning av ny skole i april

7 - Fra og med oppstart av nytt skoleår august Skolene Riple og Ulsmåg med tilhørende rådsorgan, samt fagorganisasjonene inviteres til å gi høringsuttalelse til høringsforslaget innen til følgende epost adresse: Høringsuttalelser merkes med bksaknummer: En ber rektorene ved skolene legge til rette for at samarbeidsutvalgene ved skolene får behandlet og uttalt seg i saken. Når høringsperioden er avsluttet og høringsuttalelser er mottatt vil byrådet ta stilling til om saken skal fremmes til bystyret. 7