Eidsberg kommune: rapport om skolestruktur. Åpent møte Bjørn Brox, Kjell Gjerdsbakk, Arne Graarud, Hege K Sunde

Transkript

1 Eidsberg kommune: rapport om skolestruktur Åpent møte Bjørn Brox, Kjell Gjerdsbakk, Arne Graarud, Hege K Sunde

2 2 Problemstillingen «Gjennomgang av dagens skoleorganisering ut fra et organisatorisk, økonomisk og kvalitetsmessig perspektiv» Anbefale strukturelle grep for å effektivisere, heve kvaliteten på opplæringen skape et likeverdig skoletilbud for alle elevene i kommunen» Temaer: Kostnader, kvalitet, arbeidsmiljø, utvikling av lokalsamfunnene Deltakelse fra kommunen, politisk referansegruppe

3 3 Skolene i Eidsberg kommune Tenor Hærland Kirkefjerdingen Trømborg

4 4 Rapport på kommunens hjemmeside

5 5 Kapittel 1-5: analyse av dagens situasjon Status i grunnskolen 2015/ Økonomi 2. Kvalitet 3. Folkehelse 4. Arbeidsmiljø 5. Lokalsamfunnene Utvikling av elevtallet

6 6 1. Økonomi Sammenligne med andre kommuner Nabolaget (Askim og Moss) Billige kommuner (Sørum, Oppegård, Bærum, Drammen) Kommuner med gode resultater Kommunegruppe 7 (fattige, middels store kommuner) Korrigere for behov (demografi, geografi, sosiale forhold) Middels dyr grunnskole i Eidsberg Dyr undervisning Lav utgift til drift av lokaler

7 7 Middels behovskorrigert utgiftsnivå i grunnskolen

8 8 2 mill. kr dyrere enn KG 7, 24 mill. kr dyrere enn Oppegård

9 9 Små skoler (uten Mortenstua)

10 10 Høy kostnad undervisning per elev

11 11 God balanse mellom struktur og kostnader

12 12 Mye spesialundervisning (inkl 1/3 av Mortenstua)

13 13 Få elever per årsverk

14 14 Dyr skoleskyss, 1 mill kr dyrere enn KG7

15 15 Billige lokaler, 6 mill kr mindre enn KG7

16 16 2. Kvalitet Data fra Udir/Kostra om læringsutbytte og trivsel Kommunebarometeret: Nr 398 av 428 Korrigert kommunebarometer: Nr 376 Intervjuer med lederne i skolen, en dag gruppeintervjuer (to timer per gruppe). Rektorene Tillitsvalgte Overordnet ledelse Gjennomgang av skolebyggene

17 17 Kommunebarometeret 2016 Tjenes te Eidsberg Askim Moss Sørum Drammen Oppegård Bærum Østfold KG 7 Grunn skole Nasjonale prøver Eksamen Trivsel Utdanning lærere Frafall VGS Leksehjelp Bemanning SFO

18 18 Nasjonale prøver 5.trinn 2014 og 2015 K lassetrinn 5 G jennom s nitt av R es ultat K olonneetiketter R adetiketter E ng els k L es ing R eg ning Totals um Hæ rland K irkefjerdingen Mysen T enor T rømborg Totals um

19 19 På rett vei? Skolebidraget i Eidsberg kommune

20 20 Arbeidet med kvalitetsutvikling Jobber i riktig retning, men det går sakte Uklare mål. Mangler plan for kvalitetsutvikling/ overordnet plan for grunnskolen Mangler ressurser til utvikling (både felles og i skolene) Mangler plan for digitalisering Ingen plan for å sikre kompetanse i 2024

21 21 Hva sier forskningen om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet? Ikke bedre i små skoler Ikke bedre i store skoler (ikke størrelsen i seg selv) Ikke bedre i små grupper Ikke sammenheng mellom resultat og utgift Ikke viktig med flotte bygg Viktig med flinke lærere Viktig med god ledelse Viktig med engasjerte foreldre

22 Kvalitet i grunnskolen Hva er kvalitet og hvem definerer den? Det gjør staten gjennom læreplan og lovverk. Staten følger opp kvalitetsutvikling innen utvalgte områder, lesing, skriving, regning, engelsk og trivsel, på alle skoler i Norge.

23 Hva betyr læreren for kvalitet i opplæringen? Vi vet at foreldrene er viktige. Foreldrenes engasjement og interesse for skole betyr mye. Vi vet at på skolen betyr læreren alt for elevenes læring. De viktigste kvaliteten hos en lærer er - Å skape relasjoner til hver enkelt elev og hele klasser. Å lede og organisere klasser gjennom varierte læringsaktiviteter Å planlegge og gjennomføre målrettede, varierte læringsaktiviteter i alle fag. Kunnskap og engasjement i de fagene

24 Hva betyr antall lærere for kvaliteten i opplæringen? Minimum: Alle klasser har en lærer i full klasse i alle timer. I tillegg må elever som har vedtak om spesialundervisning få dette sammen med andre elever med vedtak eller alene. I tillegg har alle skoler en god del elever som ikke har enkeltvedtak, men som i deler av undervisningstiden trenger å få tilpasset opplæring ut over deltakelse i full klasse.

25 Skolebygg: Likeverdig fysisk læringsmiljø Vi har tatt utgangspunkt i læreplanens krav til opplæring i fag og Opplæringslovens 9a-2. 9a 2: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» Vårt oppdrag har vært å vurdere hvilke krav til fysisk kvalitet som bør stilles til moderne skolebygg som skal være i bruk år fram i tid. Vi har laget et nøkternt netto arealprogram som vi mener er i tråd med kravene i dagens læreplan og dette danner bakgrunnen for vurdering av eksisterende romplan på den enkelte barneskole.

26 26 Skolebyggenes standard (funksjonalitet) Befaring to dager, samtaler med rektorene. Viktig å huske på at disse skolene er planlagt og bygget med utgangspunkt i kravene i læreplanen fra Grendeskolene: ikke OK Klasserom: tilfredsstillende antall, noe variasjon i størrelse Grupperom: for få og til dels for små. Kritisk for organisering av bl.a. spesialundervisning. Fagrom: Til dels store mangler i både størrelse, antall og utstyr Elevgarderober: Ligger i korridorene og oppleves som lite funksjonelle mht. plass, organisering, tilsyn og renhold. Elevtoaletter: Til dels for få og svært varierende standard. Akustikk: Lytt, dårlig demping mellom rommene

27 27 Skolebyggenes standard forts. Arbeidsplasser for lærere: Utilfredsstillende både plass og organisering. Møterom: mangler i stor grad Helsetjeneste: ikke hensiktsmessig tilrettelagt Administrasjon: Utilfredsstillende både mht arealer, rominndeling, akustikk (personvern) og plassering i byggene. SFO: varierende standard fra skole til skole. Mysen skole: stort sett OK

28 28 Hva koster det å ruste opp dagens skoler til moderne standard? Premisser: Dagens standard (teknisk og funksjonelt) Vare i 40 år Erfaringspriser, ikke byggeprosjekt (ingen tegninger) Ombygging av grendeskolene: kvm Utvidelse av grendeskolene: kvm Byggekostnad 350 mill kr eks mva Ikke tatt med: Riving av eksisterende bygg Prisstigning fra 2016 til byggestart Inventar og utstyr

29 29 3. Folkehelse (skoleskyss)

30 30 Skoleskyss i barneskolen: under halvparten går eller sykler

31 31 4. Arbeidsmiljø Bra trivsel blant de ansatte i grunnskolen: 4,2 i snitt i medarbeiderundersøkelsen Som gjennomsnittet i kommunen og landet Sykefravær 6,5 %, det er lavere enn snitt kommune (7,8%). Varierer ikke med skolestørrelse Kommunen strever med å tiltrekke seg erfarne lærere. Mange vikarer uten godkjent utdanning.

32 32 5. Skolen og lokalsamfunnene Vanskelig å vite hva som skjer hvis grendeskolen forsvinner. Mange faktorer spiller inn Forskningen om skolenedleggelse Lite problem for elevene, så lenge det ikke blir lang skoleskyss Skolen er viktig. Risiko for svekket samhold Samholdet i bygda forblir ofte bra, dersom det er bra i dag Bygdemiljøet er avhengig av enkeltpersoner Eidsberg Skolene brukes av lokale foreninger Ikke forsøkt å måle betydningen

33 33 Utviklingen i elevtallet Elevtallet ser ut til å stige lite de neste 15 årene Kapasiteten i grunnskolen er tilstrekkelig i dag Behov for 6 klasserekker i barneskolen, i dag er det 7. Veksten vil antakelig komme i Mysen

34 34 Befolkningsprognose 6-12 år

35 35 Prognose Asplan innb år per skolekrets

36 36 Kapittel 6: Mulige løsninger Sammenligne alternative løsninger med felles budsjettramme. Mål: Frigjøre ressurser til kvalitetsheving Skaffe moderne skolelokaler til alle elevene Alternativer: Alt 0: Dagens struktur med 4 grendeskoler Alt 1: Legge ned grendeskolene, bygge en ny skole i Mysen Alt 2: Legge ned tre grendeskoler, bygge en ny barneskole i Mysen, oppgradere Trømborg.

37 37 Elever og klasser Alternativ 5 skoler 2 skoler 3 skoler Mysen Hærland 85 Kirkefjerding en 111 Trømborg Tenor 124 Ny Mysen Sum elever Sum klasser

38 38 Tilpasning av skolekretsgrenser er nødvendig for å ha 6 klasserekker Fem barneskoler: Må flytte elever fra Mysen til grendeskolene når Mysen blir full To barneskoler: Må flytte elever mellom de to skolene i Mysen Tre barneskoler: Må flytte elever fra Trømborg til Mysen for å holde Trømborg på en klasserekke. Må begrense boligbyggingen i søndre del av kommunen.

39 39 1. Folkehelse (skoleskyss)

40 40 Kostnader skoleskyss i dag/5 barneskoler Skoleskyss Kirkefjerdingen Mysen Tenor Hærland Trømborg Sum 1.klasse klasse Sum elever Kostnad 1000 kr

41 41 Kostnader skoleskyss 5 skoler 2 skoler 3 skoler Elever Kostnader 2,4 mill. kr 3,9 mill. kr 3,0 mill. kr

42 42 2. Skolebygg-tiltak Skaffe moderne og likeverdige skolelokaler til alle elevene. 5 barneskoler: Ruste opp alle grendeskolene til dagens standard. 2 barneskoler: Bygge ny barneskole med 3 klasserekker på Mysen. Ikke valgt tomt. 3 barneskoler. Beholde/ruste opp Trømborg skole til dagens standard. Legge ned tre grendeskoler. Bygge ny barneskole på Mysen med 2 klasserekker.

43 43 Byggekostnader for nye barneskoler 1 klasserekke 2 klasserekker 3 klasserekker Klasser Areal kvm Byggekostnad mill. kr 86,5 127,5 179,9 Forutsetninger: Bygg i to etasjer Kostnader eks mva pr. oktober 2016 Tomt ikke inkludert (grunnforhold ukjent)

44 44 Kostnader: Skolebygg (erfaringstall) I dag 5 skoler 2 skoler 3 skoler Areal Byggekostnad Renter og avdrag 367 mill. kr 199 mill. kr 232 mill. kr 15,9 mill. kr 8,6 mill. kr 10,0 mill. kr FDV (drift) 5,6 mill. kr 8,0 mill. kr 5,2 mill. kr 5,8 mill. kr Årlige kostnader 5,6 mill. kr 23,8 mill. kr 13,8 mill. kr 15,8 mill. kr Økt utgift 18 mill. kr 8 mill. kr 10 mill. kr

45 45 3. Kostnader: lærerlønn/årsverk Alternativ 0 (fem barneskoler) Alternativ 1 (to barneskoler) Alternativ 2 (tre barneskoler) Ledelse 7,0 6,0 6,0 Lærere min. 49,0 41,0 42,0 Kontaktlærer 2,6 2,6 2,6 Byrdefull re. 1,9 1,9 1,9 Senior mm 5,0 5,0 5,0 Dele & styrke 4,8 5,6 5,5 Spesial/språk 15,1 15,1 15,1 Assistent 10,1 10,1 10,1 SUM 95,4 87,3 88,2 Utgift mill. kr 66,8 61,1 61,7

46 46 Samlede utgifter Mill. kr I dag 5 skoler 2 skoler 3 skoler Lærere 66,8 66,8 61,1 61,7 Skoleskyss 2,4 2,4 3,9 3,0 Bygg 5,6 23,8 13,8 15,8 SUM 74,7 93,0 78,8 80,6 Økt utgift 18,2 4,1 5,8

47 47 Saldert lønnsbudsjett (årsverk lærere) Dagens modell Alt 0: 5 skoler Alt 1: 2 skoler Minstekrav Deling, styrking og spes Alt 2: 3 skoler Alle alternativene gir færre årsverk lærere enn i dag Alt 1 gir flest årsverk til kvalitetshevende tiltak Alt 2 er litt dårligere Alt 0 er ikke gjennomførbar innenfor dagens budsjettramme

48 48 Skolestørrelse og elevkostnad i ny struktur

49 49 Konklusjoner detaljert Kvalitet: To barneskoler gir flest lærerårsverk til styrking og differensiering av opplæringstilbudet, utviklingsarbeid, EDB og etterutdanning. Alle alternativene gir gode skolebygg for de neste 40 år. Fem skoler forutsetter økt budsjettramme, blir dyrere å drifte. Arbeidsmiljø: To skoler gir mulighet for større og mer attraktive faglige miljø Folkehelse: Fem barneskoler gir minst behov for skoleskyss Lokalsamfunn: Færre skoler gir risiko for svekket samhold i grendene. Færre skoler gir mindre behov for å styre kretsgrenser og boligbygging.

50 50 Konklusjon: Anbefaler alternativ 1 med to barneskoler Kriterium Vekt Alternativ 0 (fem barneskoler) Alternativ 1 (to barneskoler) Alternativ 2 (tre barneskoler) Kvalitet 50% Arbeidsmiljø 30% Folkehelse 10% Lokalsamfunn 10% Samlet vurdering 100%