Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08.

Transkript

1 Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

2 Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 Utarbeidet i avdeling for utredning februar 2008 Saksansvarlig: Paul Erik Karlsen, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og sammendrag Aktivitet og ressurser Elevtall Antall skoler Årsverk Elever per lærerårsverk Gjennomsnittlig gruppestørrelse Mål for gruppestørrelse Gruppestørrelser i perioden 2000/01 til 2007/ Spesialundervisning Elevtimer - lærertimer Elevenes undervisningstimetall etter opplæringsloven Gjennomsnittlig elevtall per klasse Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 3

4 1. Innledning og sammendrag Temanotatet viser noen utviklingstrekk ved ressurstilgangen i grunnskolen de senere årene. Materialet er basert på data fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), gjeldende per 1. oktober. Tallene for oktober 2007 er foreløpige 1. Det samlede elevtall har økt de siste årene, t.o.m. høsten På barnetrinnet kulminerte veksten i 2002/03, mens veksten fortsatte på ungdomstrinnet fram til forrige skoleår. Siden ungdomstrinnet har mer undervisningstid enn barnetrinnet, har antall elevtimer (og dermed samlet undervisningsbehov) fortsatt å øke helt fram til høsten Privatskolenes andel av elevtallet har økt sterkt de siste årene. For 2005/06 har økningen i privatskoleelever vært sterkere enn samlet elevtallsvekst. I de to siste skoleår har privatskolene fortsatt økt sitt elevtall (rett nok ikke så kraftig som året før). Når samlet elevtall samtidig går noe ned, betyr det at reduksjonen blir sterkere for den offentlige skolens del. Reduksjonen er uansett svært marginal, offentlige skoler har redusert sitt elevtall med 0,2 prosent årlig de tre siste årene. Antall skoler reduseres ved at mindre skoler legges ned og de større skolene tar en økende del av elevmassen. Antall elever per skole øker, en økende del av elevene går på skoler med høyt elevtall. Antall undervisningsårsverk i kommunale skoler har vært stabilt siste femårsperiode, samtidig som antall elevtimer har økt. Det har gitt svekket lærertetthet. Samtidig har assistentårsverkene økt. Ser en undervisningsårsverk og assistenter samlet, har assistentandelen økt fra 8 % til 12 % de siste sju årene. Opphevingen av klassedelingsreglene økte kommunenes frihet til å omorganisere undervisningen. Det ble forutsatt at dette skulle gjøres av pedagogiske og ikke innsparingsmessige hensyn. Det er tallene for gruppestørrelse som brukes til å kontrollere dette. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har økt jevnt de siste årene. For inneværende skoleår har lærertettheten samlet stabilisert seg om en regner inklusive spesialundervisning og særskilt språkopplæring, mens den fortsatt svekkes i den ordinære undervisningen. En stadig større andel av elevene går nå i grupper med over 20 elever per gruppe. Antall timer til spesialundervisning per elev viste en synkende tendens fram til høsten 2004, men har deretter vist en økning. Økningen var særlig markert de to siste årene, og sterkest for inneværende skoleår. Det er flere av disse elevene som får et høyt timetall, og færre som får et lavt timetall med spesialundervisning. Stadig mer av spesialundervisningen gis til flere elever av gangen. Antallet elever som får spesialundervisning i særskilte grupper har økt markert de to siste skoleårene. 1 GSI-tallene for inneværende skoleår endres fortløpende fram til endelig versjon ultimo april. Det gjør at noen tall kan avvike fra de som tidligere ble presentert i Faktaark 2008:1. For noen variabler har en i siste versjon også foretatt justeringer for tidligere skoleår, noe som kan medføre mindre avvik fra tallene i Temanotat 2007/03. 4 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

5 2. Aktivitet og ressurser 2.1. Elevtall Elevtallet i grunnskolen har vist sterk vekst helt siden Veksten har de siste årene vært avtakende, og kulminerte i skoleåret 2005/06. Elevtallet på barnetrinnet nådde toppen i 2002/03. På ungdomstrinnet var elevtallet høyest i skoleåret 2006/07. Tabell 1: Elevtall ordinære grunnskoler, alle eierforhold 2000/ / / / / / / /08 Barnetrinn Ungdomstrinn Ikke trinnfordelt årstrinn Alle elever Fra 2006 av ble alle elever trinnfordelt. Det er årsaken til at en får en nedgang i samlet elevtall samtidig som tabellen viser en økning både for barnetrinnet og ungdomstrinnet separat i 2006/07. Tabell 2. Elevtall grunnskoler, fordelt på eierforhold 2000/ / / / / / / /08 Ordinære skoler: offentlige private Spesialskoler Sum De private skolene tar en stadig økende andel av elevmassen. For de to siste årene er det en nedgang i samlet elevtall samtidig som privatskolene fortsatt øker. Privatskolene hadde en økning i elevtallet på ca elever de to siste årene. Antall elever i rene spesialskoler nådde toppen i 2004/2005. Fra 2004/05 og fram til 2006/07 var elevtallet synkende, men fra 2006/07 til 2007/08 har igjen elevtallet økt Antall skoler Antall offentlige skoler er blitt gradvis redusert de senere årene. Resultatet er at en i gjennomsnitt får flere elever per skole. Antallet 1-10 skoler (skoler med både barne- og ungdomstrinn) viser en moderat økning, mens det er en kraftig reduksjon av antall rene barneskoler og rene ungdomsskoler. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 5

6 Tabell 3: Grunnskoler, etter skoleslag. Skoleårene 2000/ / / / / / / / / /08 Rene barneskoler Rene ungdomsskoler skoler Skoler i alt Tallene inkluderer spesialskoler. Kilde: SSB 206 rene barneskoler er forsvunnet de siste syv årene. Noen er slått sammen med andre skoler, og noen er lagt ned. Landslaget for nærmiljøskolen hevder at til sammen 750 skoler er blitt borte siden endringen av inntektssystemet i Vi finner også en nedgang i antall rene ungdomsskoler, men langt fra så dramatisk som for barneskolene. Fra skoleåret 2003/04 til 2007/08 har det blitt 16 færre rene ungdomsskoler. Vi registrerer derimot en vekst i antall 1 10 skoler. Fra 2000/01 til 2007/08 har det blitt 60 flere 1 10 skoler. Tabell 4: Prosentandel skoler, etter elevtall. Skoleårene 2001/ /08, alle eierforhold 2001/ / / / / / /08 Mindre enn 100 elever 36,3 35,8 36,2 35,2 35,2 34,3 34, elever 40,5 40,3 39,0 39,0 39,0 40,0 39,6 300 elever eller mer 23,2 23,9 24,8 25,8 25,8 25,7 26,4 Kilde: SSB Fra 2001/02 fram til inneværende skoleår har antall elever som går på skoler med mer enn 300 elever økt. Samtidig er antall elever på skoler med mindre enn 100 elever, eller med mellom elever redusert. Utviklingen kan til en viss grad skyldes endret bosettingsmønster, men hovedårsaken finnes nok i kommunenes beslutninger om økonomiske innsparinger. Tabell 5: Prosentandel elever, etter skolestørrelse. Skoleårene 2001/ /08, alle eierforhold 2001/ / / / / / /08 Mindre enn 100 elever 9,2 9,0 8,7 8,7 8,8 8,4 8, elever 41,6 40,8 39,3 38,3 38,3 39,0 38,2 300 elever eller mer 49,1 50,2 52,0 53,0 52,9 52,6 53,5 Kilde: SSB 2.3. Årsverk Antall undervisningsårsverk i de kommunale grunnskolene har blitt redusert gjennom siste seksårsperiode med i underkant av 1400 årsverk. I samme tidsrom har det blitt over 1800 flere assistentårsverk. 6 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

7 Tabell 6: Årsverk, kommunale og interkommunale ordinære grunnskoler 2000/ / / / / / / /08 Undervisningsårsverk Assistenter Adm. ped. ledelse Sum ovennevnte funksjoner Assistentandelen målt som andel av summen av assistent- og undervisningsårsverk har økt kontinuerlig siden årtusenskiftet. Tabell 7: Andel assistentårsverk og undervisningsårsverk, prosent av sum. Ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler 2000/ / / / / / / /08 Undervisningsårsverk 91,6 % 91,5 % 91,4 % 91,0 % 90,7 % 90,0 % 89,4 % 88,2 % Assistenter 8,4 % 8,5 % 8,6 % 9,0 % 9,3 % 10,0 % 10,6 % 11,8 % Årsverk til personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver omfatter den samlede tidsressurs til slike oppgaver som er avsatt i henhold til særavtale om arbeidstid og ressursbestemmelser i grunnskolen. Dette gjelder bl.a. ressurser til rektor (inkl. administrasjon av skolefritidsordninger, av spesialundervisning m.m.), administrasjonslærer og undervisningsinspektør. Det er en gjennomgående vekst i årsverk til administrativ og pedagogisk ledelse. Økningen var samlet på rundt 80 årsverk fra 2000/01 til 2006/07, og en ny økning på enda 80 årsverk siste skoleåret alene. Økningen skjer samtidig som antall skoler er redusert med 158 i denne perioden. Det har vært en nedgang på 71 årsverk rektorer, og nedgang på 58 årsverk undervisningsinspektører fra 2000/01 til 2007/08. Til gjengjeld har det vært en økning på 284 årsverk administrasjonslærere. Dette er en økning på hele 587 %. Tabell 8: Årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver som prosentandel av årsverk undervisningspersonale. År Alle Rektor Rektor som andel av alle m/ adm. lederoppgaver 2000/01 8,1 % 5,0 % 61,0 % 2001/02 8,1 % 4,9 % 60,7 % 2002/03 8,2 % 5,0 % 60,6 % 2003/04 8,6 % 5,1 % 59,8 % 2004/05 8,3 % 5,0 % 59,8 % 2005/06 8,3 % 4,9 % 59,2 % 2006/07 8,4 % 4,8 % 58,0 % 2007/08 8,6 % 4,9 % 57,1 % Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 7

8 Tabell 8 viser en svak økning i administrative årsverk sett i forhold til årsverk undervisningspersonale fra 2000/01 fram til i dag. Andelen målt i forhold til summen av undervisningspersonale og assistenter har vært stabil. Nedgangen i andel rektorer skyldes at det har blitt færre men større skoler. Rektorene har flere årsverk undervisningspersonale og ledere under seg. Ser vi på prosentandelen rektorer i forhold til de øvrige stillingene med lederoppgaver ser vi en nedgang Elever per lærerårsverk Det finnes flere mål for lærertetthet. Det som er lettest tilgjengelig og derfor mest brukt, selv om det har sine klare svakheter, er antall elever per undervisningsårsverk. Når antall elever per undervisningsårsverk øker, reduseres lærertettheten slik den måles med denne indikatoren. Tabell 9: Elever per undervisningsårsverk, ordinære kommunale grunnskoler 2000/ / / / / / / /08 11,5 11, ,5 12,2 12,3 12,1 12,2 Fra 2000/01 til 2003/04 var det en økning i antall elever per lærerårsverk. Fra 2003/04 til 2004/05 var det en nedgang, noe som skyldtes økt timetall på barnetrinnet. Figur 1: Elevtallsutvikling og utvikling i antall lærerårsverk i kommunale grunnskoler 2000/01 til 2007/08 Antall lærerårsverk hele landet Antall elever hele landet Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

9 Et bedre mål for faktisk lærertetthet får en ved å se på forholdet mellom antall undervisningstimer for lærerne (lærertimer) og antall elevtimer. Dette belyses i kapittel 3. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 9

10 3. Gjennomsnittlig gruppestørrelse. I Ot. prp. nr. 67 ( ) Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa la Regjeringen fram forslag om endringer i opplæringsloven som skulle øke kommunenes og skolenes valgfrihet. Forslaget, som ble vedtatt i 2003, medførte at de lovfestede klassedelingsreglene ble opphevet. I dag har loven kun et krav om at gruppestørrelsen må være pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Begrepene er fremdeles ikke mer presist definert, til tross for at Stortingets KUF-komité etterlyste en slik vurdering da lovendringen ble behandlet. I rundskriv F fra Utdannings- og forskningsdepartementet vises det til at Stortinget, på eget initiativ, fattet følgende vedtak som må følges opp av fylkesmennene: Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordingen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet. Til tross for dette ser vi at mange kommuner bruker lovendringen som en brekkstang for innsparing Mål for gruppestørrelse Gruppestørrelse er antall elever per lærer i undervisningssituasjonen. Denne måles ved antall undervisningstimer for elevene, sett i forhold til antall lærertimer brukt til undervisning. Lærertetthet målt ved gjennomsnittlig gruppestørrelse vil normalt avvike fra lærertetthet målt ved elever per lærerårsverk. Dette gjelder særlig for utviklingen over tid. Dersom det skjer endringer i hvor stor del av lærernes samlede tid som skal brukes til aktiv undervisning (dvs. som ikke brukes til forberedelser, etterarbeid, kompetanseutvikling samt administrative gjøremål) vil læretettheten endres målt ved gjennomsnittlig gruppestørrelse, mens antall elever per lærerårsverk ikke endres. Endres timetallet for elevene vil vi få tilsvarende endringer i gruppestørrelsen selv om antall lærerårsverk per elev er uendret. Utdanningsdirektoratet bruker to indikatorer for gjennomsnittlig gruppestørrelse. Gruppestørrelse 1 omfatter all undervisning. Det betyr at tilleggsundervisning gitt etter individuelle rettigheter, som spesialundervisning og særskilt morsmålsundervisning, er inkludert. I disse timene har imidlertid læreren færre elever i gruppen, og dermed blir den gjennomsnittlige gruppestørrelsen lavere enn den som ordinære elever møter. Gruppestørrelse 2 viser hvor mange elever det er i gruppen i ordinær undervisning, her er undervisning etter individuelle rettigheter trukket fra. Det er gruppestørrelse 2 direktoratet bruker for å kontrollere om Stortingets forutsetninger er oppfylt. Av alle elevtimer i kommunale og interkommunale grunnskoler er til sammen 4 % enten i rene spesialskoler eller gitt som spesial- og språktimer i ordinære skoler. Samtidig går 23 % av lærertimene 10 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

11 med til undervisning i spesialskolene pluss spesial- og språktimer i de ordinære grunnskolene. Det er dermed gruppestørrelse 2 som best beskriver undervisningstilbudet for 96 % av elevene. Fra inneværende år er både gruppestørrelse 1 og 2 tilgjengelig i de åpne nettsidene til GSI Gruppestørrelser i perioden 2000/01 til 2007/08 Figur 2 viser utviklingen i gjennomsnittlig gruppestørrelse de siste åtte skoleårene. For alle årene siden 2000 har gjennomsnittlig gruppestørrelse økt kontinuerlig med unntak av gruppestørrelse 1 som har hatt en liten nedgang fra skoleåret 2005/06. Samlet for perioden har gruppestørrelse 1 økt med i underkant av 5 %, og gruppestørrelse 2 med over 8 %. Nivået for gruppestørrelse 1 ligger hele tiden godt under gruppestørrelse 2. Figur 2: Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 16,28 16,30 16,51 16,59 16,82 16,90 16,98 15,75 13,28 13,37 13,61 13,78 13,88 14,04 14,01 13, Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 11

12 Figur 3: Elevandel i skoler fordelt etter gruppestørrelse i ordinær undervisning, kommunale grunnskoler T.o.m , , ,01 eller mer 2007/08 5,6 % 34,9 % 37,6 % 21,8 % 2006/07 4,8 % 32,8 % 37,1 % 25,2 % 2005/06 4,9 % 33,5 % 40,2 % 21,3 % 2004/05 5,3 % 36,9 % 38,1 % 19,6 % 2003/04 5,9 % 39,8 % 34,5 % 19,9 % 2002/03 6,0 % 40,0 % 37,9 % 16,0 % 2001/02 6,2 % 43,4 % 37,1 % 13,3 % 2000/01 7,2 % 47,2 % 36,4 % 9,2 % Det er stor spredning skolene imellom for gruppestørrelsens del. Andelen av elevene som opplever gruppestørrelser over 20 i ordinær undervisning har økt gradvis fra hver sjette i 2000/01 til hver tredje i 2006/07. For inneværende skoleår snur denne utviklingen i positiv retning. Andelen elever som går i grupper med mer enn 20 elever har blitt redusert fra 25,2 % til 21,8 %. Andelen elever som går i grupper fra 12,1 til 17 elever har økt fra 32,8 % til 34,9 % Spesialundervisning I St.meld. nr. 23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov ble det framhevet at alle elever har rett til tilpasset opplæring, og at spesialundervisning som sådan skulle være forbeholdt de få. Det er flere elever som mottar spesialundervisning enn de som er i egne grupper for slik undervisning. Da ivaretas spesialundervisningen ved ekstra tiltak innen den ordinære gruppeorganiseringen, slik som delingstimer, assistenthjelp etc.. Den totale ressursinnsatsen til delingstimer og spesialundervisning registreres som timer til spesialundervisning. Delingstimer er en forutsetning for å kunne drive tilpasset opplæring, men i hvor stor grad det blir brukt ressurser på denne måten i dag, er blitt vanskelig å etterprøve. I noen tilfeller kan timer til spesialundervisning, fattet på bakgrunn av 12 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

13 enkeltvedtak, kommer flere elever til gode, enten ved at man samler flere elever i en form for spesialgruppe, eller at man setter inn en ekstra lærerressurs i de ordinære elevgruppene. Tabell 10: Timer til spesialundervisning som andel av totalt antall lærertimer. Kommunale, interkommunale og fylkeskommunale grunnskoler og spesialskoler 1. trinn 9,3 % trinn 12,7 % trinn 15,7 % Barnetrinn 13,7 % Ungdomstrinn 17,9 % I alt 15,0 % Tabell 10 viser at en større andel av timeressursene brukes til spesialundervisning i de høyere årstrinn, og en mindre andel på de lavere trinn. Dette kan tyde på at tiltak ofte settes inn på et senere stadium, når behovet i sterkere grad materialiseres. Siden effekten av tiltak normalt er størst jo tidligere de settes inn, kan det tyde på at denne profilen burde vært noe mindre skjev. Andelen elever som får innvilget spesialundervisning har holdt seg relativt stabilt de senere årene, med en viss nedgang siste skoleår. Derimot er det store variasjoner fra år til år når en ser på timetallene per elev som mottar spesialundervisning. Det varierer m.a.o. hvor mye spesialundervisning de mottar. Tabell 11 viser at det nå gis færre vedtak med få spesialtimer og flere vedtak med et større antall timer. Tendensen er den samme helt fra tidlig på 1990-tallet, med en flatere fase fra 2002 til Når det samlede antall som får spesialtimer i ordinære grunnskoler reduseres i inneværende skoleår, kan det ha en sammenheng med økningen i antall elever i rene spesialskoler, ref. tabell 2. Tabell 11: Elever som får timer til spesialundervisning med undervisningspersonale. Kommunale og interkommunale ordinære grunnskoler År 1-75 timer timer Mer enn 270 timer Sum 2002/ / / / / / Når antall elever som får et større antall timer øker på bekostning av antall elever som får et mindre antall timer, peker det i retning av at spesialtimene avholdes for flere elever av gangen. Dette samsvarer med at antall elever i spesialgrupper har vist klar økning de to siste skoleårene, se tabell 12. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 13

14 Tabell 12: Antall elever i spesialgrupper i ordinære grunnskoler, alle eierforhold 2000/ / / / / / / /08 Særlig språkundervisning Spesialundervisning Fra skoleåret 2005/06 til 2006/07 har det vært en kraftig i økning i antall elever som får spesialundervisning i egne spesialgrupper i ordinære grunnskoler. Økningen har fortsatt siste skoleår. Økningen de to siste årene er så markert at det må ha sin bakgrunn i en endret praksis. En mulig forklaring kan være at ressursene i den ordinære undervisningen er blitt såpass presset at det blir stadig vanskeligere å gi tilpasset opplæring til svakere elever uten at det etableres egne spesialgrupper. I så fall er vi på vei mot en større grad av nivågruppering i ordinære grunnskoler. Figur 4: Antall elever som får spesialundervisningstimer med assistenter, på grunnlag av enkeltvedtak. Kommunale, interkommunale og fylkeskommunale grunnskoler og spesialskoler / / / / / /08 Antall elever som får spesialundervisning med assistenter har økt jevnt de senere år. Det er her ikke tatt med assistenter som faktisk underviser, de regnes med blant undervisningspersonalet uten godkjent utdanning. 14 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

15 4. Elevtimer - lærertimer 4.1. Elevenes undervisningstimetall etter opplæringsloven I innrapporteringsskjemaet til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) brukes betegnelsen "skolens timetallsfordeling". Dette er oppgitt på hvert årstrinn. Dette tallet viser minste antall undervisningstimer alle elever ved skolen har krav på. Timetallet er fastsatt i Opplæringslovens 2-2 og forskrift til opplæringsloven, herunder læreplanverket. I tillegg kan kommunene fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over dette. Hvis skolen driver forsøk med lengre skoledag (for eksempel heldagsskole), kan det tenkes at det reelle timetallet ikke stemmer overens med det forskriftsfestede. I GSI skal skolens reelle undervisningstimetall oppgis, ikke det forskriftsfestede. Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt: 1-7 trinn 8-10 trinn 4930 timer 2566 timer I budsjettet for 2008 er det bevilget 276 millioner kroner for å utvide timetallet på barnetrinnet med til sammen fem uketimer á 60 minutter på trinn fordelt på to timer i norsk, to timer i matematikk og en time i engelsk. I gjennomsnitt får elevene på disse trinnene en økning på noe over en time i uken, til om lag 18,5 timer. Timetallsøkningen skal iverksettes fra høsten På grunnlag av endringer i fagog timefordelingen, som blir vedtatt etter gjennomført høring våren 2008, er det opp til skoleeier å fordele timene på de enkelte årstrinn. Statsmidlene gis som en del av rammeoverføringene. Størrelsen på beløpet til hver enkelt kommune er regnet ut fra kriteriene i inntektssystemet og ikke på grunnlag av hva det vil koste den enkelte kommune å øke timetallet. Disse midlene er ikke øremerkede. Ordinære timer er det antall undervisningstimer skolen bruker for å gi elevene undervisning etter skolens timetallsfordeling. Lærertimer totalt er de ordinære timene supplert med lærertimer til: Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 15

16 Nedenstående GSI-skjema viser sammenhengen mellom de ulike årstimene til undervisning Gjennomsnittlig elevtall per klasse Med de tidligere klassedelingsreglene ville antall klasser på hvert årstrinn multiplisert med skolens timetallsfordeling på hvert årstrinn gitt et tall som kan sammenliknes med det en kaller ordinære timer i GSI. Sammenhengen vil ikke være eksakt, siden undervisningstilbudet ikke bare følger malen med en lærer i en klasse. De aller fleste skolene gir et større antall timer enn klassedelingsreglene alene ville ha gitt, bl.a. for å ha mulighet for å dele klassene/gruppene i mindre enheter i ulike fag. Hvordan er da sammenhengen mellom gjennomsnittlig gruppestørrelse og gjennomsnittlig elevtall per klasse? Nedenstående eksempelskole i tabell 13 er ment å illustrere dette. 16 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

17 Tabell 13: Elevtall og timefordeling, eksempelskole 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år Barnetrinn Antall elever Skolens timetallfordeling Klasser på grunnlag av klassedelingsreglene Beregnet minstetimetall = Skolens timetallfordeling x klasser på hvert trinn årstrinn årstrinn årstrinn Sum Ordinære timer oppgitt i GSI For denne skolen får vi disse indikatorene: Gjennomsnittlig elevtall per klasse på grunnlag av klassedelingsreglene: 23,84 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 (all undervisning): 17,11 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 (kun ordinær undervisning) 18,86. Dersom denne eksempelskolen kun hadde fått tilført ordinære timer på grunnlag av det antall klassedelingsreglene alene ville ha utløst, ville denne skolen ha færre lærertimer som tilsvarer ca. 4,5 lærerårsverk. Eksempelet illustrerer at opphevingen av klassedelingsreglene alene ikke kan forklare den utviklingen vi har illustrert ovenfor med svekket lærertetthet i den ordinære undervisningen. Det vil kreves andre grep enn gjeninnføring av klassedelingsreglene dersom en via forskrifter og statlig tilsyn skal sikre mer ressurser til undervisning i grunnskolen. Det er derfor behov for en tilsynshjemmel som kan fokusere sterkere på utviklingen i gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning dersom en skal få endret den langsiktige trenden med svekket lærertetthet. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 17

18 18 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08

19 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2008 Faktaark 2008:1 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2007/2008 Alle publikasjoner kan lastes ned fra

20 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no