Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke forsøksordning med skolemåltid i grunnskolen i Vefsn.

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trine Fåkvam Tlf: Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/ FORSØK MED GRATIS SKOLEMÅLTID Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke forsøksordning med skolemåltid i grunnskolen i Vefsn. Begrunnelse: Det er gjennomført flere prosjekter når det gjelder skolemåltid, både nasjonalt og lokalt her på Helgeland. I 2006 /2007 gjennomførte Kulstad skole en prøveordning med skolemåltid for 4. 5.årstrinn. Prosjektene har gitt mange av de samme erfaringene. Et nytt forsøk bør derfor etter rådmannens vurdering kun gjennomføres dersom det tenkes innført som permanent ordning. I forslaget ligger det til grunn at det skal være gratis for elevene. Kostnadene relatert til innføring av skolemåltid er så store at dette ikke lar seg gjennomføre innen for tjenesteområde oppvekst sine rammer. Det vil heller ikke kunne anbefales prioritert sett i lys av de kutt i opplæringstilbudet som nå gjennomføres. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Bakgrunn for saken: Under kommunestyrets behandling av økonomplanen for ble det framsatt følgende verbalforslag: Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift på et sunnere kosthold sier følgende om måltider i barnehage, skole og SFO: Måltider i barnehage, skole og SFO har en betydelig miljøskapende verdi. I tillegg til å skulle dekke rent fysiologiske behov for energi og næring, er de viktige elementer i det fysiske og psykososiale miljøet. Måltidene i barnehage og skole har betydning for barn og unges helse, trivsel og læring, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling Ordning med gratis måltid i skolen har vært prøvd ut bla i Grane kommune, og erfaringene der er svært positive og det hevdes at tiltaket har ført til bedre konsentrasjon og bedre karakterer. Et måltid i skolen vil også kunne bidra til å gi barna gode kostvaner og vil være et viktig tilbud i Folkehelsekommunen Vefsn.

2 Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheter for at en eller flere av skolene våre kan prøve ut et prosjekt der elevene får tilbud om ett gratis måltid i skolen. Frukt og grønt må være en naturlig del av tilbudet. Det bør vurderes å søke prosjektmidler eksternt. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Saksframlegg: Nasjonalt har satsing på skolemåltid vært en sak som kommer på agendaen fra tid til annen. Dette har blant annet bakgrunn i undersøkelser som viser at en del skoleelever, særlig på ungdomstrinnet, ikke har med seg matpakke. Når elevene ikke får i seg nok mat i løpet av dagen kan en mulig konsekvens være uro og mangel på konsentrasjon. Forskning har også vist at barn og ungdom som hopper over hovedmåltidene, har et kosthold som inneholder mer fett og sukker og mindre av enkelte næringsstoffer enn det som er ønskelig. Det har flere ganger vært gjennomført forsøksordninger, blant annet i 2003 Forsøk med fysisk aktivitet og måltider i skolen og i 2007/2008 Forsøk med utvidet skoledag. Begge forsøkene var iverksatt av Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe som skulle se på ulike modeller for skolemåltider, samt nytte og kostnadsvirkninger. Til tross for de ulike forsøksordningene som har vært gjennomført er det ikke iverksatt noen permanente ordninger med skolemåltid. En innføring av ordning med skolemåltid i grunnskolen vil medføre store kostnader, noe som kan være en medvirkende årsak til at dette fram til nå ikke har blitt innført. Rapporter fra de tidligere forsøkene i regi av Utdanningsdirektoratet oppsummerer blant annet følgende: Det reises flere problemstillinger rundt spørsmålet om egenbetaling. Egenbetaling er, dersom skolemåltid blir et tilbud ikke noe elevene blir pålagt, i seg selv ikke i strid med gratisprinsippet i grunnskolen. Egenbetaling er likevel ikke ønskelig. Barn og unges kostvaner er nært knyttet opp til foreldrenes kostvaner og familienes kostvaner har igjen sammenheng med sosioøkonomiske forhold. Det har derfor vært et motiv for forslag om innføring av skolemåltid at dette kan være et virkemiddel til utjevning av sosiale forskjeller. Direktoratet viser i sin forskning til at dersom det kreves egenbetaling kan dette føre til økte forskjeller heller enn utjevning. Det er elevgruppen som får god oppfølging i hjemmet når det gjelder kosthold, med matpakke eller penger til å kjøpe mat, som med stor sannsynlighet vil benytte seg av tilbud om skolemåltid med egenandel. Egenandel på skolemåltidet, avhengig av størrelsen på egenandelen, vil kunne utelukke den elevgruppen som vil få størst effekt av innføring av skolemåltid. En sammenheng mellom måltider i skolen og læringsutbytte er ikke vitenskapelig dokumentert, imidlertid tilsier erfaringsbasert kunnskap at skolemåltid kan medvirke til bedre læringsmiljø og økt trivsel for elevene. Et godt læringsmiljø påvirker elevenes faglige læring positivt og slik kan kanskje skolemåltid kanskje ha en indirekte innvirkning på elevenes læring. Det må tas høyde for at noen elever har matallergier og en felles ordning med skolemåltid vil være forpliktet til også å tilby disse gruppene alternativ mat. Skolebyggene er ulikt utformet og noen bygg har en fysisk utforming som er svært dårlig tilpasset matservering for elevene. Erfaringer fra forsøkene viser at organisering av skolemåltidet for mange skoler tok mye tid og skapte nye arbeidsoppgaver i hverdagen. Det kreves en egen personalressurs til gjennomføring ellers vil mye av lærernes til gå med til matservering heller enn undervisning. Lærernes primære ansvar og oppgave er å lære elevene grunnleggende ferdigheter.

3 Kostnader til innføring av skolemåltid vil variere, da det er relatert til pris på råvarer, driftskostnader (personell etc.) og investeringskostnader (f. eks kjøleskap, steamer, oppvaskmaskin etc.). Alt dette vil avhenge av de lokale forholdene på den enkelte skole. Under forarbeidet til saken har det vært dialog med Grane kommune og Rana kommune. I begge kommunene er det gjort erfaringer fra gjennomføring med skolemåltid som er relevante å ta med i vurdering ved en eventuell prøveordning med skolemåltid i Vefsn kommune. Kulstad skole har tidligere gjort forsøk med skolemåltid og erfaringer herfra er også innhentet. Tilbakemeldingen er at mange av de erfaringene som framkommer fra de nasjonale forsøkene er sammenfallende med det som erfares her. Skolemåltid i Rana kommune: Skolesjefen opplyser om at det fram til skoleåret 2009/2010 var ordning med skolemåltid ved alle skoler i kommunen. Dette ble av økonomiske årsaker avviklet. Vi har hatt dialog med rektor ved Lynghaug skole for å få noen detaljer om organisering etc. Antall elever ved skolen: 400 stk Andel elever som deltok i ordningen: ca 40 % fordelt på alle trinn. Egenandel for elevene: kr pr år (ved 40 % deltakelse utgjør dette om lag kr ,-) Kostnader: Om lag kr ,- til innkjøp av mat, samt ,- i lønnsutgift (75 % assistentstilling). Investeringskostnader kommer i tillegg, det var for eksempel krav fra mattilsynet om steamer. Organisering: Elevene fikk lunsj klokken fire dager i uken. Det ble ikke servert varm mat. To ansatte laget til kasser med pålegg, brød og knekkebrød. Disse ble hentet av klassen og elevene spiste i klasserommet. Hver elev smurte selv sin mat. Det ble kun brukt papptallerkener og annet engangsutstyr. Lokale: Eget rom for tillaging og fordeling av mat til matkasser. All bespisning skjedde i det enkelte klasserom. Skolemåltid i Grane kommune: Vi har hatt dialog med rektor ved Grane barne- og ungdomsskole for å få informasjon om ordningen der. Det gis skolemåltid til elever på trinn, totalt 6 klasser. Antall elever ved skolen: 115 stk (5.-10.trinn) Antall elever som deltar i ordningen: stykker daglig, noen til og fra på enkelte dager. Egenandel for elevene: kr. 16,50 pr dag (dette betyr at dersom en elev deltar 4 dager i uka hele skoleåret koster det om lag 2 500,-) Kostnader: Vi har ikke fått noen kostnad på innkjøp av mat. Kostnad til personell for å betjene ordningen er ca 35 % stilling + noe tid til kontorfullmektig. Tid beregnet er 15 timer i uka. Organisering: Elevene får frokost mellom klokka og I tillegg får elevene smøre matpakke til bruk i lunsjpausen. Det brukes ikke engangskopper etc., noe som betyr at det kreves en del rengjøring etter måltidet. Lokale: Det er skolens kantine som brukes. Her finnes alt utstyr som er nødvendig som oppvaskmaskin og steamer, plass til oppbevaring som hyller, skap og 2 kjøleskap. Skolemåltid ved Kulstad skole:

4 Prøveordningen ble gjennomført for elever på 4. og 5.årstrinn skoleåret 2006/2007. Tidspunktet for servering var mellom klokken og Det var satt av en halv time pr trinn og maten ble servert i lokalene til SFO. Det var ikke satt av noen egen ressurs til å betjene organisering slik at dette ble lagt til trinnet og måtte ivaretas av lærerne. Erfaringene var derfor at svært mye tid gikk med til å organisere dette arbeidet av trinnets ordinære ressurs. Elevene møtte opp på SFO hvor det var satt ut tørrmat, pålegg og drikke som de forsynte seg av. De elevene som hadde egen matpakke spiste denne sammen med de som deltok i ordningen. Erfaringer var at det var positivt for elevene å sitte sammen rundt maten, elevene opplevde matstunda som trivelig og sosial. Mange elever spiser mer når maten blir påsmurt rundt bordet og er helt fersk, enn når de har med egen matpakke. Ordningen var lagt opp slik at trinnet selv måtte administrere organiseringen og dette stjal mye tid fra undervisningen. Det kom også tilbakemeldinger både fra lærere og foreldre om at egenbetaling var uheldig. Det ble brukt engangstallerker og kopper for å spare tid på rydding, noe som var uheldig sett i et miljøperspektiv. Det ble også noe svinn av mat, da det finnes regler for dette med mat som er åpnet, oppskjært etc. Råd etter forsøket var: Ordningen med skolemåltid bør være gratis. Det trengs egen voksenressurs avsatt til formålet. Det kreves mye når det gjelder innkjøp, klargjøring, rydding og oppvask etc. Det er også viktig av mathygieniske årsaker at ansvaret ligger hos noen på fast basis. Det kreves gode lokaler med tilgjengelig utstyr. Basert på de forsøk vi har innhentet erfaringer fra bør følgende legges til grunn ved en eventuell forsøksordning i Vefsn: Skolemåltid skal være helt gratis uten egenandel. Forsøket må legges til en skole med kantine egnet for formålet. (Det er Kippermoen ungdomsskole og Granmoen skole som fyller dette kriteriet) Det kan ikke serveres frokost, da dette vil ekskludere alle busselever. Det må i så fall organiseres som skolelunsj. Det må settes av en egen personalressurs til formålet tilsvarende 75 % assistentstilling. Dette baserer seg på servering av tørrmat. Skolen må ha ekstra utstyr som er nødvendig som eget kjøleskap etc. Kostnader stipuleres slik: Mat: 15 kr pr dag pr elev (Pris fra Rana og Grane legges her til grunn) Engangsinvestering i kjøleskap etc.: ca kr ,- Personalressurs kr ,- (75 % assistentstilling i 10 mnd) Kippermoen ungdomsskole 430 elever Granmoen skole 210 elever Matpenger (15,- pr elev/dag) , ,- Engangsinvestering , ,- Personalressurs , ,- Sum , ,- Egenandel elever , SUM

5 I rådmannens forslag ligger det til grunn at alle elever deltar i gratis ordning med servering alle ukedager i 36 uker. Dersom elevene skal betale en egenandel på 15 kr og de deltar 4 dager i uka vil det tilsvare 2280 kr pr elev. I og med at skolemåltid har vært gjennomført som forsøk flere ganger vurderer vi det som lite sannsynlig at vi vil få skjønnsmidler til et slikt forsøk, da det i hovedsak prioriteres nye tiltak ved utdeling av skjønnsmidler til prosjekter. Konklusjon: Det er gjennomført flere prosjekter når det gjelder skolemåltid, både nasjonalt og lokalt her på Helgeland. I 2006 /2007 gjennomførte Kulstad skole en prøveordning med skolemåltid for 4. 5.årstrinn. Prosjektene har gitt mange av de samme erfaringene. Et nytt forsøk bør derfor etter rådmannens vurdering kun gjennomføres dersom det tenkes innført som permanent ordning. I forslaget ligger det til grunn at det skal være gratis for elevene. Kostnadene relatert til innføring av skolemåltid er så store at dette ikke lar seg gjennomføre innen for tjenesteområde oppvekst sine rammer. Det vil heller ikke kunne anbefales prioritert sett i lys av de kutt i opplæringstilbudet som nå gjennomføres. Magne Pettersen rådmann Gerd Lind