KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

2 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er tenkt belyst i den etterfølgende kommunedelplanen. Videre skal det angis hva slags medvirkning det legges opp til. Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. Planprogrammet skal inneholde nødvendig informasjon og gjøre rede for viktige problemstillinger, slik at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra alle med interesse for planarbeidet. Prosessen videre i planarbeidet handler om å utarbeide et godt styringsverktøy for å utnytte barnehagenes- og skolenes kapasitet, vurdere behov for utbygging/ombygging og planlegge framtidig barnehage- og skolestruktur. Utarbeidelse av denne kommunedelplanen går parallelt med arbeid med ny arealplan. Arbeidet med arealplan er utsatt, men det forventes at arbeidet med ny arealplan vil gi relevante signaler innen utgangen av Disse vil bli tatt med i grunnlaget for arbeidet. MANDAT I henhold til planstrategien for Sarpsborg kommune skal det i 2019/2020 utarbeides en ny plan for skolekapasitet og skolestruktur. Det legges opp til at denne planen også vil omfatte barnehageområdet. Navnet på den nye planen vil derfor være «Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet». MEDVIRKNING Det legges opp til bred medvirkning på ulike arenaer i planarbeidet. Planprogram og kommunedelplan legges ut til offentlig høring i henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling med minimum 6 ukers høringsfrist. I tillegg sendes høringen til berørte parter: Samarbeidsutvalgene ved grunnskolene i Sarpsborg kommune Samarbeidsutvalgene ved barnehagene i Sarpsborg Sarpsborg kommunale foreldreråd Ungdommens bystyre Delta, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og Fagforbundet i Sarpsborg kommune Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesmannen i Oslo og Viken Østfold fylkeskommune Høringen kunngjøres på Sarpsborg kommunes hjemmeside og i lokalavisa SA Enhetsledere i kommuneområde oppvekst vil utgjøre en referansegruppe i planarbeidet. Forslag til kommunedelplan legges ut til offentlig høring før endelig politisk behandling. 1

3 FREMDRIFTSPLAN Følgende fremdriftsplan anslås for arbeidet fram mot sluttbehandling av forslag til kommunedelplan: - Forslag til planprogram behandles politisk februar Offentlig ettersyn og høringsrunde på planprogrammet februar april Fastsetting av planprogram mai Forslag til Kommunedelplan behandles høst Offentlig ettersyn og høringsrunde kommunedelplan høst Kommunedelplan vedtas vår BAKGRUNNSINFORMASJON OG GRUNNLAG FOR PLANARBEIDET Sarpsborg kommune vedtok i april 2011 kommunedelplan for barnehageområdet. I juni 2015 ble nåværende kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur vedtatt. Norconsult AS var engasjert i utarbeidelse av grunnlaget for plandokumentet. De gjeldende planene inneholder en omfattende beskrivelse av den enkelte skole og barnehage. Det ble også utarbeidet en elevtallsprognose. Utredningen viste at kommunen hadde arealknappe skoler i forhold til sitt elevtall og den arealnorm som ble lagt til grunn. FORMÅL: Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet skal ta utgangspunkt i kommuneplanens areadel for Sarpsborg kommune. Ny arealplan er under utarbeidelse. Det forventes at arbeidet med ny arealplan vil gi relevante signaler som vil bli tatt med i grunnlaget for arbeidet med ny kommunedelplan. For barnehagene er gjeldende plan utarbeidet som en tematisk kommunedelplan i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen gir et beslutningsgrunnlag for ytterligere utvikling og forbedring av barnehageområdet. Den nye planen vil beskrive dagens situasjon i den enkelte barnehage og skole med de utfordringer kommunen ser med tilhørende strategier for videreutvikling. Planen skal trekke opp linjer for framtidig barnehage- og skolestruktur og skissere utbyggingsbehov ut fra denne. Planen skal også angi kapasiteten ved den enkelte barnehage og skole og vurdere behovet for utvidelser av eksisterende barnehager og skoler ut fra arealnorm samt barne- og elevtallsprognoser. Planen skal også vurdere i hvilken grad læringsarealet ved den enkelte barnehage og skole legger til rette for varierte arbeidsformer som fremmer læring. Samtidig skal det være fokus på fleksibel utnyttelse av arealene. GRUNNLAGSINFORMASJON: Gjeldene skolekapasitetsplan har en arealnorm som grunnlag for vurdering av kapasitet. Normen legger til grunn at det skal være 25 elever i klassen på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. Størrelsen på skolene i Sarpsborg kommune er svært varierende. De minste skolene har i liten grad klasser eller basisgrupper på denne størrelsen. Ut fra dette vil det bli vurdert om dette er et hensiktsmessig element i arealnormen, og om det er i tråd med ønsket om fleksible læringsarealer. I arbeidet med arealnorm og kapasitet, vil helse- og miljøforskrifter for elever og ansatte bli ivaretatt. I gjeldende arealplan er det tatt utgangspunkt i nåværende skolestruktur og skolekapasitet når nye boligfelter har vært vurdert. Barnehage- og skolestrukturen vil ta utgangspunkt i arealplanen og framtidig forventet boligutbygging. Behov for ytterligere utbygging av barnehager og skoler må ses i sammenheng med ny arealplan og fremtidige prognoser. Det er viktig å sikre egnede tomter som kan benyttes til barnehage og skoler i nye boområder. 2

4 Bygg Bygningsmassen i Sarpsborg kommune innenfor oppvekstområdet har store variasjoner hva gjelder størrelse og bygningsmessig kvalitet. Det er også store variasjoner i forhold til hvor godt bygningsmassen er tilrettelagt for den læringsaktiviteten som skal finne sted. I den utbyggingen som har funnet sted i både barnehage- og grunnskoleområdet de siste årene har det i utformingen av bygningsmassen vært lagt avgjørende vekt på at bygningene skulle støtte opp om barns medvirkning i egen læring. De nye barnehagene har ikke lenger en bygningsmessig inndeling som er tilpasset en avdelingsstruktur og en organisering av barn i faste grupper. Derimot er barnehagene utformet med et hovedfokus på læring og læringsaktiviteter, bl.a. ved at barnehagene har dedikerte arealer for ulike aktiviteter. De to nyeste skoleanleggene (Grålum ungdomsskole og Sandesundsveien barneskole) er også utformet med et større fokus på elevers medvirkning i egen læring og i mindre grad på den tradisjonelle organiseringen av barn i klasser og grupper. Uteområdene til barnehager og skoler er også en del av infrastrukturen og vil således behandles på et overordnet plan i den fremtidige kommunedelplanen. Høsten 2017 gjorde bystyret et vedtak om utbedring av arbeidsplassene ved flere av skolene i Sarpsborg kommune. Dette arbeidet pågår og vil bli synliggjort i planen. Barnehagene Det er i dag stor variasjon på eierform og størrelse på barnehagene i Sarpsborg. Det fordeler seg mellom ca. 30 % i kommunalt eie og ca. 70 % i ulike private eier konstellasjoner fra små familiebarnehager til barnehager knyttet til store konsern. Sarpsborg kommune har 48 barnehager (barnehagebygg). 38 er private de resterende 10 er kommunale. Det er den enkelte private eier som har ansvar for drift og vedlikehold av sine bygg. Et vesentlig kriterium for valg av bygningsmessig løsning i de nye kommunale barnehagene er nettopp hensynet til læring og at barnehagen skal være en viktig læringsarena. Barnehagenes utvikling er styrt gjennom sentralt gitte lover, forskrifter og bestemmelser. I tillegg styres barnehagene av kommunedelplan for barnehageområdet og av den enkelte barnehages vedtekter. Skolene Det er 17 grunnskoleenheter i Sarpsborg kommune. Det er stor variasjon i størrelse og elevgrunnlag ved skolene. I hovedsak er det barneskoler med elever fra 1.til 7. trinn og ungdomsskoler fra 8. til 10. trinn. Det er også to kombinerte grunnskoler, en fådelt barneskole og to skoler med elever fra 1. til 4 trinn. Som en følge av økning i elevtall over tid er det for alle skoler i kommunen definert opptaksområder på en slik måte at det er utjevningsområder mellom skoler. Dette fører til at elever fra disse utjevningsområdene pr. definisjon har mer enn en skole som sin nærskole. Alternativ skolearena har hatt en stor økning av elever. Alternativ skolearena disponerer arealer både i direkte tilknytning til barneskoler og ungdomsskoler, samt egne arealer utenfor den ordinære skolen. Alle elevene 3

5 som får sitt tilbud ved alternativ skolearena er også elever ved en av barne- eller ungdomsskolene i Sarpsborg kommune. Ullerøy leirskole er organisatorisk plassert under Hornnes- og Ullerøy barneskole. Høsten 2018 ble det gjort vedtak i bystyret om at alle elever på 6. trinn skal få sitt leirskoletilbud ved Ullerøy leirskole. I forbindelse med dette ble det bevilget midler til nytt overnattingsbygg, nytt verkstedbygg og ombygging i hovedhuset. Dette arbeidet skal stå ferdig til skolestart høsten KOMMUNEDELPLANENS INNDELING OG STRUKTUR I det følgende foreslås inndeling og oppbygging av kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet. Den kapittelinndeling og de beskrivelser som er gitt under de ulike kapitlene vil bli ytterligere utdypet i forslag til kommunedelplan. Det vil bli utarbeidet nye barne- og elevprognoser 0-16 år. o Barnehagedekning i dag og fremtidig dekning o Barn som i dag ikke går i barnehage Vurdering av arealnorm og kapasitet Beskrivelse av den enkelte barnehage og skole i øst, vest og sentrum Investering- og vedlikeholdsbehov for alle kommunale barnehager og skoler o Prioriterte tiltak Fremtidig skole og barnehagestruktur o Vurdere om de minste skolene i Sarpsborg skal videreføres med grunnlag i elevtallsutvikling, investeringsbehov og pedagogisk tilbud o Vurdere behov for barnehageplasser med utgangspunkt i prognoser o Vurdere behov for utbygging og ombygging av grunnskolene i Sarpsborg kommune med utgangspunkt i elevtallsprognoser og nye pedagogiske metoder o Skolestrukturen i Sarpsborg kommune o Vurdere prinsipper for valg av fremtidige tomter til nye barnehager og skoler Kartlegging av universell utforming Vurdering av IKT-infrastruktur 4