Hovedutvalg Helse og oppvekst har møte kl. kl Møtested: Aure rådhus, møterom kjeller SAKSLISTE

Transkript

1 Aure kommune Møteinnkalling Hovedutvalg Helse og oppvekst har møte kl. kl Møtested: Aure rådhus, møterom kjeller Eventuelle forfall skal meldes til servicekontoret på Tustna, tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Orienteringer - Om NAV v/prosjektleder Stein Brage Raanes og leder for helse- og familietjenesten Irene Golmen - Fysioterapiplan foreløpig rapport v/irene Golmen Utvalgssaknr. Arkivsaksnr. Tittel 6/07 07/257 REFERATSAKER OG MELDINGER 7/07 07/225 MODELL FOR RESSURSTILDELING TIL SKOLENE I AURE KOMMUNE 8/07 07/226 DISPONERING AV MIDLER TIL LÆREMIDLER OG IT-UTSTYR I SKOLER OG BARNEHAGER 9/07 07/211 SKOLERUTE Med helsing AURE KOMMUNE Per Eilert Orten utvalsleiar Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

2 Vedlegg: Saksdokumenter.

3 Sak nr.: 6/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Helse og oppvekst Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/257-1 Saksb.: Else Ersvik Arkivkode: 033 Behandlende utvalg: 6/07 Hovedutvalg Helse og oppvekst REFERATSAKER OG MELDINGER Vedlegg: Referater fra dokumentjournalen. Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

4 Sak nr.: 7/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Helse og oppvekst Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/225-1 Saksb.: Eva Berg Arkivkode: B14 Behandlende utvalg: 7/07 Hovedutvalg Helse og oppvekst MODELL FOR RESSURSTILDELING TIL SKOLENE I AURE KOMMUNE Vedlegg: 07/225-1 MODELL FOR RESSURSTILDELING TIL SKOLENE I AURE KOMMUNE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Utdanningsforbundet: Utredning 2002/2: Stykkprisfinansiering sim ressurstildelingsmodell i barnehage og skole. Saksopplysninger: Begrepet timeressurser er knyttet til timer brukt til den pedagogiske virksomheten i skolen. Det er basert på det antall undervisningstimer eller leseplikten den enkelte lærer har. Den er fastsatt i lærernes arbeidstidsavtale og varierer på bakgrunn av hvilke fag læreren underviser i. Også annet arbeid enn undervisning, som utføres av det pedagogiske personalet, beregnes i lærertimer. Timeressurser kan derfor regnes om til årsverk slik at det er lettere å forstå hva dette dreier seg om. I forbindelse med sammenslåingsprosessen ble det klart at de to kommunene hadde ulike modeller for tildeling av timeressurser. Tustna kommune brukte en tilpasset versjon av F3/85 og Aure kommune hadde utarbeidet sin egen modell. Begge disse modellene har det til felles at de fastsetter et rammetimetall for skolene på grunnlag av de gamle klassedelingsreglene. Dette medfører at når en elev flytter til eller fra skolen i dagene før skolestart, kan dette medføre reduksjon eller økning på en klasse med tilhørende dramatisk økning eller reduksjon i timetallet. Gjennom Odelstingsbeslutning nr 127 (2003) gjorde Stortinget flere endringer i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Ny 8-2 lyder slik: 8-2, Organisering i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vera større enn det som er tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sine behov for Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

5 Sak nr.: 7/07 sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal knyttast til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. Endra med lov 27.juni 2003 nr 69. Gjennom denne lovendringen opphevet Stortinget tidligere bestemmelser om klassedelingstall, men klassedelingsbestemmelsene ble beholdt som kriterium for beregning av et minstemål ressurser til skolene. Punkt B i Odelstingsbeslutningen lyder slik: Stortinget ber regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildelingen etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet. Stortinget ber regjeringen i den annonserte stortingsmeldingen på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til skolene. Det er hittil ikke kommet nye retningslinjer for tildeling av rammetimetall, men vedtaket av Odelstingsbeslutningen hindrer ikke kommunene i å utarbeide egne retningslinjer dersom kravet om minstenivå i forhold til klassedelingstall er ivaretatt. Selv om begge modellene som har vært i bruk i de to tidligere kommunene har det til felles at de bruker klassebegrepet som kriterium for å beregne timeressurser til skolene, er de likevel på mange måter ulike. Behovet for å komme fram til en felles modell var derfor åpenbar. Som vi vet tyder prognosene på at elevtallet i kommunen vil gå ned i årene som kommer. Noen skoler vil få en nedgang i elevtallet kommende skoleår mens andre vil få en økning i elevtallet: Lesund Elevtal 2007/20 08 Elevtal 2006/2007 (GSI) Stemshaug ABUS Straumsvik Leira Sør-Tustna SUM Endrin g En viktig forutsetning har vært at den nye modellen som blir valgt ikke skal innebære noen økning i det totale lønnsbudsjettet til skolene. Det har heller ikke vært noe krav at den skal medføre noen reduksjon i budsjettet, men det sier seg selv at en ny modell vil medføre

6 Sak nr.: 7/07 justeringer mellom enhetene og i praksis vil det bety at en eller flere lærere kanskje må overføres fra en skole til en annen. Viktige krav til en ny modell er at den er enkel, forutsigbar og mest mulig rettferdig. Den bør også i størst mulig grad være basert på objektive kriterier og minst mulig bruk av skjønn. Det bør også være en forutsetning at den modellen vi velger, bør være en elevbasert tildelingsmodell. Rektorene, tillitsvalgt og to rådgivere i fagstab har vurdert ulike modeller. Vi stod til slutt igjen med to modeller som vi så nærmere på. Den ene er den såkalte Aure-modellen og den andre er en elevbasert beregningsmodell utarbeidet av Utdanningsforbundet i Vurdering: Etter noen runder ble det bestemt at vi ville konsentrere oss om den elevbaserte tildelingsmodellen som utdanningsforbundet har utarbeidet ( UDF_modellen ). Grunnen til det er at Aure-modellen er basert på det gamle klassebegrepet og dessuten legger opp til et utrakt bruk av skjønn i hvert fall når det gjelder barnetrinnet. UDF-modellen kan kortfattet beskrives i følgende formel: Årsverk (i prosent) = Basis + elevfaktor x elevtall Basis og elevfaktor differensieres på skolestørrelse og årstrinn etter følgende tabell: Mindre enn 110 elever Mer enn 109 elever Basis Elevfaktor Basis Elevfaktor 1. trinn trinn trinn trinn Modellen beregner altså det antall årsverk pedagogisk bemanning den enkelte skole vil få ut i fra de gitte kriteriene i stedet for årstimer som har vært vanlig i tidligere modeller. Dette blir sett på som en klar fordel. Det blir da enklere å forstå at det faktisk er personer og årsverk det handler om når vi øker eller reduserer rammetimetallet. Det har vært noen diskusjoner på hva som bør ligge inne i modellen og hva som bør holdes utenfor. Utredningen til Utdanningsforbundet gir ikke et fullgodt svar på dette. Den sier at modellen angir kun behovet for årsverk undervisningspersonale og at ressurser til administrasjon holdes utenfor. En har kommet fram til at ressurser til tilpasset opplæring inkludert spesialundervisning etter enkeltvedtak skal ligge inne i modellen. Men det er svært ønskelig at det holdes igjen en ressurs på kommunenivået som kan tildeles dersom en eller flere skoler får nye tunge tilfeller. Det er også nødvendig å arbeide med å få til en felles tenkning når det gjelder hva som er spesialundervisning og hva som kan løses innenfor den ordinære undervisningen. Det samme gjelder bruk av assistentressursen. Dette er noe vi vil ta fatt på i samarbeid med PPT.

7 Sak nr.: 7/07 Andre ressurser som er holdt utenfor modellen, er IKT-ressurs og norskopplæring og morsmålsundervisning for fremmedspråklige elever. I ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet er det en bestemmelse som går på at lærere har rett til redusert undervisningsplikt ved fylte 55 år og 60 år. Dette utgjør i Aure kommune skoleåret 2007/2008 ca 2,2 lærerstillinger. Denne reduksjonen burde ideelt sett vært lagt til skolenes årsverk for å kompensere for denne reduksjonen, men dette har vi ikke funnet rom til dersom vi skal holde oss innefor det budsjettet som er vedtatt. Dersom vi skulle ha tatt høyde for seniortiltakene, måtte budsjettet vært økt med ca 2 stillinger. I stedet er det lagt inn en reduksjon i budsjettet for skolene i 2007 på ca kr ,- som en følge av at elevtallet går ned. Denne reduksjonen tilsvarer ca 40 % lærerstilling fra høsten Da vi beregnet hva modellen ville medføre av stillingsbehov ved den enkelte skole, ble vi enige om å se barnetrinn og ungdomstrinn som adskilte enheter med hver sin basisressurs. Dette var nødvendig for å ivareta ungdomstrinnet som i tillegg til å ha høyest undervisningstimetall også har andre pålagte ressurser som f.eks rådgiver, sosiallærer og kontaktlærer for elevråd. ÅRSVERK 07/08 (i prosent-stilling) Årsverk unntatt rektor og inspektør, inkl. rådgiver og sosiallærer: (assistentstillingar er heller ikke med her) Enhet A B C D E A+B+C+D+E Tillegg for Rådg. IKT Fr.spr uv.v.pers sos.l over 55/60 år Etter modellen over for 07/08 Lesund 278 8,75 0 7, ,45 Stemshaug ,48 0 7, ,18 ABUS , ,6 126, ,63 Straumsvik 469 5,80 0 7, ,5 Leira ,37 0 7, ,07 Sør-Tustna , ,5 21,5 1190, , ,9 147, ,13 Enhet Stillingsprosent til undervisnings personale 06/07 Behov stillingsprosent til undervisnings personale 07/08, med tillegg for seniortiltak Behov stillingsprosent til undervisnings personale 07/08, uten tillegg for seniortiltak Lesund ,45 285,25 Stemshaug ,18 248,52 ABUS , ,73

8 Sak nr.: 7/07 Straumsvik ,50 476,70 Leira ,07 479,70 Sør-Tustna , , , ,9 Dersom vi tar høyde for seniortiltakene, vil den nye modellen bety et behov for 2,3 stilling mer enn budsjettert. Siden det er en forutsetning at den nye modellen ikke skal medføre økning i det totale lønnsbudsjettet for grunnskolen, kan vi derfor ikke ta hensyn til seniortiltak. Selv om vi ser bort fra seniortiltakene, har vi heller ikke ressurser til å bruke modellen slik den er tenkt.vi mangler fortsatt ca 0, 9 stilling. Vi må derfor for skoleåret 2007/2008 foreta en justering for å komme ned på det antall årsverk som er budsjettert.. En har forsøkt så langt som mulig å ta hensyn til skolenes ulike behov, endringer i elevtall m.m. når en har foretatt denne justeringen. I tillegg må vi også ta bort 40 % stilling som er lagt inn som en reduksjon i budsjettet som følge av at elevtallet går ned. Vi mener UDF- modellen er en god modell som oppfyller de fleste kravene vi har satt. Den er basert på elevtall, basisressurs og elevfaktor for det enkelte skoleslag er ment å dekke skolenes minstetimetall til undervisning samt ressurser til tilpasset opplæring inkludert spesialundervisning etter enkeltvedtak dersom det ikke foreligger spesielt krevende tilfeller. Timetallet på 1.-4.trinn er som kjent økt siden modellen ble laget i 2002 og det burde sikkert vært lagt inn i modellen. Selv om det ikke er gjort, ser vi at modellen sprenger de rammene skolene i vår kommune har til rådighet og dette er svært beklagelig. Vi vil ikke kunne gjøre oss noen erfaringer med modellen kommende skoleår, men vi mener likevel at det må være et mål at modellen skal innføres og etter hvert kunne benyttes. Vi foreslår at dette skjer over en forsøkperiode på tre år og at modellen evalueres innen utgangen av denne perioden.. Det er også svært beklagelig at det ikke vil være mulig å sette av noen ekstra ressurs på kommunenivået som kan deles ut til en eller flere skoler dersom det dukker opp nye og store behov for spesialundervisning som de ikke kan løse innefor de rammene de har. Med så knappe rammer finner en det helt umulig å sette av en slik ressurs. Etter å ha foretatt en justering mellom skolene og i tillegg redusert budsjettet med 0, 40 årsverk, har vi kommet fram til følgende fordeling mellom skolene for skoleåret 2007/2008: Enhet Undervisningspersonale Kommentar i stillingsprosent for skoleåret 2007/2008 Lesund 275 Endring i elevtall: + 2 elever Endring i stillingsressurs uv: + 7 % Stemshaug 220 Endring i elevtall: - 1 elev Endring i stillingsressurs uv: samme som 06/07 ABUS 2558 Endring i elevtall: - 18 elever

9 Sak nr.: 7/07 Endring i stillingsressurs uv: - 42 % Straumsvik 450 Endring i elevtall: + 5 elever Endring i stillingsressurs uv: + 76 % Leira 476 Endring i elevtall: + 2 elever Endring i stillingsressurs uv: samme nivå som 06/07 Sør-Tustna 1218 Endring i elevtall: - 13 elever Endring i stillingsressurs uv: - 81 % Sum 5197 Innstilling: 1. Aure kommune vedtar UDF-modellen som beregningsmåte for tildeling av ressurser til undervisningsårverk i grunnskolen for en treårig forsøkperiode. 2. Modellen skal evalueres vårhalvåret For skoleåret 2007/2008 vedtas følgende tildeling av årsverk pedagogisk personale ved skolene i Aure kommune: Enhet Undervisningspersonale i stillingsprosent for skoleåret 2007/2008 Lesund 275 Stemshaug 220 ABUS 2558 Straumsvik 450 Leira 476 Sør-Tustna 1218 Sum Det delegeres til administrasjonen å justere mellom enhetene for å unngå uheldige og utilsiktede personalmessige konsekvenser.

10 Sak nr.: 8/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Helse og oppvekst Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/226-1 Saksb.: Eva Berg Arkivkode: 151 Behandlende utvalg: 8/07 Hovedutvalg Helse og oppvekst DISPONERING AV MIDLER TIL LÆREMIDLER OG IT-UTSTYR I SKOLER OG BARNEHAGER Vedlegg: 07/226-1 DISPONERING AV MIDLER TIL LÆREMIDLER OG IT-UTSTYR I SKOLER OG BARNEHAGER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 06/ Budsjett 2007 Økonomi-/Handlingsplan Saksopplysninger: I budsjettet for 2007 ble det bevilget 1 million kroner øremerket læremidler og IT-utstyr i skoler og barnehager. Bakgrunnen for denne bevilgningen er den nye reformen i grunnskolen, Kunnskapsløftet, med innføring av nye læreplaner i alle fag på alle trinn og innføringen av ny rammeplan i barnehagen. Politikerne ba om at det ble foretatt en kartlegging av behovet i enhetene og at disponeringen av midlene deretter skulle legges fram for politisk behandling. Det er foretatt en slik kartlegging både i skoler og barnehager. Vurdering: Etter å ha kartlagt hvilke behov som finnes, kan en slå fast at dette langt overstiger den summen vi har fått til disposisjon. En million høres kanskje mye ut, men rekker ikke langt dersom alle skolene skal kjøpe inn nye lærebøker i alle fag og aller helst også kjøpe inn datamaskiner til både lærere og elever. En må derfor foreta prioriteringer og bestemme seg for hva det er viktigst å starte med: Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

11 Sak nr.: 8/07 Det er ingen tvil om at begge reformene medfører økt behov for læremidler og IT-utstyr. Det er vel heller ingen tvil om at det er i grunnskolen behovet er størst. Grunnskolen er obligatorisk. Nye læreplaner vil medføre at skolene må kjøpe inn nye bøker. I tillegg vil et eventuelt skifte av målform i en eller flere skoler bety ekstra kostnader når lærebøker skal kjøpes inn. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som nå skal innføres i alle fag på alle trinn i grunnopplæringen. Det medfører at skolene må ha tilstrekkelig med datamaskiner og ikke minst krever det at lærerne innehar den komeptansen som kreves. Digital kompetanse er også satt i fokus i den nye rammeplanen for barnehager. Dersom arbeidsgiver skal kreve at det pedagogiske personalet i skoler og barnehager skal bruke data som et arbeidsredskap, må arbeidsgiver samtidig sørge for å utstyre dem med dette arbeidsredskapet. Vi kan ikke forvente at lærerne/førskolelærere bruker privat datautstyr i sin planlegging av undervisning og annet arbeid. Det forslås defor at det settes av kr til innkjøp av bærbare datamaskiner til alle pedagogene i skoler og barnehager. En vil neppe komme i mål med den summen, med det er i tillegg satt av noen midler i budsjettet for felles helse og oppvekst øremerket IT-utstyr som også kan benyttes om nødvendig. Det resterende beløpet deles i to deler. En del fordeles prosentvis etter elevtall mellom skolene med en fast grunnressurs til de fire minste skolene i tillegg. Den andre delen fordeles mellom skoler og barnehager prosentvis etter elevtall/barnetall. Midlene skal brukes til IT-utstyr og læremidler, men det blir opp til den enkelte enhetsleder å disponere de avsatte midlene til det formålet de er tenkt til. En forutsetning er det imdlertid at midlene også skal dekke eventuelle behov for opplæring i forbindelse med innkjøp av PC-er. Innstilling: 1 million kroner avsatt i budsjettet for 2007 til læremidler og IT-utstyr i skoler og barnehager fordeles på følgende måte: A. Kr ,- Innkjøp av bærbare PC-er til pedagogene i skoler og barnehager B. Kr fordeles mellom skolene på følgende måte: Enhet Antall elever Fordeling i Grunnbeløp Sum pr enhet prosent etter elevtall Aure barne- og ,36 % ,- ungdomsskole Leira skole 42 9,39 % , ,- Lesund skole 19 4,25 % , ,- Stemshaug skole 17 3,80 % , Straumsvik skole 35 7,82 % , ,- Sør-Tustna skole 91 20,35 % ,- Sum ,- C. Kr fordeles mellom skoler og barnehager på følgende måte:

12 Sak nr.: 8/07 Enhet Antall barn/elever Fordeling i prosent Sum pr enehet etter barnetall/elevtall Aure 53 9,07 % ,- sentrumsbarnehage Ertvågøya barnehage 22 3,76 % ,- Nordlandet barnehage 22 3,76 % ,- Stemshaug barnehage 19 3,25 % 9.750,- Steinhaugen 21 3,59 % ,- barnehage Aure barne- og ,60 % ,- ungdomsskole Leira skole 42 7,19 % ,- Lesund skole 19 3,25 % 9.750,- Stemshaug skole 17 2,91 % 8.730,- Straumsvik skole 35 5,99 % ,- Sør-Tustna skole 91 15,58 % ,- Sum ,-.

13 Sak nr.: 9/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Helse og oppvekst Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/211-1 Saksb.: Eva Berg Arkivkode: B06 Behandlende utvalg: 9/07 Hovedutvalg Helse og oppvekst SKOLERUTE Vedlegg: 07/211-1 SKOLERUTE (saksframlegget) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Møre og Romsdal Fylke: Forslag til skolerute Saksopplysninger: Etter Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa opplæringslova er det den enkelte skoleeier som vedtar egne forskrifter om skole- og feriedager (skolerute) for elevene, jf 2-2 og 2-3. Forskrifta må være tilpasset avviklingen av eksamen/avgangsprøve og de nasjonale prøvene. Det kan være praktisk å samordne skoleruta for hele grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring). Det gjelder spesielt de kommunene som har både grunnskole og videregående skole og har felles skoleskyss. Det er også praktisk å ha mest mulig felles skolerute for alle kommunene på Nordmøre slik at vi fortsatt kan samarbeide om kurs og kompetanseutvikling for de ansatte i skolen. Vurdering: Forslaget til skolerute som her legges fram avviker noe fra det forslaget som Møre og Romsdal fylke har sendt ut, men er i samsvar med forslaget som er drøftet i Nettverk Nordmøre. Forslaget er tatt opp på rektormøte og er sendt ut til skolene og Utdanningsforbundet. En har ikke mottatt noen merknader til forslaget. Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

14 Sak nr.: 9/07 Innstilling: Aure kommune vedtar følgende skolerute for skoleåret : MÅNED ANTALL SKOLEDAGER August Kurs Nordmørsløftet: Planlegging egen skole: FOR ELEVENE 10 Første skoledag elever: Mandag 20. September 20 Oktober Høstferie: Uke 41, mandag t.o.m. fredag 12. November 22 Desember Siste skoledag før jul: Fredag Januar Første skoledag: Torsdag Februar Vinterferie uke 7: mandag t.o.m. fredag 15. Mars Påskeferie: Mandag 17.-t.o.m. 14 tirsdag 25. April 22 Mai Elevfri dag: Fredag Juni Siste skoledag: Onsdag Sum skoledager for elevene: 190 Den femte kurs/planleggingsdagen fastsettes lokalt ved den enkelte skole.