Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost eller mobiltelefon Varemedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for kultur og oppvekst Dato: kl. 13:00 Sted: Bystyresalen Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost eller mobiltelefon Varemedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøter AP, Sp og MDG har gruppemøter i bystyresalen fra kl 09:00-10:00 og eventuelt fra kl 12:00-13:00 H og FRP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen fra kl 12:00-13:00 Frokostmøte fra kl 10:00-12:00 i bystyresalen Det vil bli avholdt frokostmøte kl for orienteringer og drøfting av følgende temaer: Orientering om litteraturuka Orientering om kommunedelplan kultur Orientering om ipad satsingen i Sarpsborg kommune Orientering om «Tett på», Handlingsplan for forebygging av radikalisering og utenforskap Arbeid med læringsresultater og læringsmiljø på barnetrinnet SAKSKART Side Saker til behandling 47/18 16/ Kommunedelplan for oppvekst /18 18/ Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune- revidering Høringsutkast 8 49/18 18/ Regionteater - mulig eierskap. 12 Referatsaker 35/18 18/ Referat fra su , Stasjonsbyen barnehage 16 36/18 18/ Møte i SU - enhet Glomma barnehager /18 18/ Referat fra møte i samarbeidsutvalget på Kruseløkka 16 1

2 38/18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ ungdomsskole Referat fra samarbeidsutvalg ved Lande barneskole Referat SU Hafslundsøy og Varteig barnehage Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU Høringssvar kommunedelplan Oppvekst.docx Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU-SMU Varteig barne- og ungdomsskole - Referat fra SU og SMU Varteig barne- og ungdomsskole - Referat fra SU og SMU Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen (AP) Utvalgsleder Per Bjørnar Wiig Sekretær 2

3 Saker til behandling 47/18 Kommunedelplan for oppvekst Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kommunedelplan oppvekst , rådmannens forslag Sammendrag av innspill med rådmannens vurdering 12 høringssvar Sammendrag: Rådmannen legger med dette fram kommunedelplan oppvekst til politisk sluttbehandling. Planen bygger på målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel samt overordnede, nasjonale føringer for oppvekstområdet. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet har pågått gjennom 2017 og Det har vært bred medvirkning i planprosessen. Kommunedelplanen vil være et viktig verktøy for å sikre en enhetlig forståelse for planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor oppvekstområdet i planperioden. Planen har fire innsatsområder for utvikling av oppvekstområdet. Disse er; Helhet og sammenheng, Læringskvalitet og læringsutbytte, Kompetanse og rekruttering Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling. Utkast til kommunedelplan oppvekst har vært på høring i perioden til Det er mottatt 12 høringssvar. Høringsinnspill som har resultert i endringer i planutkastet, er sammenfattet i vedlegg til saken. Alle høringsinnspill følger saken som egne vedlegg. 3

4 Kommunedelplan oppvekst sluttbehandles i utvalg for kultur og oppvekst , i Formannskapet og i Bystyret Utredning: Oppstartsnotat i sak om kommunedelplan for oppvekst var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst 7. februar Oppstartsnotatet redegjorde for bakgrunn og begrunnelse for planarbeidet. Formålet med planarbeidet var å utarbeide en kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen oppvekstområdet. Det ble planlagt for bred medvirkning på ulike arenaer i planarbeidet. Det ble utarbeidet et planprogram som grunnlag for kommunedelplanarbeidet. Et planprogram angir hvilke temaer og problemstillinger som er tenkt belyst i kommunedelplanen. Videre angir planprogrammet hva slags medvirkning det legges opp til. Planprogrammet var på høring i perioden 14.februar til 28.mars Det er mottatt fem høringsuttalelser på planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt 8.juni Overordnede målsettinger i kommunedelplanen bygger på nasjonale føringer og er innpasset i kommunalt planhierarki. Følgende fire innsatsområder er lagt til grunn for utvikling av oppvekstområdet i planperioden: 1. Helhet og sammenheng 2. Læringskvalitet og læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling Kommunedelplanen har et tidsperspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Det er utarbeidet en handlingsdel som har et tidsperspektiv på fire år. Fire-årig handlingsdel inneholder mål («slik vil vi ha det») og strategier («slik gjør vi det»). Årlig rullering av handlingsdelen skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i kvalitetsmeldingene skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for barnehager og skoler. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel. Kommunedelplan oppvekst bygger på kommunens Samfunnsplan og tar opp i seg og erstatter ulike delplaner for oppvekst. Planen danner sammen med nasjonale styringsdokumenter grunnlaget for arbeidet i oppvekstsektoren i Sarpsborg i perioden Planen synliggjør og forplikter i arbeidet med å gi alle barn i Sarpsborg mulighet for en god oppvekst og et godt utdanningsløp i barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO). Planen tydeliggjør hvordan kommunen skal sikre kvalitet og etterleve krav og forventninger til tjenester innen sektoren. Kommuneområde oppvekst omfatter kommunale barnehager og grunnskoler med skolefritidsordninger, St.Marie læringssenter (nytt navn på Norsksenteret høsten 2018), Enhet Alternative skolearenaer, Enhet Spesialpedagogikk førskole, PPT og forvaltningen som ivaretar kompetanse og kvalitet i oppvekst. Planen er ikke forpliktende for de private barnehagene, men det er et mål at de private barnehagene skal jobbe utfra planen og at kommunens innbyggere skal oppleve samsvar mellom private og kommunale barnehager. Medvirkning Kommunedelplan oppvekst er utarbeidet med bred medvirkning fra samarbeidsutvalg i barnehager og skoler. Det har vært nedsatt arbeidsgrupper med ansatte, ledere og ansattes organisasjoner. Utvalg for kultur og oppvekst og Ungdommens bystyre har gitt sine innspill i prosessen. Videre har kommunen hatt en «åpen linje inn» via kommunens nettside med en egen epostadresse for innspill for de av kommunens innbyggere som har ønsket å ha en 4

5 stemme med i prosessen. Resultatet er en oppvekstplan for barn og unge i Sarpsborg som både skal motivere og forplikte alle som arbeider for og med kommunens barn og unge. Høringsinnspill Utkast til kommunedelplan oppvekst ble etter behandling i utvalg for kultur og oppvekst og i formannskapet sendt på høring med høringsfrist Høringen ble kunngjort på kommunens nettside og i Sarpsborg Arbeiderblad. I tillegg ble planen sendt direkte til ulike høringsinstanser. I høringsperioden har stab oppvekst vært til stede på Sarpsborgkontoret ved torget fire arbeidsdager for å svare på spørsmål og motta innspill. Totalt er det kommet 12 høringssvar. Disse har gitt høringssvar: Ungdommens bystyre Samarbeidsutvalget, Varteig barne- og ungdomsskole Samarbeidsutvalget, Hafslund Østfoldhelsa ungdomsskole Samarbeidsutvalget, Hafslundsøy og Varteig Utdanningsforbundet, Sarpsborg barnehager Samarbeidsutvalget, Glomma barnehager Samarbeidsutvalget, Sandesundsveien barneskole Ungt entreprenørskap, Østfold Samarbeidsutvalget, Lande barneskole Samarbeidsutvalget, Kurland barneskole Foreldrerådets arbeidsutvalg, Lande barneskole Hovedinntrykket til rådmannen er at høringsinstansene opplever planen som helhetlig og god. Høringssvarene består både av generelle synspunkter rundt arbeidet med planen, ytringer og ønsker som omhandler helheten og detaljer. Høringssvarene inneholder mange gode betraktninger og refleksjoner rundt arbeid i egen enhet. Rådmannen vurderer det slik at de fleste innspillene i høringssvarene allerede er ivaretatt slik planen er utformet og de tas dermed til orientering, men fører ikke til endringer fra høringsutkastet. Når rådmannen har vurdert hvilke innspill som skal føre til endring i planutkastet, er dette basert både på den sammenheng hvor høringsinnspillet er gitt og på planens helhet. Innspill kan være ivaretatt andre steder i planen, eller de passer ikke inn i en overordnet plan selv om de isolert sett kan virke gode. Rådmannen ser heller ikke grunn til å ta inn momenter som er ivaretatt gjennom nasjonale styringssignaler. Enkelte innspill imøtekommes delvis gjennom at deler av innspillet benyttes eller at innholdet i innspillet innfases annet sted i planen i en sammenheng det passer inn. Rådmannen kommenterer og vurderer i eget vedlegg de innspill som har ført til endringer i rådmannens forslag som fremlegges til politisk behandling. Rådmannen har i tillegg gjort enkelte justeringer og språkvask samt korrigeringer for gjentakelser og skrivefeil. Flere høringssvar har nevnt momenter som leksefri skole, heldagsskole og nærmiljøhus. Det er en del av planens intensjon å utrede videre tanker om nærmiljøhus og lengre skoledag. Rådmannen vil våren 2019 legge frem en egen sak om leksefri skole til politisk behandling. 5

6 Prosjekter med nærmiljøhus ved Sandesundsveien og Alvimhaugen barneskoler følges tett og gir erfaringer. Det er foreløpig ikke evaluert eller trukket noen konklusjon på at utprøving ved Alvimhaugen og Sandesundsveien barneskoler skal være en modell å følge for andre skoler i Sarpsborg. Barnehager og skoler i Sarpsborg skal alltid være åpne for å vurdere samarbeid med nærmiljøet og frivilligheten. Rådmannen vurderer at spesifikke samarbeidsparter og samarbeidende organisasjoner ikke bør nevnes med navn i planen. Dette da rådmannen vurderer det som for spesifikt i en kommunedelplan å forplikte seg til bestemte aktører / programmer. Det er utfordrende å liste opp koblinger til eksterne planer og samarbeidsorganisasjoner. Ved slik oppramsing vil det alltid være en risiko for at noe/noen blir uteglemt. Det vises til overordnede nasjonale føringer knyttet til de aktuelle tjenestene og øvrige lokale og interne relevante planer og styringsdokumenter. Flere høringssvar mener at det er avgjørende at Sarpsborg kommune satser på utdanning og tidlig innsats, med spesielt fokus på elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn eller innvandrerbakgrunn. Dette er beskrevet og ivaretatt i planen. Høringssvar fra eksterne samarbeidspartene Østfoldhelsa og Ungt entreprenørskap vurderes og kommenteres særskilt; Østfoldhelsa; Er positiv til at Sarpsborg kommune fremmer planlegging av oppvekstområdet som egen kommunedelplan. Østfoldhelsa fremmer gjennom sitt høringssvar synspunkter og meninger om tekst og tiltak som de mener «kunne» eller «burde» ha vært annerledes, og peker på enkelte områder og momenter som kunne ha vært tatt bedre hensyn til i planen. Rådmannen tar innspillet til orientering og vurderer at planutkastet favner de virkemidlene kommunen rår over. Ungt entreprenørskap, Østfold; Gir konkrete innspill til endringer i planen. Rådmannen har vurdert flere av innspillene som relevante og innfaset disse i planforslaget. Innspill som ikke har ført til endringer har i hovedsak vært der hvor «Ungt entreprenørskap, Østfold» har foreslått seg selv som samarbeidspartner nevnt med navn i planen. Ungt entreprenørskap, Østfold er en god samarbeidspartner og drivkraft, men rådmannen vurderer det slik at planen ikke skal nevne og forplikte på spesifikke metoder og samarbeidspartnere. Slike valg bør synliggjøres gjennom årlige kvalitetsmeldinger og virksomhetsplaner. Samtlige høringssvar er i sin helhet vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannen mener forslaget til kommunedelplan utgjør et godt og helhetlig styringsverktøy for oppvekstområdet i Sarpsborg kommune. Høringsrunden har medført innspill som har bidratt til å forbedre planen ytterligere fra høringsutkastet. Rådmannen anbefaler at forslaget til kommunedelplan vedtas. 6

7 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i kommunens fireårige handlingsplan med årsbudsjett. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Folkehelseaspektet er ivaretatt ved at føringer og vedtak som er gjort i Kommunedelplan for folkehelse , gjeldende for oppvekstområdet, er tatt opp og innarbeidet i kommunedelplan oppvekst. Rådmannens anbefaling: Kommunedelplan oppvekst vedtas. 7

8 48/18 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune- revidering Høringsutkast Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lise Kristel Karlsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Forslag til revidert forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg sendes på høring. Høringsperioden fastsettes til Vedlegg: 1) Høringsutkast til revidert Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg 2) Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune, vedtatt av Bystyret Rundskriv Udir , sist endret om ordensreglementet for grunnskolen og videregående skole kan leses her: Sammendrag: Forslag til revidering av Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune, foreslås lagt ut på høring. Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune er utarbeidet med henvisning til Opplæringsloven 2-9 samt Utdanningsdirektoratets rundskriv; Ordensreglement Udir Rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet ble endret , og revideringen skal sikre at kommunens forskrift er i samsvar med endringene. Forslaget til revidert forskrift ivaretar også nylig innført lovforbud mot ansiktsdekkende hodeplagg. Dessuten er det presisert at mobiltelefon ikke skal være i bruk i undervisningen dersom dette ikke er del av det pedagogiske opplegget. 8

9 Innenfor rammen av den kommunale forskriften skal skolene utarbeide regler for orden og oppførsel som er tilpasset lokale forhold. Reglene skal behandles i skolemiljøutvalget på den enkelte skole hvert år. Utredning: Opplæringsloven 2-9 sier at kommunene skal gi forskrifter om ordensreglement for grunnskolen. Forskrift om ordensreglement for grunnskolen ble sist vedtatt av bystyret Bakgrunn for revidering og ny politisk behandling av Forskrift om ordensregler for grunnskolen i Sarpsborg kommune er at Utdanningsdirektoratet har endret Rundskriv Rundskrivets endring er datert Revideringen og ny politisk behandling er også fundert på endringer knyttet til 9a i Opplæringsloven og angitt i rundskriv , datert Videre er ny politisk behandling begrunnet i vedtatt lovforbud mot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg som nikab og burka i skolen, regulert i Opplæringslovens 9-7. Lovforbudet trådte i kraft med virkning fra 1.august Med bakgrunn i nasjonale og lokale føringer skal ordensreglene bidra til trygge rammer i læringsmiljøet. I opplæringslovens 9-10 understrekes elevenes rett til et godt skolemiljø som fremmer trivsel og læring. Et ordensreglement skal gi regler om rettigheter og plikter for elevene så langt disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om oppførsel, regler om hvilke tiltak som skal brukes i de tilfeller elever bryter reglementet, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles. Det skal tydelig fremgå i reglementet hvilke sanksjoner som er knyttet til brudd på orden eller oppførsel. Barnekonvensjonens artikkel 12 omhandler barns rett til å bli hørt i alle saker som omhandler dem. Rundskriv , sist endret , understreker barns rett til å få uttale seg muntlig før konsekvenser ved regelbrudd blir avgjort. Skolens ordensreglement skal bidra til at elever, ansatte og foreldre har en felles forståelse av hva som er uønsket oppførsel og orden i skolehverdagen. Reglene skal reflektere hva skolen forventer av elevene, både i møte med medelever og med ansatte. Rundskriv Udir , sist endret , tar utgangspunkt i Opplæringsloven og de juridiske rammene for ordensreglementet. På en rekke områder beskrives grensene for hva et ordensreglement kan og ikke kan inneholde. Skolens ordensreglement utarbeides innen rammen av vedtatt kommunal forskrift, og tilpasses de lokale forholdene. Reglementet skal virke målrettet og hensiktsmessig, og skal reflektere hverdagen ved skolen det gjelder for. Utdanningsdirektoratet understreker betydningen av at både elever og foreldre, ansatte og skoleledere deltar i utformingen av reglementet. Skolene skal sørge for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Ordensreglementet bør inneholde regler som tar sikte på å fremme samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Det vil si regler om hvilke samværsformer man ønsker å ha på skolen. Elevenes oppførsel på skolevei vil også kunne omfattes av reglementet. I rundskriv , sist endret , heter det: «Det innebærer at det kan innføres sanksjoner mot f.eks. mobbing og andre krenkelser, også når dette oppstår på skoleveien. I de tilfellene der det er uklart om forholdet kan reguleres i ordensreglementet eller ikke, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. I en slik vurdering vil momenter som om forholdet har betydning for undervisningen og 9

10 læringssituasjonen, kunne være sentrale». I en vurdering av om det skal innføres sanksjoner mot for eksempel mobbing og andre krenkelser på skoleveien, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om forholdet har betydning for undervisningen og læringssituasjonen. Man kan ikke regulere elevenes oppførsel på fritiden i et ordensreglement. Skolen kan for eksempel ikke kreve at eleven holder mobiltelefonen hjemme fra skolen. En slik bestemmelse vil i mange tilfeller gå ut over elevens fritid. I forslag til revidert reglement for orden og oppførsel er det presisert at mobiltelefonen ikke skal være i bruk i undervisningen dersom dette ikke er del av det pedagogiske opplegget. Ifølge rundskriv , sist endre , skal ikke skolefritidsordningen og leksehjelptiden omfattes av skolens ordensreglement. Skolefritidsordningen har egne vedtekter og skolene utarbeider egne ordensregler for SFO. I opplæringsloven 9a-1 fremgår det eksplisitt at heller ikke leksehjelpordningen er å anse som en del av skoletiden. Regler for leksehjelpordningen skal på dette grunnlag ikke omfattes av skolens ordensreglement. Opplæringsloven 9-7 trådte i kraft med virkning fra Bestemmelsen omhandler bruk av ansiktsdekkende hodeplagg. Revidert forskrift til ordensreglement for Sarpsborg kommune synliggjør at skolenes ordensregler skal ivareta et forbud mot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg i følgende situasjoner: - undervisnings- og vurderingssituasjoner - på turer og arrangementer i skolens regi - i leksehjelp - ved opplæring i bedrift Unntak fra forbudet er friminutt og pauser eller på skoleveien. Forslag til revidert kommunal forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolene i Sarpsborg kommune, angir rammen for hva skolene skal bruke som konsekvenser ved brudd på forventningene til god orden og god oppførsel. I skolens reglement skal det tydelig fremgå hvilke konsekvenser som faller inn under henholdsvis orden og hvilke som faller inn under oppførsel. Skadeerstatningsloven 1-1 omhandler barns erstatningsansvar. Her fremkommer at barn har plikt til å erstatte skader som de volder forsettlig eller uaktsomt, når det er rimelig av hensyn til barnets alder og utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene for øvrig. Graden av skyld skal også ha betydning. Også foreldre kan pålegges et objektivt ansvar dersom barnet har forvoldt skade ved uaktsomhet eller forsett. Erstatningsansvaret tydeliggjøres som en mulig konsekvens ved regelbrudd i skolenes reglement for orden og oppførsel. Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Det betyr at de berørte institusjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas. Rådmannen foreslår at forslag til revidert forskrift til regler for orden og oppførsel, sendes ut på høring med svarfrist 10.januar Høringen vil bli annonsert, og alle kan avgi uttalelse. Skolenes samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU), kommunalt foreldreutvalg (KFU), ungdommens bystyre (UBY) og arbeidstakerorganisasjonene vil bli tilskrevet om høringen. Etter høringen vil revidert forskrift bli fremmet til ny politisk behandling, med avsluttende behandling i bystyret. Rådmannen tar sikte på at revidert forskrift skal gjelde fra 1. august

11 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen konsekvenser Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Et reglement for orden og oppførsel skal medvirke til en trygg og god skolehverdag for den enkelte. 11

12 49/18 Regionteater - mulig eierskap. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Birgitte Dahlstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Patrycja Monica Korpalska Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Konseptutredning regionteater Østfold, Agenda Kaupang Vedtak i fylkestinget Saksutredning til politisk behandling i ØFK medio september: «Østfoldteateret status og videre arbeid» Fylkestingets vedtak Sammendrag: Østfold fylkeskommune forespurte mars 2018 kommunene i Østfold om deres interesse for å være medeiere i Østfold teater, som skal ha ambisjon om å bli et regionteater. Regionteateret planlegges organisert som aksjeselskap/interkommunalt selskap. Sak om regionteater ble videre behandlet i fylkestinget , der fylkesrådmannen ble gitt oppdrag om å gå i forhandlinger med Fredrikstad kommune som vertskommune og de øvrige kommunene som medeiere. Med bakgrunn i fylkestingets siste vedtak anbefaler rådmannen at Sarpsborg kommune avventer det varslede initiativet fra fylkeskommunen før spørsmålet om medeierskap vurderes. Utredning: Bakgrunn for saken er at Østfold fylkeskommune i brev datert inviterte alle kommunene i Østfold til å inngå som medeiere i Østfoldteateret, som etableres som et regionalt teater. Et regionalt teater er et teater med et regionalt nedslagsfelt som på sikt kan søke formell status som «regionteater». Et «regionteater» vil utløse en øket statlig finansiering. Fylkestinget i Østfold vedtok at den utøvende teaterdelen av Østfold kulturutvikling skal skilles ut og overføres teateret. Fylkeskommunen ser for seg at virksomheten organiseres som et aksjeselskap/interkommunalt selskap, der kommunene kan få større eierskap og innflytelse. Oppstartsnotatet i denne saken ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst i møtet Det ble da gjort følgende vedtak: Det jobbes videre med saken med grunnlag i oppstartsnotat. Innspill fra utvalget tas med i den videre behandlingen. 12

13 1. Sarpsborg kommune ønsker å være vertskommune for Østfold regionteater og går i dialog med Østfold fylke om dette. 2. Sarpsborg kommunes bidrag til Østfold teater kan blant annet gis som redusert husleie på Sarpsborg Scene. 3. En samlokalisering av et fremtidig regionteater og et påkostet og oppgradert Sarpsborg scene, som allerede har status som en regional kulturarena, fremstår som naturlig. 4. Sarpsborg scene sin beliggenhet, helt sentralt i Østfold, tilsier at et ambulerende teater med forestillinger rundt i fylket naturlig kan ha sin preproduksjon, øvingsmuligheter, lager og administrasjon på Sarpsborg scene. Nytt vedtak i Fylkestinget På bakgrunn av utvalgets vedtak ved behandling av oppstartnotatet har kultursjefen og fylkeskultursjefen gjennomført dialogmøte den 27. juni 2018, der punktene i innstillingen fra Sarpsborg kommune ble gjennomgått. I ettertid er utvikling av Østfold teater behandlet på nytt i fylkestinget Fylkestinget gjorde da følgende vedtak: 1. Ambisjonene for Østfoldteateret om å bli et regionteater med styrket finansiering fra staten legges til grunn for det videre arbeidet, og følges opp i fylkeskommunens lobbyarbeid. 2. Fylkesrådmannen anbefaler at IKS eller AS legges til grunn som selskapsform, og at endelig valg avgjøres i samråd med medeiere som en del av stiftelsesprosessen. 3. Fylkesrådmannen får i oppdrag å gå i forhandlinger med Fredrikstad kommune som vertskommune og øvrige kommuner som medeiere. Resultatet av forhandlingene legges frem for politisk behandling før avtalen eventuelt inngås. Komitelederen for næring og kulturkomiteen deltar i forhandlingene. 4. Fylkesrådmannen bes arbeide videre med konkretisering av alle relevante forhold knyttet til etablering, organisering og drift, inklusive arbeidsgiver- og ansettelsesforhold, for å forberede stiftelsen av Østfoldteateret. Ansatte ved scenekunstavdelingen i Østfold kulturutvikling involveres i arbeidet. 5. I tillegg til at nåværende ressurser til scenekunst gjennom Østfold kulturutvikling kanaliseres til Østfoldteateret, må Østfold fylkeskommune i budsjettet for 2019 sette av midler til etableringen av Østfoldteateret med inntil 2,5 mill. som skal dekke kostnader knyttet til etableringen og oppkapitalisering av selskapet. 6. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en konkret plan for etableringen av Østfoldteateret til godkjenning, der eierskap, finansiering og prospekt med utkast til stiftelsesdokumenter m.m. er avtalt/utarbeidet i samarbeid med kommunene. Fylkestingets vedtak av tilsier etter rådmannens oppfatning at Sarpsborg kommune ikke bør ta stilling til medeierskap i Østfold teater ennå. Det vil være naturlig å avvente at fylkesrådmannen tar det initiativet overfor kommunene som fylkestinget har bedt om, og vurdere medeierskap gjennom denne prosessen. Rådmannen fremmer derfor ikke sak til sluttbehandling nå, men en underveismelding som opplyser om utviklingen i saken. Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen gå i forhandlinger med Fredrikstad kommune som vertskommune til tross for at også Sarpsborg kommune har uttrykt ønske om å ha denne 13

14 rollen. Rådmannen legger ut fra dette til grunn at Sarpsborg kommune ikke blir vertskommune for Østfoldteateret i denne omgang.i det følgende belyses økonomisk grunnlag for Østfold teater, som et grunnlag for de forestående vurderingene. Videre belyses forutsetninger for lokalisering av Østfold teater ved Sarpsborg scene, i tilfelle dette skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt. Økonomisk grunnlag for Østfold teater Fredrikstad kommune er i dag vertskommune for teatervirksomheten i Østfold kulturutvikling. Fredrikstad kommune har våren 2018 fattet vedtak om at administrasjonen kan gå i forhandlinger med fylkeskommunen om medeierskap og vertskap til et regionalt teater. Forhandlingene vil dreie seg om økonomiske forpliktelser. Som vertskommune bidrar Fredrikstad kommune med årlige tilskudd til Østfold kulturutvikling og Scenekunst Østfold. På lik linje med 13 andre kommuner betaler Fredrikstad kommune et kronebeløp per innbygger, tilsvarende kr ,- til Scenekunst Østfold. I tillegg yter Fredrikstad kommune et vertskommunebidrag til Østfold kulturutvikling, herunder Scenekunst Østfold på ,-. Sarpsborg kommune har også forpliktet seg til å bidra med et årlig beløp. I 2018 utgjør dette kr ,-. Østfoldteateret har nå et økonomisk fundament basert på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt driftstilskudd på til sammen 15,35 mill. kr. I tillegg kommer billettinntekter og prosjektmidler. Det vil si at Østfoldteateret i dag mottar statlig støtte tilsvarende 54 % av de offentlige driftsmidlene. Andre teater med status som regionteater finansieres vanligvis med en fordeling 70 % stat og 30 % region/kommuner. Det vil si at det er potensiale for å utløse statlig finansiering på ytterligere kr. 8,15 mill., beregnet ut fra dagens kostnadsnivå. Det må imidlertid tas høyde for at kostnadene vil øke med etablering av et formelt regionteater. Scenekunst Østfold med dagens modell I følge Kaupangs rapport ville Østfoldteateret som regionteater hatt følgende økonomiske rammer: Staten 8,3 mill. 54 % Staten 16,45 mill. 70 % Fylkeskommune kommuner 7.05 mill. 46 % Regionen og kommunene 7,05 mill. 15/15 % Totalt 15,35 mill. 100 % Totalt 23,5 mill. 100 % Mulig lokalisering ved Sarpsborg scene Rådmann har med bakgrunn i behandlingen av oppstartnotatet vurdert mulig lokalisering av Østfold teater til Sarpsborg scene. Vurderingen gjengis kort nedenfor.. Scenekunst Østfold holder i dag til på K60 i Fredrikstad, hvor de har kontorer, systue og produksjonslokaler (blackbox), og hvor de har opprettet et godt prøvepublikum. Fasilitetene dekker teatrets behov på flere områder, men ikke fullstendig. Teateret har leieavtale på K60 i 5 år. 14

15 En oppgradert Sarpsborg scene har heller ikke det som skal til av fasiliteter for å huse et regionteater. Den største utfordringen er en prøvesal (blackbox). Sarpsborg kommune har bare en blackbox ved kulturskolens lokaler, noe som er lite når man ser til kommuner med en lignende størrelse. Dette kan utredes i forbindelse med nye kulturskolelokaler, eller i en fase tre utredning på Sarpsborg scene (tilstøtende arealer). Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler følgende vedtak: Sarpsborg kommune avventer det varslede initiativet fra Østfold fylkeskommune overfor mulige medeiere før kommunen tar stilling til medeierskap. Arbeidet med saken gjenopptas når dette initiativet foreligger. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I 2018 er den årlige støtten til scenekunst Østfold på kr ,-. Et profesjonelt regionteater kan bidra til en øket statlig finansiering av scenekunst i Østfold. Fordelingen som i dag praktiseres er en statlig finansiering på vel 50 %, og en finansiering der fylke og kommuner fordeler de resterende 50 %. Av disse er kommunenes andel kun 5 %. I forbindelse med etablering av regionteater vil den statlige andelen av finansieringen øke fra 50 % til 70 %. De resterende 30 % fordeles etter forhandlinger mellom fylkeskommune og kommunene. Det antas at vertskommunen vil påta seg en økt andel av de regionale utgiftene. Østfold er antatt å inngå i det nye fylket Viken. Det må påregnes at dette vil påvirke en eventuell etablering av et regionteater i Østfold. Miljø: Ingen Folkehelse: Kunst og kultur gir friskere mennesker, både ved positive teateropplevelser og møter med andre i interessefellesskap. Ved å styrke teatervirksomheten i Østfold vil det kunne gi positive ringvirkninger, også for teatermiljøer i Sarpsborg. 15

16 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 35/18 18/ Referat fra su , Stasjonsbyen barnehage 36/18 18/ Møte i SU - enhet Glomma barnehager /18 18/ Referat fra møte i samarbeidsutvalget på Kruseløkka ungdomsskole /18 18/ Referat fra samarbeidsutvalg ved Lande barneskole /18 18/ Referat SU Hafslundsøy og Varteig barnehage 40/18 18/ Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU Høringssvar kommunedelplan Oppvekst.docx 41/18 18/ Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU- SMU pdf 42/18 18/ Varteig barne- og ungdomsskole - Referat fra SU og SMU /18 18/ Varteig barne- og ungdomsskole - Referat fra SU og SMU