Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/679-7 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Evaluering av ordningen med skolemåltid Vedlegg 1 Brukerundersøkelse foreldre Malm skole 2 Brukerundersøkelse foreldre Folla skole 3 Kommentarer brukerundersøkelse foreldrene 4 Svar fra trinn, evaluering 5 Svar fra trinn, evaluering Rådmannens forslag til vedtak 1. Evalueringen tas til orientering. Saksopplysninger I politisk sak PS 43/16 de vedtok kommunestyre følgende: 1. Som en forsøksordning innføres "Skolemåltid i Verranskolen" for skoleåret "Skolemåltid i Verranskolen" gjennomføres med egenandel for kost med kr. 190,- pr. mnd. for trinn og kr. 230,- pr. mnd. for trinn. 3. Ordningen evalueres våren 2017 og det fremmes en ny sak før skolemåltid innføres som en fast ordning i skolene. Skolene i samarbeid med kjøkkenet på helsetunet startet opp med skolemåltid fra skolestart på høsten 2016.

2 I forkant før vedtaket ble fattet ble det gjennomført en kartlegging av foreldrenes villighet til å betale for skolemåltidet. Rådmannen konkluderte med at det var stor villighet hos foreldregruppen for å betale for at barna skulle få skolemat. Over 90 prosent av elevene har deltatt i ordningen. Vi ser at ca. 5 % av foreldre har vansker med betaling, og det er blitt sendt ut purring med varsel om stopp. Rådmannen har ikke kjennskap til om det er spesielle grupper som har utfordringer med betaling. Brukerundersøkelser vår 2017 Det har i løpet av våren blitt gjennomført spørreundersøkelse fra trinn på skolene. Spørreundersøkelsen viser kort oppsummert for trinn at på Folla skole er 80 % av elevene svært godt fornøyd med ordningen, og ved Malm skole er 93,1 % svært godt fornøyd. 80 % av elevene ved Folla skole sier de blir mett, og ved Malm skole blir 87,1 % mett. En stor grad av elevene har spist frokost før de kommer på skolen, med henholdsvis 84,8 og 93 % For elevene fra trinn er det kun 36,6 % av elevene ved Malm skole som er svært godt fornøyd med ordningen og ved Folla skole 67,6 %. 87,1 % ved Malm skole sier de blir mett og 100 % ved Folla skole. Vi ser at dess eldre elevene blir dess færre spiser frokost, Malm skole 81,7 og Folla skole 89,2. Elevene har kommet med mange kommentarer til hva de synes er bra og hvorfor de liker ordningen, og hva de ikke liker og hva som kunne vært bedre. Viser til vedlegg for utfyllende informasjon om brukerundersøkelsen blant elevene. Det ble fra skolen sin side utsendt en elektronisk undersøkelse via mobilskole til foreldrene. 31 foreldre svarte ved Folla skole og 77 ved Malm. Funn i undersøkelsen viser at på en skala fra en til fem om fornøydhet blant foreldrene ved Malm skole kommer en ut med et gjennomsnitt på 4,1, og for Folla skole 4,5. Når det gjelder prisnivå er det kun en forelder som har sagt at ordningen er for dyr. Seks stykker sier ordningen er for billig og øvrige svarer prisnivå er passende. Vi stilte også spørsmål om villighet til å øke foreldrebetaling. Folla skole Hvor mye er dere villig til å betale for skolemåltidet? Som nå Inntil 300 kr 250 kr i mnd

3 Malm skole Hvor mye er dere villige til å betale for dagens tilbud i skolemåltidet? Som nå Inntil 300 kr i måneden Foreldrene ble også spurt om deres opplevelse av om elevene har bedre læring som følge av skolemåltidet: Folla skole Opplever dere at barna har bedre læring som følge av skolemåltidet? Nei Ikke merkbart ja Malm skole Opplever dere at barna har bedre læring som følge av skolemåltidet? Ikke merkbart Nei Ja Foreldrene har kommet med mange kommentarer til hva de synes er bra og hvorfor de liker ordningen, og hva de ikke liker og hva som kunne vært bedre. Viser til vedlegg for utfyllende informasjon om brukerundersøkelsen blant foreldrene. Ved en eventuell videreføring av ordningen er det viktig at brukerundersøkelsene brukes til å bedre ordningen. Det er viktig å lytte til de synspunkter som er kommet fram. Evaluering fra kjøkken helsetunet

4 Leder ved kjøkkenet opplevde en veldig hektisk begynnelse for å finne ut hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Litt prøving og feiling ble det, men opplever de å ha ganske god kontroll på hva som går med til hvert måltid og hva elevene liker. Når det gjelder helsedirektoratet sin veiledning står det at det bør tilbys minimum 3-4 typer pålegg. Det er tilbudt: hvitost, brunost, kaviar, makrell, salami, skinke, leverpostei og kyllingpålegg. Vi har rullert litt med gomme, eggsalat, skinkeost, fiskekaker og egg. Som tilbehør har de fått majones, paprika og agurk. En sjelden gang blir det servert syltetøy. Frukt er det hver dag. Det er også rullert litt med forskjellige typer brød for at elevene skal få litt variasjon. Det har ikke alltid vært like lett angående bestillingene til Malm skole. Dette på grunn av at det er så mange elever og når de spiser variert fra uke til uke så vil ikke mengdeberegningen hver uke stemme. Derfor har bestillingene til Malm skole store variasjoner. Folla skole har såpass få elever og der er det lettere å holde orden. Når det gjelder varmmåltidet er det veldig forskjellig hva elevene liker eller ikke. Det har vært suppe og gryte/ karbonader etc. annenhver uke. Det er prøvd med litt forskjellige supper og ikke alle har vært godt mottatt. Vi har landet på å servere grønnsakssuppe, kyllingsuppe og tomatsuppe for det liker stort sett alle. Budsjettet er greit å holde når det gjelder varmmat, for der blir det gått ut fra en bestemt mengde pr. elev og lager menyen etter foreldrebetalingen. Smøremåltidet er litt vanskeligere da det er vanskelig å forutse hva elevene tar av pålegg fra dag til dag. Da vi regnet på skolematen ble det regnet ut 2 brødskiver pr. elev til 1-4 klasse og tre brødskiver til resten. Dette har vist seg og ikke holde, og for at dette skulle bli en positiv opplevelse for elevene så har de fått spist til de ble mette. Dette førte til større utgifter enn antatt. Det har også gått med mer frukt enn beregnet. Utgiftene på melk var også store til å begynne med, men etter en stund stabiliserte det seg og forbruket gikk ned. Kjøkkenet melder tilbake at føler de har fått for lite oppfølging i oppstarten. De mener dette skyldes at driftsleder forebyggende enhet som hadde planlagt opplegget ble sykemeldt. Det var uklart hvem som hadde ansvar for hva, hvem hadde ansvar for budsjett og hvor mye som skulle brukes til hver bestilling. Kjøkkenet hadde ønsket møter med skolen og skolematansvarlig ved skolene, og evalueringer underveis. De mener også skolene før oppstart burde kalt inn foreldre/foresatt til informasjonsmøte om hva skolemåltidet innebar, forventninger, bordskikk og hva foreldrebetalingen dekket. Viktig også hvilke retningslinjer fra Helsedirektoratet som måtte følges. Transport av varmmat til begge skolene ble etter hvert satt ut på oppdrag til Jekta AS. Dette har stort sett gått greit og kostnadene har ligget innenfor budsjett. Evaluering fra skolens personale

5 Malm skole: De fleste elevene på mellomtrinnet deltar i ordningen. De ansatte synes ordningen fungerer godt. Lærerne synes det er vanskelig å kunne si noe om ordningen har noen effekt i elevenes læring, da elevene på mellomtrinnet stort sett hadde med seg mat tidligere. Det som kan savnes er muligheten til å samtale/lese for klassen under matpausen, slik de kunne da klassen spiste på klasserommet. Ungdomstrinnet: Vi vet at flere spiser lunsj enn det var tidligere. Sosialt er det en positiv ordning, de sitter sammen rundt et bord. Maten spises et annet sted enn på klasserommet. Det er rolig og greit i kantina under måltidet. Vi er veldig godt fornøyd med ordningen, selv om vi var skeptiske i begynnelsen. Vi var redde for merarbeid. Det har det ikke blitt. Elevene er flinke og oppfører seg bra i kantina. Et viktig moment er også at Eli og Monica som jobber der er tydelige voksne som er flinke med elevene. Dette har mye å si for at ordningen fungerer. Vi håper ordningen fortsetter; den er bra både ernæringsmessig og sosialt. Folla skole Positive: Sikrer at alle elever får bra kost. Barna er fornøyde med måltidet. God organisering av måltidet. Elevene får trene på ansvar for rydding fellesareal. Lærer seg selv å kjenne med å forsyne seg med rett mengde mat. Negative: Mangler felles bespisningsrom. Mye vandring med (varm)mat. Mister litt tid pga. hente-mat-situasjon. Det har vært for lite varmmat, alle ikke mette. Lærerne understreker at skolemåltid ikke må beholdes før lovpålagte oppgaver ved budsjettarbeid. Vi ser ikke noen spesiell effekt på læring for øvrig (undervisningssituasjon), som vi kan måle i alle fall, siden dette med matpakker også fungerte bra her på skolen tidligere. Rektor gir tilbakemelding om at skolene kan ta ansvar for og eierskap til hele ordningen. De ønsker å overta varebestilling og ansvar for matlaging selv. Fra skolene sin side ønsker de at det skal være brødmat som basis alle dager, og at varmmat lages ved skolen i samarbeid med fagene Mat og helse og valgfagsgrupper med elevbedrift. Bakgrunn for ønsket er at ordningen kan brukes i pedagogisk øyemed og i samarbeid med faglærere. Skolen har best kjennskap til elevene og mener de bedre kan tilrettelegge og variere måltidene selv. De ønsker også en større fleksibilitet enn dagens ordning gir rom for. Når det gjelder bruk av eksterne for å hjelpe til ved skolemåltidet ser skolen det som utfordrende i forhold til kravet om politiattest, muligheten for å være fleksibel, og kjennskap til elevene. Tidsbruk i ordningen

6 I juni 2013 kom Trøndelag forskning og utvikling med en rapport med beskrivelse av utprøving av skolemåltid i 4 kommuner i Nord-Trøndelag. Rapporten sier noen om tidsbruk i skolene i forhold til administrering av skolemåltidene. Tidsbruk skolematansvarlig i skolene: Verdalsøra ungdomsskole 53 % stilling Meråker skole 40 % stilling Snåsa skole 40 % stilling Nærøysund skole 40 % stilling Rådmannen valgte i forslaget å legge inn mindre ressurser enn dette i skolene, og heller bruke nødvendige ressurser ved kjøkkenet på helsetunet. Det ble lagt inn en ressurs på 13,5 % stilling ved Folla skole og 27 % ved oppvekstsenteret. Konklusjon i ettertid er at det ble lagt inn for liten ressurs i skolene. Det er ikke mulig å gjennomføre forarbeid, nødvendige renholdsoppgaver av alle kjøleskap, steamere, mottak og plassering av varer, selve måltidet og etterarbeid med oppvask og opprydding innenfor den avsatte tidsressurs. Ved Malm skole har det vært brukt 60 % stilling for å gjennomføre en god ordning. Ved Folla skole benyttes 20 % stilling. Det var tenkt noe hjelp gjennom å inngå avtaler med Verran voksenopplæring om språkpraksisplasser for elever ved voksenopplæringa noen dager i uka ved oppvekstsenteret. Dette har man lyktes lite med. Det er utfordrende for deltakere i introprogrammet å få politiattester, noe som kreves for å kunne være på skolene. Undervisningen ved voksenopplæring er også organisert slik at det ikke har vært mulig å ha språkpraksisplasser ved Malm skole hver dag. Det har ikke vært praktisk mulig å få gjennomført språkpraksis ved Folla skole så lenge ingen av flyktningene er bosatt i Follafoss. Økonomi Når det gjelder personalressurs har skolene gjennom samarbeid med NAV klart å holde det oppsatt budsjett for Dette har vært mulig da ordningen har vært midlertidig. Ved fast videreføring må det beregnes en økt kostnad til personal ved skolene. Dette kan løses ved at ressursen på 30 % ved kjøkken kan flyttes til Malm oppvekstsenter hvis alt ansvar for ordningen overlates til skolene. Foreldrebetaling, betaling fra ansatte og tilskudd fra Skolefrukt.no dekker så vidt kostnadene til mat. For 2016 ble det et overforbruk på kr Noe av dette skyldes at det ikke ble søkt om midler fra skolefruktordningen før andre halvår. I brukerundersøkelsene kommer det fram klare ønsker om endring på en del områder, bl.a. smør. Både foreldre og elever ønsker at det skal være småpakker med smør. Dette vil føre til økt kostnad. Det er også ønskelig med større variasjon i pålegg. I perioden har det også vært en prisvekst på mat slik at rådmannen anbefaler en liten økning i kostpengene med kr. pr. mnd. fra skolestart til høsten.

7 Ved oppstart av ordningen dukket det opp en del behov som ikke var definert på forhånd, dette gjelder frysere, kjøleskap og serveringsutstyr ved skolene. Frysere og kjøleskap ble nødvendig da skolene skulle ta i mot og lagre all tørrmat selv. I tillegg manglet Folla skole servicer for å servere alle elevene. Dette er engangskostnader på som ble utgiftsført i Det vi ser er at det etter hvert vil være behov for supplering av utstyr og at det er større kostnader til renholds artikler etc. enn beregnet. For 2017 er den samlede kostnad beregnet til ,- innenfor den ramme av bemanning som ble vedtatt i saken. I budsjettet for 2017 er det bevilget kr Ved videreføring av ordningen vil det være nødvendig med avklaringer om hvordan ordningen skal videreføres, hvor store stillinger det skal være i skolene og foreldrebetaling før oppstart skoleåret Vurdering Rådmannen oppsummerer at evalueringen foretatt blant elever, ansatte, kjøkken og foreldre er at skolemåltidet er positivt mottatt av alle, og det er et ønske både fra elever, ansatte og foreldre om at ordningen bør fortsette. Mange mener at ordningen ikke må gå på bekostning av personale i skolene. Ved behov for nedskjæringer er det ønskelig at ordningen med skolemat fjernes før en fjerner lærerstillinger. Det har vært ulike utfordringer i oppstarten men at en nå ser at ordningen fungerer bra. Brukerundersøkelsen sier noe om hva som er bra og hva som kan gjøres annerledes. Det er viktig at det blir lyttet til de synspunkter som har kommet fram og at det blir foretatt en del endringer. Skolen har rapportert at den ønsker å ta over ansvar og eierskap til ordningen. Dette for å kunne bruke ordningen i pedagogisk sammenheng og kunne ha mulighet for større fleksibilitet. Det er viktig med en avklaring av stillingsstørrelser i skolene, og ved en permanent ordning må stillingene lyses ut. Hvis skolemåltidsordningen videreføres fra neste skoleår anbefaler rådmannen at det fremmes en sak om organisering, foreldrebetaling og øvrig finansiering til kommunestyre før ferien.