Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 (oppmøte kl ) Sted: Nes kommunehus, Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet overføres i Radio Hallingdal. Orientering - Rapport fra skolestruktur, WSP Norge - Esso-plassen Sakskart Side Saker til behandling 43/19 19/ Navnebytte for Nes kommune 3 44/19 14/ Vurdering vedr. eventuell skolesammenslåing 6 45/19 18/ Økonomi og ressurstall i skolene - delrapport til Tilstandsrapporten 2018 / /19 17/ /125 Rukkedalsvegen 47 - Oppgradering av holdeplass, fradeling av parkeringsplass 47/19 17/ , Trollset 2-2. gangs behandling av detaljreguleringsplan 48/19 18/ Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet /19 19/ Nesbyen turist og næringsservice AS - Tilskudd fra næringsfond til teknisk forprosjekt gondol /19 19/ Videreutvikling av Hallinghelse 36 51/19 19/ Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre 42 side 1 av 46

2 Referatsaker 59/19 16/ Årsmelding Nesbyen frivilligsentral 46 60/19 16/ Signert protokoll fra styremøte i Hallingdal Kraftnett AS /19 16/ Protokoll etter ordinært representantskapsmøte PPT og OT i nedre Hallingdal /19 12/ Signert protokoll etter møte i Barn- og unges kommunestyre /19 16/ Referat fra fellesmøte for kontrollutvalgene i Hallingdal /19 15/ Innkalling til møte i Regionrådet for Hallingdal /19 15/ Møtebok for Regionrådet for Hallingdal /19 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /19 16/ Oppfølging av representantskapsmøte - Referat fra eierskapsmøte PPT og OT i nedre Hallingdal 68/19 17/ Protokoll fra årsmøte Interkommunalt utvalg for vern mot akutt forurensing (IUA), region 4, avholdt /19 18/ Om etableringen av KS Viken. Kommunenes og fylkeskommunens valg av representanter til KS, samt aktuelle datoer 70/19 18/ Protokoll fra representantskapsmøte i Hallingdal brann- og redningsteneste IKS /19 19/ Kommunebarometeret juli Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 46

3 Saker til behandling 43/19 Navnebytte for Nes kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /19 NAVNEBYTTE FOR NES KOMMUNE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: E-post-korrespondanse mellom formannskapets medlemmer vedr. forståelse av vedtak gjort i kommunestyret 20. juni. Dokument i saken: Saksmappe 19/00200 Saksmappe 19/00597 Saksopplysninger: Saken har tidligere vært behandlet i kommunestyret 28. mars, 9. mai og 20. juni. I kommunestyret 20. juni ble det fattet følgende vedtak: 1. Det jobbes videre med navnene Nesbyen, Nes samt Nes i Hallingdal. 2. Det gjennomføres en spørreundersøkelse på kommunens hjemmesider. Undersøkelsen avgrenses til ett svar per maskin. 3. Resultatet av spørreundersøkelsen legges fram for kommunestyret i møte 5. september. 4. Det forutsettes at Staten dekker de faktiske utgiftene som kommunen har i forbindelse med skifte av kommunenavn, jfr. brev av 20. mai fra KMD. Oppsummering av viktige kommunikasjon i prosessen KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) presiserer i brev av 20. mai at «Fristen for å vedta ønske om nytt navn for kommunene er 6. september 2019.» Videre skriver KMD at «Dersom det ikke gjøres vedtak om navnebytte i minst en av kommunene, vil departementet legge til rette for navnebytte i begge kommunene.» side 3 av 46

4 Rådmannen og Ordfører hadde møte med Rådmannen og Ordfører i Nes i Akershus fredag 31. mai, der begge kommuner la fram status på prosessen og videre planer. I møte ble det bestemt å sende et felles brev til KMD for en avklaring på hvorvidt KMD ville godta Nes i Hallingdal og Nes på Romerike som nye kommunenavn. Den 7. juni fikk kommunene svar fra KMD ved kommunal- og moderniseringsministeren som skriver at «For at dere skal få gjennomført gode prosesser frem mot vedtak av nytt kommunenavn, mener jeg det er viktig at dere får denne avklaringen allerede nå. Jeg vil ikke legge til rette for at «Nes i Hallingdal» og «Nes på Romerike» blir nye kommunenavn. Bakgrunnen for dette er at navnene fortsatt vil være for like, og at det vil være stor mulighet for at det kan oppstå misforståelser i beredskapssituasjoner.» Forslag til nye kommunenavn ble oversendt Språkrådet for vurdering 3. juni. Den 12. juni fikk Nes kommune svar fra Språkrådet. De skriver i sin vurdering at «Slik vi ser det, er det bare Nesbyen som peker seg ut som en god kandidat, i og med at brevet fra ministeren utelukker Nes i Hallingdal.» Det vises forøvrig til saksutredningen til kommunestyremøte 20. juni, sak 42/19. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Beredskapsforhold er belyst i vedlagte brev fra Fylkesmannen og KMD. Departementet krever at minst en av kommunene bytter navn, men ut fra beredskapshensyn alene er det ønskelig at begge kommuner bytter navn. Økonomiske konsekvenser: Departementet skriver følgende i brev datert 20. mai: «Departementet har forståelse for at det er kostnader for kommunene ved å gjennomføre denne prosessen, og vil se positivt på en søknad om å få dekket faktiske utgifter til dette arbeidet.» Vurdering: I hht. vedtak i kommunestyret 20. juni, sak 42/19, har det vært gjennomført en spørreundersøkelse på kommunens hjemmeside og på facebook. Spørsmålet som ble stilt og svaralternativene er vist i bilde under. Det er 1084 personer som har svart på denne undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 8. juli til 15. august. Resultatet av undersøkelsen ble publisert på kommunens hjemmeside og på facebook 16. august, og er oppsummert i tabellen nedenfor: side 4 av 46

5 Av de 1084 personene som har svart på undersøkelsen mener 819 personer (76 %) at det fremtidige kommunenavnet bør være Nesbyen. Metoden som har vært brukt i spørreundersøkelsen har noen vesentlige svakheter. Hvem som helst kan delta, og undersøkelsen er dermed ikke begrenset til kun innbyggere i vår kommune. En annen svakhet er at dersom en person skulle ønske å delta i undersøkelsen mer enn 1 gang, så har dette vært mulig. Det må også tas høyde for at det er innbyggere som ikke har tilgang til å svare elektronisk, samt at det kan ha vært et sterkere engasjement blant tilhengere av Nesbyen som nytt kommunenavn. Svarene gir dermed ingen sikker informasjon om hvor mange prosent av innbyggerne som mener hva, men må sees på som en indikasjon på hvilket kommunenavn som ønskes. Den store oppslutningen om Nesbyen som nytt kommunenavn er i tråd med anbefalingen fra Språkrådet. Rådmannen presiserer at Språkrådet er et rådgivende organ, og det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som behandler saken på statlig nivå og som legger frem forslag til nytt kommunenavn for Kongen i statsråd. Saken art tilsier at Rådmannen normalt ikke fremmer noen innstilling. I tidligere behandling av saken har imidlertid kommunestyret vedtatt å skifte navn. Nå viste undersøkelsen at det er en klar overvekt av de som har engasjert seg og svart som ønsker Nesbyen. Ut fra dette samt at det ikke er noen andre opplagte navnealternativ, tillater Rådmannen seg å fremme saken med innstilling om at Nesbyen velges som nytt kommunenavn. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at kommunen skal hete Nesbyen kommune fra Det forutsettes at Staten dekker de faktiske utgiftene som kommunen har i forbindelse med skifte av kommunenavn, jfr. brev av 20. mai fra KMD. 3. Vedtaket oversendes KMD for endelig avgjørelse. side 5 av 46

6 44/19 Vurdering vedr. eventuell skolesammenslåing Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Formannskapet /19 3 Kommunestyret /19 VURDERING VEDRØRENDE EVENTUELL SKOLESAMMENSLÅING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Endelig rapport fra WSP Norge AS Oppdragsbeskrivelse fra Nes kommune Resolusjon fra Utdanningsforbundet Nes Dokument i saken: Endelig rapport fra WSP Norge AS Oppdragsbeskrivelse fra Nes kommune Resolusjon fra Utdanningsforbundet Nes Møteprotokoll Kommunestyret , sak 87/18 Hovedavtalen (KS) Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet 13. desember 2018 Handlingsprogram og økonomiplan for Nes kommune, sak 87/18. I vedtaket til denne saken ble det også listet opp en del punkter som kommunestyret ønsket at administrasjonen skulle følge opp. Ett av disse punktene i vedtaket var: d) Sammenslåing av skolene utredes ved hjelp av ekstern kompetanse. Det bevilges inntil kr til dette arbeidet som tas fra disposisjonsfondet. Vedtaket om å vurdere en sammenslåing kom i behandlingen av budsjett og økonomiplan og ble dermed forstått av administrasjonen som økonomisk motivert, men økonomi henger tett sammen med faglige, personalmessige og driftsmessige sider. Derfor var det nødvendig å få en helhetlig konsekvensvurdering knyttet til denne utredningen. Sentrale faktorer i vurderingen har vært økonomi, kvaliteten i opplæringen, fysiske rammer for undervisningen og driften, organisering og ledelse. Disse faktorene med konsekvenser skulle vurderes både ut fra sammenslåing av skolene eller ingen sammenslåing. side 6 av 46

7 Nes kommune har noen plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven 4-2 og hovedavtalen for kommunal sektor del B 3-1 c). Utredninger som kan medføre endringer og omstillinger, må derfor involvere vernetjeneste og berørte tillitsvalgte. Kommunalsjef for oppvekst og kultur kalte inn skoleledere, verneombud og berørte fagforeninger til et møte 15. januar 2019, der utkast til oppdragsbeskrivelse ble gjennomgått. Oppdragsbeskrivelsen dannet grunnlag for en anbudsforespørsel til tre ulike eksterne aktører om å gjennomføre utredningen. WSP Norge AS ble valgt som leverandør, på basis av anbudskriterier med vekting knyttet til økonomi, faglig oppgaveforståelse, kompetanse og referanser. Oppdragsbekreftelse ble signert , etter at klagefrist var ute. Deretter ble oppdraget utført som orientert om i kommunestyret , med først en oppstartsfase der WSP Norge AS fikk tilsendt og gjennomgikk mye dokumentasjon og faktainformasjon, så ble det gjennomført brukerinvolvering av elever, FAU, ledelse og ansatte den , deretter jobbet WSP med analyse i april/mai og til sist var det utarbeiding av rapport i mai/juni. Endelig rapport ble mottatt Oppdraget ble utført av prosjektleder Beate Aske Løvtveit og konsulentene Erik Bratholm og Thomas Odiin, i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av rådmannen v/skolefaglig ansvarlig, skoleledere, tillitsvalgte og verneombud (kommunalsjef Hanne Brunborg, rektorene Oddvar Øen og Petter Rød Knudsen, plasstillitsvalgte Randi Gurandsrud, Knut Olav Rauk, Geir Reime, Anita Magnhildøen, Ann Mari Grøv Eidal og verneombud for begge skolene Aase Bjerregaard Haugo). Arbeidsgruppa hadde 5 møter, inkl. telefon-/skypemøter med WSP Norge AS. Helse-/miljø- og beredskapsforhold: Underveis i prosessen har ansatte via sine representanter vært åpne for endring, men samtidig ytret bekymring og vært usikre på hvordan en sammenslåing kan påvirke organisasjonskultur, læringsmiljø og læringsresultater. Ansatte har også vært kjent med en relativt lik situasjonen i Hol kommune, hvor en skolesammenslåing med felles ledelse men ulike bygg har ført til store miljømessige utfordringer for både elever og ansatte. Utdanningsforbundet Nes vedtok i sitt årsmøte 19. mars 2019 en resolusjon hvor det bl.a. står: Vi er redde for å forandre på en organisering av skolene som fungerer svært godt. Å vedta felles drift av skolene vil være mot det de ansatte ved skolene ønsker. Det kan også nevnes at behov for utviklingsarbeid er ulikt på de to skolene. Å respektere skolenes egenart er viktig. De bygningsmessige forholdene ligger heller ikke til rette for en sammenslåing. Dersom kommunestyret velger å vedta en sammenslåing av Nes barneskole og Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole, så må en forberede dette grundig og samtidig jobbe for en felles organisasjonskultur med felles pedagogisk plattform m.m. WSP Norge AS peker i sin oppsummering på at sammenslåing nå har en risiko: Det er liten gevinst å hente på kvalitet da skolene allerede leverer resultater i toppsjiktet nasjonalt (målt gjennom nasjonale prøver, grunnskolepoeng, eksamensresultater). Det er derfor en risiko for at fordi man vil spare kostnader ikke klarer å opprettholde kvaliteten på skolen(e), da fokus og tid til å bygge opp en felles organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og ledermodell stjeler tid fra kjerneoppgaven: elevenes faglige og sosiale utvikling. De skriver også: Endrings- og omstillingsprosesser er krevende arbeid og tar tid. Erfaringer fra andre prosjekter, blant annet Geilo barne- og ungdomsskole, tilsier at en slik omorganisering tar 5-7 år... Et slikt pedagogisk utviklingsarbeid krever samtidig motivasjon og vilje til å sette av tid for skolenes ansatte til å gå konstruktivt inn i en slik prosess. side 7 av 46

8 At implementering av endringer tar 5-7 år, støttes også av forskningen. Ansattes motivasjon og involvering i prosessen er avgjørende for å kunne opprettholde kvaliteten i skolene. Økonomiske konsekvenser: WSP Norge AS har sett på ulike faktorer som påvirker skolene i et 10-års perspektiv framover, bl.a. demografi og utviklingen i elevtall samt statlige krav til lærernorm (snitt for maksimum antall elever pr lærer). Dette er sammenstilt i tre ulike modeller: Dagens modell, to skoler med tettere samarbeid og sammenslåing nå (se kostnader i tabell på s. 51 i rapporten). WSP Norge AS mener at det ikke er realistisk med reduksjoner i merkantile og ledelseskostnader når skolen fordeles på to separate skoleanlegg. Dagens modell inneholder mulig reduksjon på ca 1 pedagogårsverk fra august 2022, dette kuttet ligger allerede inne i vedtatt økonomiplan. Så anslås det ved et tettere samarbeid eller sammenslåing at en kan redusere med ca ytterligere 1 årsverk fra august Kostnader til assistenter er anslått uforandret uavhengig av organiseringsmodell. Omstilling vil ha økonomiske konsekvenser som det må tas høyde for, i tillegg til faglige konsekvenser. Ved en sammenslåing er kostnader til prosess med kulturbygging i personalgruppen anslått til ca 1 mill. fordelt over flere år En prosess uten sammenslåing nå, men med å bygge enda tettere samarbeidsformer og arenaer mellom personalgruppene, er anslått til ca kr. En sammenslåing nå vil også medføre at en får økte ledelseskostnader på ca 1,5 mill. i gjennomføringsperioden, fordi skolefaglig ansvarlig og skoleledelsen må bruke vesentlig mer tid på omstilling i denne perioden. Ingen av skolelederne bruker i dag hele sin stilling til skoleledelse, de har også undervisning og andre ansvarsområder som bl.a. kulturskole, SFO og folkebad. Når det gjelder arealbruk og bygningsrelaterte kostnader, så har det gjennom denne utredningen kommet fram et behov for alternativ møblering i elevarealet på begge skolene. Dette gir flere muligheter for varierte arbeidsformer i skolene og variasjon i undervisningen. Denne investeringen vil støtte opp under den skoleutviklingen som er nødvendig framover og er anslått til ca 1,5 mill., uavhengig av alternativ. I dag har Nes to nedslitte skolekjøkken, ett av disse foreslås rehabilitert til bruk for begge skolene. Denne kostnaden er anslått til ca 2 mill. Sett i et 10-årsperspektiv, har WSP Norge AS beregnet at netto økonomisk effekt (innsparing) i de tre modellene vil være ca 6 mill. (dagens modell), - 14 mill. (tettere samarbeid), - 12 mill. (sammenslåing). Kommunestyret bevilget inntil kr til dette utredningsarbeidet. Anbudet fra WSP Norge AS var på kr eks. mva + tilleggsarbeid på 8 timer x kr. Reise og opphold kommer i tillegg. Kommunen har søkt KS sitt OU-fond om støtte. Vi har fått innvilget inntil til dekning av honorar og inntil til dekning av reise og opphold. Siden to av prosjektlederne vil komme til Nes og redegjøre for rapporten i kommunestyremøtet 5. september er ikke endelig prosjektregnskap avsluttet ennå, men netto kostnad vil være godt innenfor avsatt ramme. Vurdering: Rapporten fra WSP Norge AS inneholder konsekvensanalyser av sentrale faktorer knyttet til en vurdering av om skolene i Nes bør slås sammen eller ikke, eventuelt om de bør samarbeide enda mer enn i dag. Den har en tydelig oppsummering og anbefaling, som også rådmannen slutter seg til (side 58 i rapporten): På bakgrunn av det som fremkommer i denne rapporten så anbefaler WSP: side 8 av 46

9 Skolene bør ikke slås sammen i dag da en sammenslåing i eksisterende bygningsmasse ikke vil gi økonomiske besparelser og introduserer stor risiko for redusert motivasjon, mindre elevkontakt og lavere skoleresultater ved begge skolene. Skolene bør videreutvikle det samarbeidet de har i dag, intensivere dette, og sikre at alle ansatte (ledelse, pedagoger, fagarbeidere/assistenter) deltar i et systematisk samarbeid. Dette bør inkludere trinnorganisering der man bruker vokenressursen fleksibelt, deler inn i grupper av ulike størrelse, og av og til har undervisning alene for «storgruppe». Et mål med tettere samarbeid vil være å skape en felles kultur, slik at en eventuell fremtidig sammenslåing vil være suksessfull. Skolene bør jobbe systematisk med å finne synergier gjennom samarbeid om ressursene (personalressurser og spesialrom). Fremtidige oppgraderinger av bygningsmassen bør legge til rette for sambruk (eksempelvis felles skolekjøkken). Det bør, uavhengig av valgt alternativ, investeres i inventar som øker funksjonaliteten i storrommene på barneskolen (og tilsvarende funksjonalitet i ungdomsskolen). Valg av møbleringsløsning bør gjøres i en prosess der lærerne deltar for å sikre optimal pedagogisk utnyttelse av arealene) Nes kommune bør vurdere sammenslåing av skolene på ny om 5 10 år, når elevtallet gir grunnlag for at man kan samle begge skolene i ett bygg. Kommunestyret sitt budsjettvedtak om utredning ble av rådmannen oppfattet som økonomisk motivert og dette har ligget til grunn for oppdraget. Samtidig har det vært viktig å ivareta den skolefaglige kvaliteten, som i mange år har gitt elevene i Nes et godt utgangspunkt for videre læring. Skolenes ressursbruk og økonomi er i stor grad knyttet antall elever og klasser, elevenes behov for og rett til tilrettelagt undervisning og spesialundervisning, og andre statlige og kommunale rammebetingelser. Skolene i Norge er nå i startfasen på et omfattende og langvarig endringsarbeid, jf. rapportens pkt Opplæringsloven er under revisjon og skolene er allerede forpliktet til å bl.a. skulle sørge for intensiv opplæring innenfor ordinær undervisning. Dette innebærer at undervisningen må organiseres annerledes, med mer fleksibel organisering som for eksempel periodevis flere/mindre grupper. Læreplanverket er helt fornyet og skal tilpasses lokalt, noe som innebærer en stor pedagogisk omstilling i skolene med endret fag- og timefordeling, ny generell del og nasjonale prinsipper for opplæringen, og nye læreplaner i alle fag som så skal konkretiseres lokalt ( Skolene i Nes har de siste årene hatt et tettere samarbeid om skoleutvikling. Det skjer mye på nasjonalt nivå nå som påvirker dette endringsarbeidet, bl.a. revisjon av opplæringsloven, nye læreplaner (fagfornying) og bedring av læringsmiljøet. Kommunene i Hallingdal samarbeider om fagfornyingen og andre temaer, i tillegg til det den enkelte kommune og skole jobber med. Med alt som nå skjer i skolesektoren vil det derfor være helt nødvendig med et planmessig og faglig godt samarbeid mellom skolene i Nes i årene framover. For å få dette til innenfor dagens organisering og arbeidstidsordning, kan det bl.a. bli nødvendig å endre inndelingen av skoledagen og da må samtidig side 9 av 46

10 skyssordningen vurderes. Dette er noe av det som må vurderes i det videre arbeidet, da vil det også bli enklere å organisere ytterligere samarbeid. Rapportens sammenstilling av alternativer i pkt. 6.6 peker på behovet for utviklings- /omstillingsmidler dersom en skal ha enda tettere samarbeid eller slå sammen skolene. Dette er helt nødvendig dersom en skal kunne drive god felles skoleutvikling de neste årene. For øvrig så har rådmannen tidligere understreket at sektoren har stort fokus på økonomi og har iverksatt flere tiltak for å ta ned aktiviteten når det er mulig for å holde økonomiske rammer, dette vil også gjelde for årene som kommer. Det er elevtall/klassedeling og omfang av spesialundervisning som påvirker kostnadene mest. Alternative forslag til vedtak: 1. Dagens organisering med to skoler opprettholdes som før, med samarbeid som på dagens nivå. Allerede vedtatt innsparing på 1 årsverk fra 1. august 2022 opprettholdes. Investeringsmidler på 1,5 mill. til elevinventar på skolene innarbeides i rådmannens forslag til økonomiplan De to skolene slås ikke sammen, men skal samarbeide tettere enn før. Gjennomføringsplan for skoleutvikling og skolesamarbeid fremmes til politisk behandling senest i desember Allerede vedtatt innsparing på 1 årsverk fra 1. august 2022 opprettholdes, ytterligere 1 årsverk spares inn fra 1. august Investeringsmidler på 1,5 mill. til elevinventar og 2 mill. til renovering av skolekjøkken, samt 0,5 mill. til samarbeidsprosess/kulturbygging, innarbeides i rådmannens forslag til økonomiplan En sammenslåing av skolene vurderes på nytt når elevtallene er så lave at en kan samle undervisningspersonalet, ledelsen og mesteparten av undervisningen i ett av dagens bygg. 3. De to skolene slås sammen til en organisatorisk enhet, fordelt i to skolebygg. Gjennomføringsplan for skolesammenslåing og skoleutvikling fremmes til politisk behandling senest i desember Allerede vedtatt innsparing på 1 årsverk fra 1. august 2022 opprettholdes, ytterligere 1 årsverk spares inn fra 1. august Investeringsmidler på 1,5 mill. til elevinventar og 2 mill. til renovering av skolekjøkken, samt 1 mill. til sammenslåing/kulturbygging og 1,5 mill. til ledelseskostnader, innarbeides i rådmannens forslag til økonomiplan Rådmannens innstilling: De to skolene slås ikke sammen, men skal samarbeide tettere enn før. Gjennomføringsplan for skoleutvikling og skolesamarbeid fremmes til politisk behandling senest i desember Allerede vedtatt innsparing på 1 årsverk fra 1. august 2022 opprettholdes, ytterligere 1 årsverk spares inn fra 1. august Investeringsmidler på 1,5 mill. til elevinventar og 2 mill. til renovering av skolekjøkken, samt 0,5 mill. til samarbeidsprosess/kulturbygging, innarbeides i rådmannens forslag til økonomiplan En sammenslåing av skolene vurderes på nytt når elevtallene er så lave at en kan samle undervisningspersonalet, ledelsen og mesteparten av undervisningen i ett av dagens bygg. side 10 av 46

11 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 14/19 Innstilling De to skolene slås ikke sammen, men skal samarbeide tettere enn før. Gjennomføringsplan for skoleutvikling og skolesamarbeid fremmes til politisk behandling senest i desember Allerede vedtatt innsparing på 1 årsverk fra 1. august 2022 opprettholdes, ytterligere 1 årsverk spares inn fra 1. august Formannskapet har behandlet saken i møte sak 22/19 Innstilling De to skolene slås ikke sammen, men skal samarbeide tettere enn før. Gjennomføringsplan for skoleutvikling og skolesamarbeid fremmes til politisk behandling senest i desember side 11 av 46

12 45/19 Økonomi og ressurstall i skolene - delrapport til Tilstandsrapporten 2018 / 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Kommunestyret /19 ØKONOMI OG RESSURSTALL I SKOLENE - DELRAPPORT TIL TILSTANDSRAPPORTEN 2018 / 2019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Skoleporten.no Udir.no (GSI) ssb.no Saksopplysninger: Opplæringsloven andre ledd krever at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, som drøftes av skoleeier (kommunestyret). Målet er at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen, slik at utviklingen i sektoren kan følges opp på en god måte. Tilstandsrapporten skal minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men også andre resultater og data kan legges fram som en del av kommunens arbeid med kvalitetsutvikling og læring. Kommunestyret behandlet i mars 2019 en sak om endring i rapporteringen vedr. lovpålagt tilstandsrapport for skole, der en heller ønsker å få flere delrapporter gjennom året. Denne saken er en slik delrapport, med fokus på ressursbruk knyttet til kvalitetsutvikling og læring. Statistikk og relevante tall i saken er hentet fra ulike offentlige kilder. Nes kommune har skoleåret 2018/ elever i barneskolen og 118 elever i ungdomsskolen (GSI pr oktober 2018). Av disse har 20 elever rett til særskilt norskopplæring og 46 elever rett til spesialundervisning. Elevene er fordelt på trinn. Med en relativt liten elevgruppe, kan relativt små endringer gi store %-vise utslag og tallene må tolkes ut fra dette. Nes har 45,35 lærerårsverk høsten 2018, herav brukes 1,05 til særskilt norskopplæring og 11,13 årsverk til spesialundervisning. 8,43 årsverk ble brukt på assistenter, 2,32 årsverk på annet side 12 av 46

13 (merkantilt, bibliotek, ungdomslos m.m) og 2,73 på skoleledelse. Ca 85% av skolenes utgifter er knyttet til lønn. Nytt fra 2018 er at regjeringen har innført en lærernorm, d.v.s. et snitt på antall elever pr lærerårsverk i ordinær undervisning. Gruppestørrelse 2 er en indikator for antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Fra høsten 2018 er normen på maksimum 16 elever pr lærerårsverk på 1-4. trinn og 21 elever pr lærerårsverk på trinn og trinn. Fra neste skoleår er normen 15 og 20 elever pr lærerårsverk i ordinær undervisning. Grunnskolen i Nes har noe høyere lærertetthet enn minstekravet og oppfyller dermed normen. Antall lærerårsverk på trinn har blitt styrket de siste årene gjennom statlige tilskudd og kommunale prioriteringer, med særlig fokus på tidlig innsats. Skoleporten - Undervisningspersonell Nes kommune skoleeier, Grunnskole, Undervisningspersonell, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Nes Hemsedarud Gol Flå KG02 Buske- Norge Årsverk for 45,4 32,7 52,4 15, , , ,3 undervisningspersonale Antall elever per årsverk til 8,9 10,2 10,8 9,5 9,9 12,5 12,0 undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per 40,5 30,7 69,4 32,9 51,2 68,7 65,3 assistentårsverk i undervisningen Antall assistentårsverk per 18,6 30,3 14,9 17,3 17,2 16,3 16,3 hundre lærerårsverk Lærertetthet trinn 10,3 11,0 11,6 10,8 10,7 13,4 12,8 Lærertetthet trinn 9,9 12,2 13,2 10,0 11,7 14,8 14,3 Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning trinn Lærertetthet i ordinær undervisning trinn Lærertetthet i ordinær undervisning trinn Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev 13,9 13,5 14,9 12,1 13,5 17,1 16,4 11,4 12,2 13,0 11,1 12,2 15,1 14,8 15,0 13,8 14,6 13,6 13,7 17,6 16,8 15,6 15,3 17,4 12,1 14,9 19,1 18,3 98,3 94,7 92,0 100,0 95,1 95,6 95, Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er knyttet til lovkrav om at undervisningspersonale skal ha minst 30 eller 60 studiepoeng i visse fag. Kravene er høyere i ungdomsskolen. Det er også lovkrav til minimumskompetanse ved tilsetting. side 13 av 46

14 SSB/KOSTRA nøkkeltall grunnskole 2018 Nøkkeltall 2018 Enhet Nes Hemsedal Årstimer til særskilt norskopplæring per elev med særskilt norskopplæring Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning Elever i kommunale grunnskoler som får særskilt norskopplæring Elever i kommunale grunnskoler som får spesialundervisning Gruppestørrelse 2 (elever pr lærer i ordinær undervisning) Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), % av kommunens samlede netto driftsutgifter* Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år* Gol Flå KG 02 Landet uten Oslo antall 37,1 46,4 40,3 16,4 51,8 37,3 antall 167,8 128,7 101,8 74,2 143,4 137,6 prosent 5,9 3 9,6 11,9 4,1 5,2 prosent 13,5 9,2 11,1 16,9 8,7 7,9 antall 13,9 13,5 14,9 12,1 13,5 16,2 antall 44,9 40,1 37, ,7 prosent 22,7 24,2 20,5 21,5 22,6 23,1 kr , , , , , , 4 * Grunnskolesektorens %-andel av kommunens netto driftsutgifter har variert mellom 22,3 og 23,4 i perioden Dette inkluderer også teknisk drift av skoleanlegg. Årsmelding, tertialrapporter, presentasjoner på budsjettkonferanser, saker og annen informasjon til politisk nivå, er også en del av faktagrunnlaget vedr. grunnopplæringen i Nes. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel har bl.a. som hovedmål: Trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Styrke det sosialpedagogiske arbeidet i barnehager og skoler. Vurdering: God grunnbemanning i skolene er en forutsetning for å kunne gi elevene et best mulig læringsutbytte. Det skaper forutsigbarhet for elevene gjennom muligheter for fleksibel organisering av undervisningen og inndekking av kortvarige fravær uten bruk av vikar utenfra. Lærertettheten i ordinær undervisning er likevel ikke veldig ulik sammenligningsgruppene i statistikken ovenfor. Antall side 14 av 46

15 lærerårsverk i Nes er også påvirket av hvor mange som har seniorordning (nedsatt undervisningsplikt + redusert arbeidstid). Siden andel eldre lærere i Nes er relativt høy, ca 27% på hver av skolene er 60+ og har rett på seniorordninger, så utgjør dette ca 1 ekstra årsverk på hver av skolene. De nye kompetansekravene når det gjelder rett til å undervise og medfølgende statlig satsing, kalt Kompetanse for kvalitet, medfører at vi årlig har 3-7 lærere på videreutdanning. Dette vil vi fortsette med fram mot 2025 (jf. vedtatt kompetanseplan). De statlige finansieringsordningene gir enten stipend eller rett til redusert undervisningstid, med tilskudd til å dekke nødvendig vikarbehov. Videreutdanningen gir oss en enda mer kompetent og fleksibel lærergruppe, er viktig for rekrutteringen og bidrar til at vi innfrir lovkravene. Spesialpedagogiske tiltak har et stort omfang mht. ressursbehov i Nes. Selv om årstimetall til spesialundervisning pr elev som mottar spesialundervisning er redusert med ca 15% siden 2015, har antall elever med rett til spesialundervisning økt i Elevene er spredt på mange trinn og med ulike vansker og diagnoser gjør det det utfordrende å organisere spesialundervisningen mer effektivt. Målet vårt er at de deltar mest mulig i klassen sammen med ekstra voksenressurs, kombinert med deltakelse i mindre grupper etter behov. Resultatene tyder på at den spesialpedagogiske undervisningen virker, da Nes har hatt relativt få på laveste mestringsnivå sent i skoleløpet de siste årene. Dette er positivt for elevenes framtid. Satsingen på tidlig innsats med økt lærertetthet på trinn, kombinert med kompetanseheving i personalet, bør gi effekt de neste årene. Men vi må likevel jobbe videre med ytterligere tiltak knyttet til spesialundervisning, i samarbeid med PPtjenesten og foresatte, for å kunne gi flest mulig tilpasset opplæring innenfor ordinære undervisningsrammer. Revidert opplæringslov gir også elever rett til intensiv opplæring, dette vil påvirke organisering av undervisningen ytterligere. Spesialundervisning er et krevende felt å jobbe med og det vil kunne ta tid før endringer eventuelt fører til redusert behov. Særskilt norskopplæring har i 2018 et omfang på linje med snittet i Norge. Behovet vil variere med omfanget av arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Økonomiske ressurser i grunnskolesektoren kan ses på og måles ut fra mange ulike parametere. Sammenlignet med 2015, så er grunnskolens andel av kommunens totale netto driftsutgifter den samme i 2018 (22,7%), grunnskole får dermed ikke en større del av «kaka» nå enn før jf. nest siste linje i SSB/KOSTRA-tabell. Netto driftsutgifter inkluderer også teknisk drift (strøm, vann, vedlikehold m.m.). Ca 1,5 mill. for mye er ført på 202 grunnskole dette rettes opp i Ca 85% av skolenes totale kostnader er lønn (79% i Buskerud og 82% nasjonalt). Gjennom flere runder med innsparinger så har en redusert på andre driftsposter, dette har medført at det har blitt utfordrende å dekke inn større kostnader til bl.a. utskifting av læreverk og IKT-utstyr. Den 4-årige investeringsplanen for IKT i grunnskolen er i sitt siste år nå og vil enten måtte videreføres eller driftsposter må økes, dersom vi skal unngå nytt etterslep. Elevtall som medfører klassedeling men samtidig kun gir litt mer enn halvfulle klasser (2 paralleller), gir høyere kostnader pr elev enn hos mange andre kommuner som har flere elever pr klasse (jf. Gol). Elevtallet er heller ikke så lavt at trinnene kan slås sammen (jf. Flå). Vi er oppmerksomme på kostnadsnivået og tar ned driften når det er rom for det, driften skal være nøktern men forsvarlig. Den økonomiske situasjonen drøftes i sektorens ledermøte hver måned og ellers er det løpende dialog mellom kommunalsjef og tjenesteledere om personalbehov og andre forhold. Siden lønn er den største posten i regnskapet, så har vi ekstra fokus på personalbehovet. Alderssammensetningen i personalet gjør justeringer mulig ved naturlig avgang og ressursene ses også på tvers av tjenesteområdene. Det gir ro og kontinuitet i personalgruppene når en kan gjøre disse justeringene i tilknytning til oppstart av nytt skoleår, med medvirkning fra tillitsvalgte. Som nevnt på bl.a. siste budsjettkonferanse, så er det viktig at vi får gjøre dette i vårt tempo innenfor de side 15 av 46

16 budsjettrammene som er vedtatt. Vi har hatt noen utfordringer de siste 2-3 årene med bl.a. langtidssykemeldinger og uforutsette hendelser som har medført merkostnader, men for 2019 jobber vi for å holde rammene og helst ha et lite overskudd ved årsslutt. Rådmannens innstilling: Delrapport om økonomi og ressurser tas til orientering (Tilstandsrapport om grunnskolen 2018 / 2019). Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 11/19 Innstilling Delrapport om økonomi og ressurser tas til orientering (Tilstandsrapport om grunnskolen 2018 / 2019). side 16 av 46

17 46/19 76/125 Rukkedalsvegen 47 - Oppgradering av holdeplass, fradeling av parkeringsplass Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Anders Halland Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /19 2 Kommunestyret /19 3 Kommunestyret /19 76/125 RUKKEDALSVEGEN 47 - OPPGRADERING AV HOLDEPLASS, FRADELING AV PARKERINGSPLASS Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tegninger fra Statens vegvesen Dokument i saken:. Saksopplysninger: Nes kommune eier pr. i dag Essobygget med tilhørende parkeringsplass. Essoplassen har til tider stor aktivitet og har mange brukere i løpet av en dag. Det er behov for at det gjennomføres trafikksikkerhetstiltak for plassen. De løsningene som nå er skissert skaper gode rammer for trafikksikkerhet, og ferdsel for myke trafikanter. Rådmannen har ved flere anledninger spilt inn behovet for økonomisk dekning av gjennomføring av tiltak i kommunens økonomiprosess, sist Tiltaket ble ikke prioritert. Kommunen har hatt dialog med Buskerud Fylkeskommune som er pådriver for å få til trafikksikker løsning på plassen. Det er nå klart at Fylkeskommunen dekker gjennomføring av tiltaket. Men har bedt kommunen ta en ny vurdering på om det over tid kan være aktuelt å finansiere tiltaket med inntil 50 %, altså ca.2 mill. kr. En slik ombygging vil endre fleksibiliteten til eiendommen 76/125. Det er viktig at det tas standpunkt til hva man skal benytte eiendom 76/125 til videre. Det er pr nå ikke kartlagt alle forhold knyttet til leietakere. Dette må på plass før man jobber videre med løsningene. Forhold til overordnet plan: Området ligger i Reguleringsplan for Nesbyen sentrum. side 17 av 46

18 Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke vurdert Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Vurdering: Eiendom 76/125 brukes av mange i løpet av en dag. Kommunen har forsøkt å stimulere til mindre bruk gjennom opplyse om alternative transportmåter til skolene, og satsning på gang/sykkelveg. Av/ påstigning av elever på plassen er i førsteomgang for barn som ikke har rett på skoleskyss. Dvs. henholdsvis 2 og 4 km mellom skole og hjemmet. I perioder kan dette dreie som biler på en normal dag. Det er ikke før det siste halvåret regulert ferdsel på plassen. Nes kommune har etter en svært tragisk ulykke valgt å igangsette tiltak for å regulere trafikken på plassen. Dette tiltaket regulerer kun av/ påstigning av elever til skolene. Bussholdeplass og annen trafikk er i mindre grad regulert av tiltakene utover ferdselsretning på plassen. Planlagt løsning går ut på å etablere korttidsparkering for foreldre som har barn på skolen mot Kirkeveien. Mellom disse plassene og Esso etableres bussholdeplasser med plass til 4 busser. Disse vil ha både «venteskur» og sykkelparkering. På forsiden av dagens bensinstasjon innsnevres inn/ utkjøring, og det etableres gangfelt på hele siden, samt kryssing mot Rema Videre etableres det gangfelt rundt plassen fra Alfarvegen mot Kirkeveien på fremsiden av kirken. Det legges også her opp til ny adkomst til kirken gjennom ny trappeløsning fra «Essoplassen». Det vil også legges opp til parkeringsplasser som kan benyttes til næringsdrivende i Essobygget og kirkeparkering. Figur 1 Kart over området. Rosa er gangfelt/ gangareal Rådmannen har over tid vært i dialog med Statens vegvesen som skal bygge anlegget allerede i sommer/ skoleferie. Det var overraskende at man igangsatte arbeidet så raskt da kommunen ikke hadde avsatt midler. Buskerud fylkeskommune har imidlertid valgt å prioritere tiltaket og bevilget ca. 4 mill. kr til gjennomføring i side 18 av 46

19 Kommunen må ta stilling til hva parkeringsplassen skal brukes til på kort og lang sikt. Dersom man skal ha avlevering av elever og ferdsel på plassen av skolebarn må det gjennomføres tiltak. Rådmannen kan ikke se at de tiltakene som er skissert gjennomført skaper hinder for fremtidig leieavtale med Esso om drift av bensinstasjon med tilhørende fremleie av bruktbilsalg. Dette må være en forutsetning for at kommunen jobber videre med alternativet. Dersom man skal gjennomføre tiltakene så bør parkeringsarealet med bussholdeplass skilles ut på eget gbnr. Slik at man kan fremtidig beholde dette arealet og selge videre bygningsmasse på eiendommen. Rådmannen har ikke vurdert prisnivå eller evt. prisreduksjon som en slik fradeling vil gi. Dersom man ikke skal gjennomføre tiltak som fremmer trafikksikkerheten for området så må man finne andre permanente tiltak å gjennomføre. Dette finnes det pr. i dag ingen plan på, og prosessen vil være tidkrevende. Sett ut fra et kostandsperspektiv så vil Rådmannen anbefale å gjennomføre tiltakene sommeren Buskerud fylkeskommune har sagt seg villig til å ta hele finanseringen på tiltaket til sammen 4 mill. kr. Løsningen vil skape et svært oversiktlig trafikkbilde i Nesbyen sentrum. Man vil samtidig legge til rette for gode løsninger for parkering til kirke, kontroll over et viktig knutepunkt fremover uavhengig av hva man gjør med resterende bygningsmasse. En forutsetning for å inngå avtale om disponering av plass og etablering av bussholdeplass med tilhørende anlegg er avtale med Buskerud fylkeskommune om leieavtale/ bruksavtale, høring og bekreftelse om at leieforhold fortsatt står ved lag etter gjennomføring av tiltak. Rådmannens innstilling: Rådmannen gis anledning til å inngå avtale med Buskerud Fylkeskommune om etablering av anlegg slik vist i skisse. Anlegget omfatter parkering til kirke, korttidsparkering, bussholdeplasser og gangfelt. Arealet fradeles fra bygningsmassen for bensinstasjon. Tiltaket med bygging igangsettes sommeren Mulig økonomisk bidrag tas opp som en del av budsjettkonferansen for Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 20/19 Innstilling Saken utsettes i påvente av en helhetlig skisse for sentrum kan presenteres kommunestyre Begrunnelse: Kommunens kostnad på kort og lang sikt ifm. forslaget om holdeplass/parkeringsplass er ikke godt nok dokumentert Ut og innkjøring til plassen virker tungvint, gitt at det fortsatt skal være en bensinstasjon på området Hva er verdiforringelsen for resteiendommen med bygninger, gitt at disse blir omsluttet av parkeringsplasser? Plan for trapp opp til kirka må utvikles og presenteres i sammenheng med plan for holdeplass/parkeringsplass side 19 av 46

20 Det bør utredes andre alternativer for korttidsparkering for henting og bringing av skolebarn, som ligger nærmere skolen. Det er ikke en trafikksikkerhetsmessig optimal løsning å la barna gå langs en fylkesveg Alternativer for bussparkering må utredes også ift busstopp ved Embetsgården Nes kommune bør få utarbeidet en helhetlig sentrumsplan/masterplan hvor Essotomta, Embetsgården, Sorenskrivergården, Gamle Nes og videre utvikling av indre torg sees i sammenheng Helhetlig og ikke stykkevis og delt Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 36/19 Vedtak Saken utsettes i påvente av en helhetlig skisse for sentrum kan presenteres kommunestyre Begrunnelse: Kommunens kostnad på kort og lang sikt ifm. forslaget om holdeplass/parkeringsplass er ikke godt nok dokumentert Ut og innkjøring til plassen virker tungvint, gitt at det fortsatt skal være en bensinstasjon på området Hva er verdiforringelsen for resteiendommen med bygninger, gitt at disse blir omsluttet av parkeringsplasser? Plan for trapp opp til kirka må utvikles og presenteres i sammenheng med plan for holdeplass/parkeringsplass Det bør utredes andre alternativer for korttidsparkering for henting og bringing av skolebarn, som ligger nærmere skolen. Det er ikke en trafikksikkerhetsmessig optimal løsning å la barna gå langs en fylkesveg Alternativer for bussparkering må utredes også ift busstopp ved Embetsgården Nes kommune bør få utarbeidet en helhetlig sentrumsplan/masterplan hvor Essotomta, Embetsgården, Sorenskrivergården, Gamle Nes og videre utvikling av indre torg sees i sammenheng Helhetlig og ikke stykkevis og delt side 20 av 46

21 47/ , Trollset 2-2. gangs behandling av detaljreguleringsplan Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /19 2 Kommunestyret / , TROLLSET 2-2. GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERINGSPLAN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 0616_ _Rp_Trollset2_beskrivelse_2gangbeh 0616_ _Rp_Trollset2_bestemmelser_2gangbeh 0616_ _Rp_Trollset2_plankart_2gangbeh_A0 0616_ _Rp_Trollset2_merknader-off_2gangbeh 0616_ _Rp_Trollset2_merknader-priv_2gangbeh 0616_ _Rp_Trollset2_VA-plan_2gangbeh 0616_ _Rp_Trollset2_ROS_2gangbeh Dokument i saken: Se sak 17/01220 Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Trollset 2 legger til rette for 101 nye frittliggende fritidstomter med tilhørende infrastruktur på Trollset i Nes kommune. Trollset ligger i Trondrudmarka i Nesfjellet, ca. 14 km fra Nesbyen sentrum. Planområdet omfatter i sin helhet gjeldende reguleringsplan for Trollset gnr 62 bnr 73 (planid ), samt et areal langs Storhalle sør for gjeldende reguleringsplan. Arealet langs Storhalle er i kommuneplanens arealdel avsatt til fritidsbebyggelse. Det er pr. dags dato 58 fradelte tomter innenfor planområdet. Til sammen utgjør planområdet et areal på ca. 612 daa. og utgjør 159 tomter (nye og eksisterende). Komplett planforslag ble mottatt Planforslaget ble 1. gangs behandlet og lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist I høringsperioden har kommunen mottatt 19 innspill, hvorav 13 er fra private parter. Forhold til overordnet plan: Planområdet er avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende reguleringsplan for Trollset ( ) og Kommuneplanens arealdel ( ). side 21 av 46

22 Omsøkte planforslag er i samsvar med overordnede planer, med unntak av mindre foreslåtte justeringer når det gjelder reguleringsbestemmelsene. For anneks/garasje/uthus foreslåes det at disse bygningene kan ha maks. mønehøyde = 4,5 meter. Dette er 1 meter mer enn hva gjeldene kommuneplan åpner for på slike bygninger. Begrunnelse for avvik er utdypet i planbeskrivelsens kap Miljøkonsekvenser: Planbeskrivelsens kap. 7.3 utreder planens forhold og konsekvenser etter naturmangfoldloven. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Fremkommelighet for utrykningskjøretøy anses som det viktigste for å ivareta sikkerhet for eksisterende og fremtidig bebyggelse innenfor planområdet. Avstanden fra Trollset 2 til nærmeste kommunale påkoblingspunkt er lang. Vannbehandlingsanlegget innenfor planområdet er prosjektert og dimensjonert for påfylling av brannbiler ved brann. Ut ifra lengdeprofil for V18 har adkomst til tomt 101 svært bratt stigning i forhold til horisontalkurvatur. Administrasjonen har benyttet høringsperioden til å se nærmere på dette forholdet i samarbeid med Hallingdal Brann og Redning IKS. Svingen opp til tomten tilfredsstiller ingen normaler for kjøring med lastebil. Vi har frem mot 2.gangs behandling hatt god dialog med planfremmer for å tilstrebe løsning for adkomst som tilfredsstiller normal for landbruksveg klasse 3. Vi har ikke lyktes med dette. Av hensyn til beredskapsforhold er tomten tatt ut av planforslaget. Økonomiske konsekvenser: En utbygging av hytteområdet anses positivt for kommunen ved at det gir økt behov for varer og tjenester, og at det bidrar positivt til næringsutviklingen i kommunen. Vurdering: Innkommende merknader ved 1. gangs offentlig ettersyn gjengis kortfattet og kommenteres punktvis under. For innspillene i sin helhet henvises det til vedlegg. - Statens Vegvesen Registrerer at forutsetninger i kommuneplan/ kommunedelplan, samt rekkefølgebestemmelse om utforming av atkomst fra fv. 214, er tatt inn i bestemmelsene til reguleringsplan. De har ingen innsigelse til planforslaget. - Hallingdal brann- og redningstjeneste HBR vil ila sommeren 2019 utarbeide en veileder for slokkevannkapasitet. Kommentar: Nes kommune har ikke mottatt denne veilederen. HBR har tidligere vært delaktig i prosessen vedrørende nytt vannbehandlingsanlegg på Trollset, og kravene som stilles til dette. En forutsetning for valgt løsning knyttet til slokkevann, er fremkommelighet for tankbil fra brannvannsuttak til bebyggelse. side 22 av 46

23 - Fylkesmannen i Oslo og Viken Området ligger i Trondrudmarka på Nesfjellet i et område med store verdier for allmenne natur- og friluftsinteresser. Fylkesmannen viser til nasjonale føringer for planlegging av fritidsbebyggelse hvor hensyn til natur-, landskap og friluftsliv er spesielt vektlagt. Deler av planområdet består av myrområder og bekkedrag som bør ivaretas og innarbeides som en del av grønnstrukturen. Videre bør det ikke legges opp til hytter for tett på løypenettet. Med dette som bakgrunn vil vi sterkt anbefale at tomtene 7, 8, 17, 41, 42, 81 og 82 blir tatt ut av planforslaget. Videre anbefaler vi presiseringer i bestemmelsene for å sikre hytter som bedre ivaretar hensynet til landskapet. 1. Fylkesmannen ber om at mindre bekker med årssikker vannføring, myrer og tjern reguleres inn i planen. 2. De anbefaler sterkt at tomt 7,8, 17,41,42, 81 og 82 tas ut av planen, jfr. sammendrag over. Administrasjonen tolker at tomt 7, 8, 41 og 42 er av hensyn til løypenett, mens 17, 81 og 82 er av hensyn til myr. 3. Ber kommunen stramme inn bestemmelsene slik at de ikke åpner for skjønn og tolkning. Unngå formuleringer som «i rimelig grad». 4. Anbefaler at hyttestørrelsen reduseres kraftig. 5. Mener at oppstue/tverrloft bør unngås på de mest eksponerte tomtene. 6. Fylkesmannen har i sin uttalelse bedt kommunen stramme inn bestemmelsene vedrørende unntak fra skjæring/fylling. De påpeker at særlige tilfeller bør heller behandles som dispensasjonssak. Det er vanskelig å lage bestemmelser som favner alt av problemstillinger. Kommentar: I sammenheng med gjennomgang av alle innkommende har administrasjonen vært på befaring i området. Dette for å danne seg et bedre bilde av fylkesmannens merknader og vurderinger. 1. Mindre bekker, myrer og tjern reguleres inn i planen. Ingen planlagte tomter er i konflikt med myr eller bekker. Tomt 17: Tomten ligger som forlengelse av rekke med to bebygde tomter. Tomten blir liggende som en satellitt med myr på 3 av sidene. Beliggenheten gjør at den vil snevre inn den gjennomgående grønnstrukturen, og vil derfor redusere kvaliteten av området. Tomten tas derfor ut av planforslaget. Tomt 81 og 82: Etter befaring på tomtene deler ikke administrasjonen samme oppfatning som Fylkesmannen. Tomtene ligger i lett skrående terreng, og er ikke i konflikt med myr eller landskap. Bebyggelse på tomtene vil ligge på nedsiden av kolle, og vil derfor ikke ligge i silhuett. Tomtene videreføres uendret. 2. Innenfor Trollset 2 planlegges det for en rekke nye turløyper for å integrere området inn i det etablerte løypenettet. På lik linje med nye planer innenfor kommunedelplan Natten og Tverrlie, legges det opp til bedre integrering av sti og skiløyper internt i planområdet enn hva som var normalt tidligere. Tur- og sykkelstier samt skiløyper er planlagt med formålsbredde på 10 meter. Tomt 7 og 8: Tomtene blir liggende midt i det gjennomgående grøntdraget i planen. I tillegg vil de få skiløype og tur- og sykkelsti tett på begge sider av tomten. Tomtene tas derfor ut av planforslaget. Tomt 41 og 42: side 23 av 46

24 Sykkelstien på baksiden av tomtene er allerede opparbeidet. Ved befaring ble beliggenheten til tomtene og terrenget vurdert. Tomte er nærmest flate med slak helling mot nordvest. Administrasjonen har vurdert at avbøtende tiltak for tomtene som hensiktsmessig, fremfor å ta dem ut av planforslaget. - Tomtene gis utvidet byggegrense i sørøst slik at ny bebyggelse blir mindre synlig fra sti. - Bestemmelsene endres slik at gjerde kun er tillatt innenfor tomtenes byggegrenser. Dette gir mindre rom for privatisering nær stien. - Det er ikke tillatt med oppstue/tverrloft på tomtene. 3. Det gis kommentarer på at hyttenes utforming og plassering i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene er utformet med klare føringer om dempet bebyggelse, men samtidig der kommunen gis anledning til å utøve faglig skjønn. Vår erfaring tilsier at dette er nødvendig for å unngå dårlige løsninger der stivbente reguleringsbestemmelser følges blindt uten mulighet for å utøve faglige og skjønnsmessige hensyn. Vi opplever at kommunen også deler denne oppfatningen. F.eks. er bestemmelsen om at hovedhyttas lengderetning i rimelig grad skal følge høydekvotene i terrenget relevant på en bratt tomt, men tilnærmet irrelevant på en flatere tomt. Følgelig har vi i Trollset 2-planen forsøkt å finne formuleringer som gir saksbehandler rimelig anledning til å vurdere enkeltsaker, fremfor å være bundet av absolutte føringer. 4. Fylkesmannen kommenterer også utbyggingsmuligheter på inntil 300 kvm for tomter over 1560 kvm. Disse bestemmelsene er for øvrig hentet fra kommunedelplanen. Dog vi ønsker som nevnt dempet bebyggelse i Trollset 2-planen, og kan derfor se Fylkesmannens poenger. Vi imøtekommer derfor dette ved å la følgende bestemmelse gjelde alle tomter over 1320 kvm: Utnyttelse pr. tomt over 1320 m2 er BYA = maks. 16%, men samlet utnyttelse skal ikke overskride BYA = 250 m2 pr. tomt inkl. parkering på 36 m2. Hovedhytte kan maksimalt være 190 m2. 5. Planområdet er lavtliggende og på nedsiden av eksisterende felt. De mest eksponerte tomtene er gitt utvidet byggegrense for å redusere synligheten av bebyggelsen. For 41 av tomtene er det valgt å redusere mønehøyden til 5,5 meter. Administrasjonen har tatt en gjennomgang av planområdet og befaring. Redusert mønehøyde og utvidet byggegrense ansees som tilstrekkelig avbøtende tiltak for å unngå eksponert bebyggelse. 6. Administrasjonen deler fylkesmannens synspunkter når det kommer til bestemmelsene. Vi har erfart at det kan være problem med plassering av hytter på nedsiden av veger i bratt terreng og på flate tomter. En foreslår derfor at foreslått formulering erstattes med: Pkt avsnitt endres til: Bygg skal plasseres i balanse mellom skjæring og fylling. For flate tomter tillates kun oppfylling inntil 0,5meter. For tomter på nedsiden av veg i bratt terreng mener administrasjonen at balanse gir tilstrekkelig rom for å oppnå god plassering av tiltak. - Buskerud Fylkeskommune Ingen merknader til planforslaget. - Mattilsynet Mattilsynet gav den 15. feb plangodkjenning for vannforsyning til Trollset hyttegrend. Dette vannforsyningsanlegget skal også forsyne Trollset 2. Mattilsynet har ingen merknader til planforslaget. side 24 av 46

25 - Private merknader vedrørende K1, midlertidig massedeponi/riggplass Kommunen har mottatt en rekke merknader fra hytteeiere innenfor planområde vedrørende område avsatt til midlertidig riggplass/massedeponi. Generelt er det ønsket at området flyttes av hensyn til estetikk og sikkerhet. Planfremmer ble etter høringsperioden bedt om å kommentere forholdet knyttet til anleggsvirksomheten og riggplassen. De skriver følgende: Først og fremst må sies at vi har den største forståelse for Trollsetlia sine synspunkter. Vi har derfor de siste månedene vært i dialog med hytteeiere i Trollsetlia med formål om å finne gode løsninger for fremtiden. Det bør nevnes at forholdene hytteeierne påpeker i stor grad kommer av den pågående byggeaktivitet av det nye vannverket, samt bygging av vei og øvrig infrastruktur opp til høydebassenget øverst i Trollsetlia. Disse arbeidene har medført langt større belastning for nærliggende hytter enn hva som blir tilfelle etter at disse tiltakene er fullført høsten Dialogen med Trollsetlia har bl.a. medført enighet om at vi bygger en gresskledd skjermingsvoll ved riggplassen mot Trollsetlia og mot vei. Dermed avgrenser vi området i forhold til ferdsel og innsyn. Denne løsningen kan gjerne tas inn i reguleringsbestemmelsene. Riggplassen har en ideell beliggenhet med tanke på leveranser av rør, kummer, etc. knyttet til ny infrastruktur. Infrastruktur i 2019 dimensjoneres på en helt annen måte enn tidligere, ikke minst pga. offentlig krav om felles vannløsninger. Den videre utbyggingen av Trollset består av to hovedområder. Begge med utgangspunkt fra omtrent der riggplassen ligger i dag. Det være seg ca. 30 tomter på Trollset vest med adkomst via Trollsethaugen, samt ny adkomstvei til Storhalle (ca. 65 tomter) via ny avkjøring der riggplassen ligger i dag. For å imøtekomme hytteeierne ytterligere kan vi fjerne formuleringen om «massedeponi», og heller flytte denne funksjonen ut til ulike tomter i planen. Vi kan avsette tomt 21 beliggende på Trollset vest samt tomt 47 og 48 på Trollset sør / Storhalle til bruk som midlertidig massedeponi i utbyggingsperioden. Dermed står vi igjen med definisjonen «midlertidig riggplass». Vi ser at det gis kommentarer om at denne funksjonen kan/bør flyttes til nye utbyggingsområder. Dessverre er det en dårlig løsning, da tyngre leveranser helst bør håndteres langs hovedveiene. Kommentar: Løsningene planfremmer foreslår vil bidra til å løse konfliktpunktene vedrørende område K1. Foreslåtte løsninger er innarbeidet i planforslaget. Administrasjonen har ingen ytterlige kommentarer eller merknader. - Bjørn Aulie og Barbro Hugaas 1. stiller spørsmål om ikke en slik utbygging vil kunne medføre en ganske vesentlig trafikkøkning i forhold til dagens situasjon. 2. Viser til fylkesmannens merknad angående fortetting. De stiller spørsmål ved om dette forholdet er tatt tilstrekkelig hensyn til i forslaget til reguleringsplan. 3. viser til at tomt 11, 12, 19 og 20 ligger på små koller, og stiller spørsmål ved om dette er i tråd med god landskapstilpasning. 4. legger til grunn at adkomstvegene etableres slik de er regulert inn. Kommentar: 1. Adkomsten til planområdet fra Rv7 går via Fv214 og de lokale vegene Trondrudvegen og Trondrudmarka. Trafikkøkningen disse tomtene gir er forholdsvis liten i forhold til at side 25 av 46

26 majoriteten av dette vegnettet betjener flere tusen enheter. Vegnettet oppleves som god dimensjonert. 2. Fylkesmannen skriver i sin merknad Vi mener det er positivt å styre veksten i fritidsbebyggelse til slike områder i form av utvidelse og fortetting av byggefeltene, fremfor å ta i bruk nye områder. Sammenhengende grønnstrukturer og god landskaps- og terrengtilpasning av infrastruktur og bebyggelse er viktig. Administrasjonen vurderer at dette er godt ivaretatt, da bebyggelsen og er gitt strenge bestemmelser for terrengtilpasning og utforming. Tomtene er plassert på en slik måte at grønnstrukturer ivaretas. 3. De nevnte tomtene er plassert rundt små koller. Med påtegnede byggegrenser vil ikke ny bebyggelse kunne plasseres på toppen av disse kollene. Hensynet til landskapstilpasning anses som ivaretatt. 4. Regulerte formål er juridisk bindende, slik at vegene må etableres innenfor formålet. - Birgit Hvasser og Tor Høgberget. Eiere av Trollsethaugen 36. Reagerer på at område i gjeldende reguleringsplan avsatt til friareal nå blir regulert til tomt 6. Bebyggelse på tomten vil blokkere utsikten deres i sør-vest. Kommentar: Etter dialog med planfremmer er det kommet frem til at den sør-vestre grensen til tomt 6 flyttes 10 meter mot nordøst. Dermed vil bebyggelsen på denne tomten også flyttes ut av evt. siktlinjer for hytteeier. Tomt 6 vil allikevel bli ca. 1 daa. Bestemmelser: I planbestemmelsene er det lagt opp til utnyttelsesgrad i forhold til størrelsen på tomtene. Skillet vil gå på om tomtene er større eller mindre enn 1320 m 2. For å unngå diskusjon/misforståelser senere, har administrasjonen listet opp tomtenummer i bestemmelsenes 3.1. Endringer kart: 1. Bekker og tjern legges inn med formål 6001, bruk og vern av sjø og vassdrag. 2. Myrer legges med hensynssone H550, hensyn landskap 3. Tomt 7, 8 og 17 tas ut av plan. Arealet legges til friluftsformål. 4. Tomt 41 og 42 gis utvidet byggegrense mot skiløype/ tur- og sykkelsti 5. Tomt 101 tas ut av plan. Areal legges til friluftsformål. 6. Størrelse for tomt 6 reduseres. 7. Tomt 21, 47 og 48 gis bestemmelsesområde anlegg og riggplass Endringer bestemmelser: 1. pkt kulepunkt fjernes: Utnyttelse pr. tomt over 1560 m2 2. Hensynssone H550 gis følgende bestemmelser: Innenfor hensynssone tillates det etablert nødvendig infrastruktur (VA og EL) og felles sti-system ut til omkringliggende friluftsområdet. Tiltak skal prosjekteres og utføres på en slik måte at åpne vann- og flomveier sikres. 3. Formål for bruk og vern av sjø og vassdrag gis følgende bestemmelser: Innenfor formålet tillates det etablert nødvendig infrastruktur (VA og EL) og felles sti-system ut til omkringliggende friluftsområdet. Tiltak skal prosjekteres og utføres på en slik måte at åpne vann- og flomveier sikres. 4. Bestemmelsesområde anlegg og riggplass gis følgende bestemmelser: Område for massedeponi/riggplass kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften. Midlertidig område for massedeponi/riggplass opphører når utbyggingen er ferdigstilt. side 26 av 46

27 5. rekkefølgekrav vedrørende kryss Nesbyen sentrum endres til 3900 nye hytter, jfr. sak 19/ presisere hvilke tomter som har hvilke u-grad. 7. pkt 6.2 gis følgende tillegg: Det skal etableres skjermingsvoll mot Trollsetlia og veg. 8. Pkt avsnitt endres til: Bygg skal plasseres i balanse mellom skjæring og fylling. For flate tomter tillates kun oppfylling inntil 0,5meter. Rådmannens innstilling: Detaljreguleringsplan Trollset 2 legges ut til offentlig ettersyn i tråd med ovennevnte endringer. Detaljreguleringsplan for Trollset gbnr62/73 med planid (vedtatt i Nes kommunestyre den ) varsles opphørt fra det tidspunkt detaljreguleringsplan for Trollset 2 vedtas. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 30/19 Innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljreguleringsplan Trollset 2, planid med følgende endringer: Endringer kart: 1. Bekker og tjern legges inn med formål 6001, bruk og vern av sjø og vassdrag. 2. Myrer legges med hensynssone H550, hensyn landskap 3. Tomt 17 tas ut av plan. Arealet legges til friluftsformål. 4. Tomt 41 og 42 gis utvidet byggegrense mot skiløype/ tur- og sykkelsti 5. Tomt 101 tas ut av plan. Areal legges til friluftsformål. 6. Størrelse for tomt 6 reduseres. 7. Tomt 21, 47 og 48 gis bestemmelsesområde anlegg og riggplass Endringer bestemmelser: 1. pkt kulepunkt fjernes: Utnyttelse pr. tomt over 1560 m2 2. Hensynssone H550 gis følgende bestemmelser: Innenfor hensynssone tillates det etablert nødvendig infrastruktur (VA og EL) og felles sti-system ut til omkringliggende friluftsområdet. Tiltak skal prosjekteres og utføres på en slik måte at åpne vann- og flomveier sikres. 3. Formål for bruk og vern av sjø og vassdrag gis følgende bestemmelser: Innenfor formålet tillates det etablert nødvendig infrastruktur (VA og EL) og felles sti-system ut til omkringliggende friluftsområdet. Tiltak skal prosjekteres og utføres på en slik måte at åpne vann- og flomveier sikres. 4. Bestemmelsesområde anlegg og riggplass gis følgende bestemmelser: Område for massedeponi/riggplass kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften. Midlertidig område for massedeponi/riggplass opphører når utbyggingen er ferdigstilt. side 27 av 46

28 5. rekkefølgekrav vedrørende kryss Nesbyen sentrum endres til 3900 nye hytter, jfr. sak 19/ presisere hvilke tomter som har hvilke u-grad. 7. pkt 6.2 gis følgende tillegg: Det skal etableres skjermingsvoll mot Trollsetlia og veg. Pkt avsnitt endres til: Bygg skal plasseres i balanse mellom skjæring og fylling. For flate tomter tillates kun oppfylling inntil 0,5meter. Detaljreguleringsplan for Trollset gbnr 62/73 med planid (vedtatt i Nes kommunestyre den ) varsles opphørt fra det tidspunkt detaljreguleringsplan for Trollset 2. side 28 av 46

29 48/19 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /19 2 Kommuneplanutvalget /19 3 Kommunestyret /19 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet datert Temakart sommerstier Temakart skiløyper Oversikt over turruter sommer Oversikt over sykkelløyper Oversikt over viktige utgangspunkt og turmål Handlingsplan 2020 (spillemiddeltiltak) Handlingsplan (spillemiddeltiltak) Handlingsplan (andre tiltak) Kart over sykkelløyper Trytetjern, (innspill til prioritert handlingsplan) Fylkesmannen i Oslo og Viken, brev datert Turstigruppa i Briskebyen, Kveimskogen og Dalen, brev datert Buvasstølan sti- og løypelag, brev datert Fekjan/Brynhildstjern sameige, brev datert , mail datert Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen, brev datert Dokument i saken: Kommuneplanutvalget sak 4/ Andre dokumenter, jf. journal. Saksopplysninger: Se sak 4/19 i kommuneplanutvalget. Forslag til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble lagt ut på høring etter vedtak i kommuneplanutvalget Høringsfrist ble satt til Ved fristens utløp har det kommet inn 5 høringsuttalelser. Disse er kommentert under. side 29 av 46

30 Det har kommet et nytt innspill til prioritert handlingsplan (spillemiddelsøknader 2020): Sykkelstier ved Trytetjern (rød og blå sti, se vedlagt kart). Begge er planlagt i skogen ved eksisterende Trytetrøkket og med en høyere vanskelighetsgrad. Disse stiene har samme start- og sluttpunkt og vil ikke være nedover-basert. Dette er et neste steg for å videreutvikle Trytetjern med et variert tilbud av sykkelløyper. Forhold til overordnet plan: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er prioritert i kommunal planstrategi , med forventet vedtak i løpet av Økonomiske konsekvenser: Planen utarbeides innenfor kommunens eget driftsbudsjett. Planen legges til grunn ved søknad om spillemiddeltiltak og ved prioriteringer i kommunens egen budsjettprosess. Vurdering: Innspill til planforslaget med kommentarer: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen påpeker at det er viktig med lavterskeltilbud for å få flere til å bli mer aktive. Tilrettelegging for fysisk aktivitet der folk bor og jobber, f.eks. med gang- og sykkelveger, turveger, lekeplasser, skiløyper m.m. Det vises til folkehelseprofilen og Ungdata som viktige grunnlagsdokumenter. Fylkesmannen etterlyser aktiv medvirkning fra barn og unge i planarbeidet. Planen som er utarbeidet er en kommunedelplan uten juridisk virkning. Tiltak som foreslås i planen må derfor følges opp i kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og kommunens økonomiplan for å sikres realisering. Fylkesmannen vil komme med nærmere vurderinger av tiltakene i planen ved videre saksbehandling. Det vises til det pågående arbeidet med regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Som en del av handlingsdelen er det foreslått å utarbeide en sti- og løypeplan for fjellområdet. Fylkesmannen varsler at det i dette arbeidet kan bli behov for å fjerne eller flytte noen av disse løypene. Kommentar: Merknaden tas til etterretning. Hensynet til barn og unge i planarbeidet er ivaretatt ved at tjenesteleder kultur og tjenesteleder barnehage har deltatt i den administrative arbeidsgruppa. Kommunen har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre egne medvirkningstiltak rettet direkte mot barn og unge. Turstigruppa i Briskebyen, Kveimskogen og Dalen Turstigruppa ber om at nymerka rundtur «Rudsåsen opp» legges inn i planen. Det samme gjelder nettet av turstier fra boligfeltene på østsida opp til Midtlivegen. Gruppa foreslår også flere tiltak for å forbedre konfliktpunkter mellom gåstier og sykkelstier i området Vassfarvegen-Midtlivegen-Utsikten. Gruppa mener at tiltak en har vært enig med kommunen om å utføre ikke er fulgt opp av kommunen, særlig når det gjelder konflikter mellom gående og syklende. Kommentar: Merka tursti «Rudsåsen opp» og turstier fra boligfeltene til Midtlivegen er lagt inn i liste over turstier. Temakart er oppdatert. Kommunen jobber videre med å utbedre konfliktpunkter mellom gående og syklende på østsida. side 30 av 46

31 Buvasstølan sti- og løypelag Buvasstølan sti- og løypelag (BSLL) er en aktiv tilrettelegger for friluftsliv i Nes Østmark. De anbefaler at følgende tas inn i handlingsplanen: Knytte Vassfarstien og stinettet i Vardefjellområdet mot Nesbyen. Etablere en enkel sykkelsti/trillesti mellom vegnettet ved Valdreslie og Bekkjeset/Søråsen i Gol. BSLL har også noen merknader til utforming av temakartene. Kommentar: Forslag til nye tiltak i handlingsplanen er lagt inn. Temakartene er gjennomgått og justert. Fekjan/Brynhildstjern sameige Sameiget påpeker at kartet ikke er representativt for dagens situasjon, der det er tegnet inn flere traseer enn det som i dag er realiteten og ønskelig. Dette har vært påpekt tidligere under innspill til «Regional plan for villrein». Sameiget utdyper sine synspunkter i mail datert Det etterlyses grunneieravtaler opprydding etter skiarrangementer uønska og ulovlig kjøring med snøscooter økende løshundproblem Sameiget ber kommunen ta initiativ til å samle berørte grunneiere for å drøfte en helhetlig økonomisk forvaltningsmessig bruk av området før arbeidet videreføres. Kommentar: Kommunen har etterlyst en nærmere presisering av hvilke konkrete stier/løyper det siktes til. En har ikke mottatt tilbakemelding om dette. En understreker at temakartene kun er en registering av eksisterende stier og løyper. For skiløyper er det benyttet skisporet.no. De fleste sommerstiene er lagt ut på ut.no med kart og beskrivelse. Når det gjelder stier og løyper innenfor regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell, vil de bli behandlet i en egen sti- og løypeplan som vil bli utarbeidet i samarbeid med fylkeskommunen. I den sammenheng vil det være aktuelt med møte med berørte grunneiere. Kommunen har også vedtatt å rullere kommunedelplan for Natten-Tverrlie m.m. I den planen vil det være naturlig å drøfte en del av de problemstillingene sameiget reiser. I retningslinjene til kommunedelplanen pkt. 8.6 skal det foreligge grunneieravtaler mellom tiltakshaver og grunneier når det gjelder skilting og merking og andre tilretteleggingstiltak. Eksempler på grunneieravtaler ligger som vedlegg til planen. Evt. manglende opprydding etter arrangement må rettes til arrangøren. I alle løyver kommunen gir til motorferdsel i utmark som kan berører villreinområde, er det satt som vilkår at en skal være spesielt varsom og løyvene gjelder kun for nødvendig transport. Ulovlig kjøring må meldes til politiet. Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen Fylkeskommunen etterlyser en tydeligere beskrivelse av barn og unges medvirkning. En ber om at det legges inn retningslinjer også for sykkeltraseer, jf. pkt. 8.6 i retningslinjene til planen. En savner en orientering om 15 i Friluftsloven, jf. pkt i planen. Standard grunneieravtale for skiløyper bør tas med og avtaler som kan være aktuelle for sykkelruter. Kommentar: Merknadene tas til etterretning og er innarbeidet i plandokumentene. Ang. medvirkning fra barn og unge, se kommentarene under fylkesmannen. side 31 av 46

32 Prioritering av spillemidler Følgende anleggsprosjekter ble tildelt spillemidler i 2019 og tas ut av prioritert handlingsplan: Terrengsykkelsti østsiden Revidert O-kart, Synstevann-Myking Sandvolleyballbane Trytetjern Av årets øvrige anleggsprosjekter ble det ikke søkt om spillemidler for kunstgrasbane, da lokalisering og finansiering ikke var avklart. I skrivende stund er det fortsatt situasjonen, men administrasjonen vil legge fram sak om kunstgrasbane til politisk behandling i løpet av høsten Tursti Syningen Nesbyen sentrum ble ikke tildelt spillemidler i For 2020 Ordinære anlegg foreslår administrasjonen denne prioriteringen: Tursti Syningen Nesbyen sentrum prioriteres som nr. 1. Det er tredje gang dette prosjektet er på prioriteringslista, og øvrige anleggsprosjekter som det ble søkt om spillemidler for i 2019 har fått innvilget sine søknader. Kunstgrasbane prioriteres som nr. 2. Det er fortsatt ikke avklart om dette prosjektet blir realisert. Da det er usikkerhet om prosjektet bør det ikke settes som nr. 1 på prioriteringslista, på bekostning av Tursti Syningen Nesbyen sentrum. Sykkelsti, blå løype, Trytetjern og sykkelsti, rød løype, Trytetjern er nye prosjekter og settes som henholdsvis nr. 3 og 4 på prioriteringslista. Trytetjernområdet/østsida av Nesbyen har fått spillemidler til flere prosjekter de siste årene. Nye prosjekter der bør prioriteres lavere enn andre prosjekter som har ventet en stund. Det er ingen nærmiljøanlegg som er klare for realisering i Andre friluftslivstiltak, f.eks. skilting og merking av turstier, trenger ikke kommunal prioritering for å kunne søke spillemidler. Rådmannens innstilling: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med handlingsplaner vedtas, jf. plan og bygningslovens Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 13/19 Innstilling Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med handlingsplaner vedtas, jf. plan og bygningslovens Kommuneplanutvalget har behandlet saken i møte sak 9/19 Innstilling Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med handlingsplaner vedtas, jf. plan og bygningsloven med følgende endringer: Handlingsplan 2020 med prioritet vedr. spillemidler oppdateres. Endringer i vedlegg «Rutenavn/turforslag», Slette kolonne: Vedlikeholdsansvar, grunneieravtaler og merknader. side 32 av 46

33 49/19 Nesbyen turist og næringsservice AS - Tilskudd fra næringsfond til teknisk forprosjekt gondol Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Anders Halland Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Kommunestyret /19 NESBYEN TURIST- OG NÆRINGSSERVICE AS - TILSKUDD FRA NÆRINGSFOND TIL TEKNISK FORPROSJEKT GONDOL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om tilskudd fra NTN Endelig søknadsbeløp tillegg til søknad Ringvirkningsanalyse Beskrivelse av masterplan med prisoverslag fra Ecosign Dokument i saken:. Saksopplysninger: Nesbyen turist og næringsservice AS (NTN) har på vegne av prosjekt Gondol Hallingdal Skyway Nesbyen søkt om tilskudd på kr fra næringsfondet til teknisk forprosjekt og gjennomføring av masterplanstudie for bunn og toppstasjon til Skyway Hallingdal. Arbeidet gjennomføres av Ecosign med avtalt levering i oktober. Ecsosign er et canadisk selskap som har som fagområde å planlegge turistdestinasjoner, vintersportssteder og komplekse tverrfaglige planoppgaver. Resultatet fra studiene kan være svært verdifulle for kommunens planlegging av arealbehov langs RV-7, sentrumsplanlegging og området rundt Syningen i kommunens arbeid med rullering av kommunedelplan Natten/Tverrlie. Økonomiske konsekvenser: Ut over tildeling av selve tilskuddsbeløpet på kr, vil tildelingen kunne føre til tilstrekkelig fremdrift i gondolprosjektet. En realisering av gondolprosjektet med tilhørende aktivitet vil kunne skape betydelig vekst og optimisme i Nes-samfunnet. Dette kan gi flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter til kommunen. Ringvirkningsstudiet utarbeidet av PWC, lagt ved søknaden, støtter det faglige potensialet som ligger i prosjektet. side 33 av 46

34 Vurdering: Søknaden omhandler støtte til gjennomføring av teknisk forprosjekt. Det er viktig at man setter seg inn i de ulike fasene for prosjekt for å skjønne realiseringsgrad og risikonivåene i prosjektet. I søknaden har NTN redegjort for egenkapitalinnskudd og en overordnet beskrivelse av finansieringsplan for prosjektet. Prosjektet Skyway Hallingdal har til nå vært drevet med betydelig dugnadsinnsats og innskudd av private. Dette har dekket ringvirkningsanalyse og analyse av plassering. Til sammen er det i søknaden satt en egeninnsatssum på vel 900 arbeidstimer i dugnad og kr til betaling av konsulenttjenester. Rådmannen ser at skal prosjektet kunne realiseres, så er man avhengig av å gjennomføre gode forstudier for å få avklart problemstillinger i ulik skala tidlig. Ett suksesskriterium for at både kommunen og prosjektet skal komme videre, er å få avklart regionale myndigheters innspill til plassering og etablering. Et masterplanstudie vil gi en god oversikt over plassbehov og mulighetene som ligger i både ideen med gondol og plassering. Nes kommune har også store interesser i området som det planlegges gondol (bunnstasjon) på. Vi kan nevne nytt kryss og adkomst til Nes sentrum, renseanlegg og utvikling av næringsområdet ved Qvisten. Kommunen har p.t. ikke oversikt over «alle» næringsinteressene knyttet til området Qvisten. Slik studien er beskrevet i vedlegg («Søknad om tilskudd datert og Ecosign «Planning Proposal for skyway Hallingdal Master plan»), så ser man at det planlegges en analyse med radius 500 meter fra planlagt bunnstasjon gondol. Med dette som utgangspunkt vil studien ta med seg «alle» kommunens problemområder knyttet til kryss/avkjøring, trafikkflyt inn og ut av Nesbyen, kollektivtransport, handelssentrum og myke trafikanters behov for området. Rekreasjonsområder i tilknytning til kommende anlegg vil også være sentralt. Studien/analysen omhandler også masterplan for toppstasjon. Denne er tenkt plassert på Syningen. Kommunen ser at vurderinger knyttet til aktivitetstilbud, bebyggelse og fremtidige arealkrevende behov vil være gunstig å få avklart nå, før man igangsetter arbeidet med rullering av kommunedelplan Natten/Tverrlie. Dette vil gjøre arbeidet med kommunens plan seinere både mer rasjonell og funksjonell. Rådmannen ser at bevilgning av støtte fra næringsfondet må vurderes opp mot andre tiltak. Nesfjellene til sentrum har blitt prioritert gjennom flere behandlinger i kommunestyret. Søknad fra NTN omhandler kartlegging og planlegging av viktige infrastrukturtiltak både i sentrum og i fjellet. Nes kommune vil ha nytte av analysen for å komme videre både med kryss RV-7 og i kommende arbeid med kommunedelplan Natten/Tverrlie. Søknaden på kr kr anbefales innvilget. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Nesbyen turist- og næringsservice AS et tilskudd på kr til gjennomføring av masterplanstudie for bunn- og toppstasjon Skyway Hallingdal (gondolbane). Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto side 34 av 46

35 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 26/19 Innstilling Nes kommune innvilger Nesbyen turist- og næringsservice AS et tilskudd på kr til gjennomføring av masterplanstudie for bunn- og toppstasjon Skyway Hallingdal (gondolbane). Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto side 35 av 46

36 50/19 Videreutvikling av Hallinghelse Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /19 2 Formannskapet /19 3 Kommunestyret /19 VIDEREUTVIKLING AV HALLINGHELSE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sak 04/19 Hallingtinget 3 mai Videreutvikling av Hallinghelse- Rapport fra arbeidsgruppa Budsjettramme Hallinghelse 2020 Dokument i saken: Evaluering av Hallinghelse - Oppsummering Saksopplysninger: Hallinghelse behandlet i møte 3. mai 2019, sak 04/19 om videreutvikling av Hallinghelse der vedtaket ble: 1. Hallingtinget tar rapporten «videreutvikling av Hallinghelse» til orientering. 2. Hallingtinget forslår at felles saksbehandling om videreutvikling av Hallinghelse blir behandlet politisk i kommunene med bakgrunn i følgende skisse, pkt. 3: 3. a) Kommunestyret gir sin tilslutning til en videreutvikling av Hallinghelse i tråd med fremlagt rapport. En ber administrasjonen iverksette de tiltak som ikke er omtalt som kostnadskrevende. b) Kommunestyret vedtar at kommunen fra 1. januar 2020 går inn som deleier av Hallinghelse organisert i samsvar med ny kommunelov som et kommunalt oppgavefellesskap. Kommunen sine eiendeler og økonomiske ansvar samsvarer med folketallsfordelingen i Hallingdal. Kommunestyret bed administrasjonen inngå de nødvendige avtaler. c) Hallinghelse blir fra 1. januar 2020 videreført med 2,5 faste kjernestillinger (1,0 ny stilling som daglig leder og videreføring av 3 halve rådgiverstillinger). De tjenesteytende stillingene som allerede er innarbeidet i driftsbudsjettet blir videreført. Dette gjelder deltidsstillinger for logoped, (25 %), klinisk ernæringsfysiolog (60 %), koordinator for veiledningsteam autisme (20 %) og en full finansiering av velferdsteknologiprosjektet med kr. 200`. I tillegg blir det opprettet en fast 60 % stilling som koordinator for læring og mestring der Hallinghelse skal søke mest mulig dekning av kostandene gjennom prosjektmidler. side 36 av 46

37 d) Hallinghelse blir bedt om å utrede nærmere gevinster med felles kommuneoverlege og innhente vurderinger fra hver enkelt kommune på tiltaket. e) Det blir for 2020 satt en netto budsjettramme for Hallinghelse på 3,5 mill. For senere år skal budsjettrammer og eventuelle nye tiltak vedtas i representantskapet i Hallinghelse. En slik budsjettramme for 2020 vil gi følgende fordeling av utgifter/merutgifter på kommunene i Hallingdal: Hallingdal Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå Budsjetterte bruttoutgifter ` 565` 732` 571` 306` 416` 134` Netto merkostnader «nye Hallinghelse» ` 194` 63` 209` 118` 147` 45` Sum utgifter 2020 fordelt på kommunene 3 500` 759` 795` 780` 424` 563` 179` f) miljøretta helsevern Hallingdal blir styrket med 0,5 stilling fra der en del av kostanden blir finansiert gjennom salg av tjenester. Dette gir følgende fordeling av merutgiftene i Hallingdal for 2020: Hallingdal Fordeling på kommunene Merkostnad Salg av Netto Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå 0,5 st tjenester kostnader 376` 231` 145` 32` 33` 32` 18` 23` 7` 4. Før behandling i den enkelte kommune får regionrådet/rådmannsutvalget fullmakt til å arbeide med videre skisse pkt.3. Regionrådet for Hallingdal skal behandle saken før den blir sendt til kommunene for behandling. I forbindelse med drøfting på Hallingtinget var det spesielt valg av organiseringsform som et kommunalt oppgavefellesskap, i samsvar med ny kommunelov, som det var ulike meninger om. For at prosessen om tilsetting av daglig leder skal ha fremdrift og at det ikke blir skapt usikkerhet rundt de som har prosjektstillinger i Hallinghelse, er det et ønske at saken blir sendt kommunene før sommeren. Saken ble drøftet med rådmannsutvalget (minus Ål og Nes) og daglig leder i regionrådet 9. mai Det var enighet om å forsøke å ta opp saken i regions møtet 24. mai med denne formuleringen rundt organiseringen: «Kommunestyret ber regionrådet/rådmannsutvalget om å komme med forslag til endelig organisering av Hallinghelse i sammenheng med prosess som må gjennomføres i forhold til ny kommunelov og ulike interkommunale samarbeid i Hallingdal. Dette arbeidet må være gjennomført i løpet av Frem til dette er avklart blir Hallinghelse organisert som i dag, der Ål kommune er vertskommune. Når det gjelder videre saksopplysninger og vurderinger vises det til sak i Hallingtinget 04/19. Forhold til overordnet plan: Tiltak i tråd med kommuneplanen og strategiplan for Hallingdal side 37 av 46

38 Økonomiske konsekvenser: Den reviderte tiltakspakka har redusert den samlede merkostnaden for kommunene i Hallingdal fra forslag i rapporten på kr ` til kr. 776`, en viser til vedlegg 2. Samtidig har en vært mer forsiktig på hva en kan forvente å få dekket gjennom inntektssiden. Vurdering: Viser til vurderingen i sak 04/19 på Hallingtinget 3. mai Rådmannens innstillinger i samsvar med en enstemmig vedtak i regionråd/rådmannsutvalget 24. mai Rådmannens innstilling: Sak om «Videreutvikling av Hallinghelse» blir sendt kommunene i Hallingdal for videre behandling, med bakgrunn i Hallingtinget sitt vedtak (pkt. 1-3) og nytt pkt. 4, med bakgrunn i Regionrådet for Hallingdal sin behandling av sak 29/19, 24. mai Hallingtinget tar rapporten «videreutvikling av Hallinghelse» til orientering. 2. Hallingtinget forslår at felles saksbehandling om videreutvikling av Hallinghelse blir behandlet politisk i kommunene med bakgrunn i følgende skisse, pkt. 3: 3. a) Kommunestyret gir sin tilslutning til en videreutvikling av Hallinghelse i tråd med fremlagt rapport. En ber administrasjonen iverksette de tiltak som ikke er omtalt som kostnadskrevende. b) Kommunestyret vedtar at kommunen fra 1. januar 2020 går inn som deleier av Hallinghelse organisert i samsvar med ny kommunelov som et kommunalt oppgavefellesskap. Kommunen sine eiendeler og økonomiske ansvar samsvarer med folketallsfordelingen i Hallingdal. Kommunestyret bed administrasjonen inngå de nødvendige avtaler. c) Hallinghelse blir fra 1. januar 2020 videreført med 2,5 faste kjernestillinger (1,0 ny stilling som daglig elder og videreføring av 3 halve rådgiverstillinger). De tjenesteytende stillingene som allerede er innarbeidet i driftsbudsjettet blir videreført. Dette gjelder deltidsstillinger for logoped, (25 %), klinisk ernæringsfysiolog (60 %), koordinator for veiledningsteam autisme (20 %) og en full finansiering av velferdsteknologiprosjektet med kr. 200`. I tillegg blir det opprettet en fast 60 % stilling som koordinator for læring og mestring, der Hallinghelse skal søke mest mulig dekning av kostandene gjennomprosjektmidler. d) Hallinghelse blir bedt om å utrede nærmere gevinster med felles kommuneoverlege og innhente vurderinger fra hver enkelt kommune på tiltaket. e) Det blir for 2020 satt en netto budsjettramme for Hallinghelse på 3,5 mill. For senere år skal budsjettrammer og eventuelle nye tiltak vedtas i representantskapet i Hallinghelse. En slik budsjettramme for 2020 vil gi følgende fordeling av utgifter/merutgifter på kommunene i Hallingdal: Hallingdal Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå Budsjetterte bruttoutgifter ` 565` 732` 571` 306` 416` 134` Netto merkostnader «nye Hallinghelse» ` 194` 63` 209` 118` 147` 45` Sum utgifter 2020 fordelt på kommunene 3 500` 759` 795` 780` 424` 563` 179` side 38 av 46

39 f) miljøretta helsevern Hallingdal blir styrket med 0,5 stilling fra der en del av kostanden blir finansiert gjennom salg av tjenester. Dette gir følgende fordeling av merutgiftene i Hallingdal for 2020: Hallingdal Fordeling på kommunene Merkostnad Salg av Netto Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå 0,5 st tjenester kostnader 376` 231` 145` 32` 33` 32` 18` 23` 7` 4. Nes kommunestyret ber Regionrådet for Hallingdal i nært samarbeid med rådmannsutvalget om å komme med forslag til endelig organisering av Hallinghelse, i samarbeid med prosess som nå gjennomføres i forhold til ny kommunelov og ulike interkommunale samarbeid i Hallingdal. Dette arbeidet må være gjennomført i løpet av Frem til dette er avklart blir Hallinghelse organisert som i dag, der Ål kommune er vertskommune. Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 6/19 Innstilling Sak om «Videreutvikling av Hallinghelse» blir sendt kommunene i Hallingdal for videre behandling, med bakgrunn i Hallingtinget sitt vedtak (pkt. 1-3) og nytt pkt. 4, med bakgrunn i Regionrådet for Hallingdal sin behandling av sak 29/19, 24. mai Hallingtinget tar rapporten «videreutvikling av Hallinghelse» til orientering. 2. Hallingtinget forslår at felles saksbehandling om videreutvikling av Hallinghelse blir behandlet politisk i kommunene med bakgrunn i følgende skisse, pkt. 3: 3. a) Kommunestyret gir sin tilslutning til en videreutvikling av Hallinghelse i tråd med fremlagt rapport. En ber administrasjonen iverksette de tiltak som ikke er omtalt som kostnadskrevende. b) Kommunestyret vedtar at kommunen fra 1. januar 2020 går inn som deleier av Hallinghelse organisert i samsvar med ny kommunelov som et kommunalt oppgavefellesskap. Kommunen sine eiendeler og økonomiske ansvar samsvarer med folketallsfordelingen i Hallingdal. Kommunestyret bed administrasjonen inngå de nødvendige avtaler. c) Hallinghelse blir fra 1. januar 2020 videreført med 2,5 faste kjernestillinger (1,0 ny stilling som daglig elder og videreføring av 3 halve rådgiverstillinger). De tjenesteytende stillingene som allerede er innarbeidet i driftsbudsjettet blir videreført. Dette gjelder deltidsstillinger for logoped, (25 %), klinisk ernæringsfysiolog (60 %), koordinator for veiledningsteam autisme (20 %) og en full finansiering av velferdsteknologiprosjektet med kr. 200`. I tillegg blir det opprettet en fast 60 % stilling som koordinator for læring og mestring, der Hallinghelse skal søke mest mulig dekning av kostandene gjennomprosjektmidler. d) Hallinghelse blir bedt om å utrede nærmere gevinster med felles kommuneoverlege og innhente vurderinger fra hver enkelt kommune på tiltaket. e) Det blir for 2020 satt en netto budsjettramme for Hallinghelse på 3,5 mill. For senere år skal budsjettrammer og eventuelle nye tiltak vedtas i representantskapet i Hallinghelse. En slik budsjettramme for 2020 vil gi følgende fordeling av utgifter/merutgifter på kommunene i Hallingdal: side 39 av 46

40 Hallingdal Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå Budsjetterte bruttoutgifter ` 565` 732` 571` 306` 416` 134` Netto merkostnader «nye Hallinghelse» ` 194` 63` 209` 118` 147` 45` Sum utgifter 2020 fordelt på kommunene 3 500` 759` 795` 780` 424` 563` 179` f) miljøretta helsevern Hallingdal blir styrket med 0,5 stilling fra der en del av kostanden blir finansiert gjennom salg av tjenester. Dette gir følgende fordeling av merutgiftene i Hallingdal for 2020: Hallingdal Fordeling på kommunene Merkostnad Salg av Netto Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå 0,5 st tjenester kostnader 376` 231` 145` 32` 33` 32` 18` 23` 7` 4. Nes kommunestyret ber Regionrådet for Hallingdal i nært samarbeid med rådmannsutvalget om å komme med forslag til endelig organisering av Hallinghelse, i samarbeid med prosess som nå gjennomføres i forhold til ny kommunelov og ulike interkommunale samarbeid i Hallingdal. Dette arbeidet må være gjennomført i løpet av Frem til dette er avklart blir Hallinghelse organisert som i dag, der Ål kommune er vertskommune. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 23/19 Innstilling Sak om «Videreutvikling av Hallinghelse» blir sendt kommunene i Hallingdal for videre behandling, med bakgrunn i Hallingtinget sitt vedtak (pkt. 1-3) og nytt pkt. 4, med bakgrunn i Regionrådet for Hallingdal sin behandling av sak 29/19, 24. mai Hallingtinget tar rapporten «videreutvikling av Hallinghelse» til orientering. 2. Hallingtinget forslår at felles saksbehandling om videreutvikling av Hallinghelse blir behandlet politisk i kommunene med bakgrunn i følgende skisse, pkt. 3: 3. a) Kommunestyret gir sin tilslutning til en videreutvikling av Hallinghelse i tråd med fremlagt rapport. En ber administrasjonen iverksette de tiltak som ikke er omtalt som kostnadskrevende. b) Kommunestyret vedtar at kommunen fra 1. januar 2020 går inn som deleier av Hallinghelse organisert i samsvar med ny kommunelov som et kommunalt oppgavefellesskap. Kommunen sine eiendeler og økonomiske ansvar samsvarer med folketallsfordelingen i Hallingdal. Kommunestyret bed administrasjonen inngå de nødvendige avtaler. side 40 av 46

41 c) Hallinghelse blir fra 1. januar 2020 videreført med 2,5 faste kjernestillinger (1,0 ny stilling som daglig elder og videreføring av 3 halve rådgiverstillinger). De tjenesteytende stillingene som allerede er innarbeidet i driftsbudsjettet blir videreført. Dette gjelder deltidsstillinger for logoped, (25 %), klinisk ernæringsfysiolog (60 %), koordinator for veiledningsteam autisme (20 %) og en full finansiering av velferdsteknologiprosjektet med kr. 200`. I tillegg blir det opprettet en fast 60 % stilling som koordinator for læring og mestring, der Hallinghelse skal søke mest mulig dekning av kostandene gjennomprosjektmidler. d) Hallinghelse blir bedt om å utrede nærmere gevinster med felles kommuneoverlege og innhente vurderinger fra hver enkelt kommune på tiltaket. e) Det blir for 2020 satt en netto budsjettramme for Hallinghelse på 3,5 mill. For senere år skal budsjettrammer og eventuelle nye tiltak vedtas i representantskapet i Hallinghelse. En slik budsjettramme for 2020 vil gi følgende fordeling av utgifter/merutgifter på kommunene i Hallingdal: Hallingdal Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå Budsjetterte bruttoutgifter ` 565` 732` 571` 306` 416` 134` Netto merkostnader «nye Hallinghelse» ` 194` 63` 209` 118` 147` 45` Sum utgifter 2020 fordelt på kommunene 3 500` 759` 795` 780` 424` 563` 179` f) miljøretta helsevern Hallingdal blir styrket med 0,5 stilling fra der en del av kostanden blir finansiert gjennom salg av tjenester. Dette gir følgende fordeling av merutgiftene i Hallingdal for 2020: Hallingdal Fordeling på kommunene Merkostnad Salg av Netto Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå 0,5 st tjenester kostnader 376` 231` 145` 32` 33` 32` 18` 23` 7` 4. Nes kommunestyret ber Regionrådet for Hallingdal i nært samarbeid med rådmannsutvalget om å komme med forslag til endelig organisering av Hallinghelse, i samarbeid med prosess som nå gjennomføres i forhold til ny kommunelov og ulike interkommunale samarbeid i Hallingdal. Dette arbeidet må være gjennomført i løpet av Frem til dette er avklart blir Hallinghelse organisert som i dag, der Ål kommune er vertskommune. side 41 av 46

42 51/19 Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /19 2 Kommunestyret /19 LEVE HELE LIVET - EN KVALITETSREFORM FOR ELDRE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Stortingsmelding 15 ( ), Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre. Saksopplysninger: I Mai 2018 la Regjeringen frem sin nye kvalitetsreform for eldre- «Leve hele livet» i st.meld. 15 ( ). Målgruppen er alle eldre over 65 år både de som bor hjemme og de som bor i institusjon/omsorgsbolig. Reformen er særlig rette mot helse- og omsorgsenheten, men alle enheter må være med å bidra for å skape et mer aldres vennlig samfunn hvor eldre kan være aktive og selvstendige. Reformen skal bidra til: 1. Flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever god livskvalitet og større grad av mestring av eget liv 2. Pårørende som ikke blir utslitt, og som kan ha en jevn innsats for sine nærmeste 3. Ansatte som opplever et godt arbeidsmiljø, der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. Reformen har 5 innsatsområder: 1. Et aldersvennlig Norge - Målet er å skape og tilrettelegge miljøer på en slik måte at eldre kan bidra og delta i samfunnet 2. Aktivitet og fellesskap. - Målet er tilbud om økt aktivitet for gode opplevelser og som kan bidra til gode sosiale relasjoner og fellesskap 3. Mat og Måltider - Målet er å skape gode mat- og måltids opplevelser da Leve hele livet er en reform for større matglede enten man bor hjemme eller er på institusjon/sykehus. Den skal gjøre måltidene til en begivenhet i hverdagen, sørge for flere måltider gjennom døgnet og sikre god ernæring med gode kokker og lokale kjøkken. side 42 av 46

43 4. Helsehjelp - «Leve hele livet» er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste der det viktigste spørsmålet er: «hva er viktig for deg»? Den skal gi trygghet for å få hjelp når en trenger det. Det skal inviteres til aktivitet og deltakelse og gi bistand til selv å mestre hverdagen til tross for sykdom og funksjonstap. 5. Sammenheng i tjenesten - Den gir rom for alternative arbeidstidsordninger for alle som arbeider i helse- og omsorgstjenesten. Den skal inspirere til å finne nye arbeidsordninger og ta i bruk ny teknologi, nye metoder og nye løsninger. Den skal utfordre til å organiserer seg slik at det blir mykere overganger og færre å forholde seg til for dem som mottar tjenester. Plan og virkemidler. - Lokalpolitisk behandling og forankring. «Reformen legger opp til at kommuner og fylkeskommuner gjennom politiske vedtak, skal ta stilling til hvordan tiltakene i «leve hele livet» kan utformes og gjennomføres lokalt, og deretter innarbeide dem i sitt planverk og sette reformen ut i livet» (Meld. St 15, side 168) Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan innføres. Når dette er gjort, og kommunen har beskrevet hvordan de vil utforme løsningene, starter arbeidet med å gjennomføre reformen. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle øremerkede ordninger. Reformperioden starter 1. januar 2019 og varer i 5 år med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering. De 4 ulike fasene i reformen. - Fase 1 (2019) informasjon, spredning og oppstart: Sette reformen på dagsordenen, spre informasjon og kunnskap om reformen, etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat og utvikle verktøy og materiell for gjennomføring av reformen lokalt. - Fase 2 ( ) Kartlegging, planlegging og beslutninger: Kommunene har perioden på seg for å ta stilling til løsningene i reformen og planlegge hvordan de vil utforme og gjennomføre disse lokalt. - Fase 3. ( ) gjennomføring, implementering og rapportering: Starte arbeidet med gjennomføring lokalt. side 43 av 46