Saksframlegg. FORHÅNDSUTTALELSE FRA UNGDOMMENS BYSTYRE OM SAK LEKSER-LEKSEHJELP Arkivsaksnr.: 10/8847

Transkript

1 Saksframlegg FORHÅNDSUTTALELSE FRA UNGDOMMENS BYSTYRE OM SAK LEKSER-LEKSEHJELP Arkivsaksnr.: 10/8847 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Ungdommens bystyre tar stilling til rådmannens problemstillinger vedrørende lekser og leksehjelp. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Ungdommens bystyre mottok notat fra rådmannen vedrørende lekser og leksehjelp. Notatet er gjengitt i sin helhet nedenfor. Notatet gjør rede for noe av materialet som kan være grunnlag for en diskusjon om hva lekser og Leksehjelp skal være i trondheimsskolen. Det skal i løpet av våren legges fram en politisk sak om lekser. Diskusjonen startet i rektormøtet 3. mars. - Skolene må ha et bevisst forhold til hvordan de bruker lekser slik at elevene lærer mer enn i dag. Når skolen og lærerne er opptatt av hvilke lekser som gis og hvilken funksjon de skal ha, og ikke minst følger opp med konkrete tilbakemeldinger til elevene, kan leksene gi bedre utbytte. (Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, januar 2010) Det er nær sammenheng mellom familiebakgrunn og læringsresultater. Forskning viser imidlertid at utdanningssystemet kan bidra til å gjøre de sosiale forskjellene i samfunnet mindre. Andre land klarer dette i større grad enn Norge. Sånn sett har det norske skolesystemet et klart forbedringspotensiale. Internasjonale undersøkelser viser at elevene ved gode skoler gjør mer lekser enn elever ved mindre gode skoler. De skolene som scorer best når det gjelder læringsresultater har ofte tilbud om leksehjelp i en eller annen form. ( St.melding 16, , om tidlig innsats) Hva det forventes at norske elever skal lære er nedfelt i Kunnskapsløftet. Skoleåret er komprimert og vi har forholdsvis få timer undervisning pr. uke. Det forutsettes derfor at norske elever har en hverdag som legger til rette for at skolearbeid kan skje utenom skoletida. Et økende antall barn har dager som er belagt med gjøremål fra morgen til kveld. Mange deltar i SFO og har i tillegg fritidsaktiviteter på ettermiddagstid flere ganger i uka. Å prioritere tid til lekser kan være en utfordring for mange familier. Her må vi også ta høyde for at mange familiesituasjoner er endret de siste tiårene. Det kan derfor være på tide å reflektere over leksebegrepet. Det medfører en diskusjon om hvilke måter elevene lærer mest på. Denne er omfattende og angår hele trondheimsskolen. Saksfremlegg - arkivsak 10/8847 1

2 1 Bakgrunn: Bystyret ba i forbindelse med behandlinga av budsjett 2008 rådmannen komme tilbake med en sak til bystyret, der det drøftes hvordan det kan legges til rette for leksehjelp i trondheimsskolen, hvem som kan utføre denne, samarbeid med utdanningsmiljøer, og hvordan ordningen kan bli gjeldende i flere trondheimsskoler. 1.1 Gratis leksehjelp I budsjettet for 2010 har regjeringen satt av om lag 178 millioner kroner til åtte timer gratis leksehjelp per uke for elever på trinn. I gjennomsnitt skal elevene få to timer leksehjelp per uke fra høsten Leksehjelpen skal være gratis, og det skal være frivillig for elevene å delta. I tildelingen forutsetter regjeringen at leksehjelpen skal ligge i SFO, men det er ikke gitt som et påbud eller et lovkrav. Kommunene får tilført midlene uansett hvordan leksehjelpen organiseres. Dermed kan skoleeier organisere leksehjelptilbudet slik man mener det er mest hensiktsmessig. Bystyret har i budsjettdokumentet for 2010 bedt rådmannen om å følge opp dette. Dette må ses i sammenheng med satsing på 1.-4., men får også betydning for organisering av og innhold i SFO. Rådmannen vurderer å avvike fra det statlige ønsket om å legge leksehjelp til SFO og bruke de statlige midlene til å styrke lærertettheten på 1.-4.trinn i stedet. Begrunnelsene for dette er flere. Trondheim har ikke fullt ut fulgt opp den pålagte plikten om tidlig innsats og satsing på trinn og kanalisering av disse midlene dit kan bidra til en lenge ønsket innsats på de laveste trinnene. Videre hevder mange at med styrket lærertetthet her, vil behovet for lekser avta fordi flere elever kan få tilpasset hjelp på skolen. Videre har trondheimsskolen høy kompetanse blant ansatte i SFO og dermed det vil være mulig å gi kvalifisert leksehjelp til de som trenger og ønsker det innefor SFO tiden men dette vil kreve en endring og utvidelse av aktivitetene i SFO. Alt dette vil rådmannen komme tilbake til i eget notat. 2. Fakta 2.1 SSB- rapport om effekten av lekser På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en rapport om effekten av lekser. Rapporten er basert på norske data fra TIMSS 2007 i matematikk og naturfag, og viser at lekser har en positiv effekt på elevenes læring, men effekten er liten. Effekten er dårligst for elever med svært lite utdanningsressurser hjemme. Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. Saksfremlegg - arkivsak 10/8847 2

3 2.2 Utdanningsdirektoratet - Prosjekt leksehjelp Utdanningsdirektoratet prøvde i skoleårene 2006/07 og 2008/09 ut ulike modeller for leksehjelp. Evalueringen av Prosjekt leksehjelp er gjennomført av SINTEF Teknologi og samfunn, Gruppe for skole- og utdanningsforskning, i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning. I det som følger gjengis vesentlige erfaringer fra rapporten som grunnlag for videre diskusjon om hvordan vi best kan legge til rette for leksehjelp i trondheimsskolen. De viktigste problemstillingene for evalueringen har vært: - Bidrar leksehjelp til å forbedre elevenes læringsutbytte? - Kan leksehjelp være et egnet virkemiddel for å redusere reproduksjon av sosial ulikhet i skolen? - Er leksehjelp et godt tiltak for alle grupper av elever? - Hvilke sammenhenger er det mellom organisering og innhold i tilbudet og resultater som oppnås? - Hvilke konsekvenser kan ulike modeller for leksehjelp få for samarbeidet mellom hjem og skole, og hvordan påvirker de foreldrenes involvering i barnas skolegang? - Hvilke betingelser må være til stede for at de ulike modellene for leksehjelp skal være effektive tiltak for å forbedre elevenes læringsutbytte og motivasjon? Ulike modeller som er prøvd ut: - Skolebaserte modeller for leksehjelp, der tilbudet drives av den enkelte skole - Leksehjelp i skolefritidsordningen (SFO) der SFO har ansvaret for leksehjelp - Leksehjelp ved bruk av frivillige organisasjoner - Nettbasert leksehjelp - Leksehjelp ved å styrke foreldrenes kompetanse Blant de viktige suksessfaktorene for å utvikle et vellykket leksehjelptilbud som kan bidra til sosial utjevning, trekkes følgende fram: Rekruttering: Hvis leksehjelp skal bli et effektivt virkemiddel for sosial utjevning, er man avhengig av å klare å rekruttere de elevene som har størst behov, og som ofte viser seg å være de siste som kommer til et frivillig tilbud. Når man starter et leksehjelptilbud, må man derfor ha et bevisst forhold til dette, og en bevisst tanke rundt rekrutteringsprosesser. Avstigmatisering: Sentralt i spørsmålet rundt rekruttering, er det at man klarer å gi tilbudet en form som ikke virker stigmatiserende. Oppleves leksehjelp av store elevgrupper som et tilbud til elever med ulike former for læringsvansker, en slags spesialundervisning, risikerer man å støte fra seg både de faglig sterke og de mindre sterke elevene. Denne utfordringen er større på høyere klassetrinn. Man kan risikere at leksehjelp virker mot sin hensikt mht sosial utjevning, og da særlig i ungdomsskolen og videregående, der dette er en mer sentral problemstilling enn på lavere trinn. Skoleforankring: Et godt leksehjelptilbud er avhengig av god forankring i skolen. Leksehjelpen må ikke være uavhengig av skolens øvrige virksomhet, men fungere som en reell støtte til skolens kjerneaktivitet. Leksehjelpen må kjenne skolens arbeid og progresjon, for å kunne fungere som optimal læringsstøtte. God kobling til skolen er dessuten viktig for å rekruttere elever til leksehjelpen. Uansett om leksehjelpen utføres i eller utenfor skolen, er man derfor avhengig av god kommunikasjon og kontakt. Saksfremlegg - arkivsak 10/8847 3

4 Skole/Hjem: God kontakt/samarbeid med foreldre er sentralt i et vellykket leksehjelptilbud. Foreldre er for det første sine egne barns primære leksehjelpere. Det er dessuten de som best kan bidra til å skape positive holdninger til skole og opplæring. Foreldrene er dessuten nøkkelaktører med hensyn til å oppmuntre egne barn til å delta på leksehjelp. En vellykket leksehjelp, krever derfor god og gjensidig kontakt og tillit mellom skole, hjem og leksehjelp. De rette leksehjelperne: Et vellykket leksehjelpetilbud er avhengig av at man rekrutterer de rette leksehjelperne. Leksehjelp er en krevende oppgave, og de som skal være ansvarlig for den, må ha den rette kombinasjonen av fagkompetanse, didaktisk/metodisk kompetanse og relasjonell kompetanse. Denne kombinasjonen er ikke nødvendigvis den samme på alle trinn. Høy grad av fagkompetanse i de fag man gir læringsstøtte i, er sannsynligvis mer sentralt jo høyere klassestinn man befinner seg på. Utvelgelsen av leksehjelpere er derfor viktig. Flere av prosjektene viser også at leksehjelpere har behov for påfyll, i form av en eller annen form for skolering. Et bevisst forhold til lekser: Et bevisst forhold til lekser er en av grunnsteinene i alt arbeid med lekser. Det gjelder også leksehjelp. Skolen må ha et bevisst forhold til hvilke lekser man gir, og hvilken funksjon leksene skal ha. Dette er avgjørende for å få til en tilpasset leksehjelp, leksehjelp tilpasset den enkelte elevs premisser og behov. Modellene ikke avgjørende: Evalueringen viser at det ikke er modellene i seg selv som gir effekter. Innholdet og gjennomføringen i leksehjelpen som blir gitt, er det avgjørende. Et vellykket leksehjelptilbud, må legge stor vekt på det relasjonelle. Fokus i arbeidet må ligge på å utvikle en organisering som muliggjør det gode møtet mellom elev, leksehjelper og oppgave/lekser. Det er dette som er det som avgjør resultatet, her som i all annen læring. Det viktigste arbeidet mot reproduksjon av sosial ulikhet i skolen, må skje innenfor rammene av skolens kjerneaktivitet; i undervisningen. Et kompensatorisk tiltak som leksehjelp kan ikke alene skape sosial utjevning i skolen. Leksehjelp, gjennomført på en forsvarlig og gjennomtenkt måte, kan derimot være en støtte, ett verktøy blant flere, i dette arbeidet. 3. Trondheimsskolen Sju skoler i Trondheim har deltatt i forsøket om utvidet skoledag sammen med flere andre skoler og kommuner i landet. Et vesentlig element i dette forsøket var leksehjelp. Saupstad skole fra Trondheim ble invitert til å delta i videreføringen av dette. Vi kjenner ikke godt nok omfanget av tilbud om leksehjelp i dag. Dette kartlegges ved hjelp av en Quest-back undersøkelse Konsekvenser for SFO (og barndom ) Om vi legger inn 8 timer gratis leksehjelp til alle elever innenfor SFO- tid, får det konsekvenser for det øvrige innholdet i SFO. En større del av ungenes dag blir styrt av voksne. Bystyret har også bedt rådmannen legge til rette for at SFO inkluderer idretts- og kulturaktiviteter. Dette fører til at det blir mindre tid til lek og fri utfoldelse innenfor SFO-tida. På den annen side vil et tilbud om leksehjelp i forlengelse av skoledagen bidra til at ettermiddagene fristilles til aktivitet sammen med familie og venner. Ved å tilby kvalifisert hjelp til lekser er det stor sannsynlighet for økt læringsutbytte for elevere fra lavere sosioøkonomiske lag av befolkningen. Et tilbud om gratis leksehjelp vil føre til at vi må vurdere ordningen for oppholdstid og dermed også brukerbetalingen i SFO. Dette utredes nærmere, og aktualiserer diskusjonen om å innføre et heldags skoletilbud for Saksfremlegg - arkivsak 10/8847 4

5 3.2 Foreldres rolle i læringsarbeidet Et argument for lekser er at det involverer foreldre i barnas skolehverdag og styrker båndene mellom hjem og skole. Svært mange foreldre ønsker at barna skal ha lekser. Samtidig vet vi at mange foreldre og barn har negative opplevelser rundt leksearbeidet, som skal skje i løpet av korte ettermiddagstimer. Noen skoler har kurs for foreldre for at de skal følge opp elevene i skolefagene, men det er oftest de mest ressurssterke som oppsøker disse tilbudene. Hvordan når vi de elevene som trenger det mest? 3.3 Økonomi Ulike modeller for leksehjelp vil bli utredet. Det er avsatt 12,7 mill kroner til leksehjelp i Trondheimsskolen. Rådmannen vil anbefale at midlene brukes til å styrke lærertettheten på trinn, og at leksehjelp ivaretas innenfor eksisterende SFO-ordning. Dette behandles i eget notat. 4. Følgende spørsmål kan være sentrale i den videre diskusjonen: 1. Avklare leksebegrepet- hva skal lekser være? Innlæring av nytt og ukjent stoff, eller repetisjon/øving? 2. Skal vi legge noen felles føringer for lekser i trondheimsskolen? 3. Skal vi legge føringer for at alle skoler skal gi leksehjelp, eller skal det være opp til den enkelte skole? - Bare for 1.-4., eller for alle trinn? - Hva med ungdomstrinnet? 4. Skal leksehjelp være for alle, eller for noen få? - Hvordan sikrer vi at vi når de som trenger det mest? 5. Staten har bestemt at leksehjelp skal være gratis på Trinn. Om dette legges til SFO, hvilke konsekvenser får det for innhold og betalingsordning? 6. Hvem skal gi tilbud om leksehjelp for at det skal ha den effekten vi ønsker? - SFO-ansatte, lærere ( i så fall i hvilken tid?), eldre arbeidstakere, pensjonister, lærerstudenter, frivillige? - Utvidet skoledag på u-trinnet?, - Kan man se for seg at tospråklig fagopplæring kan brukes til leksehjelp? 7. Hvilken rolle skal foreldrene ha i sine barns læringsarbeid? En rolle vi forventer eller pålegger? Saksfremlegg - arkivsak 10/8847 5

6 Trondheim, Berit Kirksæther Rådgiver, oppvekst og utdanning May-Iren Skamfer Evenmo Koordinator, Ungdommens bystyre Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/8847 6