Skolestrukturanalyse Porsgrunn kommune. Liv Bente H. Friestad Agderforskning Mai 2009

Transkript

1 Skolestrukturanalyse Porsgrunn kommune Liv Bente H. Friestad Agderforskning Mai 2009

2 Disposisjon Formål Skolestruktur og elevtallsutvikling Rammeverk for analysene av kostnadsendringer Relevante kostnader Kostnadsstruktur for grunnskolen i Porsgrunn kommune Alternative skolestrukturer Beregninger av relevante kostnader for de ulike alternativer og tolkning av beregninger

3 Skolestrukturanalysens formål

4 Bestillingen Analyse av endringer i skolestrukturen med det formål å spare inn minimum 7 mill i årlige driftsutgifter Analyse av minst to alternative skolestrukturer Forutsetninger: Skolekretsene skal bestå av hele grunnkretser Minst en u-skole og minst en b-skole skal legges ned Det skal tas hensyn til elevtallsfremskrivninger for ulike deler av kommunen

5 Kommunale beslutningstakeres oppgave Kommunale beslutningstakeres oppgave er å oppnå størst mulig velferd (nytte) for kommunens innbyggere innenfor gitte ressursrammer. Beslutninger om tiltak og endringer i tjenestetilbud krever best mulig kunnskap om Endringer i nytte som følge av tiltak/endring Endringer i kostnader som følge av tiltak/endring Dersom økt nytte er større enn økt kostnad (evt. redusert kostnad > redusert nytte) kan tiltaket/endringen gjennomføres I valg mellom flere alternativer velg det alternativ med best nytte/kostnadsbrøk

6 Denne utredningen gir Beregninger av endringer i kommunens grunnskolekostnader ved skolestrukturendringer Undervisningsrelaterte utgifter Bygningsrelaterte utgifter Skyssutgifter Noe informasjon for vurdering av nytte i forhold til kostnad Pedagogiske forhold Antall barn som må bytte skole/får lengre skolevei Kostnadsendring per barn som må bytte skole

7 Skolestruktur og elevtallsutvikling

8 Skolestruktur per 2009 Skole Elevtall småskolen Elevtall mellomtrinn Elevtall ungdomsskolen Elever Bergsbygda skole Bjørkedal skole Borge skole Brattås skole Brevik oppvekstsenter (sk) Grønli skole Heistad skole Hovet skole Klevstrand skole Langangen skole Myrene skole Brevik oppvekstsenter (Sandøya) Stridsklev skole Tveten skole Vestsiden oppvekstsenter (sk) Heistad ungd.skole Kjølnes ungd.skole Stridsklev ungd..skole

9 Befolkningsfremskrivning Befolkningsfremskrivninger Antall innbyggere 6-15 år Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nettoinnvandring (Alternativ MMML) Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) "Naturlig fremskrivning" basert på innbyggere Årstall Kilde: SSB

10 Befolkningsfremskrivninger 2 Innbyggere 6-15 år etter barneskolekrets, fremskrivning fra Porsgrunn kommune mai Skolekretser* Status Sum vekst %-vis vekst Bergsbygda ,4 % Bjørkedal ,8 % Borge ,6 % Brattås ,0 % Brevik ,3 % Grønli ,5 % Heistad ,6 % Hovet ,6 % Klevstrand ,9 % Langangen ,2 % Myrene ,6 % Sandøya ,6 % Stridsklev ,2 % Tveten ,8 % Vestsiden * Inndelingen i skolekretser avviker noe fra den faktiske inndeling i skolekretser ,4 %

11 Forutsetninger for beregning av kostnadsendringer

12 Beregning av kostnadsendringer Endringer i kommunens grunnskolekostnader for de ulike alternativer er beregnet som differansen mellom beregnede kostnader for de alternative skolestrukturer og beregnede kostnader for kommunens skolestruktur i 2009 (0-alternativet)

13 Forutsetninger om elevtall Beregningene av kostnadsendringer er basert på naturlig fremskrivning av innbyggere 0-15 år per Kostnadsendringene = gjennomsnittlige endringer i kostnader for skoleårene 2009/10 til 2014/15. Alle innbyggere 6-15 år er elever i kommunale skoler.

14 Grunnskolens kostnader Utgifter som forutsettes å endres ved endringer i skolestruktur Undervisningsrelaterte utgifter Lønn til pedagogisk personale uketimer til vanlig undervisning uketimer til pedagogisk administrasjon Andre kostnader ved skolene Kontorpersonale Bygningsrelaterte kostnader Driftsutgifter skolebygg FDV-utgifter Investeringsutgifter årlige kapitalkostnader for skolebygg Skyssutgifter

15 Grunnskolens kostnader forts. Utgifter til grunnskolen som forutsettes å ikke endres ved endringer i skolestruktur Utgifter relatert til undervisning av elever med særlige behov Utgifter til læremateriell og andre små og store utgifter på skolenivå utenom lønn Skolerelaterte kostnader på kommunenivå

16 Beregning av endringer i undervisningsrelaterte utgifter Porsgrunn kommunes ressurstildelingsmodell er lagt til grunn for beregningene av endringer i uketimer Modellen beregner uketimer til undervisning En uketime = en undervisningstime per uke 38 skoleuker per år En uketime forutsettes å koste kr

17 Beregning av uketimer til ordinær undervisning Grunnfaktor per skole = 34 uketimer (2*34 uketimer for oppvekstsentrene) Gruppefaktor - antall grupper = elevtall/12 rundet opp til heltall Beregnes for hhv. småskole, mellomtrinn og u-skole. Faktor er lik for alle trinn Gruppefaktor inntil 10 gr Gruppefaktor over 10 gr Uketimer per gruppe 5 2,5 Elevfaktor Elevfaktor per elev Småskole Mellomtrinn U-skole Elever <= 115 1,4908 1,2452 1,3685 Elever > 115 1,2220 1,0207 1,1500

18 Administrasjon ved skolene Pedagogisk ledelse Fast faktor = 10 uketimer ved alle skoler med egen administrasjon Variabel faktor = 0,066 uketimer per tildelt uketime før beregning av ressurser til pedagogisk ledelse Kontoransatte ved skolene 26,7 % av et årsverk per skole 0,22 % av et årsverk per elev Basert på en estimert lineær sammenheng mellom stillingsprosent og elevtall ved skolene i Porsgrunn i 2008

19 Bygningsrelaterte kostnader Vurderinger og forutsetninger i forhold til arealbehov og frigitt areal Behov for økt elevkapasitet utløses dersom antall elever som følge av strukturendring overskrider skolens elevkapasitet Arealbehov per elev er satt til 14 kvm. Tidligere investeringer i skolebygg er å anse som sunk cost. Behov for større vedlikehold, renovering, utvidelser og lignende dersom skolestrukturen ikke endres er ikke en del av

20 Bygningsrelaterte kostnader forts. Forutsetninger for kostnadsberegningene: FDV kostnader kr. 550 per kvm frigjort og nytt areal Forutsetter at kommunen ikke lenger skal vedlikeholde frigjort areal Kapitalkostnad nytt areal Netto investeringsutgift per kvm. er satt til kr For å bli sammenlignbar med årlige driftskostnader avskrives investeringsutgiften over 40 år med 4 % realrente.

21 Endringer i skyssutgifter Anslag basert på Avstander mellom ny og gammel skole Anslag over antall elever med skyss Endring forhold til nåværende skolestruktur Anslag på antall elever som får mer enn 4 km. avstand Bruker 4 km. som grense også for 1.klassinger. Takst = vanlig kollektivtrafikktakst for Telemark fylke For elever over 16 år betales voksenbillett => forutsetter at 1/6 av elevmassen i ungdomsskolen betaler barnebillett og 5/6 betaler voksenbillett

22 Andre sentrale forutsetninger Kostnader som ikke er med i analysene Kostnader til omstilling, ombygging og lignende i forbindelse med flytting av elever eller hele skoler. Kostnader knyttet til eventuell flytting av spesialavdelinger.

23 Faktorer for valg av alternative skolestrukturer Stordriftsfordeler i skolen Å flytte elever fra små skoler til store skoler gir innsparinger i driftsutgiftene. => Vurdere nedleggelse av de små skolene Kapasitet Noen skoler har kapasitet til flere elever, andre ikke. Å utnytte eksisterende kapasitet er bedre enn å bygge ut ny kapasitet Geografi Lang skolevei er en kostnad for elevene og kan være en utgift for kommunen. => bør være en viss geografisk spredning av skolene vurderes i forhold til antall elever

24 Vurderinger av alternativer Demografi I noen grunn- og skolekretser forventes redusert elevtall, i andre økt elevtall => mer aktuelt å legge ned skoler der elevtallet er på vei ned Pedagogiske/sosiale forhold Større skoler har større mulighet til gruppevis differensiering Større skoler kan være positivt for faglig miljø Forskningen gir ikke entydige svar på sammenheng mellom skole- og gruppestørrelse og elevers læring og trivsel Bygningsmessig standard noen skolebygg er modne for rehabilitering/nybygg endring i skolestruktur mulig uten store endringer i investeringer (investeringer vil påløpe også i 0-alternativ)

25 Skolestrukturalternativer 1. Legg ned en eller flere av de minste skolene Alt 1.1 Legge ned Sandøya skole. Elevene går til Brevik oppvekstsenter Alt 1.2 Legge ned Bjørkedalen skole. Elevene går til Tveten skole Alt 1.3 Legge ned Bergsbygda skole. Elevene går til Tveten skole Alt 1.4 Legge ned Langangen skole. Elevene går til Tveten skole 2. Legge ned en eller to middels store barneskoler. Alt 2.1 Legge ned Hovet skole. Elevene går til Stridsklev skole. Grunnkrets 601 og 602 flyttes til Klevstrand skole Alt 2.2 Hovet, Klevstrand og Stridsklev barneskoler slås sammen og lokaliseres ved Stridsklev skoler. Stridsklev ungdomsskole flyttes til Klevstrand. Ungdomsskoleelever fra Hovet skolekrets går fortsatt til Tveten.

26 Skolestrukturalternativer forts. 3. Ungdomsskolen Alt 3.1 Brevik ungdomstrinn flyttes til Heistad Alt 3.2 Vestsiden ungdomstrinn flyttes til Kjølnes Alt 3.3 Vestsiden ungdomstrinn til Stridsklev v/klevstrand 4. Endre både barneskole- og ungdomsskolestrukturen Alt 4.1. Legge ned Brattås og fordele elevene til Klevstrand (grunnkrets 302, 303 og 304) og Heistad barneskoler og Stridsklev og Heistad ungdomsskole Alt 4.1b Som alt 4.1 men grunnkrets 306 er lagt til Hovet/Tveten Alt 4.2 Tveten blir ren barneskole. Stridsklev blir ren ungdomsskole. Hovet skole legges ned

27 Resultater

28 Kostnadsendringer legge ned små barneskoler Alternativ Alt. 1.1 Alt. 1.2 Alt 1.3 Alt 1.4 Timeressurser Endring i uketimer, gjennomsnitt for 2009/ /15-48,0-50,8-84,0-87,2 Endringer i kostnader Endring i kostnader til lærertimer og pedagogisk ledelse, gjennomsnitt for 2009/ / Endring i kontorhjelp-lønnsutgift Innsparing undervisningsrelaterte driftsutgifter Endring i FDV utgifter Skyss - anslag for endring i skysskostnader Investeringsbehov fordelt som en annuitet over 40 år med 4 % rente Sum kostnadsendring Forutsetninger og nøkkeltall Investeringsbehov Innsparinger i uketimer i % av totalt antall uketimer i 0-alternativet -0,6 % -0,6 % -1,0 % -1,1 % Innsparing i uketimer i % av beregnet timetall for høsten ,5 % -0,5 % -0,8 % -0,9 % Endring i undervisningsrelaterte utgifter per år per barn som bytter skole Sum utgiftsendring per barn som bytter skole

29 Kostnadsendringer - legge ned en/flere middels store b-skoler Alternativ Timeressurser Endring i uketimer, gjennomsnitt for 2009/ /15 Endringer i kostnader Endring i kostnader til lærertimer og pedagogisk ledelse, gjennomsnitt for 2009/ /15 Endring i kontorhjelp-lønnsutgift Innsparing undervisningsrelaterte driftsutgifter Endring i FDV utgifter Skyss - anslag for endring i skysskostnader Investeringsbehov fordelt som en annuitet over 40 år med 4 % rente Sum kostnadsendring Forutsetninger og nøkkeltall Investeringsbehov Innsparinger i uketimer i prosent av totalt antall uketimer i 0-alternativet Innsparing i uketimer i prosent av beregnet timetall for høsten 2009 Endring i undervisningsrelaterte utgifter per år per barn som bytter skole Sum utgiftsendring per barn som bytter skole Alt , ,1 % -0,9 % Alt , ,7 % -2,2 % -9-11

30 Kostnadsendringer endringer i ungdomsskolestrukturen Alternativ Alt. 3.1 Alt 3.2 Alt 3.3 Timeressurser Endring i uketimer, gjennomsnitt for 2009/ /15-58,8-64,4-63,9 Endringer i kostnader Endring i kostnader til lærertimer og pedagogisk ledelse, gjennomsnitt for 2009/ / Endring i kontorhjelp-lønnsutgift Innsparing undervisningsrelaterte driftsutgifter Endring i FDV utgifter Skyss - anslag for endring i skysskostnader Investeringsbehov fordelt som en annuitet over 40 år med 4 % rente Sum kostnadsendring Forutsetninger og nøkkeltall Investeringsbehov Innsparinger i uketimer i prosent av totalt antall uketimer i 0- alternativet -0,7 % -0,8 % -0,8 % Innsparing i uketimer i prosent av beregnet timetall for høsten ,6 % -0,6 % -0,6 % Endring i undervisningsrelaterte utgifter per år per barn som bytter skole Sum utgiftsendring per barn som bytter skole

31 Kostnadsendringer endringer i både b- og u-skolestrukturen Alternativ Alt 4.1 Alt 4.1b Alt 4.2 Timeressurser Endring i uketimer, gjennomsnitt for 2009/ /15-131,2-131,2-319,7 Endringer i kostnader Endring i kostnader til lærertimer og pedagogisk ledelse, gjennomsnitt for 2009/ / Endring i kontorhjelp-lønnsutgift Innsparing undervisningsrelaterte driftsutgifter Endring i FDV utgifter Skyss - anslag for endring i skysskostnader Investeringsbehov fordelt som en annuitet over 40 år med 4 % rente Sum kostnadsendring Forutsetninger og nøkkeltall Investeringsbehov Innsparinger i uketimer i prosent av totalt antall uketimer i 0-alternativet -1,6 % -1,6 % -3,9 % Innsparing i uketimer i prosent av beregnet timetall for høsten ,3 % -1,3 % -3,2 % Endring i undervisningsrelaterte utgifter per år per barn som bytter skole Sum utgiftsendring per barn som bytter skole

32 Samlealternativer 1. Tveten blir ren barneskole, Stridsklev blir ren ungdomsskole, Bjørkedalen og Sandøya skoler legges ned (alt 1.1, alt 1.2 og alt 4.2). 2. Hovet og Klevstrand går til Stridsklev som blir barneskole, Klevstrand blir ny ungdomsskole. Sandøya og Bjørkedalen skoler blir lagt ned (alt 1.1, alt 1.2 og alt 2.2). 3. Brattås legges ned, elevene fordeles til Heistad, Klevstrand og Hovet skoler. Sandøya og Bjørkedalen skoler legges ned. (Alt 1.1, alt 1.2 og alt 4.1b). 4. Tveten blir ren barneskole, Stridsklev blir ren ungdomsskole, Vestsiden ungdomstrinn går til Kjølnes og Brevik ungdomstrinn går til Heistad (alt 3.1, alt 3.2 og alt 4.2). 5. Stridsklev blir ren barneskole, Klevstrand blir ungdomsskole, Vestsiden ungdomstrinn går til Klevstrand (Stridsklev ungdomsskole er flyttet dit), Brevik ungdomstrinn går til Heistad og Sandøya og Bjørkedalen skoler legges ned (alt 1.1, alt 1.2, alt 2.2, alt 3.1 og alt 3.3).

33 Samlealternativer 2 Samlealt. 1 Samlealt 2 Samlealt. 3 Samlealt. 4 Samlealt. 5 Endring i pedagogressurser Endring i uketimer til undervisning og pedagogisk ledelse, gjennomsnitt for 2009/ /15-418,5-318, ,2 Innsparinger i uketimer i prosent av totalt antall uketimer i 0- alternativet -5,20 % -3,90 % -2,80 % -5,50 % -5,40 % Endringer i årlige driftsutgifter Endring i kostnader til lærertimer og pedagogisk ledelse, gjennomsnitt for 2009/ /15 i kroner per år Endring i kontorhjelplønnsutgift Endring i FDV utgifter Endring skyssutgifter Sum endring årlige driftsutgifter Endring i kapitalkostnader skolebygg Investeringsbehov Investeringsbehov fordelt som en annuitet over 40 år med 4 % rente Endringer i årlige kostnader Sum endring i årlige kostnader inkl. kapitalkostnader skolebygg

34 Kritiske forutsetninger Innsparingen i undervisningsrelaterte utgifter avhenger av Ressurstildelingsmodellen som legges til grunn Kostnad per uketime Endringer i FDV-utgifter avhenger av hva kommunen gjør med skolebygg som ikke lenger skal brukes som skoler FDV-utgift per kvm Endringer i investeringsutgifter avhenger av når skolebygg utfases investeringskostnad per kvm Skyssutgifter Her veldig grovt skissert. Utvikling i elevtall i ulike deler av kommunen

35 Følsomhetsanalyse uketimer Sammenligning mellom innsparte uketimer for ulike strukturalternativer når kommunens ressurstildelingsmodell og en forenkelt ressurstildelingsmodell legges til grunn for beregningene Alt Alt Alt 1.3. Alt 1.4 Alt 2.1 Alt 2.2. Alt. 3.1 Alt 3.2 Alt 3.3: Alt 4.1: Alt 4.1b: Alt 4.2. Endring i uketimer i forhold til 0-alternativ, gjennomsnitt for Kommunens tildelingsmodell , ,2-87,7-219,6-58,8-64,4-63,9-131,2-131,2-319,7 Kommunens modell men lik elev- og gruppefaktor for alle elever og grupper Kostnader til ped. personale. Endring i forhold til 0-alt. Gj.snitt for Kommunens tildelingsmodell Kommunens modell men lik elev- og gruppefaktor for alle elever og grupper

36 Følsomhetsanalyse uketimer og klasser Prosentvis endring i uketimer og klasser i forhold til 0-alternativ. Snitt antall klasser Avvik fra 0-alt - antall klasser i gj.snitt per år % endring i antall klasser %-vis endring i uketimer - kommunens ressurstildelin gsjmodell 0-alternativ 189,5 Alt ,2 1,7 0,90 % -0,60 % Alt ,8-0,7-0,40 % -0,60 % Alt ,8-0,7-0,40 % -1,00 % Alt ,2-2,3-1,30 % -1,10 % Alt ,5-0,30 % -1,10 % Alt ,3-3,2-1,70 % -2,70 % alt ,5-0,80 % -0,70 % Alt ,7-0,8-0,40 % -0,80 % Alt ,8-1,7-0,90 % -0,80 % Alt ,3-5,2-2,80 % -1,60 % Alt 4.1b 185,8-3,7-2,00 % -1,60 % Alt ,7-4,8-2,60 % -3,90 %

37 Følsomhetsanalyser 3 Endring i kommunens kostnader til grunnskole ved ulike forutsetninger for 3 variable Beregningene Lave Høye Komb. Forutsetninger Uketimer kroner per uketime FDV kroner per kvm Investering fordeles over 40 år med 4 % rente Endring i kommunens årlige kostnader til uketimer. Kontor ved skolen, FDV, skyss og årlige kapitalkostnader Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt 3.3: Alt 4.1: Alt 4.1b: Alt

38 Samfunnsøkonomiske momenter Endringer i velferd for berørte elever og foreldre Økt avstand til skolen en kostnad for elever og foreldre Bedre trivsel ved store/små skoler? Fylkeskommune, stat og andre bærer noe av kostnadene? Effekter for læring og andre målsetninger i skolen? Større skoler kan gi mulighet for Mer/annen differensiering Bedre fagmiljø for ansatte

39 Forskning om hva som påvirker læring Ressurser Hvordan timene brukes viktigere enn antall timer Læreren Lærernes fagkunnskap, utdanningssted og om de har godkjent utdanning viktig for elevresultater Lærernes kjerneferdigheter viktig for elevresultater Tilgang på kvalifiserte lærere kan være dårlig i små skoler Elevene Sosioøkonomiske bakgrunn viktigst for resultater i skolen Klasser og klassestørrelse (skolestørrelse) Ingen effekt innenfor relevante intervaller Mer ro i faste klasser Skolebygg Ikke entydig resultater mht. om åpne skoler eller trad. skoler er best

40 Forskning om hva som påvirker læring forts. Effektive skoler (for alle) Rektor er målrettet, men verken for autoritær eller for demokratisk. Både rektor og andre ansatte har eierskap til skolen og Lærere, kolleger og elever involveres i skolen. Undervisningen er organisert på en strukturert og arbeidssentrert måte og den er intellektuelt krevende. Hvordan man utnytter det handlingsrommet man faktisk har viktigere enn rammebetingelsene Skoler med dårlig faglig utbytte preges av Turnover, Svak ledelse, Lave forventninger til elevene, Lav arbeidsmoral hos personalet, Høyt fravær og Manglende konsekvens i skolens policy.

41 Oppsummering Innsparingspotensialet ved skolenedleggelser avhenger av forutsetninger som legges til grunn med hensyn til hvordan grunnskolens kostnader varierer med elevtall. Endringer i forutsetningene kan få betydning for beregnet kostnadsendring, men ser ut til å ha mindre betydning for rangeringen av alternativene Beregningene indikerer at det er mulig å gjøre endringer i skolestrukturen som gir de ønskede innsparinger på kr. 7 mill i årlige driftskostnader.