Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen

Transkript

1 Delrapport om felles læreplanarbeid Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune Fra: Torkel Rasmussen Undertegnede har jobbet med felles læreplaner for skolene i Utsjoki og Sirma siden Læreplanarbeidet er et delprosjekt i hovedprosjektet OVTTAS! Samisk språk-, skole- og barnehageutvikling i Tanadalen. I prosjektbeskrivelsen for hovedprosjektet heter det at det skal utvikles felles læreplaner i prosjektperioden slik at man har fagplaner i alle fag for alle klassetrinn. De felles læreplanene skal lages som lokale læreplaner basert på de samiske årstidene. Begrepet Tanadalens samiske læreplan blir introdusert i prosjektbeskrivelsen og begrepet blir også brukt i denne rapporten som en samlende betegnelse for de felles læreplanene for Utsjok og Sirma. Innledning Felles lokale læreplaner for skolene i Utsjok og Sirma gjør det mulig å utvide den felles undervisningen som i skoleåret 2012/13 er to dager i uka for klassetrinnene 1-7. Dette tilsvarer førskolen og klassetrinnene 1-6 i Utsjok. En gjennomgang av dagens læreplaner viser at det ikke er nødvendig å lage lokale læreplaner fra grunnen av. En kan i hvert fag ta utgangspunkt i den ene eller andre nasjonale læreplanen og den lokale læreplanen som allerede er laget på grunnlag av den nasjonale læreplanen. Det vil si at man i det enkelte fag tar utgangspunkt i enten den finske lærerplanen og lokal læreplan for Utsjok eller samisk og lokale læreplan for Tana i de tilfellene der lokal læreplan er utarbeidet. I denne delraporten foreslås det at man bruker de finske læreplanene som utgangspunk for lokale læreplaner i matematikk, helsekunnskap, samisk, finsk for samiskspråklige, fremmedspråk, norsk som 3. språk, finsk som 3. språk og morsmål (andre morsmål enn samisk, finsk og norsk). I naturfag bruker man de norske planene som utgangspunkt på barnetrinnet og de finske på ungdomstrinnet. I samfunnsfag, duodji, musikk, kroppsøvning, mat og helse, norsk som 2. språk og engelsk bruker man de norske planene som utgangspunkt for hele grunnskolen. Når skolene tar i bruk Tanadalens samiske læreplan kan man utvide fellesundervisninga til 4 eller 5 dager i uka, og det er også mulig å ta med ungdomstrinnet. Det må overveies om man tar med hele ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/14 eller utvider til hele ungdomstrinnet over 3 år slik at 8. klasse 1

2 kommer med i skoleåret 2013/14, deretter fortsetter de samme elevene med fellesundervisning når de går i 9. klasse skoleåret 2014/15 og 10. klasse skoleåret 2015/16. En utvidelse av fellesundervisningen krever planlegging og oppfølging på flere plan. Tanadalen samiske læreplan må gjøres ferdig og godkjennes på politisk nivå. I noen tilfeller må det sannsynligvis søkes dispensasjon fra regelverket. Dette gjelder spesielt for Tana kommune og de fagene der jeg foreslår at man bruker de finske læreplanene på ungdomstrinet. Sannsynligvis gjelder det også for matematikk på barnetrinnet. Skolene bør også lage felles årsplan og felles timeplaner. Behov for og bruk av lærerressursene må utredes i fellesskap. Praktiske spørsmål som transport, skolemat og finansiering må avklares. Ett nytt 3-årig prosjekt bør etableres der implementering av de felles læreplanene for klassetrinnene 1-10 kan være et av målene. Andre mål er etterutdanning av lærere, og utredning av permanente organisatoriske løsninger for fellesundervisningen. Utfordringer Jeg vil kort nevne de utfordringene jeg ser i arbeidet med å lage Tanadalens samiske læreplan. Konklusjonen er at det er mulig å lage felles læreplaner med utgangspunkt i de to læreplanene som i dag brukes, den nasjonale læreplan for finsk grunnskole Grunderna för läroplanen för den grundläggande utbildningen og Samisk 2. Tanadalen samiske læreplan kan utarbeides slik at elevene kan undervises sammen i nesten alle fag fra årstrinn Forskjellig fag- og timefordeling Det er tre forhold der det er knyttet store utfordringen med læreplanarbeidet: 1. Fagene er oppdelt på ulike måter slik at det som er ett fag i Norge er to, eller tre fag i Finland f.eks er Duodji delt i Håndarbeid og billedkunst. Det kan også være omvendt. I Finland er natur og miljøkunnskap et fag for klassetrinn 1-4. Faget omfatter emner som dekkes av naturfag, samfunnsfag og Mat og helse i Norge. 1 Planen heter på svensk Grunderna för läroplanen för den grundläggande utbildningen 2004 og finnes på internettadressen: På henholdsvis samisk og finsk heter planen: Vuođđooahpahusa oahppoplána vuođđoáššit 2004 og Perusopetuksen opetussuunnitelman perusteet Samisk: 2

3 2. Elevene begynner på skolen som seksåringer i Norge og syvåringer i Finland. De fleste elevene går likevel på førskolen i Finland, men den er ikke obligatorisk. Det kan derfor ikke være obligatorisk undervisning for elevene fra Utsjok i det som tilsvarer norsk 1. klasse. 3. Elevene har ulikt antall timer undervisning i samme fag. Den norske læreplanen oppgir undervisningas omfang i 60 minutters timer for hele grunnskolen for klassetrinn og det spesifiseres hvor mange undervisningstimer det skal gis på barnetrinnet og ungdomstrinnet. For noen fag spesifiseres også antallet undervisningstimer for trinn og trinn. Den finske læreplanen oppgir minstekrav til undervisning i de enkelte fag som 45 minutters uketimer. Det spesifiseres også her hvor mye undervisning elevene skal få delvis for klasse, klasse og klasse og delvis klasse og klasse. For å kunne sammenligne fag og timefordeling for Norsk og Finsk timeplan er undervisningstimer i og departementets rundskriv om fag og timefordeling av (Vedlegg til rundskriv Udir ) konvertert til 45 minutters uketimer. Dette danner grunnlaget for sammenligningen som er gjort og forslaget til fag og timefordeling som vises under. 3

4 Fagets navn Uketimer Undervisningstimer Religion, livssyn og etikk () Religion eller livssyn (Finsk læreplan) Samisk 1. språk ,5 Norsk 2. språk ,5 Finsk 2. språk ,5 Norsk 3. språk ,5 Finsk 3. språk ,5 Engelsk Fremmedspråk Svensk Matematikk Samfunnsfag 1,3 4, ,5 641,25 Naturfag 1,3 4, ,5 327,75 Biologi Fysikk og kemi ,5 Helsekunnskap ,5 Mat og helse 0,4 0, ,5 Billedkunst Duodji Musikk ,5 Kropsøvning ,5 Fysisk aktivitet ,5 Utdanningsvalg ,5 Valgfag Sum: Utsjoki Uketimer:Utsjoki 21 23, ,7 0 Sum: Sirma Uketimer Sirma 25 26,7 29, Tabell 1. Forslag til fag- og timefordeling for fellesundervisningen etter Tanadalens samiske læreplan. Fagene Religion, livssyn og etikk og de tilsvarende fagene Religion eller Livssyn er unntatt fra fellesundervisningen. Alle andre fag kan ha felles undervisning. Jeg minner om at de timetallene som angis i læreplanene og i forskrifter og rundskriv er minstekrav til undervisningstid i grunnskolen. Det er også noen unntak fra bestemmelsene for elever som har 4

5 samisk som undervisningsspråk i Finland og elever som leser fremmedspråk i Norge. Disse reglene går ut på at skoleeier, altså kommunene, kan omdisponere timer fra enkelte fag til andre fag. Oppfyller finsk læreplan Den foreslåtte fag- og timefordelingen dekker alle minstekrav til undervisning i henhold til den finske læreplanen. Minstekravet er 222 uketimer undervisning for klasse. For elever med samisk som undervisningsspråk er tallet 229 uketimer dersom elevene ikke leser et frivillig A2-fremmedspråk på skolen og 239 uketimer dersom de leser frivillig A2-fremmedspråk. Fremmedspråket det her er snakk om er norsk. Den foreslåtte fag og timefordelingen gir disse elevene 268 uketimer undervisning i førskolen og grunnskolen klasse. Av disse timene gis 247 uketimer på klassetrinnene Disse elvene får dermed en økning av timetallet på 12 uketimer i forhold til dagens ordning. Hele økningen kommer for klassetrinnene tilsvarenede norsk klassetrinn I følge rundskriv av fra Undervisningsdirektoratet skal elevene ha minst timer undervisning i grunnskolen. Dette forslaget gir timer undervisning. Norsk læreplan På barnetrinnet er det timer undervisning, mens minstekravet er Her må det tas hensyn til at 199,5 timer på barnetrinnet er undervisning i finsk som 3. språk, et fag som ikke finnes i dagens læreplan og må lages. Fag og timefordelingen har 38 fleksible timer som kan brukes til undervisning i finsk. Enkelte fag har for lite timer undervisning i på barnetrinnet for, og dette må legges til når timeplanene finjusteres. Samisk 1. språk skal ha 14 klokketimer mer undervisning for klassetrinnene 1-7, norsk 2. språk 10 timer, engelsk 24 timer, matematikk 5 timer, duodji 21 timer. Dette kan løses ved å legge inn noen 60 minutters timer i stedet for 45 minutters timer i timeplanene når de lages i datalj. 5

6 Fagets navn Religion, livssyn og etikk Religion Livssynskunnskap Miljø og naturkunnskap Fysikk og kjemi Biologi og geografi Historie og samfunnskunnskap Samfunnsfag Naturfag Mat og helse Læreplan som legges til grunn og finsk læreplan Kommentarer Faget inngår ikke i fellesundervisningen. Elevene får undervisning etter henholdsvis og Finsk læreplan Samisk Finsk læreplan Norsk som 2. språk Elevene kan også lese norsk som 1. språk Finsk for samiskspråklige Finsk læreplan Elevene kan også lese finsk som morsmål Matematikk Finsk læreplan er grunnlag for lokal plan på barnetrinnet Ungdomstrinnet: Biologi, fysikk, kjemi og helsekunnskap etter finsk læreplan Samfunnsfag (Historie, geografi, samfunnskunnskap) og Mat og helse etter Engelsk Duodji/ Duodji Fagene holdes adskilt Billedkunst Billedkunst Finsk læreplan/ Musikk Kroppsøvning Finsk som 3. språk Ny plan Finsk læreplan A2- fremmedspråk kan være grunnlag for en ny fagplan. Norsk som 3. språk Finsk læreplan Norsk som valgfritt fremmedspråk A2 Morsmålsundervisning Finsk læreplan For elever som har annet morsmål enn norsk, finsk og samisk Utdanningsvalg Både norsk og finsk plan Valgfag Både norske og finske planer Tabell 2. Grunnskolens fag og en skissering av hvilken læreplan man legger til grunn for arbeidet med lokale læreplaner for fellesundervisninga ved Sirma og Utsjok skole. Tabell 2 viser hvilke læreplaner man kan bruke som utgangspunkt nå man lager Tanadalen samiske læreplan. Religion, livssyn og etikk og Religion og Livssynskunnskap holdes utenfor fellesundervisninga inntil videre. 6

7 For de fagene som er merket med brukes Samisk læreplanverk som utgangspunkt for Tanadalen Samiske læreplan. For de fagene som er merket med Finsk læreplan brukes den finske læreplanen som utgangspunkt for Tanadalen Samiske læreplan for klassetrinnene For 1. klasse benyttes Samiske læreplanverk. Spesielt for ungdomstrinnet På ungdomstrinnet brukes s læreplaner i fagene Mat og helse og Samfunnsfag (Historie, geografi, samfunnskunnskap). I fagene biologi, fysikk, kjemi og helsekunnskap brukes finsk læreplan som utgangspunkt for Tanadalens samiske læreplan. Det forutsettes at elevene fortsetter å lese finsk eller norsk som 3. språk eller at de velger et annet fremmedspråk eller at de får språklig fordypning i et av de andre språkfagene. Elevene fra Utsjok kan fortsette å lese norsk på ungdomstrinnet, men de kan også velge et annet fremmedspråk eller de kan lese svensk. Det er vanlig å lese svensk på ungdomstrinnet i Utsjok, men det er ikke obligatorisk for elever med samisk som undervisningsspråk. Konsekvensen av at man bruker finsk læreplan og timefordeling for realfagene biologi, fysikk, kjemi og helsekunnskap er at det kreves flere timer undervisning. Finsk læreplan forutsetter at man bruker 14 uketimer på undervisning i disse fagen på ungdomstrinnet, mens s krav er 9 uketimer. Disse timene tas fra Religion, livssyn og etikk (0,5 timer), valgfag (3 timer) og utdanningsvalg (1 time). Det forutsettes også at man følger finsk læreplan for fremmedspråk (B2 språk) der undervisningstiden er 6 uketimer mot norsk 7,8. Skoleukas lengde Elevene fra Utsjok og Sirma vil i utgangspunktet ha forskjellig lengde på skoleuka. En elev i 1. klasse på Utsjok skole har idag 19 eller 20 timer undervisning a 45 minutter. En elev i 2. klasse på Sirma skole har 26 timer undervisning a 45 minutter. Denne forskjellen vil bli utjevnet med dette forslaget til fag og timefordeling (se tabell 1). Forskjellen vil imidlertid ikke forsvinne helt. Årsaken til dette er at det er stor forskjell mellom undervisningstimene i fagene Norsk som andrespråk og Finsk for samisktalende. Elevene i Sirma har dobbelt så mye undervisning i norsk som elevene i Utsjok har i finsk. Et annet problem er religionsfaget. I følge den finske læreplan skal elevene ha undervisning i religion eller livssynskunnskap. I følge skal elevene undervises i Religion, livssyn og etikk. Mens elevene i Sirma skal ha 20,5 uketimer i dette faget (klassetrinn 1-10), skal elevene i 7

8 Utsjok ha 11 uketimer (klasse 1-9). Det foreslås av den grunn at fagene holdes utenfor fellesundervisningen til man har funnet en praktisk løsning på problemet. Administrative og praktiske forhold Avslutningsvis nevner jeg noen administrative og praktiske forhold som bør avklares når man utvider fellesundervisningen til flere fag og flere klassetrinn. Styringsorganene (hovedutvalg for kultur og oppvekst i Tana og undervisningsutvalget i Utsjok) bør vedta om man kan følge den foreslåtte fag og timeforedelingen samt det prinsippet som legges til grunn for læreplanarbeidet at man lager lokale læreplaner i de enkelte fag på grunnlag av enten den finske læreplanen eller samisk (se tabell to). For skoleåret 2013/14 bør man også vedta om ungdomstrinnet skal være med. Eventuelt kan man vedta at bare 8. klasse fra Sirma og 7. klasse fra Utsjok skal være med, og at samarbeidet utvides ved at disse elevene fortsetter med fellesundervisning ut hele grunnskolen. Det må avklares i hvilke fag fellesundervisningen skal foregå neste skoleår, og hvor mange dager en skal ha fellesundervisning. Det kan virke vanskelig å ta i bruk felles læreplaner dersom man ikke samtidig utvider fellesundervisninga til å gjelde flere enn to dager i uka. Det anbefales av den grunn å ha felles undervisning 4 dager i uka. Den femte dagen kan benyttes først og fremst til de fagene der man ikke har felles undervisning. På grunnlag av de vedtak styringsorganene gjør om fellesundervisningas utstrekning må skolene planlegge året med årsplan og timeplaner, og det må klargjøres hvilke lærerressurser man trenger. Ved utarbeidelse av årsplaner og timeplaner bør man ta hensyn til behov for klasserom og spesialrom og transport. Det kan virke vanskelig å implementere lærerplanene innenfor rammene av normal skoledrift. Lærerne vil trenge opplæring og foreldrene ekstra informasjon. En har heller ikke funnet noen permanent organisatorisk løsning for fellesundervisningen. Av den grunn foreslår jeg å opprette ett nytt 3-årig prosjekt, om mulig finansiert via Interreg. Ett av målene med prosjektet kan være implementering av de felles læreplanene for klassetrinnene Andre mål er etterutdanning av lærere, og utredning av permanente organisatoriske løsninger for fellesundervisningen. 8

9 Oppsummering Fellesundervisninga for elevene i Sirma og Utsjok kan utvides når felles lokale læreplaner, den såkalte Tanadalens samiske læreplan, er utarbeidet. For at fellesundervisninga skal kunne utvides bør skolenes styringsorganer behandle den framlagte fag- og timefordelingen for fellesundervisningen, og prinsippet for hvordan de lokale læreplanene skal utarbeides på grunnlag av de nasjonale læreplanene. Skolene bør begynne å forberede seg på neste års fellesundervisning ved å planlegge hvordan de tar i bruk de felles læreplanene, utvider fellesundervisningen til 4, 5 dager i uka og tar med ungdomstrinnet på fellesundervisninga. Dette gjelder planlegging av skoleåret med felles årsplan, felles timeplaner og beregning av nødvendige lærerressurser. Samtidig bør man tenke lengere fram og forsøke å etablere ett nytt treårig interreg prosjekt der målene er implementering av læreplanene, etterutdanning av lærere samt utredning av organisatoriske løsninger. 9