Til Bergen Høringssvar skolebruksplanen i Bergen kommune , saksnummer

Transkript

1 SLETTEBAKKEN SKOLE Vilhelm Bjerknes vei Bergen Telefon Til Bergen Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Høringssvar skolebruksplanen i Bergen kommune , saksnummer Samarbeidsutvalget ved Slettebakken skole har på bakgrunn av behandling i skolens råd og utvalg, følgende innspill til skolebruksplanen , saksnummer Skolebruksplanen har vært drøftet i ledergruppen, drøftet med tillitsvalgte og verneombud, og behandlet i FAU og elevrådet ved skolen. Høringsuttalelsen omfatter følgende punkter: 1. Læring og rom (Kap 2) 2. Skoleanleggenes tilstand og svømmeanlegg (Kap.3) 3. Fremtidig skolestruktur Årstad bydel (Kap.4-5) 4. Om Slettebakken skole (Kap.4)

2 Sammendrag: Følgende synspunkter er vektlagt i høringssvaret, og blir grundigere omtalt under hvert punkt. Samarbeidsutvalget Slettebakken skole mener: - Dersom det skal etableres fleksible arealer må disse innholde flere formidlingsrom/læringsarealer og da på bekostning av et stort som skal romme alle elever på et trinn. - Hjemmeområder må ikke økes til 65 elever. - Større fokus på SFO og deres behov for tilrettelagte områder. - Vi støtter prioriteringen av spesialrom. - Vi mener at personal og administrasjonsarbeidsplasser må legges til rette for både cellekontor og mer åpne kontorlandskap. Det er stort behov for møterom. - Støtter kravene til læringsarealer for innføringsklasser. Slettebakken skole tilfredsstiller ikke dette i dag. - EBE bør overta ansvar for tilsynsvakter og for bruk av skoleanlegg på kveldstid og i helger. - Det bør utarbeides en felles standard for krav til hva uteområdene på skoler bør inneholde. Skoleanlegg må vektlegge både opplæringen og SFO sine behov. - Forventet stor elevtallsvekst i Årstad bydel. - Beholde bydelsbasseng. - Behov for særskilt tilrettelagt skoletilbud i bydelen. - Flertallet i samarbeidsutvalget støtter utreding av ny oppvekst og idrettspark. - Er positiv til etablering av Oppveksstun på Slettebakken. - Ser frem til å overta ISB lokaler. Disse må totalrenoveres før bruk. - Ønsker ikke en byarena, ønsker etablering av en idretts og kulturarena for barn og unge i bydelen. 1. Læring og rom Skolebruksplanen legger vekt på at nye skoleanlegg skal bygges på prinsipper omkring fleksible arealer. Slettebakken skole ser behovet for at moderne og fremtidige skoleanlegg vektlegger mulighet for elevaktivskole, tilpasset opplæring og en lærerrolle som fremmer varierte undervisningsformer. Vi støtter behovet for å legge til rette for en grundig prosess 2

3 knyttet til utvikling av kompetanse slik at den pedagogiske praksisen er best mulig tilrettelagt. I prosessen i ulike råd og utvalg er det kommet frem ulike synspunkter på fleksible arealer. Tillitsvalgte på vegne av lærerne ønsker ikke å prioritere fleksible arealer. Begrunnelsen for dette er bekymringen for økt uro og behov for mer skjermede læringsarenaer og at unødvendig mye av undervisningstiden går med til organisering og forflytting av elever. Våre elever har stort behov for oversikt og forutsigbarhet. FAU er positive til fleksible arealer, men er urolig for at det medfører mye uro og bråk, og at dette går utover læringsarbeidet. Alle partene på Slettebakken skole mener at det må legges til rette for flere skjermede læringsarena i de evt. «hjemmeområdene». Felles formidlingsarena for store grupper av elever mener vi ikke er hensiktsmessig. Flere mindre rom vil gi mulighet for inndeling i grupper og fleksibel organisering utfra elevens behov. Store formidlingsrom svekker elevens konsentrasjonsmuligheter og derfor også relasjoner mellom lærer og elever og oppfølging av enkelt elever. Om lag 30 % andel av elevene ved Slettebakken skole får opplæring i grunnleggende norsk. For disse elevene er de språklige forutsetningene allerede til hinder for konsentrasjon, og mulighet for å ta i mot informasjon. Undervisning i store gruppe og med åpne arealer vil ytterligere svekke deres mulighet for konsentrasjon og kan gå vesentlig ut over deres læringsutbytte. Samarbeidsutvalget er urolig for at mye tid og ressurser i for åpne læringsarealer går med til å holde ro og forflytte seg mellom ulike arenaer. Samarbeidsutvalget er imot en økning av elevtallet i «hjemmeområder» fra 60 til 65. Slettebakken skole mener at SFO må kunne disponere hele hjemmeområdet utenom undervisningstid. Det er positivt at det settes av egne arealer til SFO. Vi mener at det bør vurderes om slike arealer kunne vært felles for flere hjemmeområder, slik at det er mer fleksibelt i perioder med færre barn og før undervisningstid og sent på ettermiddagen. Samarbeidsutvalget vil likevel påpeke at planen i for liten grad har fokus på SFO og de behovene som SFO har i et fremtidig skoleanlegg. Spesielle læringsarena er slik vi ser det, godt ivaretatt. Det er nødvendig å legge godt til rette for de praktisk estetiske fagene, og prioritere egne spesialrom vil være en viktig forutsetning for det. Det er særlig behov for gode lagerrom tilpasset de ulike spesialrommene som mat og helse, forming, musikk og idrett. Mye av utstyret er plasskrevende og må være lett tilgjengelig. 3

4 Personal og administrasjonsarbeidsplasser må legges godt til rette slik at behovet for skjermet arbeid, møter og samhandling ivaretas. Samarbeidsutvalget er positivet til at lærerarbeidsplasser lokaliserer i nærheten av de elevene de underviser, og at teknisk rom og plass til undervisningsmateriell blir lagt til rette i tilknytning til lærerarbeidsplassene. Vi etterlyser omtale av behov for arbeidsplasser for ansatte i SFO. De har behov for tilrettelagte arbeidsområder til planlegging og møter. Slettebakken skole mener at det bør legges til rette for en kombinasjon av cellekontor og fleksible kontorlandskap for ledelsen, slik at ulike personer og funksjoner sine behov blir ivaretatt. En slik kombinasjonsløsning vil og bedre ivareta behovet for ulike møter med foreldre, ansatte og andre samarbeidsparter, ved at cellekontor også kan fungere som møterom. Kravene til arealer til innføringstilbud til nyankomne elever støttes. Vi gjør oppmerksom på at Slettebakken skole har svært langt igjen før vi tilfredsstiller disse kravene. Her må det en omfattende oppjustering til. 2. Skoleanleggenes tilstand og svømmeanlegg (Kap.3) Samarbeidsutvalget er svært fornøyd med den nye vaktmesterordning. Vi mener at EBE også bør overta ansvaret for tilsynsvaktene og ansvar for bruk anlegget på kveldstid og i helger. Det er viktig å legge godt til rette for aktiviteter for barn og unge i nærmiljøet, og bruk av skolens anlegg vil styrke oppvekst vilkårene for våre barn i nærmiljøet. I dag bruker skolens administrasjon mye tid på organisering og oppfølging av lag og organisasjoner som benytter skolens anlegg utenom skolens åpningstid. Det er bra at EBE har ansvar for uteområde inkl. lekeapparater (jfr.s.48) Her bør det tydeliggjøres hva EBE sitt ansvar er. EBE vil ha ekspert kompetanse på innkjøp og utstyr og tilrettelegging av uteområder, og det vil sikre en mer helhetlig plan og prioritering på tvers av skoler og bydeler. Det bør prioriteres å lages en plan for hver skole om hva som bør oppgraderes og utvides på skolens uteområde. Planen bør bygge på en felles standard for hva uteområdene på skoler bør inneholde. Uteområdet er et viktig læringsareal som skal stimulerer til allsidig aktivitet. Utearealet skal være tilrettelagt for SFO, fysisk aktivitet og allsidig lek. Det er et stort behov for areal til ballspill. 4

5 3. Fremtidig skolestruktur Årstad bydel ( Kap.4) Dette punktet er drøftet med ledelsen på alle skoler i Årstad bydel, og en del av innspillene er felles for alle. Samtlige av barneskolene i bydelen nærmer seg kapasitetsgrensen for antall elever (s.171). Gimle ungdomsskole er den eneste skolen med en forholdsvis romslig kapasitet. Dersom elevtallsprognosen fortsetter å stige som angitt i skolebruksplanen, vil det være underkapasitet for barneskolene i bydelen i løpet av de neste fem årene (s.173). Dette vil også ha noe å si for nærskoleprinsippet. Når nærskolen blir full, blir det flere elever som må gå på annen skole enn nærskolen. Det vil være behov for å ta en grundig vurdering av dagen skolegrenser i Årstad bydel. Flere av skolegrensene bygger på tidligere vurderinger av infrastruktur og boligmønster, som ikke er like relevant som i dag. Dagens skolegrenser ivaretar ikke nærskoleprinsippet i tilstrekkelig grad. Vi ønsker at begrepet skolebygg (s.3)erstattes med skoleanlegg, da uteområdene er en vesentlig arena for å kunne nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet (K06). Egnete uteområder som stimulerer elevene til fysisk aktivitet både i skole og SFO er underprioritert i bydelen. Flate områder dekket av asfalt er lite stimulerende for barns fysiske utvikling. En stigende elevtallsprognose vil også føre til flere barn i SFO-basene, og behov for egnete lokaler stiger med årene. Når det står i skolebruksplanen (s. 173) at den samlede kapasiteten vil være for liten med nåværende bygningsmasse, har vi et forslag det er verdt å se på for å finne en mulig løsning. Vi mener det er en rimelig løsning å benytte allerede eksisterende bygningsmasse for å møte kravene til kapasitet både for skole og SFO. Vi ber om at BBSI finner egne lokaler for barnehagedrift, da skolelokaler i bydelen for tiden blir brukt til dette. Vi tenker da på rene barneskole, og ikke oppveksttun i bydelen. Vi er generelt positive til etablering av oppveksttun der det er lagt godt til rette for dette. Landåshallen foreslås avviklet (s. 69) og skal etter planen erstattes av Hunstad og Lærerhøgskolen bassenger. Kapasiteten pr i dag er for liten. Den enkelte elev får i løpet av barneskolen til sammen ca. 40 økter i bassenget (à 30 minutter). Disse tallene er lagt fram på bakgrunn av tildelt svømmetid i Landåshallen for en av barneskolene i bydelen. Dersom elevene skal nå kompetansemålene innenfor svømming, er dette ikke tilfredsstillende. Bassenger på Lærerhøgskolen er ikke godt egnet for begynneropplæring i svømming, da 5

6 bassenget er flere meter dypt på den ene siden og drukningsfaren for de minste elevene er stor. Samarbeidsutvalget er svært opptatt av at det er nødvendig med en egen svømmehall for barn og unge i bydelen. Grunnet den store andel av flerspråklige elever og dokumenterte dårlige levekår i vår bydel, er tilbud om tilfredsstillende svømmeanlegg viktig. Det er dokumentert at flerspråklige elever har betraktelig dårligere ferdigheter i svømming enn andre elever. Det er svært stor mobilitet i Årstad bydel. Dette får konsekvenser skolestrukturen i bydelen. Vurdering av kapasitet på den enkelte skole må ta hensyn til behovet for stor variasjon i elevtall på det ulike årstrinn. Det er svært mange små boenheter i Årstad bydel, og sammen med omfanget av studentboliger og en del kommunale boliger fører dette til stor mobilitet i bydelen. Dette fører til stor variasjon i elevtallet i løpet av skoleåret og fra årstrinn til årstrinn. Vår erfaring er at det alltid er flest elever på de yngste årstrinn. Det er en stor andel flerspråklige elever i bydelen. Det er et stort behov for tilrettelegging av opplæring i grunnleggende norsk, og en skolestruktur og organisering som tar hensyn til morsmålsopplæring og to språklig fagopplæring. Det bør vurderes å etablere et senter med kompetanse og kapasitet på dette området som kan benyttes av alle skoler i bydelen. Behovet for innføringstilbud og velkomstklasser er økende. Vi savner et tilbud for elever på 1.og 2.trinn tilsvarende det som blir gitt for 3.-7.trinn. Landås skole mottar elever med fysisk og psykisk utviklingshemming fra hele byen. Vi ønsker at tilbudet styrkes og kapasiteten øker i andre bydeler, slik at elever med ulik utviklingshemming kan få gå på skole i sin egen bydel. Arealnormen for elever i forsterket av deling er for lav. Elevene på Landås skole har et arealbehov som er mye større enn som er foreslåtte i skolebruksplanen, 20m2. Den daglige undervisningen kan nok foregå innenfor et areal på 20m2 pr elev, men elevene i avdelingen har en utstyrspark som gjør at arealet blir alt for lite. Arealnormen tar ikke hensyn til dette. Vi foreslår en arealnorm på 30m2 for denne elevgruppen. 4. Om Slettebakken skole Slettebakken skole ligger vakkert til ved Tveitevannet. Beliggenheten gir oss god tilgang på flott naturområder og muligheter for å benytte nærområdet til variert læringsarena. Skolen 6

7 ligger tett på bybanen og Sletten senter, noe som medfører farlige trafikksituasjoner. Uteområdet vårt er lite, og det vil være behov for betydelig oppgradering og utvidelse for å møte behovene med økt elevtall i tiden fremover. Slettebakken er en skole med gammel bygningsmasse som har et stort etterslep på vedlikehold, særlig innvendig vedlikehold. Romkapasiteten på Slettebakken skole er sprengt, og antall rom tilfredsstiller ikke behovet vi har i dag. Det mangler både nok undervisningsrom, grupperom, spesialrom og møte og arbeidsrom. Det er ikke tilrettelagt for garderober til personalet, og flere arbeidsrom er svært små og under fastlagt norm. Med den forventede elevtallsøkningen vil det være påkrevd å prioritere en omfattende kapasitetsøkning og rehabilitering av Slettebakken skole. Samarbeidsutvalget er svært positiv til og ser frem til at skolen tar over lokalene som i dag benyttes av Bergen Internasjonale skole (ISB). Samarbeidsutvalget er positiv til at det etableres oppveksttun på Slettebakken når ISB flytter ut. Samarbeidsutvalget mener at det meste av de frigjorte arealene etter ISB må brukes til læringsarealer for skolen, og at disse lokalene må total rehabiliteres før de kan tas i bruk. Flertallet av samarbeidsutvalget er for at det utredes muligheten for nytt oppvekst og idrettsanlegg på Slettebakken slik det er omtalt i planen. Dette vil være en betydelig oppgradering av barnehage og skole tilbudet, og et løft for våre barns oppvekstvilkår og for bydelen generelt. FAU uttaler at: «Slettebakken har over tid ligget langt nede på byens levekårsundersøkelse. Et nytt skole og idrettsbygg vil gi området et etterlengtet løft» Representanten for lærerne og deres tillitsvalgte mener at en slik utredning ikke bør prioriteres. Begrunnelsen er at de ønsker å beholde skolen der den er i dag med nærhet til Tveitevannet og området rundt. Representantene ønsker ikke å etablere en ny skole med vekt på fleksible arealer. De samme representantene er svært positive til etablering av idretts og kulturpark på området som er omtalt i planen, men uten skoledelen. Bydelen og nærmiljøet trenger en betydelig oppgradering, og nytt idretts og kulturanlegg vil bidra positivt for oppvekstvilkårene for våre barn. Et samlet samarbeidsutvalg er svært negativ til en evt. etablering av byarena i dette området. Slettebakken har i dag flere byomfattende tilbud i dette området. Det vi trenger nå er lokaler til aktivitet for bydelens barn og unge. Slettebakken og Årstad bydel trenger en idrettshall og kulturarena for å styrke det vårt nærmiljø. Bydelen preges av stor aktivitet i frivillige organisasjoner innen musikk, idrett, m.m., men det finnes svært lite egnede lokaler til dette. 7

8 Samarbeidsutvalget vil tilslutt gjøre oppmerksom på at uansett prioriteringer for Slettebakken skole i fremtiden, må det prioriteres en betydelig renovering av dagens skoleanlegg. Samarbeidsutvalget er bekymret for at pågående planprosesser vil utsette og nedprioritere nødvendige oppgraderinger av dagens Slettebakken skole inkl. lokalene som i dag benyttes av ISB. Hilsen Samarbeidsutvalget ved Slettebakken skole 8