Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

2 Innhold 1 Innledning Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Føringer Lovverk Nasjonale føringer Regionale føringer Planstrategi og andre kommunale føringer Overordnet Kommunemål i kommuneplan (samfunnsdel) : Revideringsoppgaver og tema Målsettinger Planstruktur og oppbygging Fokusområder Organisering og medvirkning Generelt Organisering Medvirkning Framdriftsplan... 6

3 1 Innledning Trafikksikkerhet og folkehelse er knyttet godt sammen i et lokalmiljø, og vil ofte handle om følelsen av å kunne ferdes trygt innenfor egen kommune. Enten man ferdes der selv, eller det handler om å sende barna sine til skole eller til ulike fritidsaktiviteter. Dette uavhengig om man går, sykler, bruker rullestol eller ferdes rundt i kommunen i et eller annet kjøretøy. For å lykkes med å skape denne følelsen til hver enkelt innbygger er det derfor viktig at trafikksikkerhetsarbeidet er tverrfaglig, og at det er forankret både i den politiske og den administrative ledelsen i kommunen. «Trafikksikker kommune-» konseptet legger opp til kriterier og sjekklister for et godt og systematisert trafikksikkerhetsarbeid innenfor kommunegrensen. 2 Systemtenkingen For å oppnå målene kommunen har satt for perioden og for å bedre trafikksikkerhetsarbeidet ytterligere i hele kommunen, skal hver enhet utarbeide egne planer som bygger på følgende 3 prinsipper: Sjekklister: Planen legger opp til å utarbeide og etablere sjekklister for trafikksikkerhetsarbeidet, og jevnlige gjennomganger av disse spesielt i innledende periode, til systemet får satt seg innenfor alle enheter i kommunen, og at rutinene om registrering og rapportering fungerer tilfredsstillende. HMS arbeidet: Rapportering av utført sjekklister skal etter hvert forsøkes implementert i kommunens HMS- system og eventuelle avvik følges opp hvert år. Ansvars- og oppgavefordeling: Planen har en gjennomgående ansvars- og oppgavefordeling. Det ligger et klart overordnet ansvar hos Rådmannen når det gjelder gjennomføring og oppfølging av planens intensjon og arbeidsfordeling om trafikksikkerhetsarbeidet skal lykkes. 3 Føringer 3.1 Lovverk Kommunen er en viktig aktør i arbeidet med å forebygge trafikkulykker. Både som vegeier, eier av skoler og barnehager, men også som stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester, har kommunen ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunens ansvar er regulert gjennom følgende lover og forskrifter: Kommuneloven, Vegloven, Lov om helsetjeneste i kommunen, Folkehelseloven, Plan og bygningsloven, Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, Kunnskapløftet, Rammeplan for barnehager, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og HMS- lovgivningen. 3.2 Nasjonale føringer Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Målsettingen er en betydelig reduksjon av antall hardt skadde og drepte. Med tallfestet reduksjon av skadde og drepte fra 1150 i 2010 til 950 innen 2014 og ned til maks 600 innen 2020, og delmålet for perioden er maks 500 hardt skadde og drepte innen 2024.

4 Planen skal uttrykke de ambisjoner som gjelder for perioden, og prioriteringer gjennom tiltak som retter seg mot trafikanten, kjøretøyet og vegen og bygger på Nasjonal Transportplan (NTP) Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen skal være i samsvar med Statens Vegvesens handlingsprogram (2023), Strategiplan for politiets trafikktjeneste , Trygg Trafikks strategiplan , Fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. 3.3 Regionale føringer Et viktig satsingsområde for Nordland Fylkeskommune er å stimulere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. «Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er også, i økende grad, en innfallsport til å arbeide med trafikksikkerhet både innen skoler, barnehager og ulik kommunal tjenesteyting». 3.4 Kommunale føringer Overordnet Kommunemål i kommuneplan (samfunnsdel) : «Fram mot 2025 skal vi sammen videreutvikle Fauske, Valnesfjord og Sulitjelma til samfunn der det er: - God folkehelse - Vekst i næringsliv - Vekst i folketall - Gode tjenester 4 Revideringsoppgaver og tema 4.1 Målsettinger Ulykkesreduksjon gjennom å påvirke fylkets prioriteringer på fylkes- og europaveger, til å bidra til å redusere ulykkestallene raskere i kommunen, i samsvar med målene i Nasjonal Transportplan (NTP).

5 Påvirke til og legge til rette for at flest mulig kan gå og sykle til arbeid, skole og fritidsaktiviteter slik at kommunen bidrar til at vi når de nasjonale mål satt i NTP om at 80% av barna skal gå eller sykle til skolen. Sikre skoleveger og veger til aktivitetsområder, og da fortrinnsvis å vurdere muligheten for å anlegge fortau eller gang-og sykkelveger der fartsgrensen overstiger 30 km/t. Styrke den kommunale organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet og tilrettelegge for funksjonshemmede innenfor kommunen. Trafikksikkerhet skal bli en integrert og naturlig del av kommunens HMS- system, og få godkjenning som «Trafikksikker kommune» i løpet av Ta del i fylkets ambisjoner i forhold til reduksjon i ulykkestallene. 4.2 Planstruktur og oppbygging Det foreslås å dele planen opp i følgende kapitler. Organisering og ansvarsfordeling Trafikkulykker omfang og statistikk Trafikkulykkenes kostnader Tiltaksdel Handlingsdel Finansiering, oppfølging og rapportering Det lages en handlingsplan som viser tiltakene som skal gjennomføres på kort sikt. Handlingsplanen kan rulleres hvert år, eller etter ønske. En slik inndeling vil legge til rette både for tydelige og langsiktige strategiske satsinger i plandelen, og en mer dynamisk rullering- og evalueringsprosess av tiltak i handlingsprogrammet. 4.3 Fokusområder Trafikksikkerhetsplanen er en videreutvikling av eksisterende plan som ble utarbeidet av en egen prosjektgruppe nedsatt av Plan- og utviklingsutvalget, med tverrfaglige representanter fra ulike områder i kommunen. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet som kommunedelplan for trafikksikkerhet, og er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Det er søkt etter å finne en plattform som er i samsvar med kommuneplanens overordnede mål, men også i samsvar med Regjeringens og Fylkeskommunens ambisjoner i forhold til Nasjonal Transportplan For å gjøre planen så bærekraftig som mulig, skal den representere en helhetlig tenking ved at trafikksikkerhetsarbeidet ses i sammenheng med kommunens planer innenfor HMSarbeid, folkehelse, skole, barnehage og andre kommunale delplaner. Nullvisjonen i NTP representerer en visjon om ingen drepte eller hardt skadd i trafikken, og har skal være styrende i konstruksjonen i denne trafikksikkerhetsplan.

6 Nullvisjonen representerer en tenking og et verdisyn (etikk, vitenskapelighet og ansvar) som i seg selv er skadebegrensende, men dette er avhengig av at vi som jobber med trafikksikkerhetsarbeid i kommunen åpner for, og kjenner på vårt ansvar til å la denne «Nullvisjonen» prege vårt arbeid på vegen mot en «Trafikksikker kommune». 5 Organisering og medvirkning 5.1 Generelt Det satses her på en bred og åpen revideringsprosess, med gode muligheter for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog underveis, både internt og eksternt. 5.2 Organisering Politisk forankring: Styringsgruppe er plan- og utviklingsutvalget. Arbeidsgruppe: Barnas talsperson, folkehelserådgiver, representant for skolene, representant fra barnehagene, representant fra rådet for funksjonshemmede, representant fra FagligTrafikkforum Fauske og med sekretariat fra enhet Plan/utvikling. Referansegruppe og rådgivende fora: Representanter fra Fylkeskommunen, Fylkesmannen, frivillige organisasjoner med flere. Ressurspersoner inviteres til arbeidsgruppa ved behov. 5.3 Medvirkning En bred og åpen medvirkningsprosess er en kritisk suksessfaktor for planlegging. Medvirkning i denne sammenheng er tenkt på flere plan. For det første er det de formelle høringsrundene som er pålagt av plan- og bygningsloven. Et annet bidrag vil komme fra de rådgivende fora nevnt ovenfor. For det tredje kan medvirkningsprosessen brukes til å etablere dialog med innbyggere i Fauske kommune om trafikksikkerhetsplanlegging. 6 Framdriftsplan Framdriftsplan kommunedelplan Trafikksikkerhet 2018 Politisk behandling av planprogram (plan- og utviklingsutvalg) Høring planprogramforslag (6 uker) Vedtak planprogram kommunestyret Analyser og utredning Sammenstilling planmateriale Politisk behandling av planforslag (plan- og utviklingutsvalget) Høring av planforslag (6 uker) Bearbeiding av planforslag + ferdigstilling Vedtak plan f m a m j j a s o n d Milepæler: 27. februar 2018 forslag til planprogrammet legges fram for plan- og utviklingsutvalget 1. mars 2018 planprogrammet annonseres og legges ut på høring

7 30. april 2018 frist høringsuttalelser planprogrammet 22. mai 2018 planprogram legges fram for planutvalget 21. juni 2018 planprogram legges fram for kommunestyret 4. september 2018 planforslaget behandles i plan- og utviklingsutvalget 5. september 2018 planforslaget legges ut på høring 20. november 2018 sluttbehandling i planutvalget 13. desember 2018 sluttbehandling i kommunestyret