Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Informasjon: - Utbygging tinghus/bibliotek - Inkludering a barn og unge fra lavinntektsfamilier - Status i sak vedrørende sammenslåing av skolene - Utbygging Nes ungdomsskole Vi avslutter møtet med befaring på Nes ungdomsskole, sammen med rektor Sakskart Side Saker til behandling 1/19 18/ Endring av rapportering - tilstandsrapporten for skole 3 2/19 18/ Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes 2017 / /19 19/ Søknad om ekstraordinær støtte i Hjørnet Live 9 Referatsaker 1/19 12/ Signert protokoll etter møte i Barn og unges kommunestyre /19 18/ Plan for kompetanseutvikling i barnehagene i Hallingdal med vedlegg side 1 av 11

2 Nesbyen, Geir Olav Garthus Leder i utvalg side 2 av 11

3 Saker til behandling 1/19 Endring av rapportering - tilstandsrapporten for skole Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Kommunestyret ENDRING AV RAPPORTERING - TILSTANDSRAPPORTEN FOR SKOLE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen vedlegg Dokument i saken: Opplæringsloven Saksopplysninger: I opplæringslova under kapittelet om kommunens ansvar i 13-10, står det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsdokument for skoleeier og skal hjelpe de folkevalgte, administrasjonen og skolelederne til å evaluere og utvikle tjenestene i skoleverket. Opplæringsloven stiller krav til at tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I tillegg kan rapporten bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I side 3 av 11

4 vurderingene bør resultatene ses i forhold til nasjonale og lokale mål og inneholde korrigerende tiltak dersom utviklingen ikke er som forutsatt. Kommunalsjef for oppvekst og kultur i Nes kommune, som også er skolefaglig ansvarlig, har utarbeidet slike tilstandsrapporter. For å få med alle resultater og deretter inkludere bl.a. elever, skoleledelse og personale i de resultatene og vurderingene som rapporten inneholder, så har gjerne rapporten blitt svært omfattende og samtidig «gammelt nytt» når den til sist kommer til politisk behandling. For OSK og kommunestyret er det mange sider og mye data å sette seg inn i når alt kommer som en årlig sak. Kommunestyrets rolle og ansvar på vegne av Nes kommune som skoleeier kan dermed bli krevende å oppfylle. Rådmannen foreslår derfor at det heller behandles politiske saker etter hvert som det foreligger resultater av nasjonale prøver, elevundersøkelse, eksamens- og avgangsresultater m.m. Så utarbeides det heller en kortere og enklere årlig tilstandsrapport der skoleåret oppsummeres, hvor disse sakene som da er ferdigbehandlet heller blir henvist til som egne dokument i saken om tilstandsrapport. I tillegg vil andre politiske saker, tertialrapporter, budsjettsaker, årsmelding og dialog med politiske utvalg være en del av rapporteringsrutinene på skoleeiernivå. Fylkesmannen som tilsynsorgan aksepterer at denne rapporteringen kan løses på en annen måte. Samme framgangsmåte som skisseres i denne saken er allerede gjennomført i enkelte andre kommuner. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: I kommuneplanens samfunnsdel så har vi bl.a. et hovedmål som sier: Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Skal vi få til dette så er det også viktig at skole står jevnlig på den politiske dagsordenen, slik at vi får en mest mulig felles forståelse av grunnskolens rammebetingelser og hvordan resultater skapes. En endring av rapporteringen knyttet til tilstandsrapporten vil kunne bidra til at vi får mer kontinuitet i de drøftingene Nes kommune som skoleeier skal gjøre. Slik årshjulet vårt ser ut med hensyn til når nasjonale tall og resultater vanligvis foreligger, så vil det være naturlig at følgende saker fremmes slik i løpet av skoleåret: Nasjonale prøver oktober/november Økonomi og ressurstall november/desember Elevundersøkelsen desember/januar Tilstandsrapport inkl. standpunkt- og eksamensresultater for 10.trinn august/september (vedr. forrige skoleår) Dersom kommunestyret er enig i denne omleggingen, så kan rapporteringen til politisk nivå foregå på to måter. Enten kan alle sakene gå først til OSK og så til kommunestyret, eller så den oppsummerende tilstandsrapporten gå helt til kommunestyret mens de andre sakene kun behandles av OSK. Det legges derfor fram to alternative vedtak om dette. Det foreslås at endret rapportering iverksettes fra skoleåret 2019/2020, men dersom kommunestyret ønsker det så kan endringen side 4 av 11

5 iverksettes med delrapporter om resultater fra høsten 2018 som legges fram denne våren og med endret tilstandsrapport for inneværende skoleår etter sommeren (for skoleåret 2018/2019). Forslag til alternative vedtak: a) Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides og behandles som før, med en årlig rapport som vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. b) Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret 2019/2020 (evt. 2018/2019). c) Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret 2019/2020 (evt. 2018/2019). Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen utarbeides årlig i etterkant av skoleåret og vedtas av kommunestyret. Delrapporter om læringsresultater og læringsmiljø m.m. legges fram som egne saker underveis i skoleåret og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra OSK. Endret rapportering iverksettes med virkning fra skoleåret... side 5 av 11

6 2/19 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes 2017 / 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Kommunestyret TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I NES 2017 / 2018 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 Dokument i saken: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 Saksopplysninger: I opplæringslova under kapittelet om kommunens ansvar i 13-10, står det at kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylt, dvs. et system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Innholdet i rapporten er bl.a. basert på KOSTRA-tall, GSI-rapportering, den årlige elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater. Nes kommune hadde 2. halvår 2013 tilsyn fra Fylkesmannen av den årlige tilstandsrapporten og var en av få kommuner i Buskerud som ikke fikk pålegg om endringer. Tilstandsrapporten er lagt fram og drøftet med skoleledelsen ved skolene og ansatte. Enkelttemaer er også drøftet med barn og unges kommunestyre. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel har bl.a. som hovedmål at: Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Hvordan en skal oppnå dette, skal bl.a. gjøres ved å: Styrke det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge spesielt i forhold til de som er i risikosonen. side 6 av 11

7 Aktivt legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolehverdagen i samarbeid med SFO og frivillige organisasjoner. Satsing på IKT og digitale ferdigheter. Fortsette satsing på videre- og etterutdanning av personalet. Vurdering: Tilstandsrapporten for 2017 / 2018 gir et konsentrert bilde av ressursbruk, læringsmiljø, resultater, gjennomføring i videregående skole, spesialundervisning, særskilt norskopplæring m.m. På ungdomstrinnet er det satt særlig fokus på kjønnsforskjeller. Noen hovedpunkter med kommentarer (se ellers rapporten): Ressursbruk Kostnader i grunnskolen er hovedsakelig knyttet til personalressurser og antall elever. Antall elever i Nes er vanligvis så høyt at vi må ha to klasser pr. trinn og dermed flere lærere, men elevtallet er ikke høyere enn at klassene stort sett ikke er fulle. Dette påvirker kostnader pr elev (KOSTRA). Omfang av spesialundervisning og norskopplæring påvirker også tall for lærertetthet og kostnader, det samme gjør avtalefestede seniorordninger. I tillegg kommer tidlig innsats ved ekstra god lærerdekning på 1. 4.trinn, som er en statlig satsing for styrking av grunnleggende ferdigheter. I KOSTRA-tallene for Nes 2017/2018 inngår også bl.a. teknisk drift av skolene og kommunalsjefens lønn, dette føres dessverre litt ulikt i kommunene og kan medføre at Nes har høyere snitt enn andre kommuner i Hallingdal. Digitale ferdigheter Er en av de grunnleggende ferdighetene skolen skal ivareta. Det ble vedtatt en investeringsplan for skolene i Nes for som har vært avgjørende for å ta igjen etterslep og fornying av IKTutstyr. Det er kjøpt inn elektroniske tavler i alle klasserom på begge skolene og klassesett med pc er er kjøpt inn. Nettbrett på de laveste klassetrinnene vil bli prioritert i slutten av perioden. IKT Hallingdal har gjennomført en opprusting av kapasiteten på nettverkene, slik at hastighet og tilgang ikke skaper problemer lenger. Regionalt er det anskaffet ny pedagogisk og skoleadministrativ programvare (Skooler og Visma Fly Skole). Læreverk leveres nå både som bok og elektroniske lisenser med tilleggsressurser. Elevenes læringsutbytte og faglige ståsted systematiseres gjennom ulike databaserte kartleggingsverktøy og oppsummeres i programmene Insight og Engage. Disse investeringene gir elevene og personalet et viktig løft. Elevundersøkelsen og læringsmiljø Både Ungdata-undersøkelsen og Elevundersøkelsen 2017 viser at elevene i Nes har høyere trivsel på skolen og opplever bedre læringskultur og støtte fra lærerne enn snittet for andre sammenlignbare kommuner. Dette er en kvalitet ved skolen i Nes som det er viktig å ta vare på. Forsking viser at læringsmiljøet og særlig støtte fra lærer er den viktigste faktoren også for resultatene i skolen. I tillegg viser Elevundersøkelsen at elevene opplever at foresatte i Nes har høye forventninger og gir god støtte til sine barn i læringsarbeidet. Det er god dialog mellom skole og hjem. Nes har nullvisjon vedr. mobbing, men vi har dessverre ikke nådd målet. Nasjonalt meldte 6,6% av elevene at de opplevde mobbing minst 2-3 ganger pr måned. I Nes har færre enn 5 elever svart det samme på 7. og 10. trinn, dermed får vi ikke fram noen prosent i undersøkelsen. Digital mobbing forekom på 10. trinn 2017/2018, men ikke på 7. trinn. Ingen elever opplevde seg mobbet av voksne i skolene. Ut fra Elevundersøkelsen 2017 så ser det også ut til at det kan være noen forbedringspunkter: faglig utfordring og følelse av mestring (mellomtrinn), involvering av elevene i arbeidsmetoder og side 7 av 11

8 vurderingsarbeidet (alle trinn) og enda mer fokus på nytteverdi av kunnskap for framtida og variasjon i metodebruk (ungdomstrinnet). Resultater Indikatorene fra nasjonale prøver, samt standpunkt- og eksamenskarakterer viser at skolene i Nes leverer jevnt over gode resultater. Dette skoleåret er grunnskolepoengene på 10. trinn de høyeste noen sinne. De siste årene har Nes ligget ca 1,5-2 grunnskolepoeng foran snittet både i kommunegruppe 2 (KG2), i Buskerud og nasjonalt, selv om andre kommuner også har noe framgang. I år ligger Nes 3-3,8 poeng foran snittet i kommunegruppe 2/Buskerud/ Norge. Gutter gjør det bedre enn snittet i KG2 osv., men jentene gjør det enda bedre og det gjør at forskjellen mellom kjønnene de siste to årene dessverre har økt igjen. Med så få elever som Nes har, så vil det være kullvariasjoner i resultater fra år til år. Men disse tallene viser at det legges ned mye godt arbeid ved skolene i Nes. Nasjonale prøver er først og fremst en viktig kartlegging som skolene bruker for å se den enkelte elev og det enkelte trinn sine faglige styrker og svakheter, og som skoleeier kan bruke for å se utviklingstrekk over tid. Når vi ønsker at elevene skal mestre enda mer i enkelte grunnleggende ferdigheter og fag, så er det ut fra det potensiale vi ønsker å få fram i hver enkelt elev. Når vi ser resultatene over flere år og sammenligner med andre kommuner, så varierer likevel resultatene noe på de ulike trinnene i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Vi har hatt personale på videreutdanning siden 2013, men det vil fortsatt være behov for satsing på videreutdanning i årene som kommer. I det generasjonsskiftet vi står i, vil nyrekruttering av kompetente lærere være avgjørende for å opprettholde og videreføre det høye nivået hos elevene og bidra til at skolene i Nes fortsatt har et godt omdømme. Oppsummert: Tidlig innsats og godt samarbeid mellom hjem og skole legger et viktig grunnlag for elevenes læring og framtid. Det er viktig at lærerne har nok tid til å tilrettelegge undervisningen og følge opp hver enkelt elev. Kjønnsforskjellene i grunnleggende ferdigheter og basisfag må utliknes. Engelskfaget må styrkes, men samtidig må vi fortsatt jobbe med språklige ferdigheter og ivareta det gode nivået vi jevnt over har i lesing og matematikk. Fortsette byggingen av digitale ferdigheter og sikre gode IKT-ressurser er en viktig satsing også de neste årene for både ansatte og elever. Forskrifter om kompetansekrav ved tilsetting av lærere og i undervisning, samt generasjonsskiftet i skolene, gjør at vi fortsatt må satse på videreutdanning og rekruttering. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nes skoleåret 2017 / 2018 tas til orientering. side 8 av 11

9 3/19 Søknad om ekstraordinær støtte i Hjørnet Live Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 SØKNAD OM EKSTRAORDINÆR STØTTE I HJØRNET LIVE Saken avgjøres av: Oppvekst,- skole- og kulturutvalget. Vedlegg: -Søknad fra Hjørnet live. -Retningslinjer for tildeling av kulturmidler i Nes kommune. Saksopplysninger: Hjørnet live søker om støtte opp mot kr fra Nes kommune i Etter 2017 har organisasjonen mistet den årlig støtten på kr fra Norsk musikkråd. Hjørnet live jobber for tiden med å søke støtte fra andre. Hjørnet live er den største konsertarrangøren i Nes og har, ved siden av egne konserter, ansvaret for 101-ute under Festspillene i Nesbyen og musikken under arrangementet Rockabilly Rumble. Vedlagte regnskap viser underskudd på 101-ute de siste tre år og underskudd på drift for hele regnskapsåret Pr står det kr i bankinnskudd for Hjørnet live. Hjørnet live har tidligere fått følgende tilskudd fra Nes kommune: 2014: kr : kr : kr Vurdering: Hjørnet live er viktig for kulturlivet i Nes gjennom sin jevnlige konserter på utestedet «På hjørnet», samt andre konsertsteder som Nystølkroken og Kulturhuset Banken og medvirkning under Festspillene i Nesbyen og Rockabilly Rumble. Foreningen sørger for at det er konsertopplevelser av høy kvalitet innenfor ulike sjangere, med både norske og utenlandske artister/band. Som det fremgår av søknaden, har Hjørnet live forholdsvis liten egenkapital, kr , til å dekke eventuelle fremtidige underskudd. side 9 av 11

10 Søknaden gjelder ikke støtte til et konkret prosjekt, men hjelp til å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon, i og med at støtten fra Norsk musikkråd har bortfalt. Administrasjonen vurderer søknaden som et engangstilfelle og dermed er det relevant å tildele midler fra prosjektposten. Administrasjonen anbefaler at det gis tilskudd til Hjørnet live. Imidlertid har en ikke mulighet til å gi støtte i den størrelsesorden som søker ber om, da kommunen har satt av totalt kr til støtte til prosjekter innen kultur. Dette beløpet skal fordeles ut over året. Retningslinjene åpner for at det kan gis forholdsvis store engangsbeløp og administrasjonen foreslår at Hjørnet live tildeles kr Rådmannens innstilling: Hjørnet live tildeles kr i støtte for Beløpet belastes konto side 10 av 11

11 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/19 12/ Signert protokoll etter møte i Barn og unges kommunestyre /19 18/ Plan for kompetanseutvikling i barnehagene i Hallingdal med vedlegg side 11 av 11