Høringsnotat ny vurdering av ny skolestruktur i Verdal kommune. - en bestilling fra Kommunestyret i sak 106/16

Transkript

1 Høringsnotat ny vurdering av ny skolestruktur i Verdal kommune - en bestilling fra Kommunestyret i sak 106/16

2 Hva var bestillingen? PS 106/16 pkt. 10: Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredninger og tilhørende prosesser med sikte på å endre skolestrukturen. PS 106/16 pkt. 18: Modernisering av bygg Rådmannen bes om å legge frem et nytt utbyggings- og moderniseringsprogram for bygningsmassen i oppvekstsektoren i forbindelse med utredning av fremtidig oppvekststruktur, hvor investeringer på rehabilitering av bygg sees i et langsiktig perspektiv, og hvor lønnsomheten ved slike investeringer vurderes over byggenes livsløp 2

3 Høringsnotatets kap. 1: Bakgrunn for hvorfor vi har en høring. Organisering av arbeidet Fremdriftsplan. Arbeid med høringsdokument 1/ / Høringsperiode 1/ / Utarbeidelse av sak til politisk behandling 27/4-25/ Politisk behandling 25/5-19/6. (KS møte 19/6-2017). Sammendrag av forslagene til rådmannen 3

4 Kapittel 2 Lovgrunnlaget som rådmannen «har valgt» å bruke. 2 elementer Eventuelle skolenedleggelser Endring av forskrift om skoleområder i Verdal Rådmannen har valgt å behandle begge som en og samme sak, og da må Forvaltningslovens Kap. VII komme til anvendelse. Det betyr bla at saken skal ut på høring ( 6 uker til 3 mnd). Denne saken ligger ute i 8 uker. Barneombud mfl.: «Barns beste» SKAL vurderes Høringsinnspill. Hjelp til skolene og elevene angående høring. 4

5 Kap. 3 Mål for oppvekstsektoren i Verdal Bygger på kommunedelplanens samfunnsdel og kommuneplan oppvekst. Kommunen kjennetegnes av å gi innbyggerne et inkluderende og helhetlig oppveksttilbud med høy kvalitet og kompetanse, solide fagmiljø og koordinerte tilbud for grupper med særskilte behov...barnehage- og skolestrukturen er tilpasset endringer i befolknings- og kommunestrukturen og speiler kommunens mangfold, tydelige verdivalg og hvor det ønskes utvikling og vekst i regionen. NOU 2014:7, «Fremtidens skole» NOU 2015:8, «Fag-fordypning-forståelse, en fornyelse av Kunnskapsløftet» Utvikling av lærende organisasjoner et lagarbeid. 5

6 Forts. kap 3..valg av strategi Kunnskapsbasert tilnærming Læreren og deres samspill med elevene har størst betydning for læring. Kunnskap + Erfaringer + Samspill = Profesjonell kapital PK = f(hk, SK, BK) HK = Humankapital (Kunnskaper og ferdigheter, faglig og metodisk) SK = Sosial kapital (Kvantitet og kvalitet på interaksjoner og sosiale relasjoner Samarbeid og deling) BK = Beslutningskapital (Evnen til å ta gode beslutninger - Erfaringer) 6

7 Forts. kap 3..valg av strategi For å ta denne viktige rollen kreves det som sagt at lærere sammen reflekterer over det som skjer i klasserommet, deler sin kunnskap, sine erfaring, er nysgjerrig på de resultatene elevene oppnår og på forskning innenfor fagfeltet, og gjennom det utvikler både sin egen og hele personalets felles kompetanse. Denne formen for arbeid betegnes som å jobbe i profesjonelle læringsfellesskap. Det er dette Verdal kommune fokuserer på framover at lærere sammen utvikler sin profesjonelle kapital og at de samarbeider om å utvikle undervisningen i et kollektivt samspill. 7

8 Kap 4. De 4 perspektivene saken bygger på 8

9 Det pedagogiske perspektiv Fremtidens skole hva ønsker vi for våre elever? Hva er dagens forventninger og krav? Hva vil fremtiden bringe? Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse Elevenes motivasjon for læring Elevmedvirkning Tilpasset undervisning Skole-heim samarbeidet Samarbeid med lokalsamfunnet Forskningen viser at det i hovedsak er andre faktorer enn skole/klasse størrelse som påvirker kvaliteten i skole. (jf. læreren 9

10 9a-2 Det fysiske miljøet «9a-2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. (jf. Tek 10) 10

11 Forts. kap.4 Det pedagogiske perspektivet Kompetanse og rekruttering Nyere forskning legger vekt på det kollektive læringstrykket. Nye kompetansekrav til lærere i skolen Rådmannen vurderer det derfor slik at det vil være en fordel å samle elevene og dermed lærere og andre som arbeider i skolen i større miljø hvor man får større muligheter til å lære av hverandre og være en del av større og mer robuste kompetansemiljø 11

12 Det økonomiske perspektiv Økonomiplanens ( ) gir 6 strategiske prinsipper: 1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon. 2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette. 3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjenestene for å skape «vinnerne på morgendagens arbeidsmarked». Programmet «De utrolige årene» (DUÅ) prioriteres som virkemiddel. 4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen «volumtjenester». 5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv. 6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting. 12

13 Forts. det økonomiske perspektiv: Vurderinger av: Er dagens struktur bærekraftig i fremtiden? Er dagens struktur hensiktsmessig? Bakgrunnsmateriale Arcon prosjekt AS rapport fra 6/ «Mulighetsstudie skoler i Verdal» Nye og endrede krav til skolebygg i dag enn på 70 og 80 tallet. Ny rapport i 2016 «Akseptabel standard» Ny bestilling 12/ utrede et moderniseringsprogram» 13

14 Det organisatoriske perspektiv Vi søker å skape faglig sterkere, mer fleksible, mer effektive og mer robuste enheter med rom for alle. Vi søker å skape skoler med rom for samarbeid med på samme alderstrinn i skolen der dette er mulig. Bygningsmassens kvalitet og kvantitet rehabilitering vs nybygg Det søkes å utnytte administrasjonsressurser mer effektivt. Effektivt Sfo tilbud hvor alle elever fra trinn kan få et tilbud. Det søkes å utnytte stordriftsfordeler på driftsmidler og FDV kostnader. Ved utvikling av skolebygg legges kommunens «Mål og retningslinjer for utvikling av skolebygg» til grunn. (PS 69/08) (Vedlegg 11) 14

15 Det samfunnsmessige perspektivet Rådmannen har her valgt å legge seg på en ren informasjonslinje angående lokalsamfunnene Definisjoner Beskrivelse med kart av de skolekretser vi i dag har i Verdal kommune. Drøfting lokalsamfunn før og nå. Boligbygging i Verdal ren opplysninger av kjente tiltak. Barnehagestruktur må vurderes i egen sak, men man må ha et blikk til skolestruktur i forhold til hva som blir resultatet her. 15

16 Kap. 5 Skolerelaterte forhold - tallgrunnlag Dagens elevtall fordelt på skolene våre: 16

17 Elevtallet 5 år frem i tid uten innflytting og fraflytting: 17

18 SSB prognoser: 18

19 Forts. kap 5: Fødselstall Inntektsbortfall i forhold til 5-16 åringer ca kr/pr. person KOSTRA sammenligninger med andre kommuner. Verdal ligger høyt i forbruk til grunnskole og til Sfo. Skolestørrelser Nasjonal, regional og lokal utvikling. Verdal «henger etter». Lønnsnivå i Verdal er lavere enn i sammenlignbare kommuner = Ung lærerstab. Spesialundervisning. Fremdeles høye tall i Verdal, og de varierer mye fra år til år. Dagens kostnader for drift av skole og Sfo Elevkostnad og klassekostnad. Hvordan kan vi vite noe om det? Feilkilde? Begrepet «klasse» et teknisk grunnressurs-begrep. 19

20 forts. kap. 5 Skolefritidsordning Kun krav om at kommunen skal ha et Sfo tilbud, men blir det et reelt tilbud? Høye Sfo kostnader i Verdal sammenlignet med andre kommuner pr. innbygger 6-9 år. Få brukere? For dyrt? For dårlig kvalitet/tilbud? Flere kommunestyrevedtak å forholde seg til her. 20

21 forts. kap. 5: Skolebygg NY bestilling fra kommunestyret Modernisering av bygg Noe annet enn «akseptabel standard»? Rådmannens forståelse av kommunestyrets vedtak er at dagens standard må legges til grunn. (Tek 10(17)) Tilbygg hvorfor? Behov for andre typer areal enn det vi har i dag. For mye areal i dag, men mye er ikke hensiktsmessig. Skal vi bygge nytt eller endre det areal vi har? Se vedlegg 11 til høringsnotatet. 21

22 «Akseptabel standard» Branntekniske tiltak Fasader - Vinduer/isolering/kledning Ventilasjon Garderober/dusjforhold Pedagogisk forsvarlighet (tilleggsareal) Anslått i 2016 til ca. 57 mill kroner. 22

23 Hva er tek 10? 23

24 Forts. kap 5: Alle skoler oppgraderes ca. 400 mill kroner. 8 skoler (snitt 50 mill på hver) Inkluderer prisstigning fra 2014 til 2016 på «Arcontallene» Inkluderer prisstigning på 10% 3-4 år frem i tid. Inkluderer tilbygg og brannteknisk oppgradering 20 års avskrivingstid (8% renter og avdrag/avskriving) Dette er rådmannens og prosjektgruppens vurdering etter råd fra teknisk avdeling i kommunen og deres erfaring med slike prosjekt Forvaltning, drift og vedlikehold Bruker anerkjente «nøkler» - Holte FDV-nøkkelen» Bruker erfaringstall fra tidligere prosjekt i kommunen. PS! Inkluderer ikke nye takkonstruksjoner for nye krav til snølast eller «storkjøkken»/kantine. 24

25 Krav ved nybygg og rehabilitering (Tek 10) Nybygg her slår de såkalte «tek 10» krav inn. Dagens standard. Gjelder også tilbygg av en viss størrelse. Gjelder ikke «oppussing» av gamle areal, under forutsetning at «inngrepene» ikke er for store. Søknadspliktig. (Plan og byggsak i ISK). Ved hovedombygging (vesentlig fornying) vil tek 10 krav slå inn. Rådmannen vurderer «en modernisering av bygg» til å være en vesentlig fornying, og derfor regnet med at lovens tek 10 krav slår inn. (Tek 10 er et minimum jf. universell utforming) Loven slår fast at alle elever har de samme rettigheter og krav jf. 9a-2 i Opplæringsloven, samt kommunens egne målsettinger om utvikling av skolebygg. (Vedlegg 11). 25

26 Alternativ 1: Beholde dagens struktur Rådmannen anslår at dette vil koste om lag 400 millioner i investeringer. Dette vil kunne medføre ca. 32 millioner i årlige kapitalkostnader. Dette vil medføre minimum dagens kostnader til drift, både FDV og skole/sfo drift. Alternativ 1 er satt som 0- punkt. Dette alternativet er tatt med for å ha et punkt for å måle opp mot, og er ikke en anbefaling fra rådmannens side. 26

27 Alternativ 2a: Alternativ 2a «3 barneskoler og ny ungdomsskole», 4 enheter. Bygger ny ungdomsskole for alle ungdomsskoleelever i Verdal. Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra Barneskole. Lokasjon Verdalsøra. Slår sammen Vuku, Volden, Stiklestad, Leksdal og Garnes. Lokasjon Vuku. Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne. 27

28 Alternativ 2b «4 barneskoler og ny ungdomsskole», 5 enheter. Slår sammen Vuku Ungdomsskole og Verdalsøra Ungdomsskole. NY lokasjon! Ørmelen og Vinne opprettholdes. Slår sammen Vuku B, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku. Slår sammen Verdalsøra B, Leksdal og Stiklestad. Lokasjon Verdalsøra. 28

29 Alternativ 2C «4 barneskoler og ny ungdomsskole», 5 enheter. Slår sammen Vuku U og Verdalsøra U. Lokasjon Ørmelen eller ny tomt Vinne opprettholdes som i dag. Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra B. Lokasjon Verdalsøra. Slår sammen Vuku, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku. Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad. 29

30 Alternativ 3 Beholde ungdomsskolene som i dag. Ørmelen skole, Verdalsøra Barneskole, Vuku ungdomsskole og Verdalsøra Ungdomsskole urørt. Slår sammen Vuku Barneskole, Volden skole og Garnes skole. Lokasjon Vuku. Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad. Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne. 30

31 Endring av kretsgrenser Alle alternativene, også 0- alternativet vil sannsynligvis føre til at dagens skolekretsgrenser må endres. Derfor er denne saken lagt opp slik at både skolekretsgrenser og eventuelle skolenedleggelser behandles i en og samme sak. Årsaken er at vi uansett må utnytte/bruke dagens og fremtidens kapasitet på best mulig måte. 31

32 Kap 7: Skyss Kapitlet tar for seg nærmere beskrivelser omkring følgene for skoleskyss ved de ulike alternativer. Alle alternativer øker kostnadene for skoleskyss Størrelsesorden 0,4 mill 1,9 mill/år, der alternativ 2a er dyrest, og alt. 3 (eller1) er rimeligst. «Ved praktisering av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder «akseptabel» tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en vei): For klasse: inntil 45 minutter For klasse: inntil 60 minutter For klasse: Inntil 75 minutter» Veilederen sier videre at den anbefalte totale reisetiden kan avvikes i enkelte tilfeller. Ved valg av annen skole enn nærskolen, delt bosted og midlertidig bosted må det aksepteres økt reisetid. 32

33 Økonomien i skolestruktursaken Kapitalutgifter Driftsutgifter Netto resultat i samlede utgifter for kommunen.

34 0-alternativet Verdal kommune må investere (ved låneopptak) ca. 400 mill kroner. Alle skoler vil da bli rustet opp til dagens standard og med de tilbygg og krav som stilles i forhold til Verdal kommunes mål og retningslinjer i forhold til utvikling av skolebygg (Vedlegg 11 til høringsnotatet). Dette vil koste omlag Verdal kommune 32 mill i året i årlige renter og avdrag. Netto økning i kommunens driftsutgifter blir altså 32 mill kroner 34

35 Driftsinnsparinger: 35

36 Økte kapitalutgifter ved alternativ

37 Netto innsparing i forhold til alternativ 1: 37

38 Netto økte driftsutgifter for VK: 38

39 Hva oppnår vi? Alle elever i Verdal vil få lokaler og uteområder oppgradert eller nytt etter dagens standard langsiktig perspektiv. (Universell utforming) Alle ansatte vil få arbeidsplasser tilpasset dagens krav til tilstedeværelsestid, arbeidsprosesser og kollektivt samspill. (Universell utforming) Alle bygg vil være mer energibesparende enn dagens bygg er. Driftskostnadene går vesentlig ned både mtp FDV og drift av skole/sfo. Vi tilpasser driftsnivået til dagens og fremtidens elevtall. Alle elever i Verdal vil kunne få tilbud om Sfo plass. 39

40 Mister vi lærere/ansatte? Ja, det forutsettes at det blir færre ansatte, det er det effektivitetsinnsparinger betyr. Men, fordelingen av lærerkreftene blir bedre. I stedet for 4 elever på en lærer og 20 på en annen, så får en lærer 24 elever. Eller, en lærer har 6 elever og en annen 28 elever så får de heller 17 elever hver. Men, vi får også ca. 150 færre elever de neste 5 årene. Ja, vi får færre rektorer og færre enheter å administrere. Ja, vi får færre enheter å vedlikeholde og varme opp. 40

41 Ulemper? JA, mange vil mene at det er en ulempe å miste skolen i lokalsamfunnet. JA, noen elever vil kanskje oppleve det som utrygt å gå sammen med flere elever enn i dag. JA, flere elever må ta skolebuss, får lengre skoleveg og skysskostnaden øker. JA, kommunen får færre arbeidsplasser innenfor skole og Sfo. JA, noen ansatte vil oppleve det som vanskelig å bytte arbeidsplass. 41

42 Høringsfrist og spørsmål og svar: Høringsfristen er satt til 26/ Fremdeles noe som er uklart? Spør på mail til Spørsmål og svar legges ut minst en gang pr. uke frem til høringsfristens utløp på kommunens hjemmeside. Alle oppfordres til å sette seg grundig inn i høringsdokumentet med vedlegg. 42