VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune.

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trine Fåkvam Tlf: Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/ HELDAGSSKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. Begrunnelse: Det har de senere år vært en utøkning av timetallet for elever i grunnskolen med til sammen 266 årstimer. Også for neste skoleår er det gjennom statsbudsjettet lagt opp til en ytterligere utvidelse av skoledagen med en klokketime. Statsbudsjettet legger i tillegg opp til at det skal gis tilbud om gratis leksehjelp for alle elever på 1.-4.årstrinn fra skolestart Gratis leksehjelp skal ha et omfang på to uketimer pr trinn. Det er økonomiske driftsutgifter i størrelsesorden kr mill. knyttet til en utvidelse av skoledagen, og når det nå er gitt signaler fra regjeringen om en ytterligere utvidelse av skoledagen med tilbud om leksehjelp, vil dette bety et naturlig skritt videre i retning av nasjonal heldagsskole for alle. Det foreslås derfor at det ikke innføres heldagsskole for elevene i Vefsn. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: x LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: x PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: x NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: x Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Kommunedelplan for hovedsatsningsområdet oppvekst (0-19 år) Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Utrykte vedlegg: Sintef: Rapport om forsøk med utvidet skoledag Sammendrag: Det er utredet to alternativ for heldagsskole i Vefsn kommune. Alt.1: skoledag i tidsrommet Elevene har med egen matpakke Ingen endring i skyssutgifter

2 Alt.2: skoledag i tidsrommet Utøkning av tid til leksehjelp Dagen blir så lang for elevene at det må legges inn to måltider Økning i skyssutgifter Årskostnader for de ulike alternativene vil være om lag; Alt.1 skoledag i tidsrommet kr ,- Alt.2 skoledag i tidsrommet kr ,- (her kommer også skyssutgifter i tillegg) Bakgrunn: I forbindelse med kommunestyrets behandling av Kommunedelplan for hovedsatsningsområdet oppvekst (0-19 år) , ble det vedtatt å utrede to modeller for heldagsskole: 1. Skoledag for alle elever innenfor tidsrommet Skoledag for alle elever innenfor tidsrommet Frist for å legge fram sak for kommunestyret ble satt til Vurdering: Det synes å være nokså bred enighet på nasjonalt nivå om utvidelse av skoledagen for elevene i grunnskolen. I denne forbindelse brukes ofte begrepet heldagsskole. Det finnes ingen klar definisjon på hva heldagsskole er, og mange legger ulikt innhold i begrepet. I St.meld.nr. 31 om Kvalitet i skolen ( ) heter det at: Utvidet timetall er et viktig element i en utvikling mot en mer helhetlig skoledag som inkluderer flere timer til fag, mer fysisk aktivitet og tid til måltider for elevene. Av dette kan vi lese at regjeringens forståelse av heldagsskole inneholder både en utvidelse av timetallet i fag, mer tid til fysisk aktivitet og måltider inkludert i skoledagen. Skoledagen på barnetrinnet har i tråd med stortingsmeldingen blitt noe utvidet de senere år, utvidelsen er både knyttet opp mot fag og mot fysisk aktivitet. Når det gjelder måltider i skoledagen er det ikke gitt noen signaler om at dette vil komme med det første, men det er innført ordning med gratis frukt og grønt for et utvalg av elevene. Endringer i timetall på barnetrinnet de siste årene kommer fram av tabellen nedenfor: (timetallet er oppgitt i klokketimer) Timetall Timetall Timetall Timetall høst 10/11 07/08 08/09 09/10 Sum timetall 4930 t 5120 t 5196 t 5197 t 1.-7.årstrinn Total økning i timetall t + 76 t + 1 time (Statsbudsjettet legger opp til 1 uketime ekstra fra 2010 og tilbud om gratis leksehjelp to timer i uka for elever på 1.-4.trinn)) Regjeringen sier også at den vil trappe opp skoledagen på barnetrinnet til 28 undervisningstimer i uken. I St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen, Tidlig innsats for livslang læring, blir

3 utvidet timetall foreslått som et sentralt virkemiddel for tidlig innsats og utjevning av sosiale forskjeller blant elever i norsk skole. Udanningsdirektoratet fikk i 2007 oppdrag å starte opp og gjennomføre et prosjekt direkte rettet mot utvidet skoledag på barnetrinnet. Prosjektet ble kalt Forsøk med Utvidet skoledag og ble utprøvd på til sammen 34 skoler fordelt på 11 kommuner i Norge i løpet av skoleåret 2007/2008. Kostnadsrammen for de 34 skolene var til sammen 23 millioner kroner. De ulike elementene i forsøket inneholdt utvidet timetall i norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp, fysisk aktivitet og skolemat. Forsøket ble i etterkant evaluert av et forskerteam ved Sintef. Resultatene viste at erfaringene med Utvidet skoledag var gjennomgående svært positive på forsøksskolene. En utvidelse av skoledagen med de fire elementene innbakt vurderes også i sterk grad som et tiltak som kan fremme faglig utbytte. Evalueringen viste også at når skoledagen blir lengre har dette konsekvenser for barnas tid i SFO. Det påpekes blant annet at den reduserte oppholdstiden i SFO har medført reduserte inntekter for SFO med hensyn til foreldrebetaling. Noen skoleeiere opplyser at foreldrebetalingen er redusert ved prosjektskolene som et resultat av kortere oppholdstid fordi en ikke kan kreve den samme betalingen når timetallet går ned. Dette er selvsagt positivt sett ut fra et foreldreperspektiv, men SFO får på denne måten mindre ressurser å rutte med. På de skolene som har deltatt i forsøk med utvidet skoledag viser det seg at det for 3.- og 4. årstrinn har vært en markant nedgang i bruken av SFO. Mange av de største barna med utvidet dag får så kort oppholdstid i SFO etter skolen at foreldrene antakelig vurderer det som unødvendig. Selv om kommunene var svært positive og resultatene viste seg å være gode i forsøket med utvidet skoledag, har de fleste kommunene ikke økonomi til å videreføre ordningen når de selv må ta alle kostnadene. Mange av skolene har likevel gjort seg erfaringer i organisering av skoledagen som de tar med seg videre, blant annet et bedre samarbeid mellom skole og SFO. Alle elever skal ha et fast timetall fordelt på fag i løpet av grunnskolen. Dette er et minstetimetall og hver kommune kan fritt øke timetallet utover dette innen den rammen opplæringsloven setter for start og slutt på skoledagen. Oslo kommune er en av kommunene hvor timetallet ligger over minstetimetallet for grunnskolen. Minstetimetallet for grunnskoleelevene i Oslo ligger 76 årstimer over det nasjonale minstetimetallet. Dagens situasjon i Vefsn: Elevene i Vefsn kommune har minstetimetallet for elever i grunnskolen. Selv om timetallet totalt sett er likt, organiseres skoledagen noe ulikt fra skole til skole. Dette skyldes i utgangspunktet at mange av elevene er avhengig av skoleskyss. Det ideelle hadde vært at timene var fordelt utover ukedagene slik at det ikke var behov for enkelte fridager. I dag er situasjonen svært uheldig for elevene på Olderskog skole på grunn av felles skoleskyss med elevene i videregående skole. Alternativ 1 : Skoledag for alle elever innenfor tidsrommet Innhold; Elevene har med egen matpakke Ingen endring i skyssutgifter Dette alternativet vil ikke bety en endring for elevene på ungdomstrinnet, men en utøking av skoledagen for elevene på 1.-7.årstrinn. Timetallet er oppgitt i enheter av 60 minutter. Klassetrinn Timetall pr uke i dag Økning i timetall pr uke pr klasse

4 , ,375 4, ,375 4, ,375 4, ,25 2, ,25 2, ,25 2,25 For å følge opp intensjonene i Stortingsmelding 31, kan vi se for oss en fordeling mellom fag og fysisk aktivitet/måltid slik; 2 timer mer til undervisning pr uke og resterende av utøkningen til fysisk aktivitet/måltid. Vi ser for oss at den utøkningen som gjelder tid til fysisk aktivitet/måltid kan organiseres og gjennomføres av personale uten pedagogisk kompetanse. Flere av elevene har ekstra oppfølging i skolehverdagen, enten av pedagog eller assistent. Det gjelder f.eks elever som får spesialundervisning eller elever som har assistent med bakgrunn i helsemessige årsaker. Dette er utgifter som også vil øke når skoledagen utvides, men som det kan være vanskelig å beregne. Vi legger inn anslagsvis 1,5 time pr klasse til dette, men utgiftene kan variere noe fra år til år. Økte utgifter blir som følger (utregnet etter dagens klassetall): Klassetrinn Økt kostnad pedagog Økt kostnad assistent Økt kostnad til spesialundervisning 1. Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr TOTALT Kr Alternativ 2 : Skoledag for alle elever innenfor tidsrommet Utøkning av tid til leksehjelp Dagen blir så lang for elevene at det må legges inn to måltider Økning i skyssutgifter Forskrift til Opplæringsloven 1-6 har lagt en ytre ramme for skoledagen; Undervisninga skal i regelen ikkje ta til før kl eller slutte etter kl Dette betyr at timetallet til undervisning skal fordeles innenfor gitte tidsramme. Vi kjenner ikke til noen grunnskoler som starter skoledagen før eller avslutter skoledagen etter Skoledag fra til vil bety en endring av skoledagen for alle elever i grunnskolen i Vefsn, også for ungdomstrinnet. Elevene vil få veldig lang skoledag og foreldre vil nok reagere hvis skoledagens lengde skal være syv og en halv time for alle. Mange kan oppleve dette som inngripen i muligheter til å oppdra egne barn. Administrasjonens vurdering blir derfor at hvis alternativ 2 skal være aktuelt, må tida før og etter være frivillig,

5 altså baseres som en form for gratis SFO tilbud. Tilbudet må inneholde fysisk aktivitet, leksehjelp og måltid. Timetallet er oppgitt i enheter av 60 minutter. Klassetrinn Timetall pr uke i dag Økning i timetall pr uke pr klasse , , , ,25 4, ,25 4, ,25 4, ,5 1, ,5 1, ,5 1,875 I tabellen er det beregnet samme kostnad til pedagog på 1.-7.trinn som i alternativ 1. Når det gjelder ungdomstrinnet mener vi at det vil være nødvendig at det er pedagog tilstede på leksehjelp, men når det gjelder tilbud om fysisk aktivitet kan dette gis av person uten pedagogisk kompetanse. Klassetrinn Økt kostnad pedagog Økt kostnad assistent 1. Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr TOTALT Kr Økt kostnad til spesialundervisning Skolemåltid Skolemåltid består av tørrmat som elevene selv smører, samt melk eller juice. Utgifter til dette er anslått å koste om lag 13 kroner dagen pr elev. Den totale kostnaden på matvarer for alle elevene i kommunen vil da anslagsvis være kr ,- pr skoleår. I tillegg vil det komme utgifter til personell som skal administrere tiltaket og utgifter til utstyr og annet som kreves i forbindelse med matservering. Skoleskyss I dag har grunnskolen samordnet skoleskyss med videregående skole. Endring av skoleskyss for elever i Vefsn vil ikke bare påvirke skoleskyss for elever i videregående skole, men det vil også ha påvirkning på skoleskyss for elever i Grane kommune. Dette fordi skolebuss som starter i Hattfjelldal om morgenen tar med elever til Grane og videre fra kommunegrensen ned

6 til Mosjøen. Endringer i skoleskyss vil i følge Nordland fylkeskommune også kunne få konsekvenser for den alminnelige ruteskyssen. Kostnader til ekstra skyss vil være betydelig. I forbindelse med overflytting av elever fra Herringen til Kulstad skole, fikk vi opplyst fra Nordland fylkeskommune at en ekstra skolebuss daglig fra Herringen hver morgen ville koste mellom og kroner årlig. Når det gjelder organiseringen av skoledagen i detalj innenfor gitte klokkeslett, er dette et arbeid som krever en grundig prosess i hver enkelt skole hvis utvidelse av skoledagen vedtas. Det vil også kreve samarbeid med Utdanningsforbundet, FAU og SU. Konklusjon: Det har de senere år vært en utøkning av timetallet for elever i grunnskolen med til sammen 266 årstimer. Også for neste skoleår er det gjennom statsbudsjettet lagt opp til en ytterligere utvidelse av skoledagen med en klokketime. Statsbudsjettet legger i tillegg opp til at det skal gis tilbud om gratis leksehjelp for alle elever på 1.-4.årstrinn fra skolestart Gratis leksehjelp skal ha et omfang på to uketimer pr trinn. Det er økonomiske driftsutgifter i størrelsesorden kr mill. knyttet til en utvidelse av skoledagen, og når det nå er gitt signaler fra regjeringen om en ytterligere utvidelse av skoledagen med tilbud om leksehjelp, vil dette bety et naturlig skritt videre i retning av nasjonal heldagsskole for alle. Det foreslås derfor at det ikke innføres heldagsskole for elevene i Vefsn. Magne Pettersen rådmann Gerd Lind kommunalsjef