Beregning av satser til private grunnskoler for 2010

Transkript

1 Beregning av satser til private grunnskoler for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivåer. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3 som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database som er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra to tabeller: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole nivå 3 velg statistikkvariabel, Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og Korrigerte brutt driftsutgifter til skolelokaler og skyss, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell Detaljerte regnskapstall..(konsern) velg region, kommunekonsern, funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell Grunnskoleopplæring nivå 3 velg statistikkvariable, region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i Norge For grunnskolene blir satsene beregnet i en trappetrinns-modell. Dette blir gjort for å ta hensyn til at kostnadene med å drive skoler avhenger av skolenes størrelse. For å ivareta dette fastsettes det 3 tilskuddsatser. En sats for små skoler med inntil 40, denne satsen blir beregnet ut i fra kostnadene til de 20 kommunene med minst gjennomsnittlig skolestørrelse. En sats for mellomstore skoler med , denne blir beregnet ved at det plukkes 10 kommuner fra hver side av den kommunen som i gjennomsnitt har 200 per skole. 1

2 En sats for store skoler med mer enn 200, denne satsen blir beregnet med utgangspunkt i kostnadene til de 20 kommunene med størst gjennomsnittlige skoler. En skole med 50 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de siste 10 elevplassene får de tilskudd etter sats for mellomstore skoler. En skole med 250 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de neste 160 elevplassene etter sats for mellomstore skoler, og for de siste 50 elevene få tilskudd etter sats for store skoler. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende tilskudd til de private skolene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2010 bygger på regnskapstall fra kommunene i Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2008 til 2009 og fra 2009 til Kostnadsgrunnlag Følgende kostnader blir hentet for alle kommunene, og danner grunnlaget for beregning av satser: Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern - funksjon nivå 3 - tabell D1. Konsern - Grunnskole - nivå minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 pluss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, konsern funksjon 222 og 223 nivå 3 - tabell Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) nivå 3 - tabell D1. Konsern - Grunnskole - nivå Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 2

3 minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 og 223 nivå 3 - tabell Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) minus Driftsutgifter skoleskyss nivå 3 - tabell D1. Konsern - Grunnskole - nivå minus Avskrivinger skolelokaler og skyss Sum kostnader Halden kommune nivå 3 - tabell D1. Konsern - Grunnskole - nivå Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i private skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut fra tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket finnes ved å beregne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. Deretter beregnes kostnaden ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall timer Årstimer spesial undervisning nivå 3 - tabell pluss Årstimer særskilt norskopplæring nivå 3 - tabell pluss Årstimer morsmålopplæring nivå 3 - tabell pluss Årstimer tospråklig fagopplæring nivå 3 - tabell Sum Halden Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, rapporter, B1 årstimer til undervisning velg kommuner, skoleår og kommunale og interkommunale grunnskoler

4 For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: * 100 / = 25, % Kostnadene utgjør: kr * 25, % = ,11 kr (tall i tusen) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: (( ) ,11) kr = ,89 kr (tall i tusen) Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Utgiftsforskjellen beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Elevtall barnetrinnet Elevtall ungdomstrinnet Lærertimer barnetrinnet Lærertimer ungdomstrinnet Antall kommunale grunnskoler Antall i barne- og ungdomstrinnet i 2008 hentes fra nivå 3 i KOSTRA. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall Antall årstrinn nivå 3 - tabell Antall årstrinn nivå 3 - tabell Antall i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell Lærertimer barnetrinn nivå 3 - tabell Lærertimer ungdomstrinn nivå 3 - tabell Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet ) / ( barnetrinnet ) = 55,5828 4

5 (Lærertimer ungdomstrinnet ) / ( ungdomstrinnet ) = 58,1029 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 55,5828/58,1029 =0,9566 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 5 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet /( ( /0,9566)) = 0,9864 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn /( ( * 0,9566)) = 1,0311 Kontroll av beregningen: [( * 0,9864 )+ ( * 1,0311)]/ = 1,0 Beregning av kommuner som inngår i grunnlaget for satsene til små, mellomstore og store skoler For å ta hensyn til at kostnadene med å drive skolene varierer med skolestørrelsen, er det beregnet 3 tilskuddsatser for barnetrinn og 3 tilskuddsatser for ungdomstrinn. Sats for små skoler med inntil 40 Sats for mellomstore skoler med Sats for store skoler med mer enn 200 En skole med 50 vil for de første 40 elevene få tilskudd etter sats for små skoler, og for de siste 10 elevplassene får tilskudd etter sats for mellomstore skoler. Data for utplukking av kommuner Kommunene som skal inngå i materialet som benyttes til kostnadsberegningen plukkes ut fra følgende KOSTRA tall. Eksempel fra Halden kommune. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall Antall kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell Antall i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell Beregning av ukorrigert sats for små skoler med inntil 40 : 5

6 Sum kostnader til drift av grunnskole for de 20 kommunene som har minst gjennomsnittsskole / antall skoler i disse kommunene = kostnader per skole Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for små skoler dividert på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen. For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden per elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet 0,9864 og ungdomstrinnet 1,0311. I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeid 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekket fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Beregning av ukorrigert sats for mellomstore skoler med I utvalget av kommuner med skoler i gruppen 41 til 200 tas det utgangspunkt i gjennomsnittlig skolestørrelse på 200. De 10 nærmeste kommunene på hver side av den kommunen som har (eller ligger nærmest) gjennomsnittlig skolestørrelse på 200, danner grunnlaget for satsen for mellomstore skoler. Ved endelig fastsettelse av satsen, tas det hensyn til at skoler med 41 og flere får tilskudd for de første 40 elevene etter en høyere sats. Dette innarbeides beregningsteknisk på følgende måte: Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for mellomstore skoler, fratrukket tilsvarende kostnadstall for kommunene i utvalget for små skoler divideres på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen, fratrukket gjennomsnittlig elevtall for kommunene i gruppen for små skoler. Beregningen blir ellers som for små skoler. Beregning av ukorrigert sats for store skoler med over 200 Grunnlagsmaterialet er de 20 kommunene med størst gjennomsnittlig skoler. Sum kostnader per skole for de kommunene som går inn i utvalget for store skoler, fratrukket tilsvarende kostnadstall for kommunene i utvalget for mellomstore skoler divideres på gjennomsnittlig elevtall for kommunene i denne gruppen fratrukket gjennomsnittlig elevtall i kommune for mellomstore skoler. Beregningen blir ellers som for små skoler. Kommuner som inngår i satsene for 2010 Beregningene som er beskrevet ovenfor gjøres for alle kommunene. Følgende kommuner danner grunnlaget for satsene i 2010: 6

7 Små skoler med inntil Mellomstore skoler med Store skoler med mer enn Vang 0118 Aremark 0119 Marker 0830 Nissedal 0137 Våler (Østf.) 0136 Rygge 1151 Utsira 0418 Nord-Odal 0213 Ski 1613 Snillfjord 0528 Østre Toten 0217 Oppegård 1632 Roan 0529 Vestre Toten 0219 Bærum 1739 Røyrvik 0616 Nes (Busk.) 0220 Asker 1748 Fosnes 0623 Modum 0230 Lørenskog 1816 Vevelstad 0628 Hurum 0231 Skedsmo 1834 Lurøy 0723 Tjøme 0301 Oslo kommune 1835 Træna 1004 Flekkefjord 0602 Drammen 1836 Rødøy 1017 Songdalen 0714 Hof 1838 Gildeskål 1146 Tysvær 0904 Grimstad 1917 Ibestad 1149 Karmøy 1103 Stavanger 1943 Kvænangen 1246 Fjell 1127 Randaberg 2014 Loppa 1413 Hyllestad 1201 Bergen 2015 Hasvik 1444 Hornindal 1424 Årdal 2017 Kvalsund 1612 Hemne 1601 Trondheim 2018 Måsøy 1653 Melhus 1711 Meråker 2023 Gamvik 1721 Verdal 1717 Frosta 2027 Unjarga Nesseby 1902 Tromsø 2021 Kárásjohka Karasjok Alle kommuner i utvalget 20 minste kommunene : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr ,8462 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 minste skolene: kr ,8462 = ,1538 Antall i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 68 Gjennomsnittlig skolestørrelse / 68 skoler = 39 pr skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr ,1538 / 68 = kr 4 167,1199 Ukorrigert sats pr elev for de 40 første elevene: Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse: kr 4 167,1199 / 39 = 106,849 (tusen kroner) Alle kommuner i utvalget 20 kommuner rundt 200 : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. 7

8 Kostnadsgrunnlag for alle kr kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr ,1472 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 skolene kr ,1472 = kr ,8528 rundt 200: Antall i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 173 Gjennomsnittlig skolestørrelse / 173 skoler = 200,2428 pr skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr ,8528 /173 = kr ,6176 Ukorrigert sats pr elev : Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for 20 kommuner rundt 200, korrigert for korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for de 20 minste skolene: (kr ,6176 kr 4 167,1199) / (200, ,00) = 50,101 (tusen kroner) Alle kommuner i utvalget 20 største kommunene : Det hentes tall for alle kommunene som inngår i utvalget. Summen av disse danner grunnlaget for ukorrigerte satser. Kostnadsgrunnlag for alle kr kommunene: Andelen til spesialundervisning for kr ,7912 alle kommunene: Tilskuddsgrunnlag 20 største kr ,7912 = kr ,2088 skolene: Antall i disse kommunene Antall skoler i disse kommunene 459 Gjennomsnittlig skolestørrelse delt på 459 skoler = 371,0937 Korrigerte brutto driftsutgifter pr skoler: Tilskuddsgrunnlag delt på antall skoler: kr ,2088 /459 = kr ,6954 Ukorrigert sats pr elev over 200 : Korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for de 20 største kommunene korrigert for korrigerte brutto driftsutgifter pr skole delt på gjennomsnittlig skolestørrelse for 20 kommuner rundt 200 : (kr , ,6176)/(371, ,2428) = 48,235 (tusen kroner) Beregning av egne satser for barnetrinn og ungdomstrinn På grunn av flere lærertimer i ungdomsskolen fordeles de ukorrigerte satsene mellom barneog ungdomstinn slik: 8

9 Eksempel for de 40 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT) blir: kr 106,849 * 0,9864 = kr 105,393 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT) blir: kr 106,849 * 1,0311 = kr 110,171 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike trappetrinnene blir slik: Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT 08 Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT , , ,171 50,101 49,418 51,659 48,235 47,578 49,735 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) Private grunnskoler fra trinn skal ha kompensert for 100 % av SPK-avgiften, jf. 6-1 i Privatskolelova. Derfor må vi øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - Lønnsutgifter til grunnskole. Lønnsutgifter til grunnskole er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskole eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ,09 / ,00 = 76,5004 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 9

10 Økning i satsen for de 40 første elevene pga 100 % SPK beregnes slik: lønnsandel av sats 106,849 * 76,5004 = 80,626 84,281 andel SPK 80,626 * 9,9 % = 7,982 8,344 omregna tillegg for 100 % SPK 7,982 * 1,1765 = 9,391 9,817 Økning i sats pga 100 % SPK 1,409 1,473 Ny ukorrigert sats for de 40 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT , ,393 Økt SPK 1, ,801 Endringen i ukorrigerte satser for de to andre intervallene beregnes på samme måte. Korrigering for frukt og grønt, kompetansemidler, lønns- og prisvekst, endringer i SPK-avgift, timetallsutvidelse på trinn og 2 timer fysisk aktivitet Satsene for 2010 bygger på regnskapstall for 2008 fra kommunene. Dette gjør at grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt og kompetansemidler. Da de private skolene får øremerket tilskudd til dette, trekkes det ut av grunnlaget. Tilskuddet til frukt og grønt er gitt til skoler med ungdomstrinn og skoler med trinn. På grunn av at vi ikke skiller mellom skoler med rene barneskoler og skoler med trinn på satsene, så er trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskuddet til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager i skoleåret 4,01*190 = kr 761,90 pr elev Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til kompetansemidler er beregnet slik: tilskudd til kompetansemidler som ble gitt til private grunnskoler i 2008 / antall på utbetalingstidspunktet / = kr 434,57 pr elev Videre korrigeres satsene med forventet lønns- og prisvekst fra 2008 til 2009 og fra 2009 til 2010, og endring i SPK-avgiften fra 2008 til

11 Eksempel på korrigering av satsen til de 40 første elevene på ungdomstrinn: Sats for 40 første elevene ungdomstrinn justert for 100% kr SPK: Minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev: kr 761,90 Minus Tilskudd til kompetansemidler kr 434,57 = Korrigert sats kr Pluss Forventet lønns- og prisvekst (4,4%) Kr = Korrigert sats 2009 nivå Kr Pluss Forventet lønns- og prisvekst (3,2%) kr = Korrigert sats 2010 nivå Kr Pluss Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2008 til 2009 kr = Korrigert sats 2010 nivå justert for endring SPK-avgift Kr Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser før korrigering for timetallsøkning på tinn: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Kostnader til økt timetall på trinn fra høsten 2008, ligger ikke i grunnlaget for våren, det må derfor korrigeres for dette. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 1,967 %: Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for barnetrinn Beregnet tilskudd høsten 2008 ( 6/12-deler) Økt timetall høsten 2008 (5 timer per uke) Prosentvis økning i satsen fra ,967 % Eks: kr ,967 % = kr Det korrigeres videre for 2 timer fysisk aktivitet på trinn som ble innført fra høsten Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,307 %: 11

12 Beløp Total bevilgning Andel barnetrinn 69,7 % Beregnet utbetalt tilskudd for barnetrinn Beregnet tilskudd høsten 2009 ( 6/12-deler) timer per uke fysisk aktivitet Prosentvis økning i satsen fra ,307 % Satsene for 2010 avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskorreksjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern- funksjon nivå 3 - tabell D1. Konsern -Grunnskole - nivå MVA-refusjon drift, grunnskole nivå 3 - tabell Korreksjonsfaktoren beregnes slik: MVA-refusjon drift, grunnskole dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern / = 2,81 % 2 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til (mva som gir rett til mva kompensasjon) (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 12

13 Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,81 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet for 2010: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Satser til private grunnskoler i utlandet 2010, avrundet: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Nye satser pr som følge av timetallsutvidelse trinn høsten 2010 Private grunnskoler i Norge Det justeres for kostnader til økt timetall på barnetrinnet som følge av timetallsutvidelse på trinn fra høsten Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,359 %: Økt timetall høsten 2010 Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for barnetrinn Beregnet tilskudd høsten 2010 ( 6/12-deler) Økt timetall høsten 2010 (1 timer per uke 1-4) Prosentvis økning i satsen fra ,359 % Eks: kr ,356 % = kr Satsene pr avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Private grunnskoler i utlandet Satser til private grunnskoler i Norge (før avrunding) korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,91 % og blir slik: 13

14 Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Satser for private skoler i utlandet pr , avrundet: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Opptil Over 200 Barnetrinn Ungdomstrinn Sist oppdatert 13. oktober