KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

2 1. INNLEDNING... 2 Planprogram, hensikt og betydning... 2 Mandat... 2 Medvirkning... 2 Fremdriftsplan BAKGRUNNSINFORMASJON OG GRUNNLAG FOR PLANARBEIDET... 3 Kommuneplanen ( )... 3 Identitet... 3 Verdiskaping... 4 Levekår... 4 Miljø... 5 Oppvekststruktur... 5 Barnehagene... 5 Skolene... 5 Skolefritidsordningene... 6 Norsksenteret og voksenopplæringen... 6 Spesialpedagogiske tjenester... 6 Enhet kompetanse og kvalitet oppvekst (ekko) KOMMUNEDELPLANENS INNDELING OG STRUKTUR... 7 Rammer og forutsetninger... 8 Sentrale bestemmelser og føringer... 8 Regionale bestemmelser og føringer... 8 Kommunale vedtak og overordnede planer... 8 Økonomi... 8 Handlingsdel... 9 Innsatsområder Helhetlig og samordnet tjenestetilbud Læringskvalitet og læringsutbytte Kompetanse og rekruttering Kommunikasjon og samhandling Kultur Infrastruktur

3 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er tenkt belyst i den etterfølgende kommunedelplanen. Videre skal det angis hva slags medvirkning det legges opp til. Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. MANDAT Behovet for utarbeiding av en ny kommunedelplan for oppvekstområdet er gitt gjennom gjeldende Planstrategi for Sarpsborg kommune , vedtatt av bystyret den «Mange utfordringer henger sammen med utdanningsnivået i befolkningen. Utdanning har betydning for både arbeidsdeltakelse, helse og kommunens økonomiske bærekraft. Kommende periode er det behov for ny plan for innholdet i skole og barnehage. Planen vil ta opp i seg og være en paraply for planene relatert til skole, barnehage og SFO. Nåværende oppvekst- og utdanningspolitisk plattform, kommunedelplan for SFO, kommunedelplan for barnehageområdet, handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager inngår dermed alle i en plan for skole og barnehage. Ved å slå sammen fire planer/styringsdokumenter til ett får vi bedre helhet innenfor denne sektoren.» MEDVIRKNING Det legges opp til bred medvirkning på ulike arenaer i planarbeidet. Politikere og medlemmer i samarbeidsutvalg i barnehager og skoler samt kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen vil bli invitert til innspillsamlinger i planprosessen. Arbeidet med kommunedelplanen vil bli organisert med en egen prosjektgruppe for planarbeidet, bestående av stab oppvekst og representanter for barnehager, skoler og andre enheter innenfor kommuneområde oppvekst. Hovedtillitsvalgte vil bli invitert til å delta i arbeidet. Det vil videre bli etablert et antall arbeidsgrupper med ansatte innenfor oppvekstområdet. Koordinator for samordning av tjenester til utsatte barn og unge samt medsaksbehandlere fra øvrige kommuneområder vil bli invitert for å sikre helhetlig medvirkning i planprosessen. Enhetsledere i kommuneområde oppvekst vil utgjøre en referansegruppe. Styringsgruppe for planarbeidet er rådmannens ledergruppe. Ledere og øvrige ansatte vil bli involvert gjennom arbeidsgrupper og høringsprosesser. Forslag til kommunedelplan legges ut til høring før endelig politisk behandling. 2

4 FREMDRIFTSPLAN Følgende fremdriftsplan anslås for arbeidet fram mot sluttbehandling av forslag til kommunedelplan: - Forslag til planprogram behandles politisk februar Offentlig ettersyn og høringsrunde februar - april - Fastsetting av planprogram mai Forslag til Kommunedelplan behandles høst Offentlig ettersyn og høringsrunde desember 2017 og januar Kommunedelplan vedtas vår BAKGRUNNSINFORMASJON OG GRUNNLAG FOR PLANARBEIDET I det følgende gis en beskrivelse av status generelt i forhold til de mål som er gitt i kommuneplanens samfunnsdel. Det gis også en kortfattet beskrivelse av de tjenesteområder som organisatorisk er knyttet til kommuneområde oppvekst og som kommunedelplan for oppvekst vil være styrende for. Denne delen av dokumentet er ment å gi bakgrunnsinformasjon og å beskrive noe av grunnlaget for planarbeidet. I del 2 fremmes forslag om inndeling, struktur og innhold i kommende kommunedelplan. KOMMUNEPLANEN ( ) Kommuneplanen angir et mål om befolkningsvekst som frem mot 2023 vil være utfordrende for den samlede skolekapasiteten i Sarpsborg kommune og for kravet om full barnehagedekning. Så langt er imidlertid den faktiske befolkningsveksten langt lavere. Relatert til utdanning og læring er det en klar utfordring at en stor andel av Sarpsborg kommunes befolkning har lav utdanning. Dette stiller krav til oppvekstområdet, som må legge dette til grunn i sitt utviklings- og forbedringsarbeid. Visjonen «Sarpsborg der barn og unge lykkes» gjelder for alle kommunens tjenester og enheter. For oppvekstområdet er denne visjonen spesielt iøynefallende og er således en viktig ledestjerne. De aller fleste barn og unge i kommunen lykkes i sine liv, men det er fortsatt mange som ikke lykkes i å gjennomføre en endelig utdanning, enten det er i tradisjonelle håndverksyrker eller i høyere utdanning. I det følgende er det gitt en kortfattet statusbeskrivelse for de mål og strategier som er angitt i kommuneplanens samfunnsdel, inndelt i fire innsatsområder. Kommunedelplan for oppvekst må identifisere mål og strategier som forventes å bidra til innfrielse av de mål som er gitt i kommuneplanens samfunnsdel. IDENTITET I dette innsatsområdet heter det at «Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier» og dette skal oppnås bl.a. gjennom å «Synliggjøre kommunens satsing på et helhetlig læringsløp med høy kvalitet fra barnehage til videregående opplæring» Gjennom kvalitetsmeldingene for grunnskolen synliggjøres at det fortsatt er nødvendig med utvikling og forbedring i barnehage og skole før det kan sies at læringsløpet har høy kvalitet, relatert til nasjonale indikatorer for god kvalitet. Kommunedelplanen må gjenspeile dette behovet for fortsatt satsing. 3

5 VERDISKAPING I dette innsatsområdet heter det at «Næringslivet og kommunen skal være attraktiv for faglært arbeidskraft og for arbeidskraft med høyere utdanning» og dette skal oppnås gjennom bl.a. å: «Samarbeide med næringslivet og høgskolen for å utvikle riktig utdanningstilbud med god kvalitet» og å «Motivere ungdom til å fullføre videregående skole og ta høyere utdanning» Sarpsborg kommune har gjennom flere år hatt et samarbeid med høgskolen. Dette samarbeidet kan forbedres og intensiveres og slikt samarbeid bør i så fall forankres i kommunedelplanen. Et samarbeid med høyskolen må selvsagt baseres på i hvilken grad høyskolen faktisk ønsker et tettere samarbeid. I dag er samarbeidet kun formalisert gjennom praksisopplæringen for lærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Gjennom kvalitetsmeldingen for grunnskolen vises det at det fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til frafall i videregående skole. Et viktig bidrag i dette arbeidet blir å sikre overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole enda bedre. Det har gjennom flere år vært samarbeidet tett med fylkeskommunen, nettopp for å redusere frafallet. Det bør imidlertid settes ytterligere fokus på overgangen i form av å sikre at elevene gjør riktigst mulig valg på vei inn i videregående skole. Det bør også gjøres en større utredning om hvilke tiltak som kan og bør iverksettes, sett fra elevenes ståsted. Slikt utredningsarbeid og ytterligere satsing på overgangen forankres i kommunedelplanen. LEVEKÅR For dette innsatsområdet er det angitt et overordnet mål som er direkte førende for oppvekstområdet; «Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidas utfordringer» Videre er det angitt følgende mål: «Sarpsborg skal ha et helhetlig læringsløp med god kvalitet fra barnehage til videregående skole» Dette skal oppnås gjennom -«Tidlig innsats med vekt på språkstimulering, sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter -«Tilby hjelp når problemer oppstår» -«Forbedre overgangene fra barnehage til videregående skole -«Skape oppslutning om betydningen av utdanning» I tillegg er det i dette innsatsområdet angitt mål om levekår direkte; «Levekårene skal bedres og levekårsforskjeller skal utjevnes». Dette skal oppnås gjennom at «kommunal planlegging og kommunale tjenester skal medvirke til å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene,» Endelig er det pekt på at skolene skal styrkes som møteplass i nærmiljøene. Det har vært arbeidet ganske massivt med disse problemstillingene over flere år. Oppvekst- og Utdanningspolitisk plattform som ble vedtatt allerede i 2008 belyste disse spørsmålene og problemstillingene inngående. At utdanning er en av bærebjelkene for å oppnå levekårsforbedringer har ligget til grunn i nasjonale læreplaner helt tilbake til 1930-tallet. Det betyr ikke at jobben er gjort. Kommunedelplan for oppvekst må forsterke de føringer, mål og tiltak som er gitt på disse områdene. 4

6 MILJØ Innen dette innsatsområdet er det ikke gitt mål eller tiltak som direkte griper inn i eller er førende for oppvekstområdet. Imidlertid er det mål og tiltak som også omhandler oppvekstområdet gjennom målet om at «Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold» og dette skal oppnås bl.a. ved å «lokalisere boligområder i nærheten av skole» Det sistnevnte tiltaket er styrende for infrastruktur i oppvekstområdet i den forstand at det er et mål at boligbygging skal skje der det er skoler (i motsetning til å planlegge nye skoler som følge av stor boligbygging i nye store boligområder) OPPVEKSTSTRUKTUR I det følgende gis en kort beskrivelse av de ulike tjenestene som organisatorisk tilhører kommuneområde oppvekst. Kommunedelplan for oppvekst vil i hovedsak være styrende for disse tjenestene, men planen bør også peke på og omtale andre kommunale tjenester som er rettet inn mot barn og unge, men som organisatorisk er knyttet til annet kommuneområde. BARNEHAGENE Sarpsborg kommune har 51 barnehager (barnehagebygg). En stor andel av disse er private barnehager der kommunen har et tilsynsansvar, men der kommunen i liten grad kan påvirke det pedagogiske arbeidet. De kommunale barnehagene er gjennom en offensiv plan for barnehageutbygging gitt et betydelig løft gjennom bygging av så langt tre store barnehager og hvor en fjerde barnehage åpnes i I tillegg åpnes barnehage i Skjeberg i 2017 ved at tidligere midlertidige barnehage på Sandbakken flyttes. Et vesentlig kriterium for valg av bygningsmessig løsning i de nye barnehagene er nettopp hensynet til læring og at barnehagen skal være en viktig læringsarena. Barnehagenes utvikling er styrt gjennom sentralt gitte lover, forskrifter og bestemmelser. I tillegg styres barnehagene av kommunedelplan for barnehageområdet og av den enkelte barnehages vedtekter. Kommunedelplan for oppvekst må ta opp i seg de hovedmålsettingene som er gitt i nevnte barnehageplan. I Planstrategien er det fastslått at kommunedelplan for oppvekst vil erstatte kommunedelplan for barnehageområdet. SKOLENE Det er 18 grunnskoleenheter i Sarpsborg kommune. Skolene varierer sterkt både i størrelse (antall elever) og i bygningsmasse (alder, trangboddhet og funksjonalitet) Som en følge av økning i elevtall over tid er det for alle skoler i kommunen definert opptaksområder på en slik måte at det er utjevningsområder mellom skoler. Dette fører til at elever fra disse utjevningsområdene pr. definisjon har mer enn en skole som sin nærskole. Det foreligger en lang rekke offentlige utredninger og meldinger til Stortinget om grunnskolen som er styrende for utviklingen av grunnskolen i Sarpsborg kommune i tillegg til lovverket. Det er ikke utarbeidet egen lokal grunnskoleplan som setter fokus på utviklingen av skolen, men Oppvekst og Utdanningspolitisk plattform har 5

7 vært styrende for de strategiske valg som er gjort innen grunnskoleområdet. Plattformen ble vedtatt av Bystyret i Kommunedelplan for oppvekst bør ta opp i seg de viktigste elementene fra nevnte plattform, tilpasset til de endringer som har funnet sted siden den ble utformet slik at plattformen som sådan erstattes av kommunedelplanen. SKOLEFRITIDSORDNINGENE Alle 14 barneskoler har tilbud om Skolefritidsordning for elever i 1. til 4. klasse. Også for SFO-tilbudet er det store variasjoner i elevtall som benytter seg av tilbudet og i bygningsmessig tilpasning til tilbudet. Det er også variasjoner i graden av medvirkning fra andre aktører (lag og foreninger, kulturskolen m.m.) hva gjelder innhold i tilbudet. I motsetning til hva som gjelder for barnehage og skole finnes det i realiteten få nasjonale føringer for skolefritidstilbudet ut over at det faktisk skal finnes et tilbud om skolefritidsordning. I Opplæringsloven er SFO viet et eget punkt under 13, men dette punktet sier lite om kvalitative krav til SFO-tilbudet. Det er derfor opp til den enkelte kommune å etablere ordninger som sikrer kvaliteten i SFO. Opplæringsloven fastsetter også et krav om frivillig og gratis leksehjelp til barn i grunnskolealder. I noen grad og ved noen skoler er denne leksehjelpen koblet til SFO, mens det for andre skolers vedkommende er et tiltak som er skilt fra SFO, nettopp av hensynet til at leksehjelp skal være et gratis tilbud. I 2013 ble det vedtatt egen kommunedelplan for skolefritidsordningen. Denne planen skal i henhold til Planstrategien erstattes av kommunedelplan for oppvekst. NORSKSENTERET OG VOKSENOPPLÆRINGEN Norsksenteret organiserer opplæringstilbud til alle aldersgrupper og samarbeider med barnehager og grunnskoler om språkforståelse og flerspråklig opplæring. I tillegg organiserer Norsksenteret grunnskoleopplæring for voksne som har rett til slik opplæring. Norsksenteret tilbyr for tiden opplæring til deltakere fra mer enn 50 ulike land. Opplæringen er styrt gjennom lovverket og ulike statlige krav og ordninger. Det er ikke utarbeidet egne fagplaner lokalt for Norsksenteret. Strategiske valg som for eksempel omleggingen av den flerspråklige opplæringen i grunnskolen som fant sted i 2013 ble gjort i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett og handlingsplan for Sarpsborg kommune. Med henvisning til at dette tilbudet øker i omfang må kommunedelplanen angi mål og strategier for denne opplæringen. SPESIALPEDAGOGISKE TJENESTER Spesialpedagogiske tjenester gir et tilbud til alle aldersgrupper (fra barn i barnehage til voksne som har rett til spesialpedagogisk hjelp.) PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) er en viktig del av den spesialpedagogiske tjenesten gjennom at PPT forestår utredning av enkeltpersoner og gir veiledning til så vel innbyggere som ansatte i skoler og barnehager på det spesialpedagogiske feltet. Selve tjenestetilbudet er organisert i to enheter slik at enhet grunnskole omfatter forsterkede avdelinger ved tre grunnskoler i kommunen samt eget tilbud om alternative læringsarenaer og spesialpedagogisk tilbud til voksne. Den andre enheten gir spesialpedagogisk hjelp til barn før grunnskolealder. 6

8 Enhetene gir tilbud til barn med sammensatte og store lærevansker. Behovet for slik hjelp er stadig økende, særlig på førskoleområdet. Tilbudet er regulert gjennom opplæringsloven og barnehageloven-det er tidligere ikke utarbeidet egne lokale fagplaner for området. Strategiske valg og endringer i organisering har i hovedsak skjedd gjennom vedtak i årsbudsjett og handlingsplan for Sarpsborg kommune. Med henvisning til det store omfanget av tjenester gitt gjennom dette området må det gis en særskilt plass i kommunedelplanen. Som en del av dette må det også gis plass til refleksjoner og angis målsettinger for spesialpedagogisk hjelp innenfor det ordinære barnehagetilbudet og innenfor det ordinære grunnskoletilbudet. På tross av et relativt klart og tydelig lovverk er det fortsatt uklarheter også blant ansatte om forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen. Det kan også se ut som om begrepet spesialpedagogisk hjelp i barnehage forstås ulikt og at ansatte og ledere i barnehage har forventninger til det spesialpedagogiske området som ikke helt samsvarer med lovgrunnlaget. Kommunedelplanen bør bidra til en mer enhetlig forståelse. ENHET KOMPETANSE OG KVALITET OPPVEKST (EKKO) Enheten er en ressursenhet i det helhetlige arbeidet med barn og unge, og innbefatter bl.a. tidligere Pedagogisk fagsenter og læremiddelbasen, som ble etablert som en direkte følge av arbeidet med Oppvekstog utdanningspolitisk plattform. Denne enheten retter mye av sitt arbeid inn mot ansatte i skoler og barnehager der formålet er at enheten skal være pådriver, veileder og bidragsyter til det nødvendige og krevende utviklingsarbeidet som skoler og barnehager står i og/eller er nødt til å gjennomføre. Læremiddelbasen er et viktig tiltak for å sikre at skoler og barnehager har riktige og viktige læremidler i forhold til kravet om økt læringsutbytte hos elevene i skolen og barna i barnehagen. «EKKO» har ansvar knyttet til skoleeiers forsvarlig system jf. Opplæringslova 13-10, og gjennomfører som en del av systemet kvalitetsvurderinger av skoler, men også av barnehager i samarbeid med kommunesjefen for oppvekstområdet. Det foreligger ingen sentrale krav om at en kommune skal ha en slik støttefunksjon i utviklings- og endringsarbeidet. «EKKO» har imidlertid som en del av sin egenart et meget stort fokus på alle de styringssignaler som gis fra overordnet myndighet om opplæring i barnehage og skole, og det er nødvendig at det sentralt er noen som iverksetter og følger opp de større nasjonale satsingene. «EKKO» vil være en motor i arbeidet med virkeliggjøring av de mål og strategier som kommunedelplanen angir. Enheten vil gi veiledning og etterutdanningstilbud som svarer opp de angitte målene, og enheten vil sammen med kommunesjefen være pådriver for det samlede pedagogiske utviklings- og endringsarbeidet som finner sted i kommuneområdet. 3. KOMMUNEDELPLANENS INNDELING OG STRUKTUR I det følgende foreslås inndeling og oppbygging av kommunedelplan for oppvekst. Den kapittelinndeling og de beskrivelser som er gitt under de ulike kapitlene vil bli ytterligere utdypet i forslag til kommunedelplan. Hvert kapittel vil også inneholde mål («slik vil vi ha det») og strategier («slik gjør vi det») i det endelige forslaget til kommunedelplan. 7

9 RAMMER OG FORUTSETNINGER En kommunedelplan for oppvekst skal svare opp og tydeliggjøre de bestemmelser og krav som er gitt fra et overordnet nivå. Samtidig skal kommunedelplanen være mest mulig tydelig på en ønsket utviklingsretning i Sarpsborg kommune, gitt de rammebetingelser som gjelder for denne kommunen. Selv om sentrale bestemmelser gitt av Storting og Regjering skal gjelde for alle kommuner, må den enkelte kommune definere sin utviklingssatsing med utgangspunkt i sin egenart. Det er forskjell på hvilke «medisiner» som hjelper i Sarpsborg sammenlignet med for eksempel Oslo, bl.a. som følge av store ulikheter i befolkningens utdanningsnivå og levekår. Også internt i Sarpsborg kommune er det større ulikheter og kommunedelplanen bør derfor også belyse denne problemstillingen slik at målet om likhet i utdanningstilbudet oppnås gjennom ulikhet i tiltak og strategier tilpasset de levekårsutfordringer som gjelder. Kommunedelplan for oppvekst bør struktureres og bygges opp slik at mål og strategier kommer tydelig frem for tjenesteområdene innen oppvekstområdet (Barnehage, SFO, Grunnskole, Flerspråklig opplæring og Spesialpedagogiske tiltak) SENTRALE BESTEMMELSER OG FØRINGER Det er gjennom en rekke offentlige utredninger og meldinger til Stortinget gitt relativt tydelige krav og føringer til arbeidet som skal skje innenfor tjenestene i oppvekstområdet ut over det som fremkommer i lover og forskrifter. Kommunedelplanen må svare opp disse kravene på en slik måte t det er helhet og sammenheng i de ulike styringsdokumentene. REGIONALE BESTEMMELSER OG FØRINGER Utdanningsløpet i Norge ivaretas av tre ulike forvaltningsnivåer og det er derfor viktig at det er sammenheng mellom planer og mål i de tre nivåene. Kommunedelplan for oppvekst må derfor også minst ta hensyn til de planer, mål og krav som er relatert til utdanning i fylkeskommunal regi som er det forvaltningsnivået overgangen skjer direkte til. KOMMUNALE VEDTAK OG OVERORDNEDE PLANER Kommuneplanens samfunnsdel angir mål og tiltak på en rekke områder. Kommunedelplan for oppvekst skal med grunnlag i disse mål og tiltak tydeliggjøre innsatsen for å nå de nevnte målene i tillegg til mer spesifikke mål for oppvekstområdet. ØKONOMI En kommunedelplan skal angi overordnede mål og strategier. En slik plan må derfor ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen i sektoren som omhandles og som det angis mål for. Det vil ikke være mulig å fastsette store ambisiøse mål dersom ressursgrunnlaget ikke er til stede i tilstrekkelig grad. I handlingsdelen (den delen av kommunedelplanen som har en kortere tidshorisont) må det derfor foretas justeringer og tilpasninger i tråd med det faktiske ressursgrunnlaget som gis gjennom den årlige behandlingen av kommunens budsjett og handlingsprogram. 8

10 HANDLINGSDEL Som nevnt i det foranstående skal kommunedelplan for oppvekst erstatte eksisterende og gjeldende planer. Kommunedelplanen har et perspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Videre skal det utarbeides en handlingsdel som har et perspektiv på fire år, men som skal rulleres hvert år. Dette skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i handlingsplanen skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for skoler og barnehager, som er administrative styringsdokumenter. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel, som er forankret i kommuneområdet. Kvalitetsmeldingene vil dermed måtte endre noe form fra tidligere slik at det også meldes tilbake på status etter de respektive og til enhver tid gjeldende handlingsprogram og strategier. En slik behandlingsmåte vil også sikre en levende handlingsdel i kommuneplanen og politisk innflytelse på overordnede rammer for utvikling og drift. Denne behandlingsmåten gir også grunnlag for en mer effektiv behandling og hensiktsmessig forankring bruk av de ulike plandokumentene. Dette gir i så fall følgende planhierarki: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for oppvekstområdet Kommunedelplan for kapasitet og struktur i skoler og barnehager Kvalitetsmelding om barnehage Med handlingsdel for kommunedelplan Kvalitetsmelding om grunnskolen Med handlingsdel for kommunedelplan Med henvisning til foranstående skisse vil den politiske behandlingen av mål, strategier og evalueringer finne sted gjennom Kommunedelplan for oppvekst og gjennom årlige meldinger om kvaliteten i barnehager og skoler. Oppvekstfaglige strategier og handlingsprogram for Sarpsborgskolen og de kommunale barnehagene vil bygge på og utdype de mål som er satt i kommunedelplanen og vil rulleres i tråd med vedtak som fattes under behandlingen av de årlige kvalitetsmeldingene. Kommunedelplan for oppvekst vil som beskrevet i det foranstående være forankret i de mål og strategier som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel. Foreliggende forslag til planprogram forsøker å gi en tydelig beskrivelse av hvordan den fremtidige kommunedelplanen vil være. Evt. mottatte høringsuttalelser vil bli vurdert og omtalt i forbindelse med sluttbehandlingen av planprogrammet som etter planen skal finne sted i mai

11 INNSATSOMRÅDER I Kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt mål og tiltak innenfor fire innsatsområder. (Identitet, Verdiskapning, Levekår og Miljø) I flere av disse innsatsområdene er det som gjengitt under statusbeskrivelsen, angitt mål som er gjeldende for oppvekstområdet. Kommunedelplanen må gjenspeile disse målene, men planens oppbygging vil måtte beskrive andre innsatsområder enn de som er angitt i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre at kommunedelplanen «treffer» best mulig i forhold til målgruppen. I det følgende er det gitt en opplisting av antatte innsatsområder med en beskrivelse under hvert innsatsområde. HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD Sarpsborg kommune er organisert slik at det samlede omfang av tjenester rettet inn mot barn og unge er fordelt på flere kommuneområder. Dette stiller krav til samordning av tjenester. Det har vært gjennomført et prosjekt som har hatt som formål å samordne tjenester for barn med særskilte hjelpebehov, («samordnet tjenestetilbud til utsatte og sårbare barn og deres familier») Dette prosjektet er nå i ferd med å innarbeides i den daglige driften i kommunen men det vil på tross av dette også være behov for å forsøke å målrette innsats fra de ulike tjenesteområdene som om de skulle være organisert under ett og samme kommuneområde. Det gjelder i særlig grad barnevern og helsestasjonene/skolehelsetjenesten og forebyggende enhet, men også i noen grad kultursektoren med kulturskolen og fritidsklubbene. Kommunedelplan for oppvekstområdet må belyse disse utfordringene og angi mål og strategier som sikrer samordning av tjenestetilbudet for alle barn. LÆRINGSKVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform ble dette området viet stor oppmerksomhet og det ble gitt føringer for utviklingsarbeidet i Sarpsborg kommune. Gjennom de ulike kvalitetsmeldingene for barnehagene og for grunnskolen er det belyst at kommunen fortsatt har et stykke vei å gå før det med styrke kan hevdes at kvaliteten på opplæringen er god. Det pågår mye godt utviklingsarbeid i den enkelte barnehage, i SFO og i skolene og læringskvalitet og læringsutbytte har fått en tydelig plass på agendaen. Det kan imidlertid se ut som om den enkelte enhets arbeid med spørsmålstillingene ikke uten videre fører til varige endringer i det daglige arbeidet i klasserommet eller i barnegruppa i barnehagen. Barn er fortsatt ikke tilstrekkelig medvirkende i egen læring og samhandlingen med foreldre er fortsatt preget av at «institusjonen» påpeker og forteller uten at foreldres kunnskap om eget barn tillegges tilstrekkelig vekt. Årsakene til at den nødvendige endringen ikke finner sted i det tempo som er nødvendig kan være mange. Dels handler det nok om at foreldre har en egen erfaring og «historie» om hva skole, barnehage og SFO er. Disse erfaringene overføres til barna hjemme og bidrar slik sett til at historien gjentar seg. Dels handler det om hvordan endrings- og utviklingsprosesser ledes og organiseres på administrativt nivå og i den enkelte enhet. Det handler selvsagt også om at det er utfordrende å endre arbeidsmåter og arbeidsformer som er etablert og som gjennom mange år har fått anledning til å feste seg. Det er forsket mye på hva som virker og på hva som er mindre virkningsfullt hva gjelder læring. Det synes heller ikke å være store meningsforskjeller i debatten om denne forskningen. Kommunedelplan for oppvekst 10

12 må derfor legge til grunn anerkjent forskning i arbeidet med å forbedre læringsutbyttet for barn i Sarpsborg kommune. Kommunedelplanen må også legge til grunn at barn er individer med egne ønsker, behov og preferanser. En læringsarena for barn må gjenspeile dette slik at ulike strategier for læring kan få en likeverdig plass i opplæringen. Det er ikke alle barn som prefererer felles arbeid i et klasserom eller en gruppe der læringsarbeidet skjer i takt og der differensieringen i hovedsak er knyttet til mengde. Læringsarbeidet i barnehage Gjennom gjeldende kommunedelplan for barnehageområdet er det gitt en opplisting av hovedområdene i gjeldende rammeplan for barnehagen, vedtatt av Stortinget. I tillegg er det pekt på at barnehage faktisk er en viktig læringsarena og at læringen skal finne sted på barnas premisser. I debatten om barnehage blir det ofte satt fokus på barnehage som et tilbud til voksne som har behov for tilsyn med barn mens de selv er i jobb. (Jfr. debatten om kvelds- og nattåpne barnehager) Barnehagetilbudet dekker selvsagt et slikt tilsyns- og omsorgsbehov, men formålet med barnehage, gjengitt i formålsparagrafen i lov om barnehager nevner overhodet ikke tilsynsrollen. Tvert i mot er det pekt på barnehagens ansvar for å fremme læring og danning med utgangspunkt i barns behov for omsorg og lek. Barnehagen er dermed en vesentlig bidragsyter i forhold til det samlede læringsutbyttet for barn og unge i Sarpsborg kommune. Læringen i barnehage skal legge til grunn at barns læringsutbytte er størst når barn selv får medvirke i og er delaktige i læringsarbeidet på sine egne premisser. Rammeplanens fagemner skal legges til grunn for læringsarbeidet og ansatte skal med grunnlag i barns undring og vitetrang legge til rette for læring og fordypning i de problemstillinger barn er opptatt av. Ikke alle barn i Sarpsborg kommune får et opplæringstilbud i barnehage. Også for barn under skolealder som ikke får et tilbud i barnehage er det viktig at læring og danning har fokus. Sarpsborg kommune har 3 åpne barnehager som gir et pedagogisk tilbud til barn som ikke har barnehageplass. Dette tilbudet er gratis og foreldre eller foresatt er der sammen med sine barn. Tilbudet benyttes av mange og er en god erstatning for de som av ulike årsaker ikke ønsker barnehageplass. Tilbudet i åpen barnehage gjør at barna får et minimum av fellesskap og læringsaktiviteter før overgangen til grunnskolen. Det kan se ut som om deltakelse i åpen barnehage gir mange et grunnlag for å velge seg over til en ordinær barnehage. Selv om det er etterspørsel etter plass i åpen barnehage bør det overordnede målet være at alle benytter seg av et tilbud om plass i vanlig barnehage. Læringsarbeidet i SFO Gjennom kommunedelplan for SFO er SFO som læringsarena tydelig belyst. Det finnes få sentrale bestemmelser om SFO. Derfor er det viktig at SFO styres gjennom lokale planer der mål og strategier fremkommer tydelig. SFO må tydeliggjøres ytterligere som en viktig faktor i et helhetlig læringsløp for barn og unge. SFO er et frivillig tilbud til de som ønsker, har behov for og har råd til å betale for tjenesten. Det innebærer at de barna som har plass i SFO blir «utsatt» for et større læringstrykk enn barn som ikke benytter tilbudet. SFO (eller barneskolen generelt) skal uansett tilby tidsavgrenset leksehjelp. I kommunedelplan for SFO omtales denne leksehjelpen som trening. Dette er svært bevisst ordbruk for å sette leksene inn i et læringsperspektiv i større grad enn tidligere. For å kunne mestre best mulig er det viktig med trening. Treningen må være tilrettelagt slik t den treffer det enkelte barn best mulig i forhold til det barnet faktisk trenger å trene på. Det er grunn til å peke på at gårsdagens bruk av lekser ikke alltid har hatt dette treningsperspektivet som en vesentlig faktor. 11

13 Individuelt tilpasset trening har i hovedsak bestått i at elever i beste fall har fått ulik mengde trening, og ikke alltid, for ikke å si ofte har grunnlaget for treningen vært alt for dårlig da elevene ikke har hatt kunnskaper nok om hvordan og hva målet for treningen egentlig er. Kommunedelplan for oppvekst bør belyse lekser og leksebruk på en slik måte at det viderefører temaet slik det er omhandlet i kommunedelplan for SFO, og ytterligere forsterke hensikten med lekser/trening. Det kan være grunner til å bruke kommunedelplanen til å belyse alternativer til lekser. Læringsarbeidet i grunnskolen Læringsarbeidet i grunnskolen må baseres på gitte lover, forskrifter og nasjonale føringer. Læringsarbeidet må også, på samme måte som i barnehage tuftes på et verdimessig ståsted som innebærer at elever betraktes som og behandles som individer med ulike behov og som respekteres for den og det den enkelte faktisk er. Kommunedelplan for oppvekst må problematisere ulike sider ved læringsarbeidet og må peke på alternative tilnærminger til læringsarbeidet i grunnskolen. Handlingsrommet til fleksibel organisering må også belyses i denne sammenhengen. Læringsarbeidet må legge til grunn at læring er en interaktiv prosess der eleven aktivt skal delta og medvirke i egen læring. Med en slik tilnærming til læringsarbeidet vil det være krevende å ensidig opprettholde klassebasert læring med forelesing og individuell oppgaveløsing. Mennesker lærer på ulike måter og i ulik takt. Det må legges til rette for en opplæring som gjør det mulig for det enkelte barn å realisere sitt læringspotensial. For enkelte kan læringsutbyttet bli lavt rett og slett fordi læringsaktivitetene ikke rommer innlæringsmåter og arbeidsmetoder tilpasset elevgruppen. At mange gutter faktisk uttrykker at skolen ikke passer for dem er et signal på at læringsaktivitetene i for stor grad er tilpasset de elevene som sitter ved pulten, følger med på hva læreren formidler og gjør de oppgavene de får tildelt. Det siste ti-året er preget av at grunnskolen er utsatt for større press hva gjelder læringsutbytte og læringsarbeid. Det er tatt i bruk en rekke virkemidler fra Regjering og Storting bl.a. med grunnlag i ulike internasjonale vurderinger av lands evne til å gi et best mulig læringsutbytte (Pisa-undersøkelsene m.fl.) Som en følge av disse internasjonale undersøkelsene ble det innført nasjonale målinger for primært å gi den enkelte skole et grunnlag for å vurdere egen innsats. Disse undersøkelsene eller kartleggingene er av mange sett på som en kvalitetsbeskrivelse av den enkelte skole og den enkelte kommune og media har over lang tid laget rangeringslister over kommuner og skoler. Kommunedelplan for oppvekst må forsøke å sette slike målinger inn i et perspektiv som betoner den enkelte elevs læringsutbytte. Nasjonale og internasjonale undersøkelser er ikke å betrakte som et Norgesmesterskap eller Verdensmesterskap i læring. Disse undersøkelsene skal hjelpe den enkelte skole til å reflektere over egen praksis og faktisk endre egen praksis i nødvendig retning. Læringsutbyttet som fremkommer i Nasjonale prøver viser elevers faktiske kunnskapsnivå og ferdigheter i gitte tema på et gitt tidspunkt. Dette er målinger som ikke hensyntar bidragsfaktoren til den enkelte skole. (Dvs hvor mye den enkelte skole faktisk har bidratt til elevens læringsutbytte) De nasjonale prøvene vil derfor ikke vise resultater justert for utenforliggende sammenhenger (for eksempel utdanningsnivå hos foreldre og i nærmiljøet rundt eleven) Læringsarbeidet i den flerspråklige opplæringen Den flerspråklige opplæringen for grunnskole-elever var gjenstand for en større omlegging og endring for ca. tre år siden. Omleggingen innebærer i realiteten noe mindre vektlegging av morsmålsopplæring og tilsvarende større vektlegging av norskopplæringen. 12

14 Kommunedelplan for oppvekst bør initiere at de omleggingene som ble foretatt nå evalueres og at evalueringsresultatene danner grunnlag for de mål og strategier som fastsettes for den flerspråklige opplæringen i skoler og barnehager. Norsksenteret har også ansvar for opplæringen av voksne innvandrere. Denne opplæringen følger de krav som er fastsatt som nasjonale krav for opplæringen. Som en del av denne opplæringen skal det legges vekt på norskopplæring i praksisplasser. Viktig samarbeidspart i dette arbeidet er NAV-kontoret og andre aktører som kan bidra til denne opplæringen. Kommunedelplanen bør belyse slikt samarbeid og fastsette lokale mål for norsk- og samfunnsfagopplæringen for innvandrergruppen. Læringsarbeidet i de spesialpedagogiske enhetene. De spesialpedagogiske enhetene skal gi et opplæringstilbud til barn i førskolealder og elever i grunnskolen som har behov for et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud. Enhetene er utsatt for et stort press både hva gjelder behov for og omfang av spesialundervisning. Lovverket er tydelig på at det i utgangspunktet skal gis et opplæringstilbud i grunnskolen for alle elever og elevgrupper innenfor normalskolebegrepet. Det betyr at alle elever i utgangspunktet skal gis opplæring ved den skolen som er definert som nærskole. For barnehagebarn er lovverket endret. Frem til nå har spesialpedagogisk hjelp til barn under grunnskolealder vært regulert gjennom opplæringsloven. Det er nå gjort lovendring i barnehageloven og opplæringsloven for å endre forankringen av grunnlaget for spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Med dette som utgangspunkt må kommunedelplan tydeliggjøre mål for særskilte spesialpedagogiske tiltak for både barn i førskolealder og for elever i grunnskolen. Det vil trolig også være nødvendig å se nærmere på målsettinger for spesialpedagogisk hjelp til voksne. Her har lovverket åpnet for at svært mange flere voksne enn tidligere har rett til slik hjelp. Dette presser ressursene til den enheten som har ansvaret for spesialpedagogiske tilbud innenfor grunnskoleområdet. Virkemidler og hjelpemidler i realiseringen av mål og strategier. Et viktig virkemiddel i den fortsatte utviklingen av ny praksis i opplæringen vil være «EKKO» med læremiddelbasen. Kvalitetsvurdering av praksis må skje med uforminsket styrke og det bør trolig stilles tydeligere krav om bevisst bruk av læremiddelbasen. Veiledning av ansatte gjennom opplæring av egne ressurslærere både innen les/skriv og realfag må videreføres og direkte veiledning av ansatte i læringssituasjoner må videreføres. Fokus på ledelse og enhetsledernes evne og vilje til å forestå og gjennomføre endringsarbeid på en målrettet og inkluderende måte må ytterligere forsterkes. Leders evne til kommunikasjon og samhandling og til motivasjon av egne ansatte vil være avgjørende. KOMPETANSE OG REKRUTTERING Det har gjennom flere år vært satset relativt tungt på kompetanseheving av personalet i grunnutdanningen. Et stort antall lærere har fått tilbud om videreutdanning gjennom et nasjonalt program for kompetanseheving og lokalt har det vært gitt aktuell etterutdanning gjennom ulike prosjekter og veiledning av ansatte for eksempel gjennom plan for lese- og skriveopplæring og gjennom realfagsatsingen. I Statsbudsjettet for 2017 er det varslet igangsetting av et tilsvarende kompetanseløft for ansatte i barnehagene. 13

15 På samme måte som for ansatte i skoler og barnehager er det over tid også gitt så vel videreutdanning som etterutdanning til ledere i skoler og barnehager. Flere ledere og potensielle «leder-emner» har tatt rektorskolen som er en videreutdanning for ledere i grunnutdanningen. Det er også satt fokus på kompetanse gjennom at det er etablert relativt nye kompetansekrav for ansatte i grunnskolen slik at ansatte må ha fordypning i fag som de skal gi opplæring i. Alt av innsats innenfor kompetanseheving har som formål å istandsette ansatte til å gi en opplæring med høyere kvalitet og dermed et større læringsutbytte. Kommunedelplan for oppvekst må fokusere kravet til og behovet for kompetanseheving. Rekruttering må vektlegge kompetanse fremfor ansiennitet. I kompetansebegrepet er også personlig egnethet for arbeid med barn og unge i en opplæringssituasjon et viktig moment. KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING Alt læringsarbeid handler dypest sett om kommunikasjon og samhandling enten det er barn i mellom, voksne i mellom eller barn og voksne seg i mellom. Kommunikasjon og samhandling er noe annet enn «voksenstyrt monolog». Satt inn i perspektivet om læringskvalitet handler det derfor om at barn og voksne har en dialog der barnet er medvirkende og delaktig i sin egen læring og der samhandlingen nettopp skal understøtte læringsaktiviteten. Satt inn i en mer organisatorisk sammenheng handler kommunikasjon og samhandling om samarbeid mellom ulike aktører. Foresatte er den viktigste samarbeidsaktøren om barnets læring og utvikling. Foresatte/foreldre er eksperten på eget barn, mens barnehagen og skolen skal være eksperten på det pedagogiske arbeidet. Det er av meget stor betydning at disse to ekspertgruppene evner å samarbeide om barnets læring og utvikling. Gjennom foreldreundersøkelsen fremkommer det at svært mange foreldre er fornøyde med samhandlingen med skole og barnehage. Imidlertid er det også en andel som ikke er fornøyde. Det er viktig at slikt samarbeid videreutvikles og forbedres. Gjennom flere år har det vært satt søkelys på samarbeidet mellom ulike institusjoner i kommunen og særlig om overgangene mellom institusjoner. Prosjekt Nærmiljøhuset hadde i sin tid stort fokus på overgangsproblematikken og det ble gjort en innsats for å forbedre overgangen mellom barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregående skole. Det har også vært stort fokus på overgangen mellom barnehage og barneskole. Det er av stor betydning at de ulike instansene evner å samhandle om barn som beveger seg gjennom det samlede læringsløpet. Overgangen fra barnehage til grunnskole kan med fordel forbedres ytterligere. Dette er også viktig for barn med særskilte utfordringer. Dette er dels et ressursmessig spørsmål fordi det er tidkrevende å få til et godt samarbeid om overgangen. Da det er flere barnehager enn grunnskoler må en skole forholde seg til mange barnehager. Det bør imidlertid være mulig å omgå denne utfordringen ved å legge enda større vekt på hvordan samhandling og kommunikasjon organiseres. Overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole er på mange måter like sårbar og utfordrende. I flere år har det vært gjennomført eget prosjekt om denne overgangen i Sarpsborg kommune. Det er etablert et meget godt samarbeid med de videregående skolene som skal gi et opplæringstilbud til elever fra Sarpsborg. Det har også vært samarbeidet godt mellom kommune og fylkeskommune hva gjelder karriereveiledning. Hele dette samarbeidet har vært innrettet med sikte på å redusere frafallet i videregående skole. 14

16 På tross av dette er frafallet fortsatt stort. Det bør vurderes om særlig karriereveiledningen kan gjøres enda bedre og mer målrettet. En del av frafallet skyldes nok at elever i for stor grad velger feil på vei inn i videregående skole. Feilvalg vil i beste fall føre til omvalg og dermed at elever bruker lengre tid enn nødvendig. Feilvalg kan imidlertid også føre til bortfall. Det bør gjøres en studie av disse spørsmålene og det bør med bakgrunn i studien foretas en systematisk innsamling av elevers syn på overgangen. Elever i videregående skole bør kunne ha viktig informasjon å bibringe basert på egen erfaring slik at dette kan benyttes som grunnlag for ytterligere forbedring av en viktig og vanskelig overgang. Sarpsborg kommune har et formelt samarbeid med lærerutdanningen ved at enkelte skoler i kommunen har avtale med høyskolen om praksisopplæringen. Det er høyskolen selv som velger ut de skoler en ønsker å benytte som praksis-skoler. Tilsvarende for barnehageopplæringen. Ut over dette samarbeidet er samhandlingen med høyskolen av mer sporadisk og tilfeldig karakter. I noen grad har det vært samarbeidet om enkelt-prosjekter (for eksempel ungdomstrinns-satsingen som er et statlig initiert og drevet utviklingsprosjekt) I enkelte sammenhenger har høyskolen blitt benyttet til utredninger og mer forsker-relaterte oppdrag. Høyskolen i Østfold bør kunne være en ressurs for kommunen. Det bør vurderes om det er grunnlag for et mer forpliktende og vidtrekkende samarbeid mellom høyskolen og kommunen. Kommunedelplanen bør belyse emnet og skissere mulige samarbeidsformer. KULTUR For å lykkes i arbeidet med å utvikle oppvekstområdet videre er det viktig å videreføre arbeidet med etablering av en «kultur for læring». Kultur for læring må omhandle alle deler av organisasjonen. Kultur for læring handler derfor om å sette søkelyset på: - ledelse og ledernes egen kompetanse og evne til å arbeide for å sikre en optimal læringskultur - øvrige ansattes evne og vilje til å etablere nye arbeidsformer og arbeidsmåter som i større grad enn i dag fremmer læring - barns motivasjon for læring - foreldres engasjement og medvirkning i sine barns læringsarbeid Kommunedelplan for oppvekst må belyse hvert av disse områdene og nærmere definere hva «kultur for læring» i praksis innebærer. «Kultur for læring» bør være et av de mest sentrale begrepene i arbeidet med å videreutvikle de ulike læringsarenaene og læringsinstitusjonene i kommunen. «Kultur for læring» bør trolig løftes så høyt at det kan gi gjenklang i Sarpsborg kommunes befolkning på en slik måte at det også bidrar til et utdanningsløft i kommunen. Et sentralt punkt i etableringen av en kultur for læring vil være den enkelte ansattes evne til å få barn aktivt medvirkende og delaktige i sin egen læring. Arbeidet med å etablere nye arbeidsformer må fortsette, og fokus på de mer verdimessige sider av arbeid med barn og unge må fortsatt ha en stor plass da det er klare sammenhenger mellom evne til å la barn medvirke i egen læring på en slik måte at det skaper motivasjon og mestringsfølelse, og det verdimessige grunnsynet voksne har og viser i samhandlingen med barn og unge. 15

17 INFRASTRUKTUR I henhold til planstrategien for Sarpsborg kommune skal det i 2019 utarbeides en ny plan for skolekapasitet og skolestruktur. Som det er pekt på i det foranstående bør en slik plan også omfatte barnehageområdet og teknisk utstyr innen IKT for både barnehager og skoler. Kommunedelplan for oppvekst vil derfor ikke berøre konkret kapasitet og strukturspørsmål. Kommunedelplanen bør imidlertid vie problemstillingen en viss oppmerksomhet hva gjelder mer prinsipielle sider av spørsmålet om infrastruktur i oppvekstområdet. Bygningsmassen i Sarpsborg kommune innenfor oppvekstområdet har store variasjoner hva gjelder størrelse og bygningsmessig kvalitet. Det er også store variasjoner i forhold til hvor godt bygningsmassen er tilrettelagt for den læringsaktiviteten som skal finne sted. I den utbyggingen som har funnet sted i både barnehage- og grunnskoleområdet de siste årene har det i utformingen av bygningsmassen vært lagt avgjørende vekt på at bygningene skulle støtte opp om barns medvirkning i egen læring. De nye barnehagene har ikke lenger en bygningsmessig inndeling som er tilpasset en avdelingsstruktur og en organisering av barn i faste grupper. Derimot er barnehagene utformet med et hovedfokus på læring og læringsaktiviteter, bl.a. ved at barnehagene har dedikerte arealer for ulike aktiviteter. (vann-lek og utforsking av vann, arealer for fysisk aktivitet, arealer for tegning og forming m.m.) De to nyeste skoleanleggene (Grålum ungdomsskole og Sandesundsveien barneskole) er også utformet med et større fokus på elevers medvirkning i egen læring og i mindre grad på den tradisjonelle organiseringen av barn i klasser og grupper. Erfaringene med de nevnte byggene er svært gode, men samtidig krevende for de ansatte ved at byggene i seg selv stiller krav om andre arbeidsmåter og en alternativ pedagogikk til det tradisjonelle. Kommunedelplanen bør definere noen hovedprinsipper for utforming av bygningsmasse slik at fremtidig utbygging kan finne sted med grunnlag i slike prinsipper. Skoler og barnehager i Sarpsborg kommune bør være av en viss størrelse for å sikre både at barn har en viss valgfrihet i valg av omgangsvenner og ikke minst av hensynet til samlet kompetanse i personalet. Under innsatsområdet som handler om kompetanse er det pekt på at den fremtidige kommunedelplanen bør være tydelig på kompetansekrav. Slike kompetansekrav vil være gjeldende for den enkelte ansatte og den enkelte leder, men det er også nødvendig og viktig å vektlegge den samlede kompetansen i et personale. Dersom skoler og barnehager blir for små vil den samlede kompetansen i personalet også bli begrenset, ene og alene fordi det vil være få ansatte mens kravet om barn og unges læringsutbytte vil være det samme som for en større barnehage eller skole. Kommunedelplanen bør av den grunn også være tydelig på at volum faktisk betyr noe i kompetansesammenheng og i forventninger om økt læringsutbytte. Uteområdene til barnehager og skoler er også en del av infrastrukturen og bør således behandles på et overordnet plan i den fremtidige kommunedelplanen. Læringsarenaen for barn og unge er ikke bare de innvendige arealene i barnehagen eller i skolen. Uteområdene inngår også og bør vies enda større oppmerksomhet. At uteområdet er viktig i en barnehage for å oppmuntre til allsidighet i leken blir alle fort enige om. At uteområdet er vesentlig for barn i forhold til læring er kanskje mindre betont. Skolens uteområder blir ofte sett på som et sted for en pustepause mellom læringsaktivitetene inne. At det foregår mye læring i forhold til sosialt samspill er hevet over enhver tvil, men at utearealene på skolen er vesentlig i læringssammenheng rent faglig er mindre påaktet. Uteområdene er imidlertid glimrende arenaer 16

18 for å etablere alternative læringsarenaer og for kunne kombinere ulike aktiviteter som for eksempel fysisk aktivitet og realfag. Det er gjort mange forsøk med realfagsinnlæring på utradisjonelt vis og alle forsøkene peker på at det er udelt positivt å forlate klasserommet for å kunne kombinere flere aktiviteter. 17