Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Transkript

1 GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på fra Alle tall og beregninger i dette sammendraget er gjort med utgangspunkt i rapportportalen i GSI, og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler unntatt utenlandsskolene. Spesialskolene er ikke tatt med i tallgrunnlag og beregninger bortsett fra i tabell 10a og 11a som omhandler spesialundervisning. Elevtall og gruppestørrelse Det er elever i grunnskolen for skoleåret 2009/2010. Det er ca 100 færre enn for skoleåret 2008/2009. For skoleåret 2009/2010 er gruppestørrelse 1 beregnet til 13,60, noe som er en liten nedgang fra 13,70 året før. Siden 2005 har vært en svak, men jevn nedgang i gruppestørrelse 1. Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter Det har i forhold til 2008/2009 vært en svak økning i antall beregnede årsverk til undervisning. Det er også en liten nedgang i antallet elever per lærer. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de de underviser på, utgjør 4,1 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2009/2010. I 2008/2009 var den samme andelen 3,6 prosent. Antall årsverk til assistenter har vært økende i hele perioden 2002/2003 til 2009/2010. Vel halvparten av årstimene med assistent til stede i undervisningen benyttes i forbindelse med spesialundervisning. Årsverk til undervisningspersonale blir beregnet på bakgrunn av registrerte årstimer fordi det har vært brudd i tidsserien for de rapporterte årsverkene til undervisning. Dette skyldes at det fra 2007/2008 skilles mellom årsverk til undervisning og årsverk til andre oppgaver enn undervisning. I 2009/2010 ble kategorien andre oppgaver for undervisningspersonalet ytterligere spesifisert. Dette har ført til såpass store endringer i rapporteringspraksis at tallene bakover i tid ikke er sammenlignbare. Se avsnitt om utviklingen i beregnede årsverk for nærmere omtale av beregnede årsverk. Antallet lærertimer og assistentlærertimer har gått opp med henholdsvis 0,9 og 1,1 prosent i skoleåret 2009/2010 sammenlignet med 2008/2009. Veksten i antall assistenttimer er betydelig lavere enn veksten fra 2007/2008 til 2008/2009 som var på 11,7 prosent. (årstimer) har økt med 0,7 prosent siden 2008/2009 for For er det omtrent uendret og for ungdomset er det litt lavere enn 2008/2009. Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fortsetter å øke. Dette gjelder for alle. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning i ordinære grunnskoler er det hele 68,8 prosent gutter. Også andelen elever med særskilt norskopplæring har økt i forhold til 2008/2009. Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Fremmedspråk Spansk er fremdeles det fremmedspråket som flest elever velger, etterfulgt av tysk. Andelen som velger fransk har økt litt siden i fjor etter å ha sunket de tre siste foregående årene. Elevens valg av fremmedspråk endrer seg i løpet av ungdomset, ved at de skifter over fra to fremmedspråk til fordypning i engelsk eller norsk. Side 1

2 Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på års, i perioden 2001/2002 til 2009/ Sum 1-10 Andre 1 Sum 2009/ / / / / / / / / Det er 105 færre elever for skoleåret 2009/2010 enn for skoleåret 2008/2009. Vi ser at det fra skoleåret 2007/2008 er en nedgang i elevtall for både 2., 3., og 6., og 7.. Figur 1. viser hvordan elevtallet i grunnskolen var økende frem til skoleåret 2005/2006, for så å avta svakt etter det. Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden 2001/2002 til 2009/2010 Elevtall historisk Alle elever / / / / / / / / / /2002 til 2005/2006: elever ikke fordelt på års, 2007/2008 til 2009/2010: grunnskoleopplæring ut over 10.. Side 2

3 Gruppestørrelse Gruppestørrelse blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen. Gruppestørrelse 1, definisjon Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Dette blir da et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse er et uttrykk for antall elever pr. lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Denne definisjonen inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervising og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er. Gruppestørrelse 2, definisjon Gruppestørrelse 1 er inkludert ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk. Gruppestørrelse 2 er kun ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Tabell 2. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden 2001/2002 til 2009/2010 Gruppestørrelse Gruppestørrelse / ,60 16, / ,70 16, / ,75 16, / ,94 16, / ,04 16, / ,88 16, / ,80 16, / ,64 16, / ,38 16,27 For årene 2001/2002 til 2005/2006 er det i tillegg til elever på 1. års til 10. års, også med elever ikke fordelt på års i beregningsgrunnlaget for gruppestørrelse 1 og 2. For årene 2006/2007 til 2008/2009 er kun elever på 1. års til 10. års med i beregningsgrunnlaget. Tabell 2 viser at gruppestørrelse 1 har sunket fra 13,7 til 13,6 siste år. Det en tendens til at gruppestørrelse 1 har gått noe nedover de siste årene. Gruppestørrelse 2 har også gått noe ned fra 2008/2009 til 2009/2010. Det er også en tendens til at gruppestørrelse 2 har sunket de siste årene, med unntak av i fjor. Denne økningen har trolig sammenheng med at en stor del av økningen i lærertimer fra 2007/2008 til 2008/2009 skyldes økning i spesialundervisning. Side 3

4 Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 3: Utvikling i antall lærere i perioden 2004/ /2010 I alt Ordinær grunnskole Spesialskole Kommunen sentralt 2009/ / / / / / Figur 2: Antall lærere i ordinær grunnskole i perioden 2004/2005 til 2009/2010 Antall lærere I alt Ordinær grunnskole 2004/ / / / / /2010 Det er blitt 7630 flere lærere i ordinær grunnskole i 2009/2010 enn i 2004/2005, noe som utgjør en økning på om lag 13 prosent. 2 I GSI er det registrert 1896 lærere på spesialskoler for 2008/2009. Dette skyldes at det på en skole er registrert antall årsverk i stedet for antall lærere i 2008/2009. Tabell 3 er korrigert med det riktige antallet. 3 Se fotnote 1. Side 4

5 Beregnede årsverk til undervisingspersonale Tabell 4a. Beregnede årsverk til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2001/2002 til 2009/2010. Alle Beregnet årsverk til undervisning Beregnet årsverk til annet enn undervisning Beregnet årsverk til undervisningspersonale i alt Tabell 4b. Beregnede årsverk til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2001/2002 til 2009/2010. Barne Beregnet årsverk til undervisning Beregnet årsverk til annet enn undervisning Beregnet årsverk til undervisningspersonale i alt Nærmere om brudd i tidsserien på årsverk til undervisning Fram til 2006/2007 registrerte skolene årsverk til undervisningspersonale, der både tid til undervisning, administrasjon og andre oppgaver var inkludert. F.o.m. 2007/2008 har det blitt innført en ekstra linje i ramme C i GSI-skjemaet for årsverk til undervisningspersonalet til andre oppgaver enn undervisning. Dette førte til brudd i tidsserien på årsverk til undervisning siden disse oppgavene tidligere ble ført under årsverk til undervisning. Fra 2009/2010 ble registreringen av andre oppgaver for undervisningspersonale ytterligere detaljert med bl.a. årsverk til seniortiltak og årsverk til byrdefull arbeidssituasjon. Dette skapte ett nytt brudd i tidsserien for årsverk for undervisningspersonalet. Til tross for at tallene nå er blitt mer presise, er tallene for rapporterte årsverk ikke sammenlignbare bakover i tid. Årsverk for undervisningspersonalet er derfor beregnet bakover i tid på grunnlag av rapporterte årstimer. Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning (741 timer på barneet og et gjennomsnitt Side 5

6 på 665 timer på ungdomset). Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdoms. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdoms som årstimer til undervisning har. Beregnede årsverk til undervisning har økt med ca 420 årsverk siden 2008/2009. På barneet har beregnede årsverk til undervisning økt med ca 270 årsverk. Beregnede årsverk til annet enn undervisning har også økt. Det betyr at den samlede ressursinnsatsen i form av lærerårsverk har økt det siste året. Figur 3. Utvikling i beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til undervisningspersonale i alt i perioden 2001/ /2010. Årsverk Årsverk til assistenter Beregnede årsverk til undervisning Beregnede årsverk til undervisningspersonalet i alt Tabell 5. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden 2001/ /2010. Assistenter 2009/ / / / / / / / / Tabell 5 viser at det i hele perioden 2001/2002 til 2009/2010 har vært en økning i antall årsverk til assistenter. Fra og med 2009/2010 registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. For barneet utgjør assistenttimer til spesialundervisning 54 prosent på barneet og 58 prosent på ungdomset. Nifu Step har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kartlagt hvilke oppgaver assistenter utfører. Kartleggingen viser at assistenter i hovedsak benyttes til personlig og praktisk hjelp til enkeltelever (Nifu Step, rapport 33/2009). Side 6

7 Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 6. Elever per beregnet lærerårsverk (årsverk for undervisningspersonalet), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnet lærerårsverk, perioden 2001/ /2010. Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnet lærerårsverk 2009/ ,9 83,5 13,1 2008/ ,1 87,7 12,7 2007/ ,4 91,1 12,5 2006/ ,6 102,2 11,3 2005/ ,8 109,1 10,9 2004/ ,9 117,6 10,1 2003/ ,9 125,7 9,5 2002/ ,9 127,1 9,4 2001/ ,8 123,9 9,5 et 2009/2010 er det 10,9 elever per lærerårsverk. Det er en nedgang på 0,2 fra 2008/2009. For skoleåret 2009/2010 er det 83,5 elever per assistentårsverk. Dette er en nedgang på 4,2 fra 2008/2009, og antall elever per assistentårsverk har vært avtakende siden 2002/2003. Årstimer til undervisning per skoleår Tabell 7. Årstimer til undervisning per skoleår fordelt på års, lærertimer og assistenttimer (assistent til stede i undervisningen) i perioden 2001/ /2010. Lærertimer til undervisning Assistenttimer i undervisningen Sum i alt I alt 2009/ / / / / / / / / I 2009/2010 er det for hele grunnskolen lærertimer til undervisning og assistenttimer til undervisning. Dette er en liten økning fra 2008/2009 hvor det var 4 Det eksisterer ikke registreringer for denne opplysningen Side 7

8 lærertimer til underisning og assistenttimer til undervisning. Det har altså vært en økning på 0,9 prosent i lærertimer i undervisningen, og 1,1 prosent i årstimer til bruk av assistenter i undervisningen. Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer for årene 2001/2002 til 2009/2010. Lærertimer Assistenttimer 2009/ ,2 14,6 2008/ ,8 14,4 2007/ ,4 12,9 2006/ ,6 11,5 2005/ ,1 9,1 2004/ ,1 8,4 2003/ ,4 7,4 2002/ ,0 6,6 2001/ ,3 - Tabell 9 a. Antall elevtimer fordelt på for årene 2001/ / barne ungdoms i alt 2009/ / / / / / / / / Tabell 9 b Antall elevtimer. erioden 2001/ / barne ungdoms i alt 2009/ , ,6 857,5 776,2 2008/ ,7 704,8 736,8 858,8 774,2 2007/ ,4 663,2 713,1 858,8 757,4 2006/ ,0 661,2 711,4 857,0 755,7 2005/ ,7 658,9 709,1 856,0 753,8 Side 8

9 2004/ ,9 635,7 696,2 855,9 744,4 2003/ ,5 601,6 676,7 856,7 730,0 2002/ ,2 603,8 677,8 855,3 729,0 2001/ ,6 585,3 666,6 855,0 719,6 Det er for 2009/2010 gjennomsnittlig 776,2 elevtimer. Dette er en økning på 2 elevtimer fra 2008/2009. Det er fra 2008/2009 til 2009/2010 en gjennomsnittelig økning på 5,2 elevtimer for 1.-4., uendret for og en nedgang på 1,4 timer for Det er altså på barneet det har vært en økning i elevtimer per elev. Individrettede tiltak Spesialundervisning I GSI registreres det antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. For spesialskolene har det imidlertid ikke vært obligatorisk å fylle ut dette feltet. For å finne det totale antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er derfor antall elever i spesialskoler slått sammen med antall elever med enkeltvedtak i ordinære grunnskoler. Tabell 10 a Andel elever i ordinær grunnskole med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever ved spesialskoler, fordelt på års. ene 2006/ /2010. Ordinære grunnskoler og spesialskoler Alle 2009/2010 4,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 10,0 10,6 10,8 7,9 2008/2009 3,9 4,3 5,0 6,1 7,3 7,9 8,8 9,4 9,5 10,4 7,3 2007/2008 3,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,7 2006/2007 3,1 3,6 4,1 5,0 5,9 6,8 7,4 8,3 8,6 9,0 6,2 Tabell 10 b. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på års. ene 2006/ /2010. Kun ordinære grunnskoler Alle 2009/2010 3,9 4,5 5,4 6,6 7,8 8,7 9,1 9,6 10,1 10,1 7,6 2008/2009 3,8 4,2 4,8 6,0 7,1 7,7 8,4 9,1 9,0 9,7 7,0 2007/2008 3,3 3,7 4,4 5,2 6,1 7,0 7,6 8,2 8,7 8,9 6,3 2006/2007 3,0 3,4 3,9 4,8 5,7 6,6 7,2 7,9 8,0 8,3 5,9 Tabell 10 a og b viser at det for alle har vært en økning i andel elever med enkeltvedtak om spesialunderisning. Den totale andelen elever som med enkeltvedtak om spesialundervisning samlet i ordinære grunnskoler og spesialskoler er i 2009/2010 på 7,9 prosent. Side 9

10 Tabell 11 a. Antall og andel elever i ordinær grunnskole med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever ved spesialskoler, fordelt på kjønn. ene 2006/ /2010. Ordinære grunnskoler og spesialskoler. Elever med spesialundervisning Elever med spesialundervisning fordelt på kjønn Alle elever Spesialundervisning Gutter Jenter Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2009/ , , ,3 2008/ , , ,0 2007/ , , ,0 2006/ , , ,9 Tabell 11 b. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene 2006/ /2010. Kun ordinære grunnskoler. Elever med spesialundervisning Elever med spesialundervisning fordelt på kjønn Alle elever Spesial-undervisning Gutter Jenter Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2009/ , , ,2 2008/ , , ,8 2007/ , , ,8 2006/ , , ,7 Tabell 11 a og b viser at andelen elever med enkeltvedtak er i 2009/2010 på 7,6 prosent i ordinære grunnskoler og 7,9 prosent inkludert elever i spesialskole. Av disse er knapt 69 prosent gutter. Grunnleggende norsk Tabell 12. Antall elever som fulgte ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 5. ene 2008/ /2010. Barne Ungdoms I alt 2009/ / Vi tror antallet for 2009/2010 er noe for lavt pga feilføringer. Side 10

11 Fremmedspråk Tabell 13. Antall elever etter valg av fremmedspråk for skoleåret 2009/2010, fordelt på års. Språk Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk , , ,8 Fransk , , ,3 Spansk , , ,9 Italiensk 13 0,0 6 0,0 7 0,0 Russisk 56 0,1 57 0,1 32 0,1 Andre språk 107 0, , ,2 Fordypning engelsk , , ,8 Fordypning norsk , , ,9 Fordypning samisk 19 0,0 29 0,0 19 0,0 Fordypning andre språk 11 0,0 23 0,0 37 0,1 I alt , , ,0 Tabell 13 viser valg av fremmedspråk for 8., 9. og 10. for 2009/2010. Spansk det fremmedspråket flest velger på alle, og 8. har den største andelen som velger spansk. Tabell 14. Antall elever etter valg av fremmedspråk på 8. for skoleårene 2007/2008, 2008/2009 og 2009/2010. Språk 2007/ / /2010 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk , , ,1 Fransk , , ,7 Spansk , , ,5 Italiensk 1 0,0 5 0,0 13 0,0 Russisk 55 0,1 64 0,1 56 0,1 Andre språk 109 0, , ,2 Fordypning engelsk , , ,9 Fordypning norsk , , ,1 Fordypning samisk 0 0,0 30 0,0 19 0,0 Fordypning andre språk 217 0, ,2 11 0,0 Sum , , ,7 Ikke fremmedspråk , , ,3 Alle elever Av disse har 320 arbeidslivsfag. De resterende er fritatt etter Opplæringslovens 1-9. Side 11

12 Tabell 14 viser en oversikt over valg av fremmedspråk for elevene på 8. i 2007/2008, 2008/2009 og 2009/2010. Her ser vi at for de tre siste årene har spansk vært det fremmedspråket med den største andelen elever, etterfulgt av tysk. Andelen som velger fransk har økt noe fra 2008/2009 og er nå 14,7 prosent. Elevens valg av fremmedspråk ser imidlertid ut til å endre seg fra 8. til 10.. Tabell 15 viser en oversikt over valg av fremmedspråk for kullet som begynte i 8. i Vi ser her at andelen som har spansk har sunket både fra 8. til 9., og fra 9. til 10.. På samme måte har andelen med fordypning engelsk økt. Elevens valg av fremmedspråk endrer seg altså i løpet av ungdomset, ved at de skifter over fra to fremmedspråk til fordypning i engelsk. Tabell 15. Andel elever, prosent, etter valg av fremmedspråk på 8., 9. og 10. for elevene som begynte i 8. skoleåret 2007/2008. Språk 8. i 2007/ i 2008/ i 2009/2010 Tysk 25,1 23,3 22,3 Fransk 15,3 13,9 13,0 Spansk 34,1 30,6 28,2 Italiensk 0,0 0,0 0,0 Russisk 0,1 0,1 0,1 Andre språk 0,2 0,2 0,2 Fordypning engelsk 16,8 22,5 25,3 Fordypning norsk 4,5 7,3 8,7 Fordypning samisk 0,0 0,0 0,0 Fordypning andre språk 0,3 0,2 0,1 Side 12