Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

Transkript

1 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett 2015 Skole Netto driftsutgifter Trondheim har i mange år ligget under ASSS-gjennomsnitt i henhold til driftsutgifter per elev i grunnskolen. Utdanningsforbundet undres over hvordan Trondheim kan drive billigere enn andre sammenlignbare kommuner. Rådmannen sitt budsjettforslag legger stadig opp til effektivisering og «smartere jobbing» for å skape rom for innsparing. En ytterligere innsparing vil få konsekvenser for tjenestetilbudet og arbeidsforholdene for de ansatte. Vi registrerer blant annet at kommunen har høyt sykefravær og høyt uttak av AFP. Lærertetthet Rådmannen er ambisiøs i sine mål på vegne av grunnskolen og uttrykker ønske om kvalitetsheving og bedre resultater innenfor blant annet Relasjoner mellom lærer elev og elev elev. Økt bruk av praktisk og varierte læringsarenaer Bedre læringsmiljø Mindre mobbing Større grad av tilpasset opplæring Stabile læringsresultater Dette harmonerer veldig dårlig med kutt i lærertetthet. I forslag til budsjett for 2015 varsler Rådmannen kutt på 27,2 millioner kroner fordelt på 2015 og Utdanningsforbundet Trondheim er sterkt kritisk til disse kuttene og mener at dette viser at behovet for en norm for gruppestørrelse er økende. Det er velkjent at tidlig innsats gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Ved å kutte i lærertettheten fra tredje klasse vil dette budsjettforslaget, dersom det blir vedtatt, redusere muligheten for tett oppfølging av de minste barna. Satsingen på Adresse Sommerveita 4/ Trondheim E-post/Internett trondheim@utdanningsforbundet.no Telefon Org.nr

2 Side 2 tidlig innsats må ikke reduseres til å bli et grep som bare settes inn i 1. og 2. klasse. Rådmannen bruker forskning for å skape legitimitet for kutt. Utdanningsforbundet Trondheim mener at det er feil å hevde at det ikke er en tydelig sammenheng mellom gruppestørrelse og faglig utbytte og elevenes opplevelse av læringsmiljøet i grunnskolen. Forskning viser entydig at kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende i alle former for undervisning og læring. Mindre elevgrupper øker muligheten til å bygge gode relasjoner til hver enkelt elev. Større elevgrupper gjør det også mer krevende å tilby kvalitet i tilpasset undervisning. Det er innlysende at både læringsutbytte og elevenes opplevelse av å bli sett og hørt påvirkes av gruppestørrelse. At det finnes andre aspekter som påvirker barns læring er det ikke vanskelig å være enig med rådmannen i. Etter mange år med lav lærertetthet i Trondheim kommune har vi hatt en positiv utvikling det siste året. Denne utviklingen vil rådmannen nå reversere. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer viser at økt lærertetthet bør være den saken vi prioriterer høyest. Spesialpedagogikk Andelen elever som mottar et spesialpedagogisk tilbud øker. Rådmannen mener at flere av disse elevene i større grad må involveres i det ordinære tilbudet. Dette krever en styrking av det ordinære tilbudet, og ikke kutt. Investering Det er bra at det investeres i skolebygg i Trondheim. Økning i antall elever krever en fortsatt satsing. I rådmannens budsjettforslag er det ikke tatt høyde for investering i nybygg for Enhet for voksenopplæring. EVO har stort behov for samlokalisering i nytt bygg. Det er sannsynlig at kommunen skal leie dette bygget, i stedet for å bygge og eie. Likevel mener vi at det bør foreligge budsjettmessige forpliktelser, slik at ny lokalitet for EVO kan realiseres innen rimelig tid.

3 Side 3 Barnehage Netto driftsutgifter Barnehagene i Trondheim har over flere år vært blant de mest kostnadseffektive sammenlignet med andre storbyer. Vi registrerer at sykefraværet i barnehagene har vært stabilt høyt over lengre tid. Grunnbemanning Etter en storstilt barnehageutbygging der kvantitet har gått på bekostning av kvalitet, må grunnbemanninga økes for å sikre et bedre pedagogisk barnehagetilbud. Trondheim vil være et utstillingsvindu utad, og da er vi ikke tjent med å være nest dårligst på bemanning når vi sammenligner oss med andre storbyer. I rådmannens budsjettforslag går det frem at trondheimsbarnehagene produserer flere oppholdstimer per årsverk enn andre storbyer. Det gir barna i barnehagene i Trondheim mindre tilgang på voksenressurser enn barn i andre sammenlignbare kommuner. Lav bemanning fører til ekstra arbeidspress, stress og sykefravær. Vi vet at mange barnehagelærere sliter i hverdagen med alle oppgaver og alt ansvaret som er blitt lagt over på dem og mange ønsker seg dessverre bort fra jobben. Det er på tide å gi de ansatte i barnehagen flere å dele ansvaret med, slik at de får nok tid til hvert enkelt barn, og mulighet til å utføre jobben sin. I Barnehageloven presiseres det at bemanningen skal være tilstrekkelig slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Slik rammen er i trondheimsbarnehagen i dag, er vi bekymret for at lovverket ikke blir fulgt. I rådmannens budsjettforslag hevdes det at Trondheim over flere år har hatt høy andel barnehagelærere og fagutdannede sammenlignet med andre storbyer (ASSS) for ,8 %, med en nedgang fra ,7 %. Det er flere faktorer som gjør at dette tallet ser høyt ut. Det er en samlepost for andel ansatte med barnehagelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk

4 Side 4 utdanning. Trondheim har nest lavest grunnbemanning i storbysammenheng, noe som gjør at prosentandelen med fagutdanning vil virke høyere enn det i virkeligheten er. I 2011 kom veileder til pedagogisk bemanning med en tydeliggjøring av Barnehagelovens 18. Trondheim har god tilgang på kompetente barnehagelærere, men likevel har vi ennå ikke oppfylt lovens krav. Midler som var lagt inn i budsjettet fra 2015 er nå foreslått ytterligere utsatt til 2016 med den begrunnelsen at andre kommuner heller ikke har oppfylt dette. Vi anser ikke dette som akseptabel begrunnelse for ikke å oppfylle lovens krav og mener dette må innfris snarest. I tillegg til at pedagognormen ikke er oppfylt gir mange pedagogiske ledere tilbakemelding om at de har ansvar for flere barn enn det loven tilsier. Loven sier at det skal være en pedagogisk leder per 7-9 småbarn og storbarn. I realiteten har pedagogiske ledere ansvar for småbarn eller opptil storbarn. Vi er bekymret for de tilbakemeldingene vi får fra pedagogiske ledere i barnehagene i Trondheim. Flere gir uttrykk for at de ikke har rammer til å utføre det pedagogiske arbeidet på en god nok måte. Digitale verktøy/ikt I september 2012 ble det igangsatt et forsøk hvor all planleggingstid for pedagogiske ledere og barnehagelærere ble lagt inn i ordinær arbeidstid. Mye av tiden ble bundet til arbeidsplassen. Utdanningsforbundet Trondheim er i mot at fleksibiliteten til barnehagelærerne forringes. Dersom arbeidsgiver likevel pålegger barnehagelærere økt binding, må de fysiske arbeidsforholdene bli av en helt annen standard enn i dag. Vi kan ikke se at det er avsatt midler i budsjettet til dette. Det er fortsatt 57 barnehager som ikke er oppgradert. Spesialpedagogisk arbeid I følge Trondheim kommunes rutiner skal det vurderes om den spesialpedagogiske hjelpen etter opplæringsloven kan samordnes. I rapport 12/2014-F, Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, pekes det på at samordning av timer medfører at barn får et dårligere tilbud. I rådmannens budsjettforslag blir det foreslått å vurdere omfanget på tilbudet og om det i større grad enn i dag kan gis i grupper med andre barn. Rådmannens budsjettforslag er dermed stikk i strid med revisjonen. Det kan se ut som at midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er underbudsjettert for Rådmannen mener at flere barn skal få hjelp innenfor det ordinære tilbudet.

5 Side 5 Utdanningsforbundet mener det ikke er mulig å ivareta flere barn innen det ordinære tilbudet uten økning av grunnbemanningen. Vi vet også at flere store barnehager ikke har en spesialpedagog tilsatt på enheten. Vi mener at hver enhet bør få tilført midler for å sikre at alle har minimum en spesialpedagog tilsatt, for å veilede, støtte og bidra med spisskompetanse innenfor det spesialpedagogiske feltet samt for å sikre godt samarbeid med andre instanser i kommunen.