Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Transkript

1 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivåer. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3 som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database som er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra to tabeller: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole nivå 3 velg statistikkvariabel, Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og Korrigerte brutt driftsutgifter til skolelokaler og skyss, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell Detaljerte regnskapstall..(konsern) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra tabell 06806, se beskrivelse ovenfor. Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i Norge I forbindelse med beregning av satser for 2011 tok direktoratet i bruk en ny modell. Den nye modellen for beregning av satser til grunnskolen bygger på samme data og tilskuddsgrunnlag som den gamle modellen. Det er metoden for beregning av knekkpunkt og ukorrigert sats som er endret. Knekkpunktet og ukorrigerte satser blir beregnet ved hjelp av en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre behandling i modellen. 1

2 Den ukorrigerte satsen behandles videre på samme måte som tidligere. I 2010 grunnlaget ligger knekkpunktet på 48 elever. En skole med 60 elever vil for de første 48 elevene få tilskudd etter en høy sats og for de siste 12 elevplassene få tilskudd etter sats som er lavere. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 48 elevene etter en høy sats og for de 202 siste etter den laveste satsen. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende tilskudd til de private skolene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2012 bygger på regnskapstall fra kommunene i Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2010 til 2011 og fra 2011 til Kostnadsgrunnlag Beregningsmodellen for grunnskoler var i utgangspunktet basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, korrigert for Driftsutgifter til skoleskyss. Kostnader til skolelokaler og skyss føres nå på egne funksjoner og det er ikke lenger behov for å korrigere for driftsutgifter til skoleskyss. Fra og med satsberegningen i 2012, baserer modellen seg derfor på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. Følgende kostnader blir hentet for alle kommunene, og danner grunnlaget for beregning av satser: Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern - funksjon Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 2

3 Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, konsern funksjon 222 Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 Avskrivinger skolelokaler Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 907 Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 108 Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Sum kostnader Halden kommune Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i private skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket finnes ved å beregne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. Deretter beregnes kostnaden ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall timer Årstimer spesial undervisning Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Årstimer særskilt norskopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Årstimer morsmålopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 372 Årstimer tospråklig fagopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 7124 Sum Halden

4 Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje med knapper: grunnskole, , komm. og interkomm. ordinære gr. skoler og komm.sentralt. Velg følgende fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner , visning For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: * 100 / = 32, % Kostnadene utgjør: kr * 32, % = ,3670 kr (tall i tusen) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: (( ) ,3670) kr = ,6329 kr (tall i tusen) Beregning av knekkpunkt Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader) minimert. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 13 Gjennomsnittlig skolestørrelse elever / 13 skoler = 273 elever pr skole Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Utdanningsdirektoratet har leid Høgskolen i Molde til å kjøre denne analysen for seg. Beregningen vist følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRAtallene i 2010: Antall elever Ukorrigert sats Til og med , Fra 49 54, For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden per elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. 4

5 I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeid 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Utgiftsforskjellen beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall elever Antall elever Årstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Antall elever Årstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Antall elever i kommunale grunnskoler Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Lærertimer barnetrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Lærertimer ungdomstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet ) / (elever barnetrinnet ) = 56, (Lærertimer ungdomstrinnet ) / (elever ungdomstrinnet ) = 57, Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 56, / 57, = 0, DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 2 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet /( ( /0, )) = 0, Andel ungdomstrinnet 5

6 Elever i grunnskolen / [elevtall i ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn /( ( * 0, )) = 1, Kontroll av beregningen: [( * 0, )+ ( * 1, )]/ = 1,0 På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte satsene mellom barne- og ungdomstinn slik: Eksempel for de 48 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT) blir: kr 118, * 0, = kr 117,7844 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT) blir: kr 118, * 1, = kr 120,0222 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT , , ,022 53,955 54,980 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) Private grunnskoler fra trinn skal ha kompensert for 100 % av SPK-avgiften, jf. 6-1 i Privatskolelova. Derfor må vi øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - Lønnsutgifter til grunnskole, Tabell 06806:D1. Konsern Grunnskole nivå 3 (K) Lønnsutgifter til grunnskole er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskole eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning. 6

7 / = 70,995 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 Økning i satsen for de 48 første elevene pga 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats 117,784 * 70,995% = 83,621 Andel SPK 83,621 * 12,41 % = 10,377 Omregna tillegg for 100 % SPK 10,377 * 1,1765 = 12,209 Økning i sats pga 100 % SPK 1,832 Ny ukorrigert sats for de 48 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT , ,784 Økt SPK 1, ,616 Endringen i ukorrigerte satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Barnetrinn Ungdomstrinn Ukorrigert sats 48 elever 117, ,022 Lønnsandel sats (70,995%) 83,621 85,210 Andel SPK 10,377 10,575 Omregna tillegg for 100% SPK 12,209 12,441 Økning i sats pga 100% SPK 1,832 1,866 Korrigert sats til og med 48 elever - 100% SPK 119, ,888 Ukorrigert sats over48 elever 53,955 54,980 Lønnsandel sats (70,995%) 38,305 39,033 Andel SPK 4,754 4,844 Omregna tillegg for 100% SPK 5,593 5,699 Økning i sats pga 100% SPK 0,839 0,855 Korrigert sats fra 49 elever - 100% SPK 54,794 55,835 7

8 Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift, timetallsutvidelse på trinn Satsene for 2012 bygger på regnskapstall for 2010 fra kommunene. Dette gjør at grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt. Da de private skolene får øremerket tilskudd til dette, trekkes det ut av grunnlaget. Tilskuddet til frukt og grønt er gitt til skoler med ungdomstrinn og skoler med trinn. På grunn av at vi ikke skiller mellom skoler med rene barneskoler og skoler med trinn på satsene, så er trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskuddet til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager i skoleåret 4,32 * 190 = kr 820,80 pr elev Videre korrigeres satsene med forventet lønns- og prisvekst fra 2010 til 2011 og fra 2011 til 2012, og endring i SPK-avgiften fra 2010 til 2011 med - 1,95 % vektet men en lønnandel på 70,995 %. Eksempel på korrigering av satsen til de 48 første elevene på ungdomstrinn: Sats for 48 første elevene på ungdomstrinnet justert for kr % SPK: Tilskudd til frukt og grønt pr elev: kr 820,80 Korrigert sats kr Forventet lønns- og prisvekst (3,1%) Kr = Korrigert sats 2011 nivå Kr Forventet lønns- og prisvekst (3,1%) kr = Korrigert sats 2012 nivå Kr Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2010 til 2011 Kr = Korrigert sats 2012 nivå justert for endring SPK-avgift Kr Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser før korrigering for timetallsøkning på trinn: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 48 elever Fra og med 49 elever Barnetrinn Ungdomstrinn

9 Kostnader til økt timetall på trinn fra høsten 2010, ligger ikke i grunnlaget med helårseffekt, det må derfor korrigeres for dette. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,359 %: Økt timetall høsten 2010 Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for barnetrinn Beregnet tilskudd høsten 2010( 6/12-deler) Økt timetall høsten 2010 (1 timer per uke 1-4) Prosentvis økning i satsen fra ,359 % Eks: kr ,359 % = kr Satsene for 2012 avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser 2012 avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 48 elever Fra og med 49 elever Barnetrinn Ungdomstrinn

10 Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern- funksjon Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskole Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) Tabell: 05065: Kommune, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Korreksjonsfaktoren beregnes slik: Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskole dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern / = 1,04 % Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 1,04 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet for 2012(avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 48 elever Fra og med 49 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 10

11 Nye satser pr som følge av timetallsutvidelse 8. trinn høsten 2012 Private grunnskoler i Norge Det justeres for kostnader til økt timetall på barnetrinnet som følge av timetallsutvidelse på 8. fra høsten Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,84 %: Beregnet tilskudd Beregnet tilskudd for høsten (6/12) Økt timetall høsten 2012 (0,5 timer per uke) Sum Prosentvis endring i satsen fra 0,84 % Eks: kr ,84 % = kr Satsene pr avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 48 elever Fra og med 49 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Private grunnskoler i utlandet Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 1,04 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 48 elever Fra og med 49 elever Barnetrinn Ungdomstrinn Sist oppdatert 6. oktober