PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Foto: Trine Sirnes

Transkript

1 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Foto: Trine Sirnes Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Vedtatt av Bystyret 22. juni

2 Innhold 1. Innledning Formål Planens struktur Føringer for planarbeidet Organisering av planarbeidet Planprosess og medvirkning Framdrift og frister Utfordringsbildet / dagens virkelighet Fokusområder

3 1. Innledning Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plandokument. Her vises de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal også ligge til grunn for statlige og regionale myndigheters virksomhet i Fredrikstad. Internt i kommunen er kommuneplanen grunnlaget for handlingsplaner, årsbudsjett og virksomhetsplaner. Dette er sentrale styringssignaler for rulleringen av kommunedelplan for oppvekst. I tråd med vedtatt planstrategi for Fredrikstad kommune skal Kommunedelplan oppvekst nå rulleres. Kommunedelplan for Oppvekst konsentrerer seg om Seksjon for utdanning og oppvekst sitt ansvarsområde, men omtaler også sammenhenger med andre seksjoner, samarbeidspartner, private- og frivillige aktører. Et forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom alle berørte parter til «barns beste», er en viktig suksessfaktor for å oppnå målene i planen. Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: Barnehagetjenester Grunnskoleopplæring for barn Opplæring for voksne Skolefritidsordning Barnevernstjenester Helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Seksjonen har tilgrensninger til andre tjenester i kommunen, andre deler av offentlig forvaltning og frivillige organisasjoner. En god oppvekst, og like muligheter til utdanning, delaktighet og deltagelse i samfunnet, er avhengig av at man ser helheten og sammenhengen i tjenesteområder rettet mot barn og unge. Med dette vil vi oppnå at alle barn og unge 1 skal ha samme utgangspunkt for å lykkes i barne- og voksenlivet. Trivsel, mestring og ferdigheter godt liv tilhørighet. I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Dette gjelder også for kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. 2. Formål Formålet med planarbeidet er å utarbeide en oppvekstplan som omhandler tjenesteområdene i Seksjon for utdannings- og oppvekstseksjonen. Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel: Fredrikstad den lille verdensbyen! Innsatsområdene i ny samfunnsdel er å leve, å skape og å møte fremtiden i Fredrikstad. Det å jobbe med god oppvekst for alle barn, er en sentral del av dette samlede innsatsfeltet Seksjon for utdanning og oppvekst har eget slagord for sitt arbeid med barn og unge: 1 Barn og unge : Den andelen av kommunens innbyggere, mellom 0 og 23 år, som direkte berøres av tjenester og aktiviteter rettet mot gruppen. I noen tilfeller vil planen omfatte ungdom opp til 23 år. 3

4 Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Det overordnede formålet med planarbeidet er å få oversikt over de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette se og ta de rette strategiske valgene for Fredrikstad kommune. Strategiene i planen skal gi rammer og danne grunnlag for konkrete tiltak i Fredrikstad både i offentlig, frivillig og privat regi. På denne måten klargjøres roller, ansvar og oppgaver for de ulike aktører i barns- og unges oppvekstmiljø. Dette er nærmere beskrevet under kapitlet for mål og strategier i denne planen, som bygger på kommuneplanens samfunnsdel (på høring). Planarbeidet og selve planen skal legge til rette for bedre samhandling og koordinering av tjenestetilbudene innen oppvekstområdet. Dermed kan vi sikre at Fredrikstad kommune kan utvikle enda bedre systemer og rutiner som identifiserer og fanger opp utsatt barn og unge tidligst mulig. For å bidra til at barn og unge i Fredrikstad har en god oppvekst og kan skape fremtiden - må vi jobbe på riktig måte med de grunnleggende faktorene, og sørge for å bedre muligheter og mestring gjennom livet, for alle Planarbeidet avgrenses til Kommuneplanens mål som omhandler seksjonens ansvarsområde. Der målene også ivaretas av andre seksjoner forutsettes det at dette omtales i andre kommunedelplaner (for eksempel idrett og kultur). 3. Planens struktur Kommunedelplan oppvekst tar utgangpunkt i kommuneplanens samfunnsdel og er en delplan under denne. Den viser mål og strategier for en helhetlig innsats rettet mot barn/unge-befolkningen i kommunen. Kommunedelplanen konkretiseres og følges opp i en handlingsdel som i Fredrikstad kommune har et 4-årspers-pektiv. Seksjonens handlingsplan rulleres årlig Oppfølging av mål og strategier i kommunedelplanen skjer gjennom tiltak i handlingsplaner og virksomhetsplaner. 4. Føringer for planarbeidet Planarbeidet tar utgangspunkt i ny kommeplan (samfunnsdel) som forventest vedtatt i Bystyret 26. april 2018 og gjeldende kommunedelplan for oppvekst. Innholdet i planen vil sees i sammenheng med statlige og regionale føringer knyttet til feltet: Ny rammeplan for barnehage / barnehageloven Ny læreplan for skolen og opplæringsloven Lov om barnevernstjenester Lov om helse- og omsorgstjenester Stortingsmeldinger, NOU er, forskrifter, retningslinjer, veiledere m.m. 4

5 Barnekonvensjonen Fylkesdelplan barn og unge Kommunedelplan oppvekst må i tillegg sees i sammenheng med andre kommunale planer i kommunen. Dette gjelder særlig: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan Folkehelse (Folkehelseplanen) Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet friluftsliv og marka Kommunedelplan kultur Kommunedelplan for helse og velferd Plan for mangfold og integrering for Fredrikstad kommune Innovasjonsstrategi for Fredrikstad kommune. 5. Organisering av planarbeidet 1. Det etableres en styringsgruppe som har et overordnet ansvar for planen Styringsgruppen består av kommunalsjefens ledergruppe. Denne består av kommunalsjef for utdanning og oppvekst, etatssjef skole, etatssjef barnehage, virksomhetsledere for barnevern, helsevern for barn og unge og PP-tjenesten, samt seksjonens stabsleder. 2. Det opprettes en prosjektgruppe/arbeidsgruppa som har som hovedoppgave er å bidra aktivt med innspill og utforme viktige deler av beslutningsgrunnlaget for arbeidet med oppvekstplanen. Arbeidsgruppa består av: Spesialkonsulent fra skole Spesialkonsulent fra barnehage Forebyggende koordinator / SLT Virksomhetsleder for barnevern Virksomhetsleder helsevern for barn og unge Kommuneoverlege Kommunepsykolog i utdanning og oppvekst Hovedtillitsvalgt Stabsleder for utdanning og oppvekst 3. Det etableres referansegrupper: Tverrsektoriell arbeidsgruppe for folkehelse og levekår, som har representanter fra alle seksjoner i Fredrikstad kommune. Ungdomsrådet Oppvekstutvalget Referansegruppen(e) skal ha som hovedoppgave å delta i drøftinger og gi innspill slik at arbeidet som gjøres er kunnskapsbasert, faglig relevant og riktig prioritert i forhold til planens mål. 6. Planprosess og medvirkning Forslaget til planprogram sendes ut på høring til utvalg og berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interesserte, jf. Plan- og bygningsloven

6 Medvirkning i utarbeidelse av planprogrammet Det vil bli gitt muligheter for både befolkningen og ansatte i kommunen til å gi innspill til planprogrammet for den nye kommunedelplanen. Planen legges ut til offentlig ettersyn. Medvirkning i utarbeidelse av kommunedelplan oppvekst Det vil bli gitt muligheter for både befolkningen, interesseorganisasjoner og ansatte i kommunen til å gi innspill til innhold i den nye kommunedelplanen for oppvekst. Medvirkning vil blant annet skje gjennom: - Kunngjøring og informasjon i lokalaviser og på sosiale media - Informasjon via kommunens nettsider - Dialogkonferanse for barnehage - Det er gjennomført (september 2017) en dialogkonferanse for skole som skal brukes inn i arbeidet. - Folkemøte med innbyggere, brukere og politikere. - Faglige samlinger for ansatte og ledere i kommunen. - Møter med representanter for kommunale FAU for barnehage og skole Nyttige tilbakemeldinger og signaler fra medvirkningsprosessene knyttet til rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel vil tas med i planarbeidet. Det samme vil folkemøter, fokusgrupper og lignende fra annet planarbeid /prosjektarbeid som er gjennomført det siste året bli brukt inn i utarbeidelse av planen. I høringsprosessene for oppvekstplanen vil det legges vekt på å skape god medvirkning og lytte til og forstå de behov som fremkommer. Etter gjennomgang av høringsuttalelser til planprogrammet, vil kommunestyret foreta endelig vedtak. Kommunens oppvekstplan skal deretter utarbeides på grunnlag av dette. Alle ledd i planprogrammet og i utformingen av den endelige planen vil bli behandlet i ungdomsrådet, oppvekstutvalget og i bystyret. 7. Framdrift og frister Målsettingen er å ha planen ferdig til behandling våren Planprogram for kommunedelplan oppvekst legges ut til offentlig ettersyn juni Høringsfrist for planprogrammet 14. september Endelig planprogram vedtas av formannskapet november Forslag til Kommunedelplan oppvekst legges ut for høring, januar Planen ligger ute til offentlig høring i 6 uker, høringsfrist for kommuneplanen er slutten av februar Kommunedelplanen vedtas i bystyret mai/juni Utfordringsbildet / dagens virkelighet Fredrikstad har utfordringer innen levekår, helse og utdanningsnivå. Dette er utfordringer som i stor grad henger sammen. Følelsen av mestring, tilhørighet og trivsel gjennom skoleløpet, og utdanning i seg selv, bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og 6

7 deltakelse i samfunnet. Barnehage og skole legger grunnlaget for videre utdanningsløp, og det er viktig for kommunen å lykkes innen disse tjenestene. Barnehage og skole er dessuten viktige sosiale arenaer som gir venner, fellesskap og tilhørighet. Foreldremestring er også veldig viktig. Foreldre kan vi nå gjennom alle våre tjenester. Forventet befolkningsutvikling 0-19 år Nye befolkningsprognoser for Fredrikstad (april 2018) viser en samlet økning i befolkningen 0-19 år på 405 personer i 2022 og 1329 personer i Det er spesielt de yngste barna som øker mest. Folkehelse og levekår Fredrikstad ligger noe dårligere an enn landsgjennomsnittet på det meste som gjelder helse og årsaker bak helse/sykdom. Det har konsekvenser for innbyggere og for kommunens bærekraft og samfunnsøkonomiske situasjon. Hovedforklaringen bak denne situasjonen, er at flere i Fredrikstad og Østfold, enn på landsbasis, har lav utdanning og står utenfor arbeidslivet. Den viktigste innsatsen for å gjøre noe med dette, er å tilrettelegge for gode oppvekstforhold gjennom barn og unges tidligste leveår. Aktuell situasjon innen viktige områder er: Den totale andelen barn i barnehage, er lavere enn lands-gjennomsnittet og har falt de siste tre år. Men andelen blant minoritetsspråklige barn, har økt. Sistnevnte er veldig bra! Men det er en bekymring at totaltilknytningen samtidig faller, fordi vi av erfaring vet at det da antakelig er andre sårbare barn (foreldre med lav utdanning og/eller uten jobb) som da faller fra. Utviklingen i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning (5.klasse), kan vi ikke si noe sikkert om før om noen år (statistikk-teknikk). På de årene vi har, ser det ut til å være stabilt. Nivået ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet. På eksamenskarakterer 7

8 har det vært en positiv utvikling og vi ligger på landsgjennomsnittet i 10. klasse i Frafallet i videregående skole er synkende, for både allmenn- og yrkesfag. Størst bedring er å finne på yrkesfag (der også frafallet i utgangspunktet er størst). Vi har fortsatt høyere frafall enn landsgjennomsnittet, men minskende avstand! Psykisk helse: % av ungdomsskoleelevene i Fredrikstad rapporterer (Ungdata 2016) at de har «følt at alt er et slit», «bekymret seg for mye om ting», «hatt søvnproblemer» og «følt håpløshet med tanke på framtida». 29 % er skuffet over seg selv og 40 % er misfornøyde med utseendet sitt. Dette er på linje med hva vi finner på landsbasis. I Fredrikstad kommune har 4,6 prosent av alle barn barneverntiltak. Blant annet foreldremestring og kvalitet i barnehage og skole, er andre faktorer som er av stor betydning, men som vi ikke har lignende mål på. Se for øvrig folkehelseplan. 9. Fokusområder Planen skal videre basere seg på, og ta inn, ny forskning og ny kunnskap innenfor ulike deler av oppvekstområdet. Ny kommunedelplan Samfunn gir tydelige føringer for arbeidet innen oppvekstområdet. Det er spesielt to hovedmål i Kommuneplanens samfunnsdel som gir føringer for arbeidet med rulleringen av Kommunedelplan for oppvekst. Kommunedelplan oppvekst vil utdype og konkretisere kommuneplanens mål og strategier innenfor oppvekstfeltet, og hva som er de viktigste satsingene i årene som kommer. 8