Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/0144 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Informasjon: - Status vedrørende vurdering av sammenslåing av skolene - Status vedrørende utbygging av Nes ungdomsskole - Inkludering av barn og unge fra lavinntektsfamilier - Kunstlandskap Nesbyen Sakskart Side Saker til behandling 11/19 18/ Økonomi og ressurstall i skolene - delrapport til Tilstandsrapporten 018 / 019 Referatsaker 7/19 19/ Tertialrapport 1. tertial Nesbyen, Geir Olav Garthus Leder i utvalg side 1 av 7

2 Saker til behandling 11/19 Økonomi og ressurstall i skolene - delrapport til Tilstandsrapporten 018 / 019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 Kommunestyret ØKONOMI OG RESSURSTALL I SKOLENE - DELRAPPORT TIL TILSTANDSRAPPORTEN 018 / 019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Skoleporten.no Udir.no (GSI) ssb.no Saksopplysninger: Opplæringsloven andre ledd krever at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, som drøftes av skoleeier (kommunestyret). Målet er at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen, slik at utviklingen i sektoren kan følges opp på en god måte. Tilstandsrapporten skal minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men også andre resultater og data kan legges fram som en del av kommunens arbeid med kvalitetsutvikling og læring. Kommunestyret behandlet i mars 019 en sak om endring i rapporteringen vedr. lovpålagt tilstandsrapport for skole, der en heller ønsker å få flere delrapporter gjennom året. Denne saken er en slik delrapport, med fokus på ressursbruk knyttet til kvalitetsutvikling og læring. Statistikk og relevante tall i saken er hentet fra ulike offentlige kilder. Nes kommune har skoleåret 018/019 3 elever i barneskolen og 118 elever i ungdomsskolen (GSI pr oktober 018). Av disse side av 7

3 har 0 elever rett til særskilt norskopplæring og 46 elever rett til spesialundervisning. Elevene er fordelt på trinn. Med en relativt liten elevgruppe, kan relativt små endringer gi store %-vise utslag og tallene må tolkes ut fra dette. Nes har 45,35 lærerårsverk høsten 018, herav brukes 1,05 til særskilt norskopplæring og 11,13 årsverk til spesialundervisning. 8,43 årsverk ble brukt på assistenter,,3 årsverk på annet (merkantilt, bibliotek, ungdomslos m.m) og,73 på skoleledelse. Ca 85% av skolenes utgifter er knyttet til lønn. Nytt fra 018 er at regjeringen har innført en lærernorm, d.v.s. et snitt på antall elever pr lærerårsverk i ordinær undervisning. Gruppestørrelse er en indikator for antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Fra høsten 018 er normen på maksimum 16 elever pr lærerårsverk på 1-4. trinn og 1 elever pr lærerårsverk på trinn og trinn. Fra neste skoleår er normen 15 og 0 elever pr lærerårsverk i ordinær undervisning. Grunnskolen i Nes har noe høyere lærertetthet enn minstekravet og oppfyller dermed normen. Antall lærerårsverk på trinn har blitt styrket de siste årene gjennom statlige tilskudd og kommunale prioriteringer, med særlig fokus på tidlig innsats. Skoleporten - Undervisningspersonell Nes kommune skoleeier, Grunnskole, Undervisningspersonell, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Nes Hemsedarud Gol Flå KG0 Buske- Norge Årsverk for 45,4 3,7 5,4 15,4 504, 988, ,3 undervisningspersonale Antall elever per årsverk til 8,9 10, 10,8 9,5 9,9 1,5 1,0 undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per 40,5 30,7 69,4 3,9 51, 68,7 65,3 assistentårsverk i undervisningen Antall assistentårsverk per 18,6 30,3 14,9 17,3 17, 16,3 16,3 hundre lærerårsverk Lærertetthet trinn 10,3 11,0 11,6 10,8 10,7 13,4 1,8 Lærertetthet trinn 9,9 1, 13, 10,0 11,7 14,8 14,3 undervisning undervisning trinn undervisning trinn undervisning trinn Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Lærertimer som gis til undervisning 13,9 13,5 14,9 1,1 13,5 17,1 16,4 11,4 1, 13,0 11,1 1, 15,1 14,8 15,0 13,8 14,6 13,6 13,7 17,6 16,8 15,6 15,3 17,4 1,1 14,9 19,1 18,3 98,3 94,7 9,0 100,0 95,1 95,6 95, side 3 av 7

4 Undervisningstimer totalt per elev Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er knyttet til lovkrav om at undervisningspersonale skal ha minst 30 eller 60 studiepoeng i visse fag. Kravene er høyere i ungdomsskolen. Det er også lovkrav til minimumskompetanse ved tilsetting. SSB/KOSTRA nøkkeltall grunnskole 018 Nøkkeltall 018 Enhet Nes Hemsedal Årstimer til særskilt norskopplæring per elev med særskilt norskopplæring Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning Elever i kommunale grunnskoler som får særskilt norskopplæring Elever i kommunale grunnskoler som får spesialundervisning Gruppestørrelse (elever pr lærer i ordinær undervisning) Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Netto driftsutgifter grunnskolesektor (0, 15,, 3), % av kommunens samlede netto driftsutgifter* Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (0, 15,, 3), per innbygger 6-15 år* Gol Flå KG 0 Landet uten Oslo antall 37,1 46,4 40,3 16,4 51,8 37,3 antall 167,8 18,7 101,8 74, 143,4 137,6 prosent 5,9 3 9,6 11,9 4,1 5, prosent 13,5 9, 11,1 16,9 8,7 7,9 antall 13,9 13,5 14,9 1,1 13,5 16, antall 44,9 40,1 37, ,7 prosent,7 4, 0,5 1,5,6 3,1 kr , , 1494, , , 11430, 4 * Grunnskolesektorens %-andel av kommunens netto driftsutgifter har variert mellom,3 og 3,4 i perioden Dette inkluderer også teknisk drift av skoleanlegg. Årsmelding, tertialrapporter, presentasjoner på budsjettkonferanser, saker og annen informasjon til politisk nivå, er også en del av faktagrunnlaget vedr. grunnopplæringen i Nes. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel har bl.a. som hovedmål: Trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Styrke det sosialpedagogiske arbeidet i barnehager og skoler. side 4 av 7

5 Vurdering: God grunnbemanning i skolene er en forutsetning for å kunne gi elevene et best mulig læringsutbytte. Det skaper forutsigbarhet for elevene gjennom muligheter for fleksibel organisering av undervisningen og inndekking av kortvarige fravær uten bruk av vikar utenfra. Lærertettheten i ordinær undervisning er likevel ikke veldig ulik sammenligningsgruppene i statistikken ovenfor. Antall lærerårsverk i Nes er også påvirket av hvor mange som har seniorordning (nedsatt undervisningsplikt + redusert arbeidstid). Siden andel eldre lærere i Nes er relativt høy, ca 7% på hver av skolene er 60+ og har rett på seniorordninger, så utgjør dette ca 1 ekstra årsverk på hver av skolene. De nye kompetansekravene når det gjelder rett til å undervise og medfølgende statlig satsing, kalt Kompetanse for kvalitet, medfører at vi årlig har 3-7 lærere på videreutdanning. Dette vil vi fortsette med fram mot 05 (jf. vedtatt kompetanseplan). De statlige finansieringsordningene gir enten stipend eller rett til redusert undervisningstid, med tilskudd til å dekke nødvendig vikarbehov. Videreutdanningen gir oss en enda mer kompetent og fleksibel lærergruppe, er viktig for rekrutteringen og bidrar til at vi innfrir lovkravene. Spesialpedagogiske tiltak har et stort omfang mht. ressursbehov i Nes. Selv om årstimetall til spesialundervisning pr elev som mottar spesialundervisning er redusert med ca 15% siden 015, har antall elever med rett til spesialundervisning økt i 018. Elevene er spredt på mange trinn og med ulike vansker og diagnoser gjør det det utfordrende å organisere spesialundervisningen mer effektivt. Målet vårt er at de deltar mest mulig i klassen sammen med ekstra voksenressurs, kombinert med deltakelse i mindre grupper etter behov. Resultatene tyder på at den spesialpedagogiske undervisningen virker, da Nes har hatt relativt få på laveste mestringsnivå sent i skoleløpet de siste årene. Dette er positivt for elevenes framtid. Satsingen på tidlig innsats med økt lærertetthet på trinn, kombinert med kompetanseheving i personalet, bør gi effekt de neste årene. Men vi må likevel jobbe videre med ytterligere tiltak knyttet til spesialundervisning, i samarbeid med PPtjenesten og foresatte, for å kunne gi flest mulig tilpasset opplæring innenfor ordinære undervisningsrammer. Revidert opplæringslov gir også elever rett til intensiv opplæring, dette vil påvirke organisering av undervisningen ytterligere. Spesialundervisning er et krevende felt å jobbe med og det vil kunne ta tid før endringer eventuelt fører til redusert behov. Særskilt norskopplæring har i 018 et omfang på linje med snittet i Norge. Behovet vil variere med omfanget av arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Økonomiske ressurser i grunnskolesektoren kan ses på og måles ut fra mange ulike parametere. Sammenlignet med 015, så er grunnskolens andel av kommunens totale netto driftsutgifter den samme i 018 (,7%), grunnskole får dermed ikke en større del av «kaka» nå enn før jf. nest siste linje i SSB/KOSTRA-tabell. Netto driftsutgifter inkluderer også teknisk drift (strøm, vann, vedlikehold m.m.). Ca 1,5 mill. for mye er ført på 0 grunnskole dette rettes opp i 019. Ca 85% av skolenes totale kostnader er lønn (79% i Buskerud og 8% nasjonalt). Gjennom flere runder med innsparinger så har en redusert på andre driftsposter, dette har medført at det har blitt utfordrende å dekke inn større kostnader til bl.a. utskifting av læreverk og IKT-utstyr. Den 4-årige investeringsplanen for IKT i grunnskolen er i sitt siste år nå og vil enten måtte videreføres eller driftsposter må økes, dersom vi skal unngå nytt etterslep. Elevtall som medfører klassedeling men samtidig kun gir litt mer enn halvfulle klasser ( paralleller), gir høyere kostnader pr elev enn hos mange andre kommuner som har flere elever pr klasse (jf. Gol). Elevtallet er heller ikke så lavt at trinnene kan slås sammen (jf. Flå). Vi er oppmerksomme på kostnadsnivået og tar ned driften når det er rom for det, driften skal være nøktern men forsvarlig. Den økonomiske situasjonen drøftes i sektorens ledermøte hver måned og side 5 av 7

6 ellers er det løpende dialog mellom kommunalsjef og tjenesteledere om personalbehov og andre forhold. Siden lønn er den største posten i regnskapet, så har vi ekstra fokus på personalbehovet. Alderssammensetningen i personalet gjør justeringer mulig ved naturlig avgang og ressursene ses også på tvers av tjenesteområdene. Det gir ro og kontinuitet i personalgruppene når en kan gjøre disse justeringene i tilknytning til oppstart av nytt skoleår, med medvirkning fra tillitsvalgte. Som nevnt på bl.a. siste budsjettkonferanse, så er det viktig at vi får gjøre dette i vårt tempo innenfor de budsjettrammene som er vedtatt. Vi har hatt noen utfordringer de siste -3 årene med bl.a. langtidssykemeldinger og uforutsette hendelser som har medført merkostnader, men for 019 jobber vi for å holde rammene og helst ha et lite overskudd ved årsslutt. Rådmannens innstilling: Delrapport om økonomi og ressurser tas til orientering (Tilstandsrapport om grunnskolen 018 / 019). side 6 av 7

7 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 7/19 19/ Tertialrapport 1. tertial 019 side 7 av 7