Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Denne saken inneholder en utredning av kostnadene ved å etablere nivågrupper for høyt presterende elever i Lillehammerskolen. Det ene forslaget er basert på at det organiseres nivågrupper i basisfagene på 11 skoler i skoletiden. Et slikt tilbud vil minimum koste kr ,- Det andre forslaget som er utredet, er nivågrupper for ungdomsskoleelever i basisfagene etter skoletid. Et slikt tilbud vil minimum koste kr ,- Økonomiske kalkyler for et utvidet tilbud i andre fag er også utredet. Kostnadene ved å opprette et slikt tilbud er ikke tatt inn i budsjett Kommunestyret må derfor finne inndekning hvis ordningen skal realiseres. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok at fagutvalget for oppvekst og utdanning får i oppgave å se på hvordan Lillehammerskolen på en systematisk og planmessig måte kan sikre at høyt presterende elever møter nok faglige utfordringer på skolen i tråd med intensjonene i utviklingsarbeidet «Med rom for alle». Fagutvalget for oppvekst og utdanning behandlet sak 0037/14 «Faglige utfordringer for høyt presterende elever i Lillehammerskolen» i sitt møte 13. november 2014, og ba om videre utredning i vedtakets pkt. 3 med slik ordlyd: 1. Administrasjonen bes utrede kostnadene for elevgrupper på tvers av trinnene og/eller skolene (i tråd med det er skissert i punkt 2 og 3 under «vurdering») og kommer tilbake til med en ny sak til fagutvalget. Fakta: Lillehammerskolen er inne i det avsluttende året av utviklingsarbeidet «Med rom for alle». Prosjektet ledes av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. En av hovedmålsettingene i dette arbeidet er at alle elever skal ha et høyest mulig læringsutbytte ut fra sine forutsetninger og innenfor rammen av en inkluderende skole. De faglige resultatene for elevene som var ferdig med grunnskolen våren 2014 var bedre enn tidligere år. Dette kan være et resultat av at Lillehammerskolen har satt fokus på tilpasset opplæring slik at alle elever har et godt læringsutbytte ut i fra sine forutsetninger. I Lillehammerskolen er det et stort fokus på å tilpasse opplæringen innenfor klassen som læringsfelleskap. I sak 0037/14 har rådmannen skissert 4 nivåer å organisere tilpasset opplæring på. Fagutvalget for oppvekst og utdanning har bedt om at kostnadene ved å organisere nivågrupper i henhold til punkt 2 og 3 utredes.

2 2. Elever som trenger ekstra utfordringer kartlegges på hver skole og de som er høyt presterende i samme fag får tilbud om å få noe av undervisningen i egen gruppe på tvers av klasser og eventuelt års trinn. Retten til klassetilhørighet må ivaretas, men elevgrupper på samme faglige nivå som kan motivere hverandre kan likevel tas i bruk som virkemiddel så lenge dette ikke blir permanente ordninger. Tiltaket fører til økte kostnader, og krever timeplantekniske grep for at elever ikke skal miste undervisning i andre fag. Tiltaket kan gjennomføres både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 3. Lillehammerskolen kartlegger de faglig sterke elevene og oppretter elevgrupper på tvers av skolene. Skolene deler ansvaret for opplæringen mellom seg slik at hver skole har ansvar for ett fag. Elevene reiser til vertsskolen for opplæring i eller etter skoletiden. En slik organisering krever parallellegging av timeplaner dersom det skal foregå innenfor skoletid, ressurser til transport av elever mellom skolene og ressurser til ekstra undervisning. Dette alternativet er det mest kostnadskrevende tilbudet, og vil utløse et behov for tilleggsbevilgninger. Elevene vil eventuelt bruke skoletid på transport, og kan miste undervisning i andre fag. Elevundersøkelsen viser at 50 % av landets 10. klassinger opplever både høy grad av mestring og tilstrekkelige faglige utfordringer. Samtidig er det 14 % av elevene som rapporterer at de mestrer fagene godt, men ikke får nok utfordringer. I Lillehammer oppgir 80 % at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. I ungdomsskolen opplever 80 % at de får nok utfordringer i fagene, mens dette tallet på slutten av barneskolen er under 70 %. Det finnes ikke data som sier noe om hvor stor andel av elevene i Lillehammer som både opplever høy mestring og samtidig får for få faglige utfordringer. I henhold til opplæringsloven 8-2 skal alle elever ha sosial tilhørighet i en klasse. For å oppnå dette må hoveddelen av elevens opplæring gis innenfor denne rammen. Klassen har en viktig funksjon i forbindelse med inkludering av elever i skolemiljøet, og skal ikke inndeles etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Det er likevel åpnet for å kunne organisere deler av opplæringen i nivådifferensierte faggrupper, så lenge gruppene ikke er permanente. Vurdering: I denne fasen er det vanskelig å anslå hvor mange elever i Lillehammerskolen som vil nyttiggjøre seg av tilbudene som utredes i denne saken. På avsluttende eksamen i engelsk våren 2014 oppnådde 36,3 % av elevene i Lillehammer karakter 5 eller 6. Tilsvarende tall i matematikk var 15,9 % og i norsk hovedmål var tallet 22,7 %. Det er altså rimelig å gå utfra at andelen høyt presterende elever ligger rundt 20 %. I elevundersøkelsen oppgir 14 % av landets elever at de ikke får nok faglige utfordringer. Lillehammer følger ofte landsgjennomsnittet i ulike elevindikatorer og derfor blir dette tallet, 14 %, brukt som grunnlag for de økonomiske beregningene. Det faktiske tallet kan ligge noe over eller under uten at dette vil ha noen betydning for kostnadsberegningene. Det er like kostbart å undervise en elevgruppe uavhengig av antall elever gruppa utgjør. Organisering av undervisning for høyt presterende elever i faglige nivågrupper på tvers av klasser eller på tvers av skoler, fører til mer administrasjon og økte utgifter til undervisning. De administrative kostnadene kan variere fra skole til skole, men merarbeidet vil omfatte timeplanlegging av undervisningen og organisering av elevgrupper, samt organisering av

3 transport mellom skolene. De administrative kostnadene, samt ekstra utgifter til vikar i løpet av skoleåret er stipulert til 15 % av undervisningskostnadene. En undervisningstime pr uke koster ca. kr på barnetrinnet og ca. kr ,- på ungdomstrinnet pr år, inklusive sosiale kostnader. Utredningen vil belyse kostnadene ved å gi tilbud i basisfagene norsk, matematikk og engelsk, samt kostnadene ved å tilby grupper i alle fag. Grupper for høyt presterende elever vil videre i dokumentet bli omtalt som nivågrupper. Punkt 2 Dette punktet beskriver hvordan den enkelte skole kan organisere undervisningen for høyt presterende elever i nivågrupper på tvers av klasser og klassetrinn på elevenes hjemskole. For barneskolene vil det være naturlig å tilby nivågrupper for elever på mellomtrinnet. For ungdomsskolene vil det være et tilbud til alle elever. I Lillehammer er det 8 barneskoler og 3 ungdomsskoler hvor det er nok elever til å organisere nivågrupper i fag. Buvollen og Saksheim har for få elever til å etablere slike grupper. Kostnadskalkylen bygger på forutsetninger om at tilbudet gis en time hver uke i hvert fag, at det er en ekstra lærer som er ansvarlig for talentgruppene og at det ikke er behov for å tilby mer enn en gruppe per barneskole. På skoler med 350 elever utgjør 14 % av elevene 49 elever, som er for mange til å være i en gruppe. På ungdomskolene kan det være behov for å etablere to grupper i hvert fag, kostnadene for dette fremkommer i tabellen. Tilbud i Basisfag Omfang Årlige kostnader Mellomtrinn: Nivågrupper i norsk, matematikk og engelsk 3 timer ved 8 skoler, totalt 24 timer pr uke Kr ,- Ungdomstrinn: 2 nivågrupper i norsk, matematikk og engelsk 3+3 timer ved 3 skoler, totalt 18 timer pr uke Kr ,- Vikar- og adm. utgifter 15 % Kr ,- Sum Kr ,- Tilbud i alle fag Omfang Årlige kostnader Mellomtrinn: Nivågrupper i samtlige fag: Norsk, matematikk, engelsk, naturfag, RLE, samfunnsfag, kroppsøving, kunst og håndverk 8 timer ved 8 skoler, totalt 64 timer pr uke Kr ,- Ungdomstrinn: Nivågrupper i samtlige fag: Norsk, matematikk, engelsk, naturfag, RLE, samfunnsfag, kroppsøving, kunst og håndverk og annet fremmedspråk 9 timer ved 3 ungdomsskoler, totalt 27 timer pr uke (Kun en gruppe i hvert fag) Kr ,- Vikar- og adm. utgifter 15 % Kr ,- Sum Kr ,-

4 De klassene som har elever som benytter seg av tilbudet må ha en time i hvert fag parallellagt, slik at elevene ikke mister timer fra andre fag når de skal delta på nivågrupper i fag. Å tilby nivågrupper i samtlige fag vil være svært vanskelig eller umulig å gjennomføre i praksis med dagens organisering av skoledagen. Det vil ikke være mulig å tilpasse timeplanene slik at behovene til elever og ansatte ivaretas og uten at den ordinære undervisningen forringes. Ordningen vil føre til økt behov for lærersamarbeid fordi det er to forskjellige lærere som har ansvar for undervisningen i det samme faget. I klasser hvor det er elever med rett til spesialundervisning vil flere lærere og assistenter bli involvert i planleggingen i faget. For å sikre kvaliteten på opplæringen bør det utvikles en lokal lærerplan i de fagene hvor det etableres nivågrupper, noe som også krever utstrakt samarbeid. Punkt 3 Dette punktet beskriver hvordan Lillehammerskolen kan organisere undervisningen for høyt presterende elever ved å sentralisere tilbudet til enkeltskoler etter skoletid. Elevene vil få utvidet skoletilbud og reiser fra hjemskolen for å delta på opplæringen etter endt undervisning på nærskolen. Dette tilbudet egner seg best for ungdomsskoleelever, fordi barneskolene er spredt over et stort geografisk område hvor det ikke finnes egnet kollektivtilbud og at skolene slutter på forskjellig tidspunkt. Elevene må også kunne ta ansvar for å møte til opplæring. På grunn av en omfattende time og fagfordeling og at lærerne er i større grad faglærere er det vanskelige å se at det er mulig for ungdomskolene å parallellegge fagtimer mellom klasser, trinn og skoler i skoletiden. Elevene vil miste mange timer i andre fag til transport mellom skolene. Utredningen foreslår derfor at tilbudet legges til etter skoletid og at tilbudet omfatter to timer pr fag hver uke. Det er ca elever som går på de 3 ungdomsskolene i Lillehammer. Cirka 140 elever vil benytte seg av tilbudet og noen av disse vil delta i flere fag. Kalkylen beskriver kostnadene ved at ca. 50 elever benytter seg av tilbudet i hvert fag. Derfor må det opprettes to grupper i hvert fag. De fleste av elevene som deltar på dette tilbudet bor lenger unna skolene enn 4 kilometer og vil ha behov for, og rett til busstransport. Tilbud Omfang Årlige kostnader Nivågrupper i norsk, matematikk og engelsk 2 grupper i hvert fag og to timer undervisning hver uke Kr ,- Totalt 12 undervisningstimer pr uke Transport av elever 2/3 av elevene har behov busstransport og får tilbud Kr ,- om ungdomskort a kr 250,- pr.mnd Vikar- og adm. utgifter 15 % Kr ,- Sum Kr ,- Hvis det er ønskelig at tilbudet utvides til å gjelde flere fag, vil det påløpe en årlig kostnad på kr ,- per gruppe, i tillegg kommer det reiseutgifter for elever fra andre skoler. 2 timer undervisning på ettermiddagen vil medføre en betydelig endring av arbeidsplanen for lærere.

5 Dette må drøftes med tillitsvalgte. Konsekvensen kan bli ekstra kostnader med delt dagsverk for de som underviser. Ordningen forutsetter også at den skolen som har tilbudet har to lærere som er villig til å undervise gruppene på ettermiddagstid, samt at det må utarbeides en egen arbeidstidsavtale for disse. Tiltakets eventuelle effekter Det er veldig krevende å si noe om hvilke effekter man vil kunne få ut av å gjennomføre tiltak slik det er skissert over. To forskningsfunn peker i ulik retning: Forskning viser at økt motivasjon gir høyere læringsresultater Forskning viser at nivådelt undervisning gir lavere læringsresultater Gitt at elevene som deltar på nivågrupper har valgt dette selv fordi de savner faglige utfordringer i skolehverdagen, er det rimelig å tro at deres motivasjon for faget vil øke. Dette vil antageligvis også føre til at elevene lærer mer og presterer bedre i den ordinære undervisningen. For noen av elevene kan det også være at de velger nivågrupper basert på omgivelsenes forventninger til dem. Dette kan være både prestasjons- og motivasjonshemmende. En nivådelt undervisning gir lavere læringsresultater for elevgruppa sett som en helhet. Forskning viser at det spesielt er de mindre faglig flinke elevene som lærer mindre når undervisningsgruppene deles etter faglig nivå, mens de høyest presterende greier seg om lag like godt. En av hovedmålsettingene i utviklingsarbeidet «Med rom for alle» har vært å gi alle elever et høyest mulig læringsutbytte innenfor rammen av en inkluderende skole. Mye tyder på at tiltakene som er iverksatt har hatt ønskede effekter. En nivådeling av undervisningen vil stå noe i motsetning til dette arbeidet. Kostandene av tiltakene må også sees opp mot forventet effekt. Lillehammer kjøper i dag elevplasser ved Lillehammer VGS for at høyt presterende elever i matematikk skal kunne få gjennomføre 1MT mens de går på ungdomsskolen. Dette er veldig parallelt til forslaget i punkt 3, og har en kostnadsramme på kroner pr år. Det er rimelig å tro at effekten av dette tiltaket ikke skiller seg markant fra om tiltaket skulle vært i egenregi, bortsett fra at elevene her oppnår også en formell kvalifisering gjennom eksamen og standpunktkarakter. Konklusjon: Opprettelse av faglige nivågrupper for høyt presterende elever i Lillehammer vil føre til økt behov for undervisningstimer. Elevene som skal delta på slike grupper enten i skoletiden eller etter skoletid vil få et tilbud som kommer i tillegg til den ordinære undervisningen. I dag er det elever som ikke har nytte av det ordinære opplæringstilbudet og har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1 som har et slikt tilbud. Gjennom prosjektet «Med rom for alle» har målsetningen vært at alle elever skal ha et høyest mulig læringsutbytte ut fra sine forutsetninger og innenfor rammen av en inkluderende skole. Andelen elever med rett til spesialundervisning er redusert og kvaliteten på den tilpassede opplæring har blitt bedre. Det må fortsatt være en ambisjon at de høyt presterende elevene skal få et tilbud innenfor den tilpassede opplæringen.

6 Kostnadene ved å opprette nivågrupper for høyt presterende elever i Lillehammerskolen er ikke tatt inn i budsjett Kommunestyret må derfor finne inndekning hvis ordningen skal realiseres. Saken fremmes av fagutvalgsleder med slikt forslag til V E D T A K : 1. Fagutvalg for oppvekst og utdanning ønsker ikke å gå videre med nivågrupper for høyt presterende elever på tvers av klasser og/eller skoler. 2. Fagutvalget ber om at faglige utfordringer for høyt presterende elever tas opp som eget tema på rektormøtet senere i år. Lillehammer, Hilde Ekeberg Leder Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur.