RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR

Transkript

1 RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR Utvalg, nemnd, styre, komité m.m: Møtedato: Saksnr: Formannskapet /2017 Kommunestyret /2017 Saksbehandler: Kåre Straume Arkiv: K2 - A20, K3 - &14 Sakstype: Politisk sak Arkivsaknr: 17/1162 Tilstandsrapport for grunnskolen Kommunestyret KS - 45/2017 VEDTAK: 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 til orientering. Rapporten Saken be behandlet etter sak 38/17. Skolesjef Kåre Straume deltok i behandlingen av saken. Forslag til endring i formannskapets innstilling foreslått av Skomsø, Per Arne: Nytt pkt. 5: Antall årsverk i grunnskolen har sunket med 14 de siste 4 åra, og lærertettheten har blitt dårligere. Kommunestyret legger til grunn en stabil skolestruktur framover, uten ytterligere reduksjon i lærertetthet. Votering: Formannskapets innstilling vedtas enstemmig. Representanten Per Arne Skomsø (SV) mottok 11 stemmer for og 16 stemmer imot. Forslaget falt. Innstilling til vedtak fra Formannskapet :

2 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 til orientering. Rapporten Tidligere gjennomførte behandlinger: Formannskapet FS - 53/2017 VEDTAK: 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 til orientering. Rapporten Fra administrasjonen deltok tjenesteleder for grunnskolen Kåre Straume. Representanten Magnhild Vik (Sp) ble innvilget permisjon før vedtak ble fattet i saken. Tilleggsforslag til rådmannens instilling foreslått av Skomsø, Per Arne: Nytt pkt. 5: Antall årsverk i grunnskolen har sunket med 14 de siste 4 åra, og lærertettheten har blitt dårligere. Kommunestyret legger til grunn en stabil skolestruktur framover, uten ytterligere reduksjon i lærertetthet. Votering: Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Representanten Per Arne Skomsøs (SV) tilleggsforslag mottok 3 stemmer for og 5 stemmer imot. Forslaget falt.

3 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 til orientering. Rapporten Saksopplysninger: Saksopplysninger Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringa er en del av oppfølgingsansvaret knytta til det generelle systemkravet i opplæringslova 13-10, 2 ledd. Tilstandsrapporten skal som minimum inneholde opplysninger rundt læringsmiljø, læringsresultat, gjennomføring i videregående skole og hvordan skoleeier ivaretar hensynet til i opplæringslova. Foreliggende tilstandsrapporten bygger på sentral mal fra Utdanningsdirektoratet, men man har i tillegg valgt å legge inn lokale indikatorer. Dette gjelder bl.a. ressursinnsats og prioritering, spesialundervisning og formalkompetanse og rekrutteringsbehov og oppsummering av «Ungdomstrinn i utvikling». Bakgrunn for at rapporten er utvida på nevnte områder skyldes både oppfølging av politiske vedtak og funn og utviklingstrekk som bør ha nødvendig oppmerksomhet. I tillegg inneholder rapporten et pkt. 2.5 som omhandler skolebasert vurdering. Dette med bakgrunn i behovet for å synliggjøre skolenes analyser/vurderinger, prosesser og tiltak med utgangspunkt i tilgjengelig datamateriale gjennom div. kartlegginger og karaktergrunnlag. Rapporten inneholder et omfattende datagrunnlag, data og opplysninger som i enkelte tilfeller kan berøre kravet om personvern, jf. 13 i forvaltningslova og /eller personopplysninger etter personopplysningslova 2 nr. 1. Dette gjelder primært datamateriale knytta til pkt. 2 i rapporten. Vurderinger Ressursdisponering Kommunes kostnadsvekst på grunnskole er ytterligere redusert i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til I følgje Telemarkforskings KOSTRA-analyser for 2016 har grunnskolen et mindreforbruk på 2, 5 mill. kr. ift. normert nivå, jfr. beregnet kostnad i inntektssystemet. Det registreres lavere normert beregnet utgiftsnivå på skolelokaler og skolefritidsordning, men langt høyere netto driftsutgifter til skoleskyss. Rauma har i 2016 lavere kostnadnivå på grunnskole sammenlignet med kommuner med samme inntektsnivå og demografi (K 11). Elevtallet har økt med 7 elever fra 2015, og samla elevtall i den kommunale skolen er pr på 850.

4 Tidlig innsats og tilpassa opplæring Andelen enkeltvedtak utgjør ca. 7 % av elevtallet i 2016, en nedgang fra Andelen enkeltvedtak i Raumaskolen er lavere enn snittverdier for fylket og nasjonalt. Andelen elever som ikke har eller kan få forsvarlig utbytte av den ordinære undervisninga ser fortsatt ut til å øke gjennom opplæringsløpet. Fortsatt er det overvekt av enkeltvedtak i størrelsesorden 2 til 5 uketimer, men det er variasjoner mellom skoler noe som bl.a. gjenspeiler utfordringer i elevmassen. Det blir i rapporten vist til iverksatte tiltak som har som målsetning å bedre grunnlaget for tilpassa opplæring innenfor rammene av ordinær undervisning, og det er grunn til å tro at dette har gitt en positiv effekt på hvordan man organiserer og tilrettelegger den ordinære opplæringa som ivaretar mangfoldet av elever og hensynet til normalitetsvariasjoner. Det er blitt arbeidet videre med implementering av «Tidlig innsats-modellen» i tjenesteområdet i perioden der PPT har et nært og konstruktivt samarbeid med den enklete skole. Det vises for øvrig til pkt om Læringsresultater. Rapporten peker i pkt bl.a. på motivasjon som en grunnleggende faktor for innsats og læringsutbytte og dermed mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Resultater fra elevundersøkelsen viser generelt at motivasjonen avtar gjennom grunnskoleløpet, dette er også bildet i Rauma. Skal elevene nyttiggjøre sitt læringspotensial, er det helt avgjørende at de er villig og i stand til å yte en innsats. Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Elevene som gjennomfører elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn responderer noe ulikt på læringsmiljøindeksene. Begge trinn responderer lavere/mindre positivt på de fleste læringsmiljøindikatorer i undersøkelsen målt mot snittverdier for fylket og nasjonalt, det være seg faglig støtte og utfordringer, vurdering for læring, mestring og medvirkning. Det er spesielt behov for å styrke innsatsen inn mot vurdering for læring og elevdemokrati/medvirkning. Det er videre svært bekymringsfullt og urovekkende at man konstaterer fortsatt opplevd mobbing av et visst omfang på både 7. og 10. trinn. Funn ved enkelte skoler vil måtte kreve større oppmerksomhet mht. hvordan videreutvikle robusthet, ansvarliggjøring, involvering og inkludering. Det er i perioden iverksatt tiltak som skal kunne sikre elevens rettigheter iht. 9 A i opplæringslova gjennom bl.a. utvikling og implementering av «Handlingsplan for elevenes psykososiale læringsmiljø». I perioden har også PPT-ansatte deltatt i et kompetanseutviklingsprogram i regi av Læringsmiljøsenteret/Universitetet i Stavanger. Læringsresultater Læringsresultater handler bl.a. om nasjonale prøver, standpunktskarakterer og eksamensresultat. Analyser foretatt av Senter for økonomisk forskning om frafall i videregående skole viser at grunnskolepoeng uten sammenligning er den viktigste forklaringsfaktoren til forfall og gjennomføring i videregående opplæring. Gjennomføringsgraden i videregående skole for elever heimehørende i Rauma var lavere i perioden enn snittverdier for fylket. For skoleåret registreres en positiv økning i gjennomføringsgraden, og er på linje med Møre og Romsdal og høyere enn

5 landssnittet. Nasjonale prøver i både lesing, rekning og engelsk på barnetrinnet viser i perioden en nedgang i andelen elever som skårer tilsvarende prøveklasse 1. Størst er nedgangen i engelsk, men det er også en markant nedgang i regning og engelsk. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Andelen som skårer tilsvarende laveste mestringsnivå 1 og 2 på 8. trinn i lesing og regning er gjennomgående lavere enn snittverdier for fylket og nasjonalt. Nasjonal prøve på 8. trinn gjennomføres på høsten, og representerer i hovedsak grunnleggende kompetanse i basisfag ervervet/utvikla gjennom barnetrinnet. Gjennomgående lav skår på 5.trinn ser ikke ut til å være sammenfallende med prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet. Det er fortsatt nødvendig å styrke innstasen rundt hvordan man ivaretar og sikrer de grunnleggende ferdighetene i begynneropplæringa i både lesing, rekning og i engelsk. Større oppmerksomhet og økt læringstrykk vil kunne gi ønska effekt inn mot læringsutbytte både gjennom grunnskoleløpet og i videregående opplæring. Grunnskolen har tilgang på en rekke verktøy som kan støtte skolen i arbeidet med tidlig innsats og tilpassa opplæring. Sentralt initierte obligatoriske kartleggingsprøver på småskoletrinnet gir verdifull kunnskaper om elevenes mestringsnivå og læringsutbytte. Resultater fra kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk gir grunn til både undring og bekymring, og målsetning om >10 % av elevmassen på 2. trinn som skårer på eller under «kritisk grense» i nevnte fag er et stykke unna realisering. Det er i 2016 utvikla en lokal plan for oppfølging av kartleggingsprøver i lesing som skal sikre systematisk tilnærming rundt bruk og oppfølging på dette feltet for å skape grunnlag for mestring og utvikling. Det blir videre i rapporten pekt på nødvendigheten av økt fokus rundt pedagogisk lederskap. Iverksatte systemretta tiltak må videreutvikles og intensiveres, det være seg tiltak som videreføring av refleksjonsgrupper, ståstedsanalyser, aksjonlæringsprosesser og skolevandring. Kompetanse Lærerkorpset har gjennomgående god tilsettingskompetanse, men forskriftsendringer pr innebærer at en rekke lærere som har hatt nødvendig formalkompetanse ved tilsetting, ikke lenger har undervisningskompetanse i fag som lesing, regning og engelsk. Dette vil måtte bety økt oppmerksomhet rundt kompetansebygging i egen organisasjon på både kort og på lengre sikt. Det er utvikla en strategisk kompetanseplan for tjenesteområdet, og det er planlagt regional satsing på videreutdanning for å imøtekomme endringene i forskrift. Med dagens volum på videreutdanning av lærere i Rauma-skolen, vil det ta inntil 8 år før vi har nødvendig formalkompetanse i basisfaga på barne- og ungdomsskolen. Alderssammensetning vil også kreve planmessighet mht. rekruttering. Andelen lærere 50 + utgjør innen utgangen av 2016 ca. 40 % av arbeidsstokken.

6 Konklusjon Grunnskolen i Rauma har utvikla seg positivt hva angår bl.a. læringsresultater i perioden, men kan og må bli bedre på flere spesifikke fagområder. Tidlig innsats og tilpasset opplæring i en kontekst er viktige innsatsfaktorer skal skolen lykkes og oppfylle de krav og forventninger som ligger til grunn i lov og forskrift. Det nødvendig med en større bevissthet på den enkelte skole og i ulike støttestrukturer. Om hva som fungerer, om hvordan eleven lærer og om hva som ikke fungerer! Om forskningsresultater med relevans for læring! Om lærerens rolle som læringsleder og skoleleders rolle som overordna pedagogisk leder. Den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling» som skal ha som formål å fornye ungdomstrinnet gjennom ei meir praktisk, relevant, variert og utfordrende opplæring vil kunne gi positiv effekt på motivasjon og mestring og gjennomføringsgraden i videregående skole. I tillegg til at skolene som har deltatt på satsinga har fått støtteverktøy i arbeidet med kontinuerlig forbedring. På nasjonale prøver og karaktergrunnlag målt i grunnskolepoeng har Rauma-skolen har prestert rundt gjennomsnittet målt mot fylket og landet i perioden Bak denne fasaden skjuler det seg likevel relativt store variasjoner mellom skoler, trinn og mellom jenter og gutter. Dette er det grunn til å stoppe opp og dvele ved. Forskjeller mellom skoler, mellom trinn og mellom kjønn kan forklares med normalvariasjoner og elevforutsetninger, men kan også være signal om at variasjoner i elevgruppa ikke blir viet nok oppmerksomhet relatert til nødvendig tilpasning og læringsutbytte. Grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats må ha minst like stor oppmerksomhet og prioritet framover, samtidig som man arbeider kontinuerlig og systematisk for å bedre læringsmiljøet. På kommunebarometeret har tjenesteområdet falt fra 98. til 117. plass. Dette skyldes i hovedsak formalkompetansekrav i norsk, engelsk og regning på barme- og ungdomstrinnet og relativt lav skår på skolebidrag, dvs. skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet. I tillegg slår det negativt ut med lav andel som får tilbud om leksehjelp på og på ungdomstrinnet. Vedlegg: Tilstandsrapport for 2016