Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost eller mobiltelefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for kultur og oppvekst Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost eller mobiltelefon Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter kun etter nærmere avtale. Orienteringer Det vil være en felles orientering av rapporten «Gjennomgang av barneverntjenesten i Sarpsborg kommune» (Telemarkforskning, 2018) med Utvalg for velferd og folkehelse i bystyresalen kl Rapporten ligger som referatsak. Det vil også bli gitt en orientering vedrørende årsrapport Sarpsborg Frivilligsentral i utvalg for kultur og oppvekst. Årsrapporten ligger som om referatsak. Gruppemøter Ap, Sv og MDG har gruppemøte i Formannskapssalen fra kl 11:00-13:00 H og FRP har gruppemøte på møterom Roald Dahl fra kl 12:00-13:00 SAKSKART Side Saker til behandling 1/19 18/ Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune - revidering saksframlegg 3 2/19 18/ Vedtekter SFO - revidering Høringsutkast 7 3/19 18/ /19 18/ Referatsaker Oppstartsnotat: Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet Oppstartsnotat: Leksefri skole. Organisert fordypningsarbeid i skoletiden - pilotprosjekt /19 15/ Endelig skolerute for skoleårene 2019/2020 og 2020/2021 1

2 2/19 16/ /19 18/ /19 18/ Protokoll Utvalg for kultur og oppvekst Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU-SMU Referat møte i SU Fritznerbakken barnehage /19 18/ Referat fra SU /19 18/ Referat SU Hafslundsøy bhg /19 18/ /19 18/ /19 18/ /19 18/ /19 18/ /19 19/ Møtereferat - Samarbeidsutvalget ved Jelsnes barneskole Referat fra samarbeidsutvalgsmøte på Hannestad skole 13. desember 2018 Sandbakken barne- og ungdomsskole, referat fra samarbeidsutvalget Møtereferat - Samarbeidsutvalget ved Kurland skole, Møtereferat samarbeidsutvalget Kruseløkka ungdomsskole Telemarksforskning om gjennomgangen av barnevernet i Sarpsborg - rapport 13/19 19/ Årsrapport 2018 Sarpsborg Frivilligsentral.pdf Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen Leder Per Bjørnar Wiig Sekretær 2

3 Saker til behandling 1/19 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune - revidering saksframlegg Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lise Kristel Karlsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune, vedtas. Vedlegg: Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg Oversikt over innspill m/ rådmannens vurdering Sammendrag: Rådmannen legger med dette fram revidert forskrift til reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune, til politisk sluttbehandling. Forskrift til reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune er utarbeidet med henvisning til opplæringslovens 9a-10 samt utdanningsdirektoratets rundskriv om ordensreglement; Udir Rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet ble endret og revideringen skal sikre at kommunens forskrift er i samsvar med endringene. Forslaget til revidert forskrift ivaretar også innført lovforbud mot ansiktsdekkende hodeplagg med virkning fra Innenfor rammen av den kommunale forskriften skal skolene utarbeide regler for orden og oppførsel som er tilpasset lokale forhold og som sikrer medvirkning fra de som reglementet har betydning for. Reglene skal behandles i skolemiljøutvalget ved den enkelte skole hvert år. Høringsutkast til revidert forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst den Utkastet har vært til høring i perioden Det er mottatt 12 høringssvar. Høringsinnspillene er sammenfattet i vedlegg til saken. Alle høringsinnspill følger saken som vedlegg. 3

4 Forskrift til reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune, sluttbehandles i utvalg for kultur og oppvekst den og i Bystyret Utredning: Opplæringsloven 9a-10 sier at kommunene skal gi forskrifter til ordensreglement for grunnskolen. Forskrift til ordensreglement for grunnskolen ble sist vedtatt av bystyret Bakgrunn for revidering og ny politisk behandling av Forskrift om ordensreglement i grunnskolen i Sarpsborg, er at Utdanningsdirektoratet har endret Rundskriv Rundskrivets endring er datert Revideringen og ny politisk behandling er også fundert på endringer nyttet til 9a i opplæringsloven og angitt i rundskriv , datert Videre er ny politisk behandling begrunnet i vedtatt lovforbud mot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg som nikab og burka i skolen, regulert gjennom opplæringslovens 9-7. Lovforbudet trådte i kraft med virkning fra 1.august Med bakgrunn i nasjonale og lokale føringer skal ordensreglene bidra til trygge rammer i skolemiljøet. I opplæringslovens 9a-10 understrekes elevenes rett til et godt skolemiljø som fremmer trivsel og læring. Et ordensreglement skal gi regler om rettigheter og plikter for elevene så langt disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om oppførsel, regler om hvilke tiltak som skal brukes i de tilfeller elever bryter regler om oppførsel og orden, og regler om fremgangsmåter når slike saker skal behandles. Det skal tydelig fremgå i reglementet hvilke sanksjoner som er knyttet til brudd på orden eller oppførsel. Barnekonvensjonens artikkel 12 omhandler barns rett til å bli hørt i alle saker som omhandler dem. Rundskriv , sist endret , understreker barns rett til å få uttale seg muntlig før konsekvenser ved regelbruddet blir avgjort. Skolens ordensreglement skal bidra til at elever, ansatte og foreldre har en felles forståelse av hva som er uønsket oppførsel og orden i skolehverdagen. Reglene skal reflektere hva skolen forventer av elevene, både i møte med medelever og med ansatte. Forskrift til reglement for orden og oppførsel synliggjør positive forventninger til hvordan den enkelte kan bidra til et trygt og godt skolemiljø. Valg av ord i forskriften understreker dette. Rundskriv , sist endret , tar utgangspunkt i opplæringsloven og de juridiske rammene for ordensreglementet. På en rekke områder beskrives grensene for hva et ordensreglement kan og ikke kan inneholde. Skolens ordensreglement utarbeides innen rammen av vedtatt kommunal forskrift, og tilpasses de lokale forholdene. Reglementet skal virke målrettet og hensiktsmessig, og skal reflektere hverdagen ved skolen det gjelder for. Utdanningsdirektoratet understreker betydningen av at både elever og foreldre, ansatte og skoleledere deltar i utformingen av reglementet. Skolene skal sørge for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Ordensreglementet bør inneholde regler som tar sikte på å fremme samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Det vil si regler om hvilke samværsformer man ønsker å ha på skolen. Elevenes oppførsel på skolevei vil også kunne omfattes av reglementet. I rundskriv , sist endret , heter det: «Det innebærer at det kan innføres sanksjoner mot f.eks mobbing og andre krenkelser, også når dette oppstår på skoleveien. I de tilfellene der det er uklart om forholdet kan reguleres i ordensreglementet eller ikke, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. I en slik 4

5 vurdering vil momenter som om forholdet har betydning for undervisningen og læringssituasjonen, kunne være sentrale». Man kan ikke regulere elevenes oppførsel på fritiden i et ordensreglement. Skolen kan for eksempel ikke kreve at eleven holder mobiltelefonen hjemme fra skolen. En slik bestemmelse vil i mange tilfeller gå ut over elevenes fritid. I revidert forskrift til regler for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune, er det presisert at mobiltelefonen ikke skal være i bruk i undervisningen dersom dette ikke er del av det pedagogiske opplegget. Ifølge rundskriv , sist endret , skal ikke skolefritidsordningen og leksehjelptiden omfattes av skolens ordensreglement. Skolefritidsordningen har egne vedtekter og skolene utarbeider egne ordensregler for SFO. I opplæringsloven 9a-1 fremgår det eksplisitt at heller ikke leksehjelpordningen er å anse som en del av skoletiden. Regler for leksehjelpordningen skal på dette grunnlag ikke omfattes av skolens ordensreglement. Opplæringslovens 9-7 trådte i kraft med virkning Bestemmelsen omhandler bruk av ansiktsdekkende hodeplagg. Revidert forskrift til ordensreglement for Sarpsborg kommune synliggjør at skolenes ordensregler skal ivareta et forbud mot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg i følgende situasjoner: - undervisnings- og vurderingssituasjoner - på turer og arrangementer i skolens regi - i leksehjelp - ved opplæring i bedrift Unntak fra forbudet er friminutt og pauser eller på skoleveien. Forskrift til reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune, angir rammen for hva skolene skal bruke som konsekvenser ved brudd på forventningene til god orden og oppførsel. I skolens reglement skal det tydelig fremgå hvilke konsekvenser som faller inn under henholdsvis orden og hvilke som faller inn under oppførsel. Høringsinnspill: Utkast til revidert forskrift om regler for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg ble etter behandling i utvalg for kultur og oppvekst , sendt på høring med høringsfrist Høringen ble kunngjort ved at det ble sendt høringsinformasjon vedlagt høringsutkast til høringsinstitusjonene. Totalt er det kommet inn 13 høringssvar. Disse har gitt høringssvar: Ungdommens bystyre (UBY) Hafslund ungdomsskole SU/SMU Enhet kompetanse og kvalitet oppvekst (EKKO) Kommunalt foreldreutvalg Lande barneskole Jelsnes barneskole (KFU) Hafslund ungdomsskole elevråd Alvimhaugen barneskole Sandesundsveien barneskole Hafslund ungdomsskole - Borgen barneskole Utdanningsforbundet personalet Kruseløkka ungdomsskole Høringsinstansene har få kommentarer og innspill til utkastet, men innspillene er til dels sammenfallende. 5

6 Høringssvarene består både av tilbakemeldinger om at de ikke har innspill eller forslag til endringer og tilbakemeldinger knyttet til språklige formuleringer, noen språklig tunge avsnitt eller ønsker om presiseringer. Videre inneholder høringssvarene mange gode betraktninger og refleksjoner rundt spesifikke områder i forskriften. Når rådmannen har vurdert hvilke innspill som skal føre til endring i utkastet til ny revidert forskrift, er det lagt vekt på hvorvidt innspillene lar seg forene med hva som er hjemlet i lov og forskrifter. Hva gjelder øvrige innspill er noen av dem tatt til følge da rådmannen mener disse er med på å tydeliggjøre de rammer som kommunal forskrift skal utgjøre. Rådmannen kommenterer og vurderer i eget vedlegg de innspill som høringssvarene inneholder. Rådmannen har i tillegg gjort enkelte justeringer og språkvask samt korrigeringer for gjentakelser og skrivefeil. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen konsekvenser Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Et reglement for orden og oppførsel skal medvirke til en trygg og god skolehverdag for den enkelte. 6

7 2/19 Vedtekter SFO - revidering Høringsutkast Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lise Kristel Karlsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Forslag til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Sarpsborg, sendes ut til høring til berørte enheter og organisasjoner. Vedlegg: - Høringsutkast til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) - Vedtekter for skolefritidsordningen SFO, vedtatt av bystyret Sammendrag: Revidering av vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Sarpsborg kommune, legges med dette fram for politisk behandling. De reviderte vedtektene som skal ut på høring må sees i sammenheng med de føringer som ligger i kommunedelplan oppvekst. Videre er vedtektene utarbeidet med henvisning til opplæringslovens skolefritidsordningen. Utredning: Ifølge opplæringslovens 13-7, skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.trinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.trinn. Hovedmålsettingen med vedtektene er at de skal ha med opplysninger som er av betydning for forholdet mellom SFO og foreldre/ foresatte. Vedtektene skal utformes så generelle at de ikke må endres hver gang det skjer endringer i / rundt SFO-driften. I tillegg skal det være en samstemthet mellom kommunedelplan oppvekst og vedtektene for SFO. Forslag om vedtektsendringer med begrunnelse: Kun de paragrafer hvor det er foreslått endringer, er satt opp i dette avsnittet. For øvrige paragrafer i vedtektene vises det til vedlagt høringsutkast til reviderte vedtekter for SFO. 2 Formål og overordnet mål 7

8 Kommentar: Formål og overordnet mål for skolefritidsordningen i Sarpsborg, revideres med henvisning til ny kommunedelplan oppvekst SFO for barn som er elever ved forsterkede skolearenaer kan fravike på noen punkt i vedtektene. Dette gjelder 6,9 og 11. Dette innebærer ingen innholdsmessig endring fra gjeldende vedtekter, men er presisert i 2 i forslag til endrede vedtekter. 7 Opptak av barn Kommentar: Setningen «Plassen beholdes til den sies opp» fjernes med henvisning til at dette punktet dekkes inn under 8 i vedtektene. 8 Oppsigelse/ endring av plass Kommentar: Setningene «Plassen beholdes til den sies opp» er flyttet fra 7 i gjeldende vedtekter. Dette er gjort med begrunnelse i at øvrig informasjon om oppsigelse og endring av plass hører inn under dette punkt i vedtektene. Setningen «For 4.trinnselever opphører SFO-plassen automatisk med virkning fra 1.juli» vil medføre redusert administrativt arbeid rundt håndtering av innmeldinger og utmeldinger fra SFO. 11 Foreldrebetaling Kommentar: I forslag til reviderte vedtekter for SFO er det foretatt endringer. Ettermiddagsplass er foreslått tatt vekk med begrunnelse i liten etterspørsel etter denne plasstypen. Reviderte vedtekter innebærer en presisering av hva de ulike plasstypene inneholder. Presiseringen begrunnes med behov for forutsigbarhet ved disponering av personalet ved SFO. Videre innebærer reviderte vedtekter at det tilbys 50% plass ved SFO. Dette begrunnes med at Sarpsborg kommune ønsker å imøtekomme brukerbehov for fleksibilitet knyttet til forhold som turnusarbeid og delt omsorg for barna. I forslag til reviderte vedtekter er det foreslått et tillegg knyttet til pris for kjøp av enkeltdager. Forslaget omhandler presisert pris for kjøp av enkeltdager for barn som har morgenplass i SFO. Formålet å sikre lik praksis ved skolene for utregning av enkeltdager. For alle andre plasstyper ved SFO gjelder samme pris for kjøp av enkeltdager. Endringer for øvrig Ut over konkrete endringsforslag knyttet til den enkelte i vedtektene, foreslår rådmannen noen språklige endringer. 8

9 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Høringsutkastet gir ingen økonomiske konsekvenser for SFO i Sarpsborg kommune Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Et trygt og godt fritidsliv for barn 9

10 3/19 Oppstartsnotat: Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Bjørn Kristian Bjercke Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 Saksordførersak. Saksordfører: Fredrik Bjørnebekk-Waagen Medsaksbehandlere: Elisabeth Grønberg Langvik, Monica Kalnes, Ole Ringsby Førland, Kjersti Aune og Trond Henning Klausen. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til planprogram for kommunedelplan barnehage- og skolekapasitet Sammendrag: Handlingsplan med årsbudsjett 2018 for Sarpsborg kommune sier at arbeid med rullering av kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur vil pågå i Kommunedelplan for barnehageområdet vil også være en del av denne rulleringen. Den nye planen vil da bli «Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet». Overordnede målsettinger i kommunedelplanen skal bygge på nasjonale føringer og innpasses i kommunalt planhierarki. Det legges opp til bred medvirkning i planprosessen. I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for et slikt planarbeid. Planprogrammet beskriver rammene for den endelige kommunedelplanen som er tenkt sluttbehandlet i Bystyret våren Vedlagte forslag til planprogram beskriver planarbeidets formål, utredning, rammer og premisser, medvirkning og tidsplan. Planprogrammet skal til offentlig ettersyn og sendes på høring med en frist på 6 uker. Rådmannen fremmer med dette planprogram for kommunedelplan for oppvekstområdet til politisk behandling, med anbefaling om at planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Utredning: Handlingsplan med årsbudsjett 2018 for Sarpsborg kommune sier at arbeid med rullering av kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur vil pågå i Kommunedelplan for barnehageområdet vil også være en del av denne rulleringen. Den nye planen vil da bli «Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet». 10

11 Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet er fastsatt som retningsgivende for arbeidet med kapasitet og som grunnlag for fremtidig utbygging. I dag har Sarpsborg kommune en plan for skole og en for barnehage. Kommunedelplan for barnehageområdet ble sist vedtatt i 2011, mens Kommunedelplan for skolekapasitet og struktur ble vedtatt i Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet skal trekke opp linjer for fremtidig struktur i barnehager og skoler. Planen skal angi kapasitet og arealbehov for den enkelte barnehage og skole basert på nye prognoser. Planprogram, hensikt og betydning Plan- og bygningsloven stiller krav om at det for kommuneplaner skal utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet legger rammer for det videre planarbeidet, samtidig er det en mulighet for berørte parter til tidlig å komme med uttalelser, og forberede seg på en kommende planprosess. Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. Medvirkning Planprogram og kommunedelplan legges ut til offentlig høring i henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling med minimum 6 ukers høringsfrist. I tillegg sendes høringen til berørte parter. Rulleringen av kommunedelplanen vil belyse disse problemstillingene: Utarbeidelse av nye barne- og elevprognoser 0-16 år. Beskrivelse av den enkelte barnehage og skole i øst, vest og sentrum Vurdering av arealnorm og kapasitet Skolestrukturen i Sarpsborg kommune Behov for utbygging og ombygging av grunnskolene i Sarpsborg kommune med utgangspunkt i elevtallsprognoser og nye pedagogiske metoder Behovet for barnehageplasser med utgangspunkt i prognoser Vurdere om de minste skolene i Sarpsborg skal videreføres med grunnlag i elevtallsutvikling, investeringsbehov og pedagogisk tilbud Kartlegging av universell utforming Planen skal angi en prioritering av investeringer ved de ulike skolene og barnehagene. Følgende fremdriftsplan anslås for arbeidet fram mot sluttbehandling av forslag til kommunedelplan: - Forslag til planprogram behandles politisk februar Offentlig ettersyn og høringsrunde på planprogrammet februar april Fastsetting av planprogram mai Forslag til Kommunedelplan behandles høst Offentlig ettersyn og høringsrunde kommunedelplan høst Kommunedelplan vedtas vår 2020 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: 11

12 Utgifter til utarbeidelse av kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett. Planen vil beskrive tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i kommunens fireårige handlingsplaner og de årlige budsjettene. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Betydning for folkehelsen vil bli vurdert i arbeidet med kommunedelplanen. Rådmannens anbefaling: Planprogram til kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet , slik det er fremlagt, legges ut til offentlig høring og sendes på høring til berørte enheter. 12

13 4/19 Oppstartsnotat: Leksefri skole. Organisert fordypningsarbeid i skoletiden - pilotprosjekt Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Rådmannen legger med dette frem oppstartsnotat i sak om leksefri skole - organisert fordypningsarbeid i skoletiden. Oppstartsnotatet belyser mulige fordeler, ulemper og utfordringer ved utprøving av arbeidsmåter og organiseringsformer som skal redusere tiden elever må bruke på lekser etter skoletid. Rådmannen foreslår at det utredes videre for et pilotprosjekt med «leksefri skole». Utredning: Saksutredningen belyser begrepet lekser og hvordan en leksefri skole eventuelt kan organiseres. Dilemmaer i leksebegrepet: De fleste skoler gir en viss mengde lekser til elevene. Opplæringsloven pålegger ikke skolene å gi lekser. Kommunen er imidlertid gjennom Opplæringsloven 13-7a pålagt å gi tilbud om leksehjelp. Forskrift til opplæringsloven 1A-1 presiserer og regulerer tilbud om leksehjelp til elevene i grunnskolen. Leksehjelpstilbudet er gratis og frivilling. I henhold til 1A-1 i forskrift til Opplæringsloven kan leksehjelp fordeles fritt på årstrinn. Leksehjelp tilbys i dag på alle skoler i Sarpsborg. Skolene tilbyr og organiserer leksehjelp slik de selv vurderer er mest hensiktsmessig med tanke på hvilke trinn som tilbys leksehjelp og hvordan dette organiseres. Kommunen ved skoleeier kan gi felles føringer for organisering av tilbud om leksehjelp. 13

14 Det er ikke et krav at leksehjelpen skal gis av pedagog. Ved flere av skolene i Sarpsborg er det likevel pedagoger som gir leksehjelp. Dette er en dyrere ordning enn om tilbudet gis av fagarbeider eller assistent. Det fordeles i dag ca 5 mill kr pr år til skolene til leksehjelp i skolenes budsjettramme. Lekser: Forskning peker på at det hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Eksempler på argumenter FOR lekser kan være; at foreldrene får innsikt i og kan støtte opp under barnas skolearbeid samt at repetisjon av lærestoffet er nødvendig for å lære seg fagstoff og oppnå faglig fordypning. Argumenter MOT lekser er at lekser kan forsterke sosiale forskjeller; - Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. - Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. - Argumenter som at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at foreldrene har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Rådmannen foreslår at det utredes videre for et pilotprosjekt med «leksefri skole». Pilotprosjekt: Piloten vil innenfor en to -årsperiode, gjennomføres på ett trinn ved 2 barneskoler i kommunen. Selve prosjektet vil ha en varighet på minimum et skoleår. Å bli en leksefri skole handler ikke bare om å slutte å gi lekser. Det handler like mye om å organisere opplæringen og ta i bruk arbeidsmåter som ivaretar fordypning og repetisjon i læringsarbeidet. Pilotprosjektet må ha fokus på det pedagogiske arbeidet i klasserommet, og hvilke endringer og tilpasninger som må gjøres når elevene ikke skal ta med skolearbeid hjem. Målet er å øke elevenes læringsutbytte. Skoler i pilotprosjektet vil fortsatt kunne be elevene øve på lesing hjemme, og elevene vil kunne bli oppfordret til å øve hjemme før tester og framføringer. Skoler som ønsker å delta i dette pilotprosjektet må sørge for god forankring i sitt personale, og sikre medvirkning og involvering av de berørte lærerne. Foreldregruppa må bli godt informert. Skolene vil også trenge god tid til planlegging av prosjektet. Spørsmål og momenter til videre vurdering: o Hvilken effekt har lekser? o Hva er leksefri? o Skal elevene jobbe hjemme eller ikke? o Hva betyr at eleven har gjort lekser på skolen? 14

15 o o o o o o Hvor mange vil kutte ut SFO? Hva vil det koste å utvide skoledagen? Ønsker elever å gjøre seg ferdig med skolearbeid på skolen? Hvordan fungerer dagens tilbud om leksehjelp? Hvordan skal skolene jobbe dersom elevene ikke skal ha med seg «lekser» hjem? Utvidelse av skoledagen: antall timer og antall klassetrinn Det vil i utredningsarbeidet være viktig å innhente erfaringer og eksempler fra andre kommuner. For pilotprosjektet må det utredes videre for: o Mål o Prosess o Framdrift o Deltakelse (ikke skolenavn) o Om prosess på skolene før oppstart - personalets medvirkning o Hvilket/hvilke klassetrinn bør piloten omfatte? o Kostnadsramme ved pilotprosjekt Det må videre avklares hvorvidt det bør være ulike retninger og utprøvinger på de ulike piloter. Videre saksgang: 1. Det arbeides videre med å beskrive pilotprosjektet og ulike alternativer for organisert fordypningsarbeid i skoletiden. Herunder belyses kostnader ved ulike modeller samt hvordan pilotene skal følges og evalueres. 2. Skoler inviteres til deltakelse i piloten. Deltakelse i pilotprosjekt må forankres i ledelsen, personalet, samt rådsorganer på den enkelte skole. 3. Det innhentes erfaringer på området fra andre kommuner og skoler. 4. Det legges til rette for en workshop i utvalg for kultur og oppvekst om lekser og leksefri skole i forbindelse med behandling av underveismelding. 5. Det tas sikte på sluttbehandling av saken om pilotprosjekt i utvalg, formannskap og bystyret våren Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utvidet skoledag med en lærertime pr uke vil ha en årlig kostnad på ca kr pr år pr klasse/gruppe Utvidet skoledag fem dager pr uke, med en lærer til stede, vil ha en årlig kostnad på kr pr klasse/gruppe. Utvidet skoledag fem dager pr uke for skole med to klasser pr trinn (to-parallell) vil koste kr pr trinn pr skoleår (tre-parallell; kr ). 15

16 Utvidet skoledag på 1.-4.trinn vil sannsynligvis føre til at færre elever, spesielt på 4.trinn, ønsker SFO plass. Dette vil medføre tapte inntekter og mulig redusert behov for bemanning i SFO. Det fordeles i dag ca 5 mill kr pr år til skolene til leksehjelp i skolenes budsjettramme. Miljø: Ingen Folkehelse: Leksefri skole vil kunne redusere stressrelaterte sykdommer/plager. Rådmannens anbefaling: Med bakgrunn i de punkter som er nevnt i oppstartsnotatet utredes det videre med mål om å invitere 2 skoler til pilotprosjekt om; - fordypningsarbeid i skoletiden som alternativ til lekser. Det vurderes kostnader og alternativer for organisering ved å velge ut enkelte klassetrinn ved 2 skoler for prøveordning hvor hjemmearbeidet elevene i dag gjør blir en integrert del av skoletiden. Det legges til rette for workshop i utvalg for kultur og oppvekst før saken fremmes til sluttbehandling. 16

17 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/19 15/ Endelig skolerute for skoleårene 2019/2020 og 2020/2021 2/19 16/ Protokoll Utvalg for kultur og oppvekst /19 18/ Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU-SMU /19 18/ Referat møte i SU Fritznerbakken barnehage /19 18/ Referat fra SU /19 18/ Referat SU Hafslundsøy bhg /19 18/ Møtereferat - Samarbeidsutvalget ved Jelsnes barneskole /19 18/ Referat fra samarbeidsutvalgsmøte på Hannestad skole 13. desember /19 18/ Sandbakken barne- og ungdomsskole, referat fra samarbeidsutvalget /19 18/ Møtereferat - Samarbeidsutvalget ved Kurland skole, /19 18/ Møtereferat samarbeidsutvalget Kruseløkka ungdomsskole /19 19/ Telemarksforskning om gjennomgangen av barnevernet i Sarpsborg - rapport 13/19 19/ Årsrapport 2018 Sarpsborg Frivilligsentral.pdf 17