Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå

Transkript

1 Eidsberg kommune Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå 23. februar 2017

2 Svar på spørsmål fra politisk nivå 1 Innledning Det har kommet inn en rekke spørsmål i forbindelse med utredningen i rapporten «Eidsbergskolen hvor går vi?». Flere av spørsmålene som har kommet inn anser vi ikke som en del av mandatet i vår utredning. Vi har valgt ut de spørsmål vi kan svare på som er innenfor mandatets tematikk. Sitat fra mandatet: «Utredningen må ha som hovedmål å gi en anbefaling på hvilke større eller mindre strukturelle grep som gir det kvalitativt beste og mest likeverdige skoletilbudet for alle kommunens elever. I vurderingen er det også sentralt å vurdere ulike tiltak som sikrer mest mulig optimal og kostnadseffektiv drift i et langtidsperspektiv.» 2 Spørsmål og svar Spørsmål 1 Hva slags positive effekter ville bygdene fått med oppgraderte/nye skoler? Rapporten sier mye om hva slags negative effekter det ville fått for bygdene å sentralisere skolen til Mysen sentrum, men lite om de positive effektene bygdene evt. kunne fått med oppgraderte eller nye skoler. Er dette drøftet som tema? Og hva vil evt. Agenda Kaupang si omkring dette. Svar 1 Positive effekter med nye skoler i bygdene er vanskelig å spå, ettersom det allerede er skoler i bygdene. Etter hva vi kjenner til foreligger det ikke forskning på dette området. Det er flere årsakssammenhenger til eventuelle positive eller negative effekter på bygdemiljøet. Spørsmål 2 I mandatet som ble vedtatt politisk, ble det bedt om vurdering av større eller mindre endringer i struktur/organisering. Vi registrerer at eneste strukturendringer som er gjenstand for reell vurdering, er nedleggelse av 3 eller 4 grendeskoler. Hvorfor er ikke mindre endringer vurdert? Svar 2 Mindre strukturendringer er vurdert, men disse tilfredsstiller ikke kravet om et likeverdig opplæringstilbud til alle skoleelever i Eidsberg kommune. Alle grendeskolene er bygget på samme tid med like kvaliteter og er utdaterte med hensyn til dagens krav til skolebygg. Byggene tilfredsstiller blant annet ikke kravene til at alle barn kan delta aktivt i undervisningen uavhengig av funksjonsevne. Dersom man skal oppnå et fysisk læringsmiljø som er likeverdig for alle elevene i Eidsberg, må større grep iverksettes. Spørsmål 3 Hvordan vil større fagmiljøer innvirke på rekruttering av gode lærere? 2

3 [Sett inn dokumenttekst] Svar 3 Det er bred enighet om at større fagmiljøer virker positivt på rekruttering av nye lærere. Spørsmål 4 Det vises til kvalitet i rapporten. Hvor god er rapporten i forhold til kvalitet? Hvem definerer ordet kvalitet? Hva er kvalitet? Er kvalitet: Trivsel? Faglige resultater? Oppførsel? Samarbeidsevne? Kommunisere med andre? Hvor greie og snille elevene er? Svar 4 Hva er kvalitet og hvem definerer den? Det gjør staten gjennom læreplan og lovverk. Staten følger opp kvalitetsutvikling innen utvalgte områder, lesing, skriving, regning, engelsk og trivsel, på alle skoler i Norge. Hva betyr læreren for kvalitet i opplæringen? Vi vet at foreldrene betyr mye. Hva foreldrene er opptatt av hjemme slår ut på elevenes læring på skolen og hvis foreldrene hjemme er positivt og vedvarende engasjert og støttende til elevenes skolegang, har dette en positiv effekt på elevenes læring. Vi vet at på skolen betyr læreren alt for elevenes læring. De viktigste kvaliteten hos en lærer er: Å skape relasjoner til hver enkelt elev og hele klasser Å lede og organisere klasser gjennom varierte læringsaktiviteter Å planlegge og gjennomføre målrettede, varierte læringsaktiviteter i alle fag God kunnskap og engasjement i de fagene de har opplæringsansvar for Dette betyr at lærernes kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Det viktigste kommunen og skoleledelsen kan gjøre er å legge til rette for og stimulere lærerens faglige og profesjonelle utvikling over tid. Fra og med august 2025 er det et forskriftsfestet krav at lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk i barneskolen skal ha minimum 30 studiepoeng som er relevante for faget. Spørsmål 5 Vi ønsker en utdyping av Agenda Kaupang sin tyngde på læreren /antall lærere som en kvalitetsindikator. Svar 5 Hva betyr antall lærere for kvaliteten i opplæringen? 3

4 Svar på spørsmål fra politisk nivå Minimumsbemanningen er at skolen har nok lærere til å gjennomføre den obligatoriske opplæringen i fulle klasser og vedtakene om spesialundervisning. Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Mye av dette kan organiseres i en hel klasse med en lærer. Men det finnes behov og utfordringer som ikke så lett lar seg løse på denne måten. Derfor bør hver skole ha ressurser som gir handlingsrom for å styrke opplæringstilbudet. Med en større lærerstab vil man også lettere kunne dekke behovet for variert fagkompetanse og elevene vil kunne få mer kompetent undervisning i flere fag. På en skole med en klasserekke, trinn, vil det være praktisk umulig å få tilsatt lærere med riktig fagkompetanse i alle fag. På større skoler vil det være lettere å få tilsatt lærere med spesialkompetanse i f.eks. fag som Kunst og håndverk, Mat og helse, Musikk, Naturfag/Matematikk. Disse lærerne vil kunne undervise flere klasser og trinn i sine fag, i stedet for at allmennlærere skal undervise i fag de de har liten kompetanse i. Spørsmål 6 Grendeskolene Vi ønsker utdypning og en større forståelse for hvorfor konklusjonen er at skolebyggene må rives og bygges opp helt på nytt? Er dagens skoler (grendeskolene) i så dårlig forfatning at de ev. må rives og bygges opp igjen? Svar 6 Her er det vanskelig å gi ett utvetydig svar da det er flere faktorer som spiller inn: a. Hovedforutsetningen for vurderingene er at skolene skal ivareta dagens krav, både i forhold til funksjonsarealer, tekniske forskrifter og levetid. b. Generelt er byggene i relativt god forfatning i forhold til alder, men de har ikke blitt utviklet/utbedret i takt med nyere krav og forskrifter. c. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse til nye krav medfører at alle fasader og tak må utbedres for større isolasjonstykkelse, nye vinduer med bedre u-verdier mv. Utskifting og/eller supplering av tekniske anlegg som ventilasjon, varmeanlegg, samt el- og tele vil også medføre bygningsmessige arbeider. d. Eksisterende bygningsmasse har ikke rominndeling som uten videre passer i forhold til nye funksjonskrav. Det må enten gjøres større endringer i eksisterende rominndeling, eller bygge mer nytt en strengt tatt nødvendig for å få inn alle funksjonene, med hensiktsmessige plasseringer. e. Da det er lite i eksisterende bygningsmasse som har noen spesiell bevaringsverdi, i form av kvalitet, vern eller lignende, er det lite hensiktsmessig å bruke ressurser på å prøve å gjøre forsiktige oppgraderinger rundt disse. f. I kalkylene har vi lagt til grunn at eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes og benyttes videre. Ref. punktene over må det gjøres omfattende ombygginger, og sannsynligheten for å klare å prosjektere en arealeffektiv skole innenfor eksisterende bygningsvolum og supplert 4

5 [Sett inn dokumenttekst] nybygg er mindre enn ved et rent nybygg. Dette er hensyntatt i kalkylene, og konsekvensen av dette er at kostnad for oppgradering og supplering av eksisterende bygg blir relativt lik ett mer arealeffektivt nybygg. g. Usikkerheter og lokale variasjoner. Da skolene er av lik alder og relativ like kvaliteter er det behandlet likt i kalkylene. Evt. videre prosjektering av de enkelte skolene vil gi større eller mindre forskjeller i forhold til hva som kan gjenbrukes og hvor arealeffektivt det bygges. Kan finnes gevinster i forhold til kalkylene her, men det anbefales ikke å anta dette før evt. videre utredninger. h. Presiserer igjen hovedforutsetningene i pkt a. Om kommunen skulle velge å senke ambisjonsnivået i forhold til dette finnes det et utall variasjoner mellom dagens status og kalkulerte løsninger, men disse er ikke utredet. Spørsmål 7 FDV kostnader Det fremkommer av 2015 tallene at disse kostnadene var svært mye lavere enn de stipulerte kostnadene ved renoverte skoler. Hva er årsaken til dette? Svar 7 Modellen henter enhetspriser fra regnskapet. Det er brukt 420 kr/kvm, tilsvarende regnskap Det er gjennomsnitt for FDV-kostnader i kommunen. Normtallene som er brukt av AS Bygganalyse, er ikke tatt inn i modellen. Spørsmål 8 Årsverk Vi synes det er lite årsverk i besparelser på lærere ved å gå fra 5 til 2 skoler. 8 årsverk i besparelser, og dette er ved 6 klasserekker. Det bør kanskje være 7 klasserekker også, og da er besparelsen 6 årsverk? Stemmer dette? Stemmer det at dette utgjør ca. 5 mill. kr i sparte kostnader på disse færre lærerne? Svar 8 Modellen beregner 0,7 mill. kr per lærerårsverk. 8 årsverk tilsvarer ca. 5,6 mill. kr. Det er 1 årsverk per klasse pluss 1 årsverk rektor/leder minus 1 årsverk deling/styrking på grunn av større klasser. Det er fullt mulig at det er mer å hente ut ved to store skoler. Men det forutsetter at kommunen tenker annerledes enn i dag. Modellen viderefører ressursbruken ved Mysen skole i dag. Tallene fra GSI viser at ressursbruken ved Mysen er opptil 2 årsverk høyere per 100 elever enn i enkelte av sammenligningskommunene. Det vil si 9 årsverk høyere for 450 elever. Altså er det kanskje mulig å drive barneskole med færre lærerårsverk med 2 barneskoler. Det er også noe å hente på ungdomsskolen. Dette er vist i rapporten, der bemanningen per skole er sammenlignet. 5