Høringsbrev om skolestruktur i Porsgrunn

Transkript

1 Høringsbrev om skolestruktur i Porsgrunn Rådmannen sender med dette alternative skolestrukturer for Porsgrunn ut på høring. Høringen gjelder dette høringsbrevet og rapport av fra Agderforskning. Tilleggsdokumenter er mandat for arbeidet og prosjektgruppas gjennomgang av pkt. 1.2 i mandatet. Frist for høringen er 28. august Det er en åpen høring, slik at alle kan komme med innspill. Vi har også satt opp følgende liste med særskilt inviterte høringsinstanser: FAU ved den enkelte skole Elevråd ved den enkelte skole Samarbeidsutvalget / styret ved den enkelte skole De ansatte ved den enkelte skole Virksomhetsleder ved den enkelte skole Virksomhetsleder / styrer i barnehagene Familiehelsetjenester PPT Voksenopplæringssenteret Utdanningsforbundet i Porsgrunn Fagforbundet i Porsgrunn Skolelederforbundet Høgskolen i Telemark Porsgrunn videregående skole Bakgrunn: Bystyret gjorde den , sak 120/08 handlingsprogram , følgende vedtak: Det foretas en gjennomgang av skolestrukturen med formål å redusere antall skoleanlegg. En slik utredning vil omhandle både kretsgrensespørsmål, skoleanleggenes kapasitet og egnethet/investeringsbehov og pedagogiske konsekvenser og utfordringer. Sak om dette legges fram for bystyret før sommeren 2009 Utvalg for barn, unge og kultur vedtok i møte , sak 7/09, mandat for arbeidet med ny skolestruktur i Porsgrunn kommune. Arbeidet er lagt opp i samsvar med de overordnede føringene i mandatet, hvor viktige forutsetninger er en innsparing på minst 7 millioner kroner, reduksjon av antall skoler, samtidig som den skolefaglige kvaliteten opprettholdes. Når det gjelder den mer detaljerte delen av mandatet, har særlig punkt 1.2 fungert som en disposisjon for arbeidet. I Gjennomgang av mandatets punkt 1.2 er det vist hvordan dette er gjort og hvor i det utsendte materialet enn finner svarene på de enkelte oppgavene. I samsvar med mandatets punkt 1.4 oppnevnte rådmannen en prosjektgruppe som har hatt ansvar for utarbeiding av bakgrunnsdata og enkelte punkter i mandatet. Deltakere i prosjektgruppa har vært Geir Evensen (Utdanningsforbundet), Kathrine Rui Jensen (Fagforbundet), Thor Einar Nielsen, Tove Seierstad, Bjørn Morgan Hansen og Kari Fjellhaug. Inger Lysa har ledet prosjektgruppa og Erland Berberg har vært koordinator for arbeidet. Utvalg for barn, unge og kultur har, i samsvar med mandatets punkt 1.5, vært referansegruppe for arbeidet. I mandatets punkt 1.6 heter det at det skal engasjeres ekstern konsulent. Etter anbudsrunde i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser ble Agderforskning AS engasjert som ekstern konsulent i arbeidet. 1

2 Noen hovedpunkter fra rapporten: Agderforskning har i sin rapport av lagt fram 12 enkeltalternativer: 1.1 Sandøya legges ned (elevene flyttes til Brevik) 1.2 Bjørkedal legges ned (elevene flyttes til Tveten) 1.3 Bergsbygda legges ned (elevene flyttes til Tveten) 1.4 Langangen legges ned (elevene flyttes til Tveten) 2.1 Hovet legges ned. Elevene fordeles på Stridsklev og Klevstrand 2.2 Hovet og Klevstrand til Stridsklev. Stridsklev u-skole til Klevstrand 3.1 Brevik ungdomstrinn flyttes til Heistad 3.2 Vestsiden ungdomstrinn flyttes til Kjølnes 3.3 Vestsiden ungdomstrinn til Stridsklev v/klevstrand 4.1 Brattås legges ned. Barneskoleelevene fordeles til Klevstrand og Heistad. Ungdomsskoleelever til Stridsklev og Heistad ungdomsskoler. 4.1b Som alt 4.1 men grunnkrets 306 er lagt til Hovet 4.2 Tveten blir ren barneskole. Stridsklev blir ren ungdomsskole. Hovet skole legges ned. Det er beregnet økonomisk effekt av alle disse alternativene. Dette framgår av rapportens kapittel 5. Videre har Agderforskning satt sammen fem samlealternativer hvor det er laget ulike kombinasjoner av enkeltalternativene: Samlealternativ 1: Tveten blir ren barneskole (Tveten u-skole legges ned), Stridsklev blir ren ungdomsskole (Stridsklev barneskole legges ned), Hovet, Bjørkedal og Sandøya skoler legges ned. (Alt 1.1, Alt 1.2 og Alt 4.2). Samlealternativ 2: Hovet og Klevstrand legges ned og elevene går til Stridsklev som blir ren barneskole. Stridsklev u-skole legges ned og elevene går til Klevstrand som blir ny ungdomsskole. Sandøya og Bjørkedal skoler blir lagt ned (Alt 1.1, Alt 1.2 og Alt 2.2). Samlealternativ 3: Brattås legges ned, elevene fordeles til Heistad, Klevstrand og Hovet skoler. Sandøya og Bjørkedal skoler legges ned (Alt 1.1, Alt 1.2 og Alt 4.1b). Samlealternativ 4: Tveten blir ren barneskole, Stridsklev blir ren ungdomsskole. Vestsidens ungdomstrinn går Kjølnes, Brevik ungdomstrinn går til Heistad (Alt 3.1, Alt 3.2 og 4.2). Samlealternativ 5: Stridsklev blir ren barneskole, Klevstrand blir ungdomsskole, Vestsiden ungdomstrinn går til Klevstrand (Stridsklev ungdomsskole er flyttet dit), Brevik ungdomstrinn går til Heistad og Sandøya og Bjørkedal skoler legges ned (Alt 1.1, Alt 1.2, Alt 2.2, Alt 3.1, Alt 3.3). Det er også beregnet økonomisk effekt av samlealternativene. Dette framgår av rapportens kapittel 5. 2

3 Prosjektgruppas vurdering: Prosjektgruppa har gått gjennom disse alternativene og vurdert dem opp mot de økonomiske og de ikke-økonomiske kriteriene i mandatet. Dette gjelder pedagogiske konsekvenser, konsekvenser for elever med særskilte behov, samfunnsmessige konsekvenser og konsekvenser for skyss pga. farlig skoleveg (skyss pga. avstandskriterier er tatt med i Agderforsknings beregninger). Prosjektgruppa har også tatt føringene i kommuneplanens arealdel med i vurderingen av alternativene. Ingen av alternativene utelukkes fra den videre vurderingen pga. slike konsekvenser, men følgende bør tas med i den videre prosessen: De pedagogiske konsekvensene generelt er vurdert i rapportens kapittel 4, skolekarakteristika og elevresultater. I oppsummeringen heter det at norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre oppnåelse av skolens målsettinger enn større skoler. Ei heller gir forskningen grunnlag for å hevde det motsatte. Imidlertid har forskningen funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. Dette samsvarer med prosjektgruppas egne vurderinger, nemlig at skolestruktur og skolestørrelse i seg selv ikke har påviselige pedagogiske konsekvenser. Prosjektgruppas egne vurderinger går imidlertid i retning av å anbefale at skolene bør ha en viss størrelse for å sikre kvaliteten. De innsparingene som Agderforskning identifiserer i rapporten er i stor grad basert på at elever flyttes fra skoler hvor de utløser relativt mange uketimer pr. elev, til skoler hvor de utløser færre uketimer. Dette betyr at gjennomsnittlig lærertetthet går ned, slik at en kommer på det nivået de mellomstore og store porsgrunnsskolene ligger på i dag. En kan ikke påvise at de skolene som i dag ligger over gjennomsnittet har bedre læringsresulater eller trivsel. Det er derfor liten grunn til å tro at en utjevning har noen negative pedagogiske konsekvenser. Ut fra dette, mener prosjektgruppa at den skolefaglige kvaliteten kan opprettholdes med de økonomiske innsparingene som rapporten viser. Når det gjelder konsekvenser for elever med særskilte behov, berører flere av alternativene spesialavdelingene både ved Hovet og ved Stridsklev. Rapporten gir ikke detaljerte beregninger av hva ekstrakostnadene vil være ved å flytte disse spesialavdelingene. Det må tas høyde for at det her vil kunne komme kostnader som vil redusere de anslåtte innsparingsbeløpene. Dessuten må det legges stor vekt på å sikre disse gruppene et godt tilrettelagt tilbud og en god prosess for å håndtere flytting og endringer. Arealer til SFO er ikke drøftet rapporten. Også her må det tas høyde for at det kommer kostnader som vil redusere de anslåtte innsparingsbeløpene. Dette må på plass før saken legges fram til politisk behandling. For øvrig ser prosjektgruppa det slik at heller ikke disse momentene utelukker noen av alternativene. De fleste alternativene berører lokalsamfunnsmessige forhold, herunder skolens betydning for nærmiljøet. Prosjektgruppa har fått innspill fra FAU ene om hva skolen betyr i nærmiljøet. Det bør legges vekt på å få belyst disse konsekvensene bedre gjennom høringen og i den påfølgende saken til politisk behandling. Dette er i stor grad verdispørsmål som hører hjemme i en helhetsvurdering av saken. Prosjektgruppa gir ikke noen endelig anbefaling før høringen er gjennomført. En foreløpig vurdering er at: 3

4 Den videre prosessen bør konsentrere seg om de alternativene som gir den ønskede innsparing eller mer, med utgangspunkt i de foreslåtte samlealternativene. De alternativene som åpenbart ikke bidrar til innsparing bør det ikke legges vekt på. Det vil kunne gjenstå noen framtidige investeringsbehov som ikke løses gjennom disse alternativene. Dette må tas med i den videre vurderingen. Rådmannens vurdering: Rapporten fra Agderforskning gir et godt grunnlag for den videre prosessen med skolestrukturen i Porsgrunn. Det er fortsatt noen usikre momenter når det gjelder innsparingene, slik det er kommentert under samlealternativene 1, 1b og 2 nedenfor. Likevel bør det foreliggende materialet gi god nok informasjon til å kunne uttale seg til grepene disse alternativene innebærer. Det arbeides videre med å avklare de usikre momentene og dette vil være på plass når det skal fremmes sak til politisk behandling. Med stor informasjonsmengde og mange enkeltalternativ, synes det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i de fem samlealternativene. Rådmannen slutter seg til prosjektgruppas vurdering av at ingen av alternativene i utgangspunktet er utelukket, men at en bør ta utgangspunkt i de alternativene som gir den ønskede innsparingen eller mer. Dette er samlealternativene 1, 2 og 5. Imidlertid medfører samlealternativ 5 svært store endringer, hvor noen av grepene egentlig ikke gir noe bidrag til å nå innsparingsmålet. Rådmannen mener dermed at en i den videre prosessen bør se nærmere på samlealternativ 1 (i ulike varianter) og samlealternativ 2. Det understrekes at dette er en foreløpig vurdering. Vi ser at disse alternativene legger opp til en skolestruktur hvor Porsgrunn kommune fortsatt vil ha noen større investeringsbehov som det ikke er tatt høyde for i rapporten fra Agderforskning. Dette gjelder Brevik med ca. 90 millioner, Brattås med ca. 60 millioner og Bergsbygda med ca. 65 millioner kroner. (Jfr. det materialet prosjektgruppa har laget og sak 66/08 i utvalg for barn, unge og kultur den ) Dette er mulige framtidige utgifter som både prosjektgruppa og rådmannen mener må tas med i en helhetsvurdering av skolestrukturen. For øvrig har Bystyret allerede vedtatt bygging av ny barneskole på Heistad og oppussing av Tveten barneskole. Når det gjelder Brevik ser en ikke nå noe alternativ som vil gjøre at en kan unngå en framtidig investering. For Brattås kan en vurdere å flytte kretsgrensene, slik at elever flyttes fra Brattås til Heistad. En ville dermed kunne avlaste Brattås slik at en unngår investeringsbehov her. Problemet er imidlertid at en flytter både elevene og investeringsbehovet, slik at det antakelig ikke er noe innsparing i dette. Når det gjelder Bergsbygda vil det være mulig å flytte alle elevene fra Bergsbygda til Tveten (alt. 1.3). Det som gjør denne løsningen noe usikker er at kommuneplanens arealdel legger opp til en boligbygging som kan gi en stor økning av elevtall i Bergsbygda. Rådmannen ønsker likevel å legge denne løsningen fram i høringen som en mulig variant av samlealternativ 1 (1 b), for så å vurdere dette i den påfølgende saksbehandlingen. I vurderingen av alternativene er det viktig å ha med seg kommentarene fra prosjektgruppa om at arealer til SFO og flytting av spesialavdelinger vil kunne medføre kostnader som vil redusere de anslåtte innsparingsbeløpene. Når det gjelder spesialavdelingene er elevene her 4

5 med i tallene, på samme måte som alle andre elever. Det som ikke er med, er de ekstra arealene som kreves pga. spesiell tilrettelegging. Etter rådmannens foreløpige vurdering vil de mest aktuelle samlealternativene se slik ut: Samlealternativ 1 Hovedgrep Tveten ungdomsskole blir barneskole. Stridsklev barneskole blir ungdomsskole Sandøya legges ned Bjørkedal legges ned Hovet legges ned Ny struktur Tveten barneskole: Får i tillegg elever fra Hovet skole, Stridsklev skole, Bjørkedal skole. Stridsklev u skole: Får i tillegg elever fra nåværende Tveten u-skole minus elevene fra Grønli skolekrets. Kjølnes u skole: Får i tillegg elevene fra Grønli fra skolekrets som tidligere gikk til Tveten u skole. Brevik oppvekstsenter: Får i tillegg elevene fra Sandøya skole. Klevstrand skole: Får i tillegg elevene fra grunnkretsene 601 0g 602. Samlet innsparing: Kr (tall fra Agderforskning) Usikre faktorer: Her er det usikre kostnader ved flytting av spesialavdelingene fra Stridsklev (Bovis) og Hovet (Regnbuen). Bovis kan flyttes til Tveten. Regnbuen kan vurderes integrert i utbyggingen på nye Heistad skole (fordel 1-10 miljø i umiddelbar nærhet). Videre er det usikre kostnader ved arealer til SFO. Verken effekter av gevinst av salg av fraflyttede skoler, eller eventuell etterbruk av bygningene er tatt med i tallene. Samlealternativ 1 b (ny variant) Hovedgrep Tveten ungdomsskole blir barneskole. Stridsklev barneskole blir ungdomsskole Sandøya legges ned Bjørkedal legges ned Bergsbygda legges ned Ny struktur Tveten barneskole: Får i tillegg elever fra Bergsbygda skole, Stridsklev skole, Bjørkedal skole. 5

6 Stridsklev u skole: Får i tillegg elever fra nåværende Tveten u-skole minus elevene fra Grønli skolekrets. Kjølnes u skole: Får i tillegg elevene fra Grønli fra skolekrets som tidligere gikk til Tveten u skole. Brevik oppvekstsenter: Får i tillegg elevene fra Sandøya skole. Klevstrand skole: Får i tillegg elevene fra grunnkretsene 601 0g 602. Samlet innsparing: Kr (tall fra Agderforskning, med noe korrigering på skyss) Usikre faktorer: Her er det fortsatt usikre kostnader ved å flytte BOVIS til Tveten. En fremtidig mulig dobling av elevtallet i nåværende Bergsbygda skolekrets kan medføre kapasitetsproblemer ved nye Tveten skole. Innsparing ved at en slipper framtidig investering ved Bergsbygda skole er ikke tatt med i beregningene. Videre er det usikre kostnader ved arealer til SFO. Verken effekter av gevinst av salg av fraflyttede skoler, eller eventuell etterbruk av bygningene er ikke tatt med i tallene. Samlealternativ 2 Hovedgrep Stridsklev ungdomsskole blir barneskole Klevstrand barneskole bli ungdomsskole Sandøya legges ned Bjørkedal legges ned Hovet legges ned Ny struktur Stridsklev barneskole: Får i tillegg elever fra Hovet skole og Klevstrand skole. Klevstrand u skole: Får elever fra nåværende Stridsklev u-skole og ungdomstrinnet fra Hovet skolekrets. Brevik oppvekstsenter: Får i tillegg elevene fra Sandøya skole. Tveten skole: Får i tillegg elevene fra Bjørkedal skole. Samlet innsparing Kr (tall fra Agderforskning) Usikre faktorer: Det er usikre kostnader ved nødvendige spesialrom som vil kreves dersom Klevstrand blir ungdomsskole. Her er det usikre kostnader ved flytting av spesialavdelingen ved Hovet (Regnbuen). Regnbuen kan vurderes integrert ved Stridsklev barneskole, eller i utbyggingen på nye Heistad skole (fordel 1-10 miljø i umiddelbar nærhet). Videre er det usikre kostnader ved arealer til SFO. Verken effekter av gevinst av salg av fraflyttede skoler, eller eventuell etterbruk av bygningene er tatt med i tallene. 6

7 Personalmessige forhold: I prosessen videre må også de personalmessige konsekvenser være med. Det vil bli nedsatt et partssammensatt utvalg for å lage retningslinjer for eventuelle overtallige og for tilsetting i nye stillinger. Det står fast at ingen skal sies opp som følge av skolestrukturprosessen. Høringen: Hensikten med en høring er å gi råd til rådmannen og politikerne om valg av alternativ. Skolestruktur er en sak som berører svært mange brukere, ansatte og øvrige innbyggere og høringen er en viktig kvalitetssikring av saken. Vi imøteser også innspill fra frivillige lag og foreninger. Høringen er åpen, slik at alle interesserte har mulighet til å komme med innspill. Det vises også til liste øverst i høringsbrevet med særskilt inviterte høringsinstanser. Alle innspill fra høringen vil, sammen med rapporten fra Agderforskning og materialet fra prosjektgruppa, legges til grunn for saken som rådmannen fremmer for politisk behandling. Saken behandles av arbeidsmiljøutvalget den 30. september, utvalg for barn, unge og kultur den 30. september og formannskapet den 1. oktober. Den endelige beslutningen tas av bystyret den 15. oktober Hva ønskes innspill på: 1. Hvilket av samlealternativene 1, 1b eller 2 gir samlet sett den beste skolestrukturen for Porsgrunn? Begrunn svaret. 2. Er det andre aktuelle alternativer? Dette må være innenfor mandatets forutsetninger om en innsparing på minst 7 millioner kroner, reduksjon av antall skoler, samt opprettholdelse av den skolefaglige kvaliteten. 3. Er det momenter som en bør ta sterkere hensyn til enn det som er gjort i rapporten? Innspill må gis skriftlig. Dette kan skje med elektronisk høringssvar på Porsgrunn kommunes internettsider. Her kan det legges vedlegg til meldingen. Det er også mulig å bruke vanlig e-post til postmottak@porsgrunn.kommune.no eller vanlig post til Porsgrunn kommune, Postboks 128, 3901 Porsgrunn. Innspill må da merkes sak 09/633. Høringsinnspill legges ut fortløpende ut på internett. Frist for innspill er 28. august 2009 Porsgrunn, den 2. juni 2009 Egil Johansen Rådmann Inger Lysa Kommunalsjef 7