Kvalitetsmelding oppvekst 2012

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /13 USTR Kommunestyret /13 USTR Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-031, K2-A00, K3-&34 : Arkivsaknr.: 11/4157 Kvalitetsmelding oppvekst 2012 Vedlegg: Kvalitetsmelding oppvekst 2012.pdf Kvalitetsmelding oppvekst Vedlegg 1 - Skolevise resultater.pdf Kvalitetsmelding oppvekst Vedlegg 2 - Prosjekter.pdf Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Kvalitetsmelding for oppvekst S Kvalitetsmelding for oppvekst X Årsmelding barnehage X Kommunedelplan oppvekst 7 X Læringspolitisk strategi Saksopplysninger: Det er sjette gang at kommunestyret behandler kvalitetsmelding for oppvekstsektoren. Læringspolitisk strategi og kvalitetssystem er vedtatt i 2010 med visjonen: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering. Kommunedelplanen for oppvekst ble vedtatt 7. desember 2010, hvor visjonen blir videreført samtidig som det blir fastlagt følgende fire satsningsområder: 1. Helhetlig tjenestetilbud 2. Læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Barnehage- og skolestrukturen Utredning i henhold til en ungdomsskole pågår i tråd med kommunestyrets bestilling. Grunnlaget for denne kvalitetsmeldingen er bestemmelsen i opplæringsloven 13-10: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og

2 læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Kvalitetsmeldingen 2012 er en utdyping av kommunens årsmelding 2012 med fokus på oppvekst generelt og grunnskole spesielt. Kvalitetsmeldingen bygger på sentral informasjon som nasjonale prøver, elevundersøkelsen, grunnskolepoeng, GSI-tall og Kostra-tall. I tillegg til informasjon fra sentrale registre er informasjon hentet inn fra enhetene. KORT OPPSUMMERING AV KVALITETSMELDINGEN 2012 RESSURSER Antall elever per årsverk har de siste fem årene gått ned hvert år, men Kongsvinger ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Lærertettheten på trinn er de siste årene blitt høyere og er nå på landsgjennomsnittet. Lærertettheten på ungdomstrinnene er derimot blitt litt lavere de siste årene. Andelen faglærte lærere er nå redusert slik at vi ligger litt under landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor forskjeller mellom skolene fra 90% til 100%. Samtidig erfarer vi at det er få kvalifiserte søkere til lærerstillinger slik at det er vanskeligere å rekruttere faglærte lærere. Kongsvinger har de to siste årene brukt mer ressurser på skole enn snittet for landet. Kongsvingers økte satsing på skole har ført til at driftsutgifter per elev har økt mer enn snittet i Hedmark, i sammenlignbare kommuner og i landet de siste fem årene. LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsene på 7. og 10. trinn fra de siste 5 årene viser at Kongsvinger har elever som trives godt. Resultatene er i de fleste tilfeller i samsvar med landsgjennomsnittet. Unntaket fra dette er elevenes fysiske læringsmiljø - spesielt på ungdomstrinnet. LÆRINGSRESULTATER Obligatoriske karleggingsprøver 2. trinn Det foreligger kun resultater i denne formen for de to siste skoleårene. Det er derfor vanskeligere å lese en utviklingstendens. Det er imidlertid bekymringsfullt at resultatene er noe dårligere i 2013 enn i I tillegg er det store variasjoner mellom skolene. Nasjonale prøver Resultatene for 5. trinn har gjennom de siste årene ligget litt under landsgjennomsnittet. For 8. trinn ligger resultatene også litt under landsgjennomsnittet, men der har det vært en positiv utvikling gjennom de siste 4 årene. Det har vært tilsvarende positive utvikling for 9. trinn. Grunnskolepoeng Grunnskolepoengene er forbedret fra 36,9 poeng i 2008 til 39,7 poeng i De resultatene som henger etter er matematikkresultatene i særlig grad for guttene. GJENNOMFØRING OG FRAFALL Fylkeskommunen er i ferd med å legge om sitt rapporteringssystem noe som gjør at det pr. i dag ikke foreligger oppdaterte tall for Kongsvinger.

3 BARNEHAGER Kongsvinger har en barnehagedekning på over 90 prosent. Kongsvinger kommune har gjennomgående høyere andel ansatte med pedagogisk utdanning eller fagutdanning i barnehagene enn de fleste andre kommuner. Det har vært store svingninger i driftsutgiftene per barn de siste årene, men tendensen er klar. Kongsvinger kommune har økt utgiftene til barnehage mer enn de fleste andre de siste årene. I 2012 var driftsutgiftene litt lavere enn snittet i landet, men utgiftene var høyere enn snittet for sammenlignbare kommuner. STØTTEFUNKSJONER Graden av tilpasset opplæring har økt. Omfanget av spesialundervisning var i ,6 % og i er det 5,4 % mens landsgjennomsnittet er 8,6%. Dette har sammenheng med at antall enkeltvedtak siste år ble redusert med med 61, hvilket er en reduksjon på 37%. Vurdering: RESSURSER Antall elever per årsverk har de siste fem årene gått ned hvert år, men Kongsvinger ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet - noe som er naturlig for en bykommune. Det er bekymringsfullt at andelen faglærte lærere er redusert slik at vi nå ligger litt under landsgjennomsnittet. Til tross for en felles regional rekrutteringskampanje i år er det vanskelig å rekruttere faglærte lærere. Rekruttering og etterutdanning av lærere må få enda større fokus i årene som kommer. LÆRINGSMILJØ Det er ingen store endringer når det gjelder læringsmiljø fra tidligere år. Kongsvinger ligger innenfor et avvik på +/- 0,2 i forhold fylket og landet på alle områder unntatt fysisk læringsmiljø. Her ligger Kongsvinger under landsgjennomsnittet. Dette er forståelig ut fra skolebyggenes tilstand, noe som selvfølgelig påvirker elevenes helhetlige læringsmiljø på en negativ måte. En ny ungdomsskole vil kunne bedre dette for ungdomstrinnet. LÆRINGSRESULTATER Totalt sett peker tendensen klart oppover når det gjelder resultatene i Kongsvingerskolene, men vi har fortsatt svake resultater i regning og matematikk. En sterkere satsing på matematikk er derfor ønskelig. Ifølge kartleggingsprøver i lesing og regning på 2. trinn har Kongsvingerskolene gjort det dårligere i 2013 enn året før. Det finnes ikke resultater lenger tilbake i tid i VOKAL (det kartleggingsverktøyet vi bruker), og et par skoler startet registreringen av disse resultatene i år. Det er relativt store forskjeller mellom skolene fra det ene året til det andre. Det må derfor ikke tolkes for mye inn i ett enkelt års resultater. Tidlig innsats og systematisk satsing over tid er viktig for å bedre lese- og regneferdighetene til elevene. Et større fokus på læringsverktøyet SOL og erfaringsdeling mellom skolene er i så måte viktige tiltak. På nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 5., 8. og 9. trinn er tendensen at det blir gradvis bedre resultater, spesielt på de høyere trinnene. Alle standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk har gått opp fra forrige skoleår. Kongsvingerskolene ligger nå nært landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene har også økt siste skoleår. Resultatet ligger over snittet for Hedmark og nærmer seg landsgjennomsnittet. Dette er veldig bra med tanke på tidligere års resultater.

4 Å skape likeverdighet i praksis er utfordrende. Å legge til rette for likeverdighet er minst like utfordrende. Variasjon i skolestørrelse vil ofte resultere i at lærertettheten blir ulik - elevmangfoldet likeså. Noen klasser og skoler har så få elever at det statistisk sett er umulig å trekke slutninger ut fra resultatene, samt at vi ikke får kjennskap til noen av resultatene pga. ivaretakelse av anonymiteten. Vikarproblematikk, språkfag og valgfag er også vanskelige å løse innenfor økonomiske gitte rammer på små skoler. BARNEHAGER Kongsvinger har en barnehagedekning på over 90 prosent. Barnehager med kompetente ansatte er en forutsetning for å kunne gi alle barn et godt pedagogisk tilbud. Det er derfor viktig for Kongsvinger å holde oppe andelen ansatte med pedagogisk utdanning. STØTTEFUNKSJONER Det er bred og sterk fagkompetanse i BUE, men det er fortsatt en utfordring med organisering og prioriteringer mellom lovpålagte og forbyggende tiltak. Kompetanseheving i form av videreutdanning og sertifisering er en klar styrke, men også en utfordring i forhold til daglig drift. Med utprøving av nettbrett på flere skoler ligger Kongsvingerskolene bra an med tanke på IKTsituasjonen. Det er SMART-board i svært mange klasserom og det er i snitt 2-3 elever per pc. Fronter brukes i kommunikasjonen med elever, foreldre og foresatte, i VOKAL registreres resultater og PULS innføres for å bedre analysemulighetene og gi en helhetlig oversikt over utviklingen i skolen. En videre satsing på nettbrett vil kunne føre Kongsvingerskolene i front når det gjelder IKT i skolen. Det er flere gode tiltak og prosjekter i oppvekst, deriblant Ny GIV, Los, Arbeidslivsfag, SOL og Styrk læringskjeden - for å nevne noen. Andre viktige tiltak er leksehjelp, SFO, fysisk aktivitet, skolefrukt, svømmeundervisning, foreldresamarbeid og fokus på tilstedeværelse. Det er gledlig at antall elever med enkeltvedtak er redusert med 37 prosent fra forrige skoleår. Dette er en svært positiv utvikling. Kongsvinger ligger nå godt under landsgjennomsnittet og på et nivå som er mer i samsvar med nyere skoleforskning. Dette gir rom for en god ivaretakelse av elever som har rett til spesialundervisning. Å være på riktig vei betyr betinget feiring. Framgang er skjørt det er naturlig variasjon i årskull og vellykkede prosjekter må implementeres. Bemanning og arbeidsmetoder i BUE må være under kontinuerlig evaluering og justering. Samarbeidet mellom BUE, skoler og barnehager får til høsten en restart etter erkjennelsen om at praksis ikke er nok endret i forhold til det som forventes. Kvalitetsmeldingen følges av revidering av vedtektene for barnehagene og kompetanseplan for oppvekst. SFO-vedtektene vil også bli revidert i kjølvannet av kulturtilbudet som kommer og i forhold til å foreslå en nedre grense for å opprettholde tilbudet lokalt. En viktig strategi er å fortsette samarbeid og hente inn erfaring fra andre kommuner og overordnet nivå. Det kommer stadig flere analyser som også inkluderer andre land - (OECDrapporter) noe som illustrerer økt globalisering innen skole.

5 Rådmannens INNSTILLING 1. Kvalitetsmeldingen for oppvekst tas til orientering. 2. Matematikkfaget vies særlig oppmerksomhet for å øke læringsresultatene. 3. Dette settes mer fokus på praksislæring for å fortsette å utjamne forskjeller mellom skolene. 4. Det settes mer fokus på rekruttering og etterutdanning av lærere Komité for oppvekst KOMO-010/13 Innstilling: 1. Kvalitetsmeldingen for oppvekst tas til orientering. 2. Matematikkfaget vies særlig oppmerksomhet for å øke læringsresultatene. 3. Dette settes mer fokus på praksislæring for å fortsette å utjamne forskjeller mellom skolene. 4. Det settes mer fokus på rekruttering og etterutdanning av lærere. Innstillingen var enstemmig Kommunestyret Geir Tjugum, Frp, foreslo følgende endringer i punkt 3 og 4: 1. Det satses mer på praksislæring for å fortsette å utjevne forskjeller mellom skolene. 2. Det satses mer på rekruttering og etterutdanning av lærere. KS-063/13 Vedtak: 1. Kvalitetsmeldingen for oppvekst tas til orientering. 2. Matematikkfaget vies særlig oppmerksomhet for å øke læringsresultatene. 3. Det satses mer på praksislæring for å fortsette å utjevne forskjeller mellom skolene. 4. Det satses mer på rekruttering og etterutdanning av lærere. Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmannsstaben

6