Kommunedelplan for oppvekst

Transkript

1 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Bystyret Kommunedelplan for oppvekst Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kommunedelplan oppvekst , rådmannens forslag Sammendrag av innspill med rådmannens vurdering 12 høringssvar Sammendrag: Rådmannen legger med dette fram kommunedelplan oppvekst til politisk sluttbehandling. Planen bygger på målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel samt overordnede, nasjonale føringer for oppvekstområdet. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet har pågått gjennom 2017 og Det har vært bred medvirkning i planprosessen. Kommunedelplanen vil være et viktig verktøy for å sikre en enhetlig forståelse for planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor oppvekstområdet i planperioden. Planen har fire innsatsområder for utvikling av oppvekstområdet. Disse er; Helhet og sammenheng, Læringskvalitet og læringsutbytte, Kompetanse og rekruttering Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling. Utkast til kommunedelplan oppvekst har vært på høring i perioden til Det er mottatt 12 høringssvar. Høringsinnspill som har resultert i endringer i planutkastet, er sammenfattet i vedlegg til saken. Alle høringsinnspill følger saken som egne vedlegg. 1

2 Kommunedelplan oppvekst sluttbehandles i utvalg for kultur og oppvekst , i Formannskapet og i Bystyret Utredning: Oppstartsnotat i sak om kommunedelplan for oppvekst var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst 7. februar Oppstartsnotatet redegjorde for bakgrunn og begrunnelse for planarbeidet. Formålet med planarbeidet var å utarbeide en kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen oppvekstområdet. Det ble planlagt for bred medvirkning på ulike arenaer i planarbeidet. Det ble utarbeidet et planprogram som grunnlag for kommunedelplanarbeidet. Et planprogram angir hvilke temaer og problemstillinger som er tenkt belyst i kommunedelplanen. Videre angir planprogrammet hva slags medvirkning det legges opp til. Planprogrammet var på høring i perioden 14.februar til 28.mars Det er mottatt fem høringsuttalelser på planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt 8.juni Overordnede målsettinger i kommunedelplanen bygger på nasjonale føringer og er innpasset i kommunalt planhierarki. Følgende fire innsatsområder er lagt til grunn for utvikling av oppvekstområdet i planperioden: 1. Helhet og sammenheng 2. Læringskvalitet og læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling Kommunedelplanen har et tidsperspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Det er utarbeidet en handlingsdel som har et tidsperspektiv på fire år. Fire-årig handlingsdel inneholder mål («slik vil vi ha det») og strategier («slik gjør vi det»). Årlig rullering av handlingsdelen skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i kvalitetsmeldingene skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for barnehager og skoler. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel. Kommunedelplan oppvekst bygger på kommunens Samfunnsplan og tar opp i seg og erstatter ulike delplaner for oppvekst. Planen danner sammen med nasjonale styringsdokumenter grunnlaget for arbeidet i oppvekstsektoren i Sarpsborg i perioden Planen synliggjør og forplikter i arbeidet med å gi alle barn i Sarpsborg mulighet for en god oppvekst og et godt utdanningsløp i barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO). Planen tydeliggjør hvordan kommunen skal sikre kvalitet og etterleve krav og forventninger til tjenester innen sektoren. Kommuneområde oppvekst omfatter kommunale barnehager og grunnskoler med skolefritidsordninger, St.Marie læringssenter (nytt navn på Norsksenteret høsten 2018), Enhet Alternative skolearenaer, Enhet Spesialpedagogikk førskole, PPT og forvaltningen som ivaretar kompetanse og kvalitet i oppvekst. Planen er ikke forpliktende for de private barnehagene, men det er et mål at de private barnehagene skal jobbe utfra planen og at kommunens innbyggere skal oppleve samsvar mellom private og kommunale barnehager. Medvirkning Kommunedelplan oppvekst er utarbeidet med bred medvirkning fra samarbeidsutvalg i barnehager og skoler. Det har vært nedsatt arbeidsgrupper med ansatte, ledere og ansattes organisasjoner. Utvalg for kultur og oppvekst og Ungdommens bystyre har gitt sine innspill i prosessen. Videre har kommunen hatt en «åpen linje inn» via kommunens nettside med en egen epostadresse for innspill for de av kommunens innbyggere som har ønsket å ha en 2

3 stemme med i prosessen. Resultatet er en oppvekstplan for barn og unge i Sarpsborg som både skal motivere og forplikte alle som arbeider for og med kommunens barn og unge. Høringsinnspill Utkast til kommunedelplan oppvekst ble etter behandling i utvalg for kultur og oppvekst og i formannskapet sendt på høring med høringsfrist Høringen ble kunngjort på kommunens nettside og i Sarpsborg Arbeiderblad. I tillegg ble planen sendt direkte til ulike høringsinstanser. I høringsperioden har stab oppvekst vært til stede på Sarpsborgkontoret ved torget fire arbeidsdager for å svare på spørsmål og motta innspill. Totalt er det kommet 12 høringssvar. Disse har gitt høringssvar: Ungdommens bystyre Samarbeidsutvalget, Varteig barne- og ungdomsskole Samarbeidsutvalget, Hafslund Østfoldhelsa ungdomsskole Samarbeidsutvalget, Hafslundsøy og Varteig Utdanningsforbundet, Sarpsborg barnehager Samarbeidsutvalget, Glomma barnehager Samarbeidsutvalget, Sandesundsveien barneskole Ungt entreprenørskap, Østfold Samarbeidsutvalget, Lande barneskole Samarbeidsutvalget, Kurland barneskole Foreldrerådets arbeidsutvalg, Lande barneskole Hovedinntrykket til rådmannen er at høringsinstansene opplever planen som helhetlig og god. Høringssvarene består både av generelle synspunkter rundt arbeidet med planen, ytringer og ønsker som omhandler helheten og detaljer. Høringssvarene inneholder mange gode betraktninger og refleksjoner rundt arbeid i egen enhet. Rådmannen vurderer det slik at de fleste innspillene i høringssvarene allerede er ivaretatt slik planen er utformet og de tas dermed til orientering, men fører ikke til endringer fra høringsutkastet. Når rådmannen har vurdert hvilke innspill som skal føre til endring i planutkastet, er dette basert både på den sammenheng hvor høringsinnspillet er gitt og på planens helhet. Innspill kan være ivaretatt andre steder i planen, eller de passer ikke inn i en overordnet plan selv om de isolert sett kan virke gode. Rådmannen ser heller ikke grunn til å ta inn momenter som er ivaretatt gjennom nasjonale styringssignaler. Enkelte innspill imøtekommes delvis gjennom at deler av innspillet benyttes eller at innholdet i innspillet innfases annet sted i planen i en sammenheng det passer inn. Rådmannen kommenterer og vurderer i eget vedlegg de innspill som har ført til endringer i rådmannens forslag som fremlegges til politisk behandling. Rådmannen har i tillegg gjort enkelte justeringer og språkvask samt korrigeringer for gjentakelser og skrivefeil. Flere høringssvar har nevnt momenter som leksefri skole, heldagsskole og nærmiljøhus. Det er en del av planens intensjon å utrede videre tanker om nærmiljøhus og lengre skoledag. Rådmannen vil våren 2019 legge frem en egen sak om leksefri skole til politisk behandling. 3

4 Prosjekter med nærmiljøhus ved Sandesundsveien og Alvimhaugen barneskoler følges tett og gir erfaringer. Det er foreløpig ikke evaluert eller trukket noen konklusjon på at utprøving ved Alvimhaugen og Sandesundsveien barneskoler skal være en modell å følge for andre skoler i Sarpsborg. Barnehager og skoler i Sarpsborg skal alltid være åpne for å vurdere samarbeid med nærmiljøet og frivilligheten. Rådmannen vurderer at spesifikke samarbeidsparter og samarbeidende organisasjoner ikke bør nevnes med navn i planen. Dette da rådmannen vurderer det som for spesifikt i en kommunedelplan å forplikte seg til bestemte aktører / programmer. Det er utfordrende å liste opp koblinger til eksterne planer og samarbeidsorganisasjoner. Ved slik oppramsing vil det alltid være en risiko for at noe/noen blir uteglemt. Det vises til overordnede nasjonale føringer knyttet til de aktuelle tjenestene og øvrige lokale og interne relevante planer og styringsdokumenter. Flere høringssvar mener at det er avgjørende at Sarpsborg kommune satser på utdanning og tidlig innsats, med spesielt fokus på elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn eller innvandrerbakgrunn. Dette er beskrevet og ivaretatt i planen. Høringssvar fra eksterne samarbeidspartene Østfoldhelsa og Ungt entreprenørskap vurderes og kommenteres særskilt; Østfoldhelsa; Er positiv til at Sarpsborg kommune fremmer planlegging av oppvekstområdet som egen kommunedelplan. Østfoldhelsa fremmer gjennom sitt høringssvar synspunkter og meninger om tekst og tiltak som de mener «kunne» eller «burde» ha vært annerledes, og peker på enkelte områder og momenter som kunne ha vært tatt bedre hensyn til i planen. Rådmannen tar innspillet til orientering og vurderer at planutkastet favner de virkemidlene kommunen rår over. Ungt entreprenørskap, Østfold; Gir konkrete innspill til endringer i planen. Rådmannen har vurdert flere av innspillene som relevante og innfaset disse i planforslaget. Innspill som ikke har ført til endringer har i hovedsak vært der hvor «Ungt entreprenørskap, Østfold» har foreslått seg selv som samarbeidspartner nevnt med navn i planen. Ungt entreprenørskap, Østfold er en god samarbeidspartner og drivkraft, men rådmannen vurderer det slik at planen ikke skal nevne og forplikte på spesifikke metoder og samarbeidspartnere. Slike valg bør synliggjøres gjennom årlige kvalitetsmeldinger og virksomhetsplaner. Samtlige høringssvar er i sin helhet vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannen mener forslaget til kommunedelplan utgjør et godt og helhetlig styringsverktøy for oppvekstområdet i Sarpsborg kommune. Høringsrunden har medført innspill som har bidratt til å forbedre planen ytterligere fra høringsutkastet. Rådmannen anbefaler at forslaget til kommunedelplan vedtas. 4

5 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i kommunens fireårige handlingsplan med årsbudsjett. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Folkehelseaspektet er ivaretatt ved at føringer og vedtak som er gjort i Kommunedelplan for folkehelse , gjeldende for oppvekstområdet, er tatt opp og innarbeidet i kommunedelplan oppvekst. Rådmannens anbefaling: Kommunedelplan oppvekst vedtas. 5