HØRINGSKOMMENTARER FRA SANDØYA FAU

Transkript

1 HØRINGSKOMMENTARER FRA SANDØYA FAU Er man i seilbåt og det blåser vil man alltid forflytte seg vil du bestemme hvor må du kunne seile. Sandøya FAU viser til rådmannens høringsbrev datert 2. juni 2009 vedrørende skolestruktur i Porsgrunn. Våre hovedkommentarer er følgende: Dersom Sandøya skole legges ned vil helårssamfunnet på Sandøya dø ut, og kommunen mister et unikt bomiljø. Det er mulig for Porsgrunn kommune å oppnå innsparingsmålet uten å legge ned Sandøya skole. Sandøya skole er en velfungerende enhet innenfor Brevik oppvekstsenter, med stabile, velkvalifiserte lærerkrefter i et bredt pedagogisk arbeidsmiljø, og med et fantastisk elevmiljø. Det er underlig å vurdere endringer internt i oppvekstsenteret i forbindelse med skolestrukturprosessen. I gjennomgangen av høringsbrevet har Sandøya FAU valgt å kommentere Bakgrunn, Prosjektgruppas vurdering og Rådmannens vurdering spesielt. Hovedpunkter fra rapporten kommenteres ikke, siden Kommentarer til Agderforsknings rapport presenteres i eget kapittel. Argumenter og bakgrunnsmateriell er utdypet i Vedlegg til høringskommentaren. 1 Kommentarer til høringsbrev Kommentarer til Bakgrunn Sandøya FAU mener at medvirkning i formuleringen av mandatet hadde vært ønskelig. Mandatet ivaretar ikke alle konsekvenser ved en skolestrukturendring og sikrer ikke et fullstendig beslutningsgrunnlag. Kommentarer til Prosjektgruppas vurdering Sandøya FAU skulle gjerne ha sett en oppsummering av prosjektgruppas vurdering av alternativene. Vi etterlyser i tillegg en definisjon på hva en viss størrelse for skoler er og argumentene for denne størrelsen. Når det gjelder tilgang på kvalifiserte lærere føler vi oss sikre på at dette har sammenheng med nærhet til annen tettbebyggelse og bysentra, og ikke nødvendigvis at skolen er liten. Sandøya skole har alltid hatt godt kvalifiserte lærer, og lærerne er ikke avhengige av å bo på øya siden reisetid til andre deler av Grenland er kort. Vi støtter prosjektgruppas utsagn om at skolestruktur i stor grad er et verdispørsmål, og at det er viktig å få belyst de samfunnsmessige konsekvensene gjennom høringen. Verdispørsmålet kommer sterkest til uttrykk i forbindelse med småskolene.

2 Sandøya FAU er glad for å kunne konstantere at Brevik ungdomsskole er lite aktuell for endring. Prosjektgruppa har ikke knyttet noen spesielle kommentarer til skoleskyss og sikkerhet på skolevei, som er spesielt viktige momenter for Sandøyas elever. Kommentarer til Rådmannens vurdering Sandøya FAU vil understreke viktigheten av at avklaringer av de usikre momentene som rådmannen påpeker i forhold til innsparingspotensial, gjøres kjent også for høringsinstansene før det fremmes sak til politisk behandling. Sandøya FAU vil presisere at investeringbehov og kostnader forbundet med eventuell flytting av elever fra Sandøya skole er viktig å få synliggjort og tallfestet. Dette gjelder både utgifter forbundet med transport av elever, eventuelle utvidelser, nybygg og renovering, utgifter til SFO og utgifter forbundet med elever med særskilte behov. I tillegg kommer utgifter forbundet med etterbruk og drift av Sandøya skole. Sandøya FAU stiller seg undrende til at rådmannen ikke har sett grunn til å kommentere lokalsamfunnsmessige forhold eller utfordringer forbundet med skoleskyss og sikkerhet på skolevei. 2 Kommentarer til Agderforsknings rapport Sandøya FAUs kommentarer til rapporten er basert på lokalkunnskap og erfaringstall fra Sandøya. Bakgrunnsmaterialet er presentert i Vedlegg. Kommentarer til Elevtallsprognoser Når det gjelder Agderforsknings elevtallsprognoser mener vi å at disse er for lave, både på kort og lang sikt, og at elevtallet på Sandøya ikke er synkende over tid. Stor tilflytting av barnefamilier til Sandøya gir grunnlag for et bærekraftig samfunn med evne til selvfornyelse gjennom generasjonsutveksling. Fordi en relativt stor andel av innflyttere er barnefamilier, er antall barn pr boenhet i overkant av det forventede, og antall barn på øya i 2009 er 65 mot statistisk forventet 56. Så lenge det er jevn tilflytting av barnefamilier, vil elevtallet ved skolen, inntil neste større generasjonsutskiftning eller nybygging, variere innenfor det samme antallet som vi har sett de siste 15 år. Vår fremskrivning av antall innbyggere i grunnskolealder i perioden gir grunnlag for minst 80 barn de neste 15 årene, mot Porsgrunn kommunes fremskriving, der det forventes en nedgang på 10 % for Sandøya. Vi vil poengtere at Agderforskning med bakgrunn i denne fremskrivingen har konkludert med at elevtallet på Sandøya vil holde seg stabilt de neste 30 år, og vi vil understreke at en nedgang eller eventuelt en økning på 10-15% vil være innenfor den variasjon som naturlig finner sted over tid. Det er med andre ord ingen tegn som tyder på at elevtallet ved Sandøya skole er i jevn nedgang. Agderforskning mener at elevtall er.relevant informasjon i forhold til vurderinger av hvilke skoler som er aktuelle for nedleggelse, og hvordan man skal dele kommunen inn i skolekretser forfremtiden. I praksis tror vi logikken i dette utsagnet er motsatt: Det er selvsagt at skolestrukturen påvirker hvor folk

3 bosetter seg. For Sandøyas del er det helt klart at dersom skolen legges ned vil elevtallet synke. Et av argumentene for å endre dagens skolestruktur i Porsgrunn bør være å stimulere til økt bosetning i kommunen, og ikke det motsatte. Kommentarer til Kostnader Agderforskning har beregnet at en nedleggelse av Sandøya skole vil gi en innsparing på 1,4 millioner kroner. Vår gjennomgang av kostnadene viser at det reelle tallet er maks 1 mill. Utgifter til videre drift av bygningsmassen ved Sandøya skole må inkluderes, både fordi bygningene er de eneste på øya som er egnet for idrettsaktivieter og annen lagsvirksomhet, og fordi oppkjøp virker lite sannsynlig. I tillegg kommer lønnskostnader til en evt henteordning i forbindelse med ferjeskyss og sikring av skolevei. Kommentarer til Skolekarakteristikka og elevresultater Det er ingen argumenter som tilsier at Sandøya skole er for liten verken ut i fra elevresultater eller tilgang på kvalifiserte lærere. Innad i Brevik oppvekstsenter representerer Sandøya skole en mulighet for variasjon i undervisningen og utveksling av erfaringer, i tillegg til kompetanseoverføring på praktiske og pedagogiske maritime ferdigheter. Dette blir utnyttet konkret i opplegget Praktikum. Vi opplever at Sandøya tiltrekker seg motiverte og godt kvalifiserte lærere nettopp fordi skolen er liten, samtidig som den ligger nær bysentra, men samtidig i et lite miljø med spesielle kvaliteter. 3 Innspill til spørsmål Vi har valgt å besvare spørsmålene i motsatt rekkefølge, for å understreke betydningen av de momentene vi kommenter under spørsmål 3. Spørsmål 3 Konsekvenser for lokalsamfunn og for skolevei/skoleskyss er gitt for lite vekt i rapporten, og i prosjektgruppas og rådmannens foreløpige vurdering. Dessuten er det ikke tatt hensyn til lokale forhold og ressurser som kan være argumenter for at en skole bør være plassert i et spesielt nærmiljø; for eksempel nærhet til skog, sjø, bysentra eller annet som kan ha en spesiell verdi for skolen eller kommunen. Brevik oppvekstsenter har med Sandøya skole en unik mulighet til å forankre undervisningen i det maritime, både praktisk, kulturhistorisk og naturfaglig. Det er heller ikke vurdert betydningen av skolestørrelse i forhold til trivsel, mobbing og andre ikke-faglige kvaliteter og verdier. Etableringen av oppvekstsentra, erfaringer og evalueringen av disse er ikke tatt inn i rapporten. Sandøya FAU støtter Asplan Viaks anbefaling etter evalueringen, om at det påbegynte utviklingsarbeidet ved oppvekstsentrene bør fortsette, og at kommunen bør vurdere flere slike sentra. Vi har valgt å kommentere noen av disse momentene spesielt, og de utdypes ytterligere i Vedlegg. Betydning for lokalsamfunnet Vi mener at det spesifikt burde vært etterspurt innspill i forhold til lokalsamfunnsmessige forhold i høringen, siden dette er blant de momentene som prosjektgruppa har påpekt at det bør legges vekt på å få belyst.

4 Sandøya vil fortsette å være et bærekraftig samfunn så lenge barnefamilier finner det attraktivt å flytte til øya, og vi har all grunn til å tro at det vil være slik så lenge skolen består. Skolen er derfor den viktigste faktoren for opprettholdelse av lokalsamfunnet. Erfaringer etter skolenedleggelse på Lyngør bekrefter dette. Dette er kommentert i vårt notat til prosjektgruppa vedrørende betydning for lokalsamfunnet våren Sandøya er med på å gi Porsgrunn kommune attraksjonsverdi, variasjon og mangfold. En stor andel av innflytterne til Sandøya er også tilflyttere til kommunen, og med Sandøyas sentrale beliggenhet i forhold til arbeidsplasser i Grenland, oppfylles både et ønske om spennende arbeidsplasser og en idyllisk boplass i skjærgården. Porsgrunn kommune vil på sikt tape på å ikke kunne tilby barneskole i nærmiljøet på Sandøya. Skolevei og skoleskyss Sikker skolevei byr på spesielle utfordringer som må taes i betraktning når barneskolebarn må oppholde seg på usikrede kaiområder flere ganger daglig. Lokale forhold og ressurser Sandøya skole er den eneste skjærgårdsskolen som er igjen i Porsgrunn kommune. Beliggenheten gir unike kvaliteter og pedagogiske muligheter til skolen, til oppvekstsenteret som skolen er en del av, og til kommunen for øvrig dersom det legges opp til kompetanseoverføring. Sandøya skole i Brevik oppvekstsenter Sandøya FAU ønsker at oppvekstsenterstrukturen ved Brevik oppvekstsenter skal fortsette i sin nåværende form, og har stor tro på videreutvikling av de synergieffektene mellom enhetene som nå begynner å bli tydelige. Sandøya skole er en ressurs innenfor oppvekstsenteret, og dette har blant annet gitt seg utslag i plasseringen av Praktikum på Sandøya skole, og prosjektet Sandøya som ressurs. Spørsmål 2 Sandøya skole kan og bør opprettholdes, og innsparingsmålet kan oppnås innenfor de prioriterte alternativene, selv uten nedleggelse av Sandøya. En evt nedleggelse vil være et lite økonomisk grep, men innebærer at politikerne våre tar et dramatisk, avgjørende og irreversibelt verdivalg. All erfaring fra andre lignende småsteder og øysamfunn viser at hvis skolen forsvinner stopper også tilflyttingen av barnefamilier opp. Sandøya som helårssamfunn og Sandøya skole med sin enestående nærhet til skjærgården og maritime kompetanse, er til dels uutnyttede ressurser som Porsgrunn kommune ikke er seg bevisst. Elevtallet på Sandøya er stabilt over tid, og Sandøya tiltrekker seg innflyttere til Porsgrunn kommune. Uten skole på Sandøya vil Porsgrunn være et unikt tilbud fattigere. Saklig vurdering av hvilken skolestruktur som best vil ivareta mangfoldet i kommunen, må være overordnet prinsipper om skolestørrelse. Spørsmål 1 Det er ikke mulig for Sandøya FAU å besvare spørsmål 1, siden Sandøya skole er foreslått nedlagt i alle de tre alternativene som det ønskes innspill til. Vi synes det er uheldig at det ikke foreligger et prioritert alternativ der småskolene opprettholdes, og vi mener det er en alvorlig svakhet i det politiske

5 beslutningsgrunnlaget at opprettholdelse av småskolene ikke blir belyst i høringen. Vi stiller oss dessuten undrende til at prosjektgruppa så tydelig ønsker å gi føringer for den politiske behandlingen om småskolenes videre skjebne, når det i mandatet er formulert slik at barneskolene fortrinnsvis, og ikke absolutt, skal være fulldelte. Vi ønsker ikke flate kutt i skolesektoren som en konsekvens av innsparing, men vil understreke at en skolestrukturendring må være en prosess med et langsiktig perspektiv for en bedre skole, og ikke alene motivert av kortsiktig økonomisk vinning. Sandøya, Sandøya FAUs skolestrukturgruppe Marianne Olsen (leder av arbeidsgruppen) Elisabeth Rokstad (FAU leder) Anne Trasti Hanne Christophersen Roymond Johnsen Runar Borge

6 VEDLEGG Utdypning og bakgrunnsmateriale for høringskommentarer fra Sandøya FAU Teksten følger samme disposisjon som hoveddokumentet. Utdypning av Kommentarene til høringsbrev FAU på Sandøya har valgt å kommentere høringsbrevet om skolestruktur i sin helhet og ikke bare besvare de konkrete spørsmålene som det ønskes innspill på. Vi har gjort dette fordi det er i dette brevet administrasjonen og den politiske referansegruppen (BUK) gir sin foreløpige oppsummering og vurdering av Agderforsknings rapport og den fremtidige skolestrukturen, og med det gir sterke signaler til den politiske behandlingen. Kommentarene er gitt med henvisning til inndelingene i høringsbrevet. Kommentarer til Bakgrunn Porsgrunn kommune har hatt en åpen dialog og lagt til rette for medvirkning, men mandatet for arbeidet var allerede vedtatt da det ble åpnet for medvirkning. Sandøya FAU mener at mandatet ikke er tilstrekkelig for å gi en fullstendig vurdering av konsekvensene av en skolestrukturendring, siden det ikke omtaler skolenes betydning for lokalsamfunnet. KFU ble informert om arbeidet , etter at mandatet for arbeidet var vedtatt i BUK Vi mener dessuten at mandatets premiss om fortrinnsvis fulldelte skoler, som i praksis betyr å fjerne fådelte småskoler, ikke er forenlig med kommuneplanens samfunnsdel Sammen om Porsgrunn der det blant annet er en strategi å utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøet. Småskolene er de beste eksemplene på at skolen fungerer som lokomotiv i lokalsamfunnet, og på Sandøya skole er de fleste av tiltakene knyttet til denne strategien allerede fungerende. Kommentarer til Hovedpunkter fra rapporten Kommentarer til Agderforsknings rapport er samlet i eget kapittel, men vi nevner her at vår hovedkommentar knyttet til samlealternativene er at nedleggelse av Sandøya skole er inkludert i flere av alternativer, uten at det har en vesentlig betydning for oppnåelse av innsparingsmålet. I alle de tre prioriterte alternativene vil innsparingsmålet kunne innfris selv om Sandøya skole opprettholdes. Kommentarer til Prosjektgruppas vurdering Prosjektgruppa har gjennomgått alternativene og vurdert dem opp mot både de økonomiske og de ikke-økonomiske kriteriene i mandatet, inkludert de samfunnsmessige konsekvensene selv om ikke disse er presisert i mandatet. Sandøya FAU skulle gjerne ha sett prosjektgruppas vurdering av alternativene. Prosjektgruppa utelukker ingen av alternativene på grunn av de nevnte konsekvensene, men ber om at følgende bør tas med videre i den videre prosessen:

7 Pedagogiske konsekvenser: norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre oppnåelse av skolens målsettinger enn større skoler. Ei heller gir forskning grunnlag for å hevde det motsatte Imidlertid har forskning funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler.. Prosjektgruppas egne vurderinger går imidlertid i retning av å anbefale at skolene bør ha en viss størrelse for å sikre kvalitet Vi er generelt urolige for at større skoler innebærer lavere lærertetthet og tror at dette innebærer en risiko for nedsatt kvalitet i undervisning, og for mulighet for tilpasset undervisning og oppfølging av elevene. Vi har tro på at det på lang sikt vil vise seg positivt å investere i lærertetthet, sammen med kompetanseheving, og at dette gir uttelling både pedagogisk og sosialt. I lys av dette ville vi dessuten gjerne sett en definisjon på hva en viss størrelse er og argumentene for hvorfor større skoler sikrer kvalitet. Når det gjelder tilgang på kvalifiserte lærere er vi sikre på at dette har sammenheng med nærhet til annen tettbebyggelse og bysentra, og ikke nødvendigvis at skolen er liten. Vi stiller oss undrende til at prosjektgruppa ikke har drøftet påstanden om tilgang på kvalifiserte lærere i forhold til nærhet til bysentra, siden forskningen det henvises til, gjelder små skoler i utkantstrøk generelt. Sandøya er en liten skole men fortsatt med kort reisetid til bysentra. Elever med særskilte behov: Prosjektgruppa peker spesielt på at det kan komme kostnader forbundet med flytting av spesialavdelinger. FAU vil gjøre oppmerksom på at det også kan komme ekstra kostnader ved å flytte enkeltelever med spesielle behov fra Sandøya til en større skole, siden disse elevene vanligvis har kunnet bli ivaretatt innenfor småskolen uten tilførsel av ekstra ressurser og medfølgende kostnader. Lokalsamfunnsmessige forhold: Sandøya FAU støtter prosjektgruppas vurdering om at det bør legges vekt på å få belyst de samfunnsmessige konsekvensene bedre gjennom høringen og den politiske behandlingen, selv om FAUene har sendt sine innspill til prosjektgruppa tidligere. Som prosjektgruppa selv sier er skolestruktur i stor grad et verdispørsmål, og dette kommer sterkest til uttrykk i forbindelse med nedleggelse av utkantskolene. Hele samfunnet på Sandøya står sammen med Sandøya FAU i synet om at Sandøya skole har en avgjørende betydning for hva slags samfunn som vil være på Sandøya i fremtiden, og erfaringene fra andre øysamfunn viser det samme. Foreløpig vurdering Prosjektgruppas foreløpige vurdering er at den videre prosessen bør konsentrere seg om de alternativene som gir den ønskede innsparing eller mer. Sandøya FAU er glad for å kunne konstantere at Brevik ungdomsskole dermed er lite aktuell for endring. Prosjektgruppa har ikke knyttet noen spesielle kommentarer til skoleskyss og farlig skolevei. Sandøya FAU mener at dette er viktige faktorer i den videre

8 prosessen, og at forholdene rundt transport av elever med ferje fra Sandøya til Brevik skole er spesiell, selv om skyssveien ikke er så lang. Sikring vil kreve spesielle tiltak med tilhørende kostnader for kommunen, og kostnadene må inkluderes i beregningene av innsparing. Kommentarer til Rådmannens vurdering Rådmannen påpeker at det fortsatt er usikre momenter når det gjelder innsparingene, men at disse vil være på plass når det skal fremmes sak til politisk behandling. Sandøya FAU vil påpeke viktigheten av at avklaringer av disse usikre momentene gjøres kjent også for høringsinstansene. Sandøya FAU vil presisere at investeringer og kostnader forbundet med eventuell flytting av elever fra Sandøya skole er viktig å få synliggjort og tallfestet. Dette gjelder både utgifter forbundet med transport av elever, eventuelle utvidelser, nybygg og renovering, utgifter til SFO og utgifter forbundet med elever med særskilte behov. I tillegg kommer utgifter forbundet med etterbruk og drift av Sandøya skole. Det er lite sannsynlig at bygningene kan selges til næringsformål, gitt både lokalisering og alder; Sandøya skole er den eldste skolen i Eidanger. Disse kostnadene, og det antatte innsparingspotensialet ved nedleggelse, bør sees i sammenheng med de ressurser, muligheter og verdier som går tapt ikke bare for elevene ved Sandøya skole, men for hele Brevik oppvekstsenter og på sikt for øvrige skoler i kommunen, ved at det ikke legges til rette for å opprettholde, utnytte og utvikle de unike pedagogiske og naturgitte ressursene som Sandøya med Sandøya skole representerer. Vi henviser i denne sammenhengen til initiativet fra Sandøya FAU vedrørende Sandøya som ressurs, der vi synliggjør muligheter for økt samarbeid og synergi mellom skoleenhetene innenfor Brevik oppvekstsenter, med mulige ringvirkninger for hele kommunen. Sandøya FAU stiller seg undrende til at rådmannen ikke har sett grunn til å kommentere verken manglende vurdering av lokalsamfunnsmessige forhold eller utfordringer forbundet med skoleskyss og farlig skolevei, som vi mener må tillegges stor vekt. Utdypning av kommentarene til Agderforsknings rapport I dette kapittelet utdypes våre kommentarer til Agderforsknings rapport. Disse er basert på lokalkunnskap og konkrete erfaringer fra Sandøya. Kommentarer til Elevtallsprognoser Når det gjelder elevtallsprognoser, har vi både fakta og empirisk belegg for å si at det er stor sannsynlighet for at disse vil vise seg å være for lave, både på kort og lang sikt.

9 Tilflytting Sandøya er attraktiv for mennesker som søker en alternativ livsstil, med nærhet til sjø, båtliv, lite biler og et nært, tett og trygt lokalmiljø, samtidig som det er kort avstand til bysentra i flere kommuner. Vi har gjennomgått tilflyttingen til øya de siste 15 årene (49 husstander) og funnet at 39 % har kommet flyttende fra andre kommuner. Disse har gjort et aktivt verdivalg, og tilflyttingen er for de fleste uavhengig av hvilken kommune Sandøya tilhører. For de fleste har det vært selve øya som har vært motivasjonen til flytting. Mange har flyttet hit uten å ha avklart sin jobbsituasjon på forhånd. Sandøya er spesielt attraktiv for småbarnsfamilier; 80 % av innflytterne (39 av 49) var husstander med barn og 67% hadde barn under 15 år. Av disse barnefamiliene kom ca. halvparten fra andre kommuner. Tilflytting av barnefamilier gir grunnlag for et bærekraftig samfunn med evne til selvfornyelse gjennom generasjonsutveksling. Befolkningens demografiske sammensetning Sandøyas befolkning består av mennesker i alderen 0-86 år, hvorav 85 stykker er i aldersgruppen og 10 av disse er over 80 år. Aldersgruppa år utgjør 1/3 av øyas befolkning. Unge voksne i utdanningsfase er nærmest totalt fraværende, mens det er relativt sett mange barn. Det er ca 140 helårs boliger i Med statistisk sett 0,4 barn pr boenhet (kommunens tall) skal det etter beregningene være ca 56 barn på øya. Det faktiske tallet barn på øya i 2009 er 65, som utgjør 0,46 barn pr boenhet, noe som er i overkant av det forventede. Utskiftning Selv om det er relativt sett mange barn på Sandøya har øya fortsatt et potensial for flere barn pr boenhet, sett i lys av andelen tilflyttende barnefamilier. Ledige boligeiendommer er begrensningen for en ytterligere vekst i antall barnefamilier og i den sammenheng har vi følgende betraktning: Rundt 1970 ble det bygget mange nye eneboliger i Skolelia og dette resulterte i en massiv tilflytting av barnefamilier til øya. Folketallet steg til over 400. Barna som kom til øya da er voksne nå, og bor ikke lengre hjemme hos sine foreldre, men mange av foreldrene, som nå er i årene, har valgt å bli boende uten barn. Siden det utelukkende er eneboliger på øya har de ikke noe valg, hvis de vil bli boende. I mer bynære boligområder ville trolig mange av disse valgt å skifte fra enebolig til mindre og mer lettstelte leiligheter, men ønsket om å bo på Sandøya gjør at de holder fast ved eneboligen, som dermed ikke fristilles for unge barnefamilier. Neste store tilflytting, som ikke skyldes nybygging, vil trolig skje i et 15 års perspektiv når statistisk sett denne generasjonen faller fra. I dette antatt 15 års perspektivet vil effekten av den store andelen barnefamilier blant innflytterne gi seg utslag i relativt sett enda flere barn, og en ytterligere økning i antall barn pr boenhet. Dette er selvsagt forutsatt at øya har samme attraksjonsverdi for barnefamilier som i dag, med andre ord at skolen fortsatt er her.

10 Svinginger i elevtall Når elevtallet på tross av innflytting av barnefamilier likevel er noe lavere i 2009 enn for 3-4 år siden, skyldes dette ingen masseutflytting, mangel på tilflyttende barnefamilier eller negativ trend, men i stor grad tilfeldige utskiftninger der noen flerbarnsfamilier (3-4 barn) har blitt skiftet ut med 1-2 barnsfamilier, og i enkelte unntakstilfeller med voksne par uten skolebarn. Det er viktig å påpeke at følsomheten i kostnadsberegningene gir seg større utslag for en liten skole med få elever enn for en skole med mange elever. Dersom elevtallene var hentet fra et år med høyere elevtall ville det gitt store utslag; som for eksempel for to år siden da elevtallet var 41. Slike svingninger er naturlige, og ikke enestående for Sandøya, men de gir store relative utslag når elevtallet er lavt. Så lenge det er en jevn tilflytting av barnefamilier, er vår påstand at elevtallet ved skolen inntil neste større generasjonsutskiftning eller nybygging trolig vil svinge innenfor det samme antallet som vi har sett de siste generasjonenene. Fremskriving Ifølge SSBs tall for forventet levealder, vil 40 av øyas beboere ha falt fra innen 15 år. Mange av de eldste bor alene i eneboliger, men som et konservativt anslag regner vi med at naturens gang vil bidra til frigjøring av minst 20 boliger i dette tidsperspektivet. I tillegg kommer nybygg, som etter de opplysningene vi har fått fra kommunen er noe høyere enn de 20 som Agderforskning operer med i rapporten. Dersom vi legger til grunn at de siste 15 åras trend for tilflytting vil fortsette (80 % barnefamilier), vil et konservativt anslag være at minst 30 av de 40 fristilte og nybygde boligene vil huse barnefamilier. Med utgangspunkt i 2 barn pr familie utgjør dette 60 barn de neste 15 årene. Dette kommer i tillegg til de barna som allerede er født eller er på vei. Antallet fødsler fra 2002 til 2006 var relativt lavt, med 10 nye barn totalt, mens det allerede er født 10 nye barn siden Fremtidige familieforøkelser i barnefamiliene kan vi vanskelig si noe om, men selv uten disse utgjør summen av våre anslag over 80 barn. Sandøya FAUs fremskrivning som gir grunnlag for minst 80 barn de neste 15 årene, står i kontrast til Porsgrunn kommunes skjønnsmessige fremskriving av antall innbyggere i grunnskolealder i perioden , der det forventes en nedgang på 10 % for Sandøya. Med dette som bakgrunn kommenterer vi noen betraktninger i Agderforsknings rapport: a. Hvordan elevtallet i de kommunale skolene vil utvikle seg i årene som kommer avhenger av hvordan tallet på innbyggere 6-15 år endres samt hvor stor andel av kommunens innbyggere i grunnskolealder som vil være elever i de kommunale grunnskolene. Tallet på innbyggere kan endres ved en offensiv satsning fra kommunenes side, slik det ble gjort på 1970-tallet da byggefeltet Skolelia ble lagt ut, noe som førte til en stor innflytting av barnefamilier.

11 Alle barn som bor på Sandøya i 2009 går på den kommunale skolen. Vår påstand er at det skal mer til for å overføre barna fra en skole i nærmiljøet til en privat skole, enn fra en skole som ikke oppleves som en viktig faktor i nærmiljøet. b. Tabell 2 viser hvordan innbyggere 6-15 år vil utvikle seg i de ulike skolekretsene dersom det ikke skjer flyttinger internt i kommunen eller netto tilflytting til kommunen. Disse dataene er lagt til grunn for beregningene av kostnadsmessige konsekvenser av skolestrukturendringer. Det er mulig at en slik tabell kan komme nær sannheten for deler av kommunen, men for Sandøya blir den både irrelevant og uriktig. Som vist over er Sandøya et levende samfunn med evne til fornyelse nettopp gjennom utskiftning og tilflytting spesielt av barnefamilier, og en stor del av innflytterne kommer fra andre kommuner. Å legge denne tabellen til grunn for beslutninger om Sandøyas fremtid betyr å basere seg på et urealistisk beslutningsgrunnlag. c. Hvordan elevtallet utvikler seg i fremtiden, og hvor elevtallet kommer til å stige eller synke, er relevant informasjon i forhold til vurderinger av hvilke skoler som er aktuelle for nedleggelse, og hvordan man skal dele kommunen inn i skolekretser for fremtiden. Utsagnet fra Agderforskning er å snu problemstillingen på hodet: Det er selvsagt at skolestrukturen påvirker hvor folk bosetter seg, og dermed kan kommunen påvirke utviklingen gjennom sitt planarbeid og oppfølgingen av dette. Kommentarer til Kostnader Ved å legge ned Sandøya skole har Agderforskning beregnet en innsparing på kr. 1,4 mill. I håp om å slippe en lignende skolestrukturprosess i løpet av nærmeste framtid, er det derfor viktig at kommunen virkelig sparer overnevnte beløp. Vi har derfor gjort en gjennomgang av beregningene og forutsetningene for disse, for å se om det er realistisk at en nedleggelse av Sandøya skole gir innsparing på 1,4 millioner kroner. Skolefaktor Ved å legge ned skolen og overføre elevene til Brevik, vil kommunen spare 34 uketimer, stipulert til kr ,- Gruppefaktor Ved en overføring av elevene til Brevik vil man spare minimalt på denne faktoren. Det er mulig at man vil spare inn 2 grupper med 2,5 i uttelling noe som tilsvarer ca kroner. Ellers vil Sandøya-elevene utløse hver sine 12- grupper på små- og mellomtrinnet. Elevtallet Denne faktoren vil heller ikke innebære noen innsparing da elevene fra Sandøya pr i dag ikke vil gjøre at antall elever overstiger 115 noe som ville betydd en redusert faktoruttelling.

12 Undervisningsrelaterte og administrative faktorer Da Sandøya ble en del av Brevik oppvekstsenter avga vi de 10 uketimene som tilfaller rektor. Likeledes avga vi kontorressurser. Med andre ord er det ikke noe å spare her. Våre beregninger viser at kommunen kun vil spare maks 39 uketimer, stipulert til kr ,- og ikke 48 uketimer (kr ,-) som Agderforskning har beregnet. Driftskostnader I høringsutkastet går man ut i fra at ved en nedleggelse av Sandøya skole vil innsparingen på drift utgjøre kr ,-. Agderforskning tar utgangspunkt i gjennomsnittlige kostnader knyttet til optimalt vedlikehold. Vi har i denne prosessen selv kontaktet kommunen og fått de eksakte tall på driftskostnader for Sandøya skole de siste årene. Ved en gjennomgang av de reelle kostnadene fra 2004 fram til 2008, har Sandøya skoles bygningsmasse kostet kommunen i gjennomsnitt kr ,- pr år. Det er da tatt med utbedring av tak og gulv i gymsal. Ved et normalår ligger utgiftene godt under kr ,-. I tillegg kommer utgifter til rengjøring som i 2008 utgjorde kr ,-, og i gjennomsnitt de 4 siste årene kr ,-. Ved salg eller riving av skolen vil kommunen i beste fall spare ,- årlig, men mer sannsynlig i underkant av ,-. Vi kan ikke se at forsikring av bygg er tatt med i regnskapene fra kommunen, men det virker lite sannsynlig at denne kostnaden ligger mellom ,- og ,- pr år. Våre beregninger basert på opplysninger fra kommunen, ligger ca kr under kommunens beregnede innsparing på kr i driftskostnader. Skulle kommunen velge å opprettholde bygningen som samfunnshus eller lignende bortfaller hele innsparingen på drift. Skolevei/skyss Agderforskning har med opplysninger fra folkeregisteret kalkulert med skyssutgifter til kr. Denne beregningen er ut ifra et gjennomsnitt på 20 unger pr år. Dette forutsetter at ingen nye unger flytter til øya eller fødes her. De faktiske tall er at det hittil i 2009 har flyttet 6 barn til øya, og 5 barn blir født før året er omme. Etter en opptelling viser det seg at folkeregisteret har et noe lavere tall enn hva vi får ved en opptelling. For 2009 har de registrert 26 elever, mens det reelle er 29. For skoleåret 2009/2010 vil den reelle utgiften til skyss være kr kr, mot Agderforsknings kr. For hele 2010 vil kostnadene være kr. For 2011 vil det være kr kr. Disse tallene forutsetter at det ikke kommer noen barn flyttende hit. Hvert nytt barn koster 4940 kr i skyssutgifter. Kommentarer til Pedagogikk, ressurser, trivsel Agderforskning skriver dette om pedagogikk og skolestørrelse: Norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre oppnåelse av skolens målsetninger enn større skoler. Ei heller gir forskning grunnlag for å hevde det motsatte. Imidlertid har forskning funnet at små skoler

13 gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. Dersom dette gjelder generelt for små skoler uavhengig av hvor i landet de ligger, og sett i lys av lærerens betydning, er det naturlig å trekke den konklusjonen at for å sikre gode og kvalifiserte lærere til alle elever i kommunen bør skolene ha en viss størrelse Agderforskning finner altså ingen forskjell på små eller store skoler når det gjelder oppnåelse av skolens målsettinger. Sandøya skole er en del av Brevik oppvekstsenter, noe som øker både lærernes kollegium og elevens sosiale nettverk, og enhetene innenfor senteret utveksler erfaringer og deler samme pedagogiske grunnsyn. Et eksempel på samarbeidet internt i Brevik oppvekstsenter (BO) er at styret fra høsten 2009 vil utnytte både naturressurser, materiell og til dels mulighetene for overføring av kompetanse ved Sandøya skole, ved å la elever som behøver noe tettere læreroppfølging og en mer praktisk skoledag, bli undervist på Sandøya i såkalt Praktikum. Styret i BO argumenterer med at Sandøya skole er et velegnet sted å plassere Praktikum, med sin beliggenhet og størrelse. Ingen forskning gir entydig svar på om små skoler gir fortrinn framfor store skoler, eller motsatt. Det er lærere og lærernes undervisning som er avgjørende for om skolen lykkes med sin pedagogikk, konkluderer Agderforskning med. Sandøya skole har i mange år hatt stabilt og godt kvalifisert personale. Lærerne som underviser ved skolen gir uttrykk for godt arbeidsmiljø. FAU mener at lærerne ved Sandøya skole lykkes godt med sin pedagogikk: på det målbare scorer Sandøya skole helt gjennomsnittlig men på parametre som ikke vies like stor oppmerksomhet i media eller måles i samme grad, mener vi at Sandøya har spesielle kvaliteter: trivsel og minimalt med mobbing, trygghet og samhold på tvers av klassetrinn, utnyttelse av natur og nærmiljø i undervisningen, praktiske maritime ferdigheter osv. Motiverte lærere som trives gir seg utslag i tilsvarende elever. Agderforskning mener å ha funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler, og at dette tilsier at skolene bør ha en viss størrelse. Det er verdt å merke seg forbeholdet som ligger knyttet til konklusjonen: DERSOM dette gjelder uavhengig av hvor i landet de ligger. Konklusjonen er basert på en usikkerhet som gir grunn til å vurdere om konklusjonen er relevant for utkantskolene i Porsgrunn kommune. Sandøya skole ligger så sentrumsnært at den vanskelig kan kalles en utkantskole. Samtidig skaper ferjeforbindelsen den avstanden som gjør øya til noe unikt og spesielt. Dette tiltrekker ikke bare innflyttere men også gode lærerkrefter som finner motivasjon og utfordringer i det spesielle ved skjærgårdsskolen. En stor forskjell fra en mer typisk utkantskole er at det er fullt mulig å bo urbant i sentrum av kommunen, eller i en nabokommune, og samtidig være lærer ved Sandøya skole. Sandøya FAU kan ikke uten videre si seg enig i Agderforskning og prosjektgruppas konklusjon om at skolen må ha en viss størrelse for å sikre gode og kvalifiserte lærere, med mindre en viss størrelse er omtrent Sandøya skoles størrelse!

14 Kommentarer vedrørende lokalsamfunn I innledningen til skolestrukturrapporten slår Agderforskning fast at offentlig sektors overordnede målsetning er å maksimere innbyggernes velferd for det tilgjengelige budsjett. Enhver endring i kommunens organisering av tjenestetilbudet må derfor ikke bare vurderes i forhold til budsjettmessige konsekvenser for kommunene. Rapporten fra Agerforskning belyser likevel bare i liten grad hvilke konsekvenser endringer i skolestrukturen vil medføre for lokalsamfunnet. I høringsbrevet har prosjektgruppa anbefalt at det bør legges vekt på å få belyst disse konsekvensene bedre gjennom høringen og i den påfølgende politiske behandlingen. Dette må helt klart være en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Alle FAU er har tidligere fått anledning til å komme med innspill om hva skolen betyr i nærmiljøet. FAU på Sandøya sendte 01.mai 2009 sitt innspill vedrørende Sandøya skole og nærmiljøet til Porsgrunn kommunes prosjektkoordinator for skolestrukturprosessen. I dette innspillet beskrev FAU den rolle skolen har for opprettholdelse av et livskraftig samfunn på Sandøya, samt de konkrete funksjoner og den verdi skolen har i hverdagslivet for både barn og voksne på Sandøya. Ting som ble dratt fram var at skolen er et trygt samlingspunkt i nærmiljøet både i og utenfor skoletid, den styrker barnas identitet og tilhørighet, barn og voksne har et eierskap til skolebygningene som reduserer hærverk, skolens størrelse og plassering i nærmiljøet gir mulighet for et tett skole-hjem forhold, samt at skolen bidrar til synergieffekter ved samarbeid med ulike lag og foreninger. Alle disse funksjonene er i tråd med strategier vedtatt i samfunnsdelen av kommuneplanen, Sammen om Porsgrunn, og de fungerer godt på Sandøya skolen. Status for Sandøya i dag er et livskraftig samfunn med en alderssammensetning som tilsier at samfunnet vil fortsette å fornye seg selv (se kapittelet om elevtallsprognoser), og det er et jevnt tilsig av barnefamilier til øya. Hus omsettes vanligvis svært raskt og til nå har det ikke vært noe problem med opprettholdelse av boplikten. Dette er en stor forskjell fra for eksempel Lyngør som ble omtalt i Aftenpostens A-magasin fredag , der flere og flere hus med boplikt blir stående tomme store deler av året, fordi de i praksis fungerer som sommerhus. Skolen på Lyngør ble lagt ned i 2000 og satte fart i den negative spiralen. Vi er sikre på at Sandøya vil fortsette å være et bærekraftig samfunn så lenge barnefamilier finner det attraktivt å flytte til øya, og det vil de gjøre så lenge skolen opprettholdes. Selv om Brevik skole ikke er langt unna i avstand, er ferjeforbindelsen i denne sammenhengen et element som vil bli vurdert som negativt, spesielt av foreldre med barn på de laveste klassetrinnene. Erfaringene fra Lyngør tilsier det samme; barnefamiliene flyttet ut, tilflyttingen har stoppet opp, helårsbosetningen erstattes av sommergjester og boplikten overholdes ikke. Vi mener at det også i et kommuneperspektiv er viktig å opprettholde Sandøya skole som den unike skjærgårdsskolen den er. Sandøya er med på å gi Porsgrunn kommune attraksjonsverdi, variasjon og mangfold. Mange kommuner kan lokke med spennende byutvikling, et kultuliv i vekst og fremtidsrettet næringsutvikling, men ikke mange kan tilby dette i kombinasjon med idyllisk bosetning på øy med slow city -stemning, i et levende skjærgårdssamfunn, i

15 sykkelavstand til kommunesentrum - og alt dette sentralt på Østlandet! Historiske tall over innflytting til Sandøya viser da også at Porsgrunn kommune vinner nye innbyggere som bidrar både i arbeidslivet og i kulturlivet i kommunen, gjennom tilflytting til Sandøya. Vår egen beregning av årlig kommuneskatt fra innflyttere fra andre kommuner som har bosatt seg på Sandøya de siste 15 årene, er pr idag ca kr, altså like mye som man håper å spare ved å legge ned Sandøya skole. Dette kan bli inntekter Porsgrunn kommune går glipp av i fremtiden dersom Sandøya som bosted forringes. Man kan ikke uten videre regne med at disse innflytterne ville ha bosatt seg annet sted i Porsgrunn, snarere tvert imot har de kommer til Porsgrunn pga Sandøya. Porsgrunn kommune vil på sikt vil tape på å ikke kunne tilby barneskole i nærmiljøet på Sandøya. Kommentarer vedrørende sikker skolevei Opplæringsloven 7-1 omhandler skyss og 7-4 omhandler rett til reisefølge og tilsyn. Vi kan ikke se at verken Agderforskning eller prosjektgruppa har tatt hensyn til sikkerhetsaspektet vedrørende skolevei. Utgifter til nødvendig reisefølge for elevene er ikke kommentert eller beregnet. Eventuelle tiltak som vil være nødvendige med hensyn til sikring av kaiområdet er heller ikke utredet. I Brevik skiller et smalt fortau kaikanten og trafikken. Vi har undersøkt med kommunen og havnevesenet og det viser seg å være umulig å sikre kaiområdene på en måte som vil forhindre at barna kan falle i sjøen. Vi foreldre har blitt forespeilet at skolen vil kunne iverksette en henteordning av 1. klassingene. FAU mener at dette ikke er godt nok og neppe gjennomførbart i praksis. For det første gjelder ikke problematikken bare ved kaia i Brevik men også på Sandøya-siden. For det andre er det ikke pålagt å benytte SFO, slik at ungene kan komme og dra hjem med forskjellige ferger. Man kan fort tenke seg en ordning hvor følge til og fra ferga av ressursmessige hensyn er begrenset til enkelte ferjeavganger, mens barn som av ulike grunner ikke kan reise med disse ikke vil ha tilsyn. For det tredje vil også elevene over 1.klasse ha behov for å ha en sikker skolevei. Med ansamlinger av barn som venter på ferja er det ikke usannsynlig at det kan skje uhell både i forhold til trafikken på den ene siden, og sjøen på den andre siden. Hvis uhellet er ute er det ikke å forvente at barn i barneskolealder mestrer situasjonen alene. En vinterdag for noen år siden skjedde uhellet vi frykter; et barn på 5 år falt i sjøen fra den kommunale ferjekaia i Brevik. Far hoppet umiddelbart etter, men selv om han er over gjennomsnittlig veltrent og tidligere aktiv svømmer, var han helt avhengig av assistanse fra flere andre voksne på land for å klare å få både seg og barnet opp av vannet. Stor propellstrøm, mye klær, kaldt vann og høy bryggekant gjorde det umulig å komme opp igjen alene. Når ikke en voksen mann klarer å redde seg og barnet sitt alene, vil skolebarna våre ha små muligheter til å klare seg dersom ulykken skulle inntreffe. Ansvaret for å mestre en slik situasjon kan til og med være utenfor det loven gir adgang til å pålegge skolepersonalet. Vi har i dag trygg skolevei for barna våre på Sandøya, uten ekstra ressurs fra de kommunale tilskuddsordningene!