Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Transkript

1 Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

2 Foredraget omfatter: Bakgrunnen for revisjonen Hvordan undersøkelsen ble gjennomført Funnene fra undersøkelsen Kort om Stortingets behandling av rapporten 2

3 Bakgrunnen for revisjonen Vesentlighet Risiko: Indikasjoner på at sentrale mål for grunnskolen ikke nås 3

4 Problemstillinger I hvilken grad er forutsetningene for å kunne gi et forsvarlig opplæringstilbud til stede i skolen? I hvilken grad har skoleeier tilstrekkelig informasjon om grunnskolen som grunnlag for å vurdere om skolene har et forsvarlig opplæringstilbud? Hvordan ivaretar KD sitt overordnede nasjonale ansvar for opplæring i grunnskolen? 4

5 Gjennomføring av undersøkelsen Spørreskjema til 20 % av landets rektorer Intervjuer, gjennomgang av vurderinger og statusrapporter i 10 kommuner Spørreskjema til landets fylkesmenn Intervjuer i Utdanningsdirektoratet og KD Gjennomgang av styringsdokumenter, rutinebeskrivelser og tilsynsrapporter 5

6 Revisjonskriterier Opplæringsloven og forskriftene Pedagogisk forsvarlige grupper Tilpasset opplæring Skolebasert vurdering Kommunenes ansvar for å stille nødvendige ressurser Rapportering og tilsyn 6

7 Rektorens vurdering av sentrale forutsetninger for å gi tilpasset opplæring og et forsvarlig opplæringstilbud Viktigste tiltak ut fra den faktiske situasjonen: 1 Øke lærernes kompetanse i tilrettelegging og gjennomføring av tilpasset opplæring 49 % 2 Økt lærertetthet 31 % 3 Øke lærernes kompetanse i det emnet/faget vedkommende underviser i 4 % 4 Bedre tilrettelagt for variasjon av undervisningsmetodikken 4 % 7

8 Rektorens vurdering av sentrale forutsetninger. forts. 5 Bedre læringsmiljø (ro i timene, lite mobbing, trivsel blant elevene etc.) 3 % 6 Bedre utstyrs- og materiellsituasjonen 2 % 7 Bedre skolens kartlegginger av den enkelte elevs forutsetninger og evner 2 % 8 Økt fleksibilitet i organiseringen av skoledagen 2 % 9 Bedre fleksibilitet i organiseringen av lærerne 1 % 10 Bedre samarbeid og bedre kommunikasjon mellom skole og hjem 1 % 8

9 Elever som er spesielt utsatt for ikke å få tilpasset opplæring Rektors vurdering av hvorvidt omfanget av styrkingstiltak skolen hadde mulighet til å sette inn i skoleåret 2003/2004, var tilstrekkelig for å sikre at alle elevene fikk et forsvarlig opplæringstilbud (N = 507) 9

10 Store forskjeller i kommunenes utgifter til utstyr og materiell Driftsutgifter pr. elev til inventar og utstyr i 2004 (N = 433) Prosentvis pr. kommune Prosentvis andel kommuner 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % Driftsutgifter pr elev Mer enn

11 Mangelfulle systemer for oppfølging hos skoleeier Skolebaserte vurderinger er ikke innarbeidet praksis Ulik forståelse av hva dette er Lite fokus på målet med skolebaserte vurderinger Liten grad av skriftlighet 11

12 Mangelfulle systemer for oppfølging hos skoleeier forts. Ikke praksis for å vurdere om gruppestørrelsene er pedagogisk forsvarlige Tidligere klassedelingstall legges til grunn Forutsetningene hos det pedagogiske personalet har liten betydning Elevsammensetningen gis liten betydning 2 % av skolene har skriftlige retningslinjer Konsekvens: Vurderingen av ressursbehovet ikke tilfredsstillende 12

13 Staten gjennomfører i begrenset grad tilsyn med om det stilles nødvendige ressurser til rådighet om gruppene er pedagogisk forsvarlige om det gis tilpasset opplæring om kommunene har et forsvarlig system 13

14 Konklusjon Kommunene har som skoleeiere mangelfull informasjon om viktige deler av undervisningstilbudet som grunnlag for å vurdere om skolene har et forsvarlig opplæringstilbud Staten mangler informasjon om vesentlige deler av grunnopplæringen og fører i begrenset grad tilsyn med sentrale bestemmelser i opplæringsloven 14

15 Stortingets behandling av undersøkelsen Komiteen har merket seg bl.a. følgende: At opplæringstilbudet ofte ikke er tilfredsstillende og at elever med behov for ekstra hjelp er spesielt utsatt At mange skoler ikke gjør de nødvendige vurderinger av tilretteleggingen av undervisningen mht. å nå målene At det i begrenset grad gjennomføres tilsyn fra staten At mangelfull informasjon hos staten kan gjøre det vanskelig å identifisere behov og iverksette nødvendige tiltak At regjeringen vil prioritere økt lærertetthet og flere timer At det vil være behov for en grundigere undersøkelse når Kunnskapsløftet har fått virke en tid 15