INNSPILL TIL BUDSJETT 2013

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse U035/aa Vår saksbehandler AU Trondheim Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon INNSPILL TIL BUDSJETT 2013 INNLEDNING Trondheim kommune vil vokse raskt i den nærmeste framtid. Dette stiller krav til gode og tilstrekkelige kommunale tjenester, oppvekstområdet inklusive. Stor økning i antall barn og unge, spesielt i Østbyen, utfordrer skole- og barnehagekapasiteten. En langsiktig og bærekraftig plan for utbygging og rehabilitering av både skole- og barnehageanlegg vil være nødvendig. Som en konsekvens av økt befolkning vil det også være økte behov knyttet til barne- og familietjenesten, skolehelsetjenesten og til barnevernet. Disse områdene er allerede hardt presset. Derfor er det desto viktigere at støttesystemene styrkes og gjøres i stand til å hjelpe enkeltbarn, barnehager og skoler med kvalitativt gode tilbud. Lederavtalen i Trondheim kommune stiller spesifikke krav om økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og realfag. Samtidig ligger nivået knyttet til pedagogtetthet i barnehagen, og driftsutgifter til grunnskolen, deriblant gruppestørrelse og antall elever med vedtak om spesialundervisning, fortsatt under gjennomsnittet i ASSS. Det bør være et sentralt mål for kommunen som skole- og barnehageeier den beste i landet å snu denne tilstanden. 7 BARNEHAGER Tilleggsdokumentet av Barnehager I innledningen til tjenesteområdet Barnehager sies det at god rekruttering av personale sikrer høy kompetanse og kvalitet i tilbudet I budsjettheftet blir det imidlertid nok en gang fastslått at barnehagene i Trondheim produserer flest oppholdstimer pr årsverk (nest etter Drammen), noe som igjen henger sammen med at vi har nest lavest grunnbemanning i landet. Dette betyr at hver ansatt har litt mindre tid til hvert barn i Trondheim enn man har i sammenlignbare kommuner. Barnehageloven sier at bemanningen skal være tilstrekkelig til at man kan drive forsvarlig pedagogisk virksomhet. Vår påstand er at dette balanserer på kanten til det forsvarlige, med dagens situasjon. 1

2 Effektiv bruk av administrasjonsressurs beskrevet under samme punkt betyr i realiteten at flere barnehager ser seg nødt til å saldere budsjett med administrasjonsressurs, utover enhetsleder. Man har dermed ikke mulighet til å bruke den ressursen det er beregnet at man har behov for. - Tilpasning pedagognorm. Pedagogtettheten i barnehagene i Trondheim er høyere enn i andre storbyer fordi vi har god tilgang på kvalifisert personale. Lav grunnbemanning gjør at prosentandelen pedagoger ser høyere ut hos oss enn sammenlignbare byer, hvor grunnbemanningen flere steder er høyere. Til tross for god tilgang på kvalifiserte førskolelærere har man ikke oppfylt barnehagelovens krav, utdypet i veileder fra Kunnskapsdepartementet, Dette er heller ikke lagt inn i budsjettet før i Rådmannen forklarer dette med at fordi andre kommuner ikke ser ut til å greie å oppfylle normen i nærmeste periode så er det «forsvarlig» at ikke heller Trondheim gjør dette. Denne argumentasjonen er ikke Trondheim kommune verdig. Det er i flere år sagt at Trondheim er en foregangskommune når det gjelder full barnehagedekning. Og det er sagt at man nå skal satse på kvalitet. En grunnleggende forutsetning for å oppnå målet om god kvalitet i trondheimsbarnehagene vil være å oppfylle lovens krav til pedagogisk personale. - Reduksjon sentralt barnehagebudsjett Det er positivt at Rådmannen ser at det ikke er rom for å spare inn på enhetenes driftsbudsjett. Likevel vil en reduksjon på sentralt barnehagebudsjett skape merkbare konsekvenser, da området i utgangspunktet er kostnadseffektivt, på grensen til det uforsvarlige. Siden rådmannen i tillegg foreslår å redusere kvalitetsutvikling og andre prosjekter kan vi bare konstatere at kvaliteten på tjenestetilbudet vil bli dårligere i budsjettperioden. Dette bør kommuniseres til brukerne. Oppsummert har vi per i dag lav bemanning, en ikke oppfylt pedagognorm, store barnegrupper samt nedskjæringer av midler til kvalitetsutvikling. - Nye reduksjoner i tjenestetilbudet I revidert budsjett foreslår rådmannen å redusere antall plasser for barn uten lovfestet rett med 150 plasser i private og kommunale barnehager. Dette er beklagelig for de forslaget angår. Likevel vil dette forslaget ramme eksisterende barnehagetilbud minst. Vi ser at i en slik presset situasjon som barnehageområdet er, må rådmannen prioritere å oppfylle lovpålagte oppgaver først og fremst. Forutsetningen må da være at man utsetter bygging av nye plasser, eller ikke tar i bruk hele kapasiteten i de nybygde, ikke oppstartede barnehagene. Å endre strukturer og kapasitet i eksisterende barnehager, med den konsekvens at ca. 50 årsverk må omprioriteres, evt. omplasseres til ledige stillinger i andre barnehager, vil medføre en ekstra omkostning i form av saksbehandling, omstillingsprosesser samt en potensiell fare før økt sykefravær. Derfor mener vi at dette ikke vil være en hensiktsmessig løsning. I tillegg påpeker Rådmannen at endret struktur og kapasitet i eksisterende barnehager kan bety at enkelte barn må bytte barnehage. Dette vil etter vårt syn være pedagogisk uforsvarlig. Dessuten vil en slik løsning være uforenlig med Trondheim kommunes egne intensjoner i arbeidet med tidlig innsats, trygghet og tilknytning, som er av avgjørende betydning for små barn. Det vil si at dette tiltaket ikke vil være gjennomførbart. 2

3 Opprinnelig dokument av Spesialpedagogisk arbeid Utdanningsforbundet har gjentatt meldt bekymring rundt spesialpedagogenes arbeidsforhold og manglende spesialpedagogiske ressurser. Derfor er det positivt at Rådmannen ser behov for å utrede alternative måter å fordele spes.ped ressurser på, samt å evaluere og videreutvikle nåværende praksis, knyttet til saksbehandling, ressursbruk og kvalitet. Det er bekymringsfullt at ventetid for utredning for sakkyndig vurdering stadig er lang for førskolebarn, til hvilke tidlig innsats og intervensjon kan ha særlig betydning for den enkeltes utviklingsmuligheter. Rådmannen antar at lav grunnbemanning kan være en medvirkende årsak til at det fortsatt meldes stort behov for ressurser til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Hvis dette er tilfelle bør forholdet følges opp Tidlig innsats To- og fireårskontroller i barnehagen kan være positivt for førskolelærerne, ved at det oppstår tettere kontakt med helsesøster og ved at man får et helhetlig blikk på barnet. Vi mener imidlertid at slike prosjekter, som medfører nye og flere oppgaver for førskolelærerne, krever ekstra ressurser. Førskolelærerne, som har overtatt språkkartlegging av to- og fireåringene, melder om økt tidsbruk, da kontrollen ofte ikke erstatter foreldresamtalen på høsten. Det er også en utfordring å finne egnede lokaler for helsesøstrene, noe som ved en videreføring kan medføre ekstra kostnader for å tilpasse rom for dette formålet. Det er positivt at tiltaket igjen er definert som et prosjekt, men vi mener at ordningen må evalueres, før den utvides til et byomfattende tilbud. Siden barnehagen er så presset på tid, og siden det ikke finnes midler til å kompensere for ressursbruken, vil vi hevde at dette er et problematisk tiltak. Vi vil samtidig hevde at samarbeidstiltak mellom Bft og barnehage, som medfører krav til omfattende kartlegging/screening av alle barn i gruppa, står i strid med Rammeplanen for barnehager. Denne sier at man kun unntaksvis skal kartlegge enkeltbarn Mangfold, likeverd og likestilling. Vi ser det som meget positivt at rådmannen har utarbeidet en egen plan for flerkulturelt arbeid i barnehagene, med egen prosjektleder. Et nødvendig og godt tiltak, sett i sammenheng med økningen i andel flerspråklige i barnehagene IKT Det er positivt at Rådmannen foreslår å oppgradere IKT og AV-utstyret i barnehagene, men beløpet kunne vært vesentlig høyere. Ny arbeidstid for førskolelærerne setter større krav til datautstyr og nett-tilgang. For å gjennomføre påkrevet planleggingsarbeid trenger de pedagogiske lederne både møte-/arbeidsrom og egen pc. Flere enhetsledere melder om behov for oppgradering IKT-utstyr og en mer stabil nettilgang Forutsetninger for perioden For å redusere kostnader pr barnehageplass blir de fleste nye barnehager planlagt som store enheter med 5 baser eller mer. Utdanningsforbundet er kritisk til at det bygges stadig større barnehager uten at en konsekvensutredning foreligger. Vi er bekymret for denne utviklingen. Derfor ber vi om en evaluering av eksisterende bygg, samt en konsekvensutredning i forhold til å bygge barnehager opp til 8 avdelinger (Jf. Rapport IRIS-2011/029). 3

4 8 SKOLER Opprinnelig dokument av Hovedpunkter: Langsiktig plan om økt lærertetthet må videreføres Trondheim kommune må bruke alle tildelte plasser til videreutdanning Innføring av kulturskoletilbud i SFO-tid må utsettes Det spesialpedagogiske tilbudet må styrkes. Kontaktlærergruppene må ikke økes. Tidsressurspotten er tariffestet. Dette må overholdes lokalt Rammeutvikling grunnskole I budsjettet legges det opp til lærertetthet på dagens nivå, men ingen reell økning. Dette er motstridende i forhold til kommunens mål om økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og realfag. - Økt lærertetthet gir bedre støtte til elevenes læring, og vil virke positivt på lærernes arbeidssituasjon. - Trondheim kommer dårlig ut i forhold til sammenlignbare kommuner. - Mange lærere gir uttrykk for at de har store og krevende grupper. Dette gjør at det er vanskelig å drive godt læringsarbeid opp mot grupper og den enkelte elev. - Lærertetthet er avgjørende for frafall med tanke på tett oppfølging av den enkelte elev. - Siste fraværsrapport viser en økning i sykefravær blant lærere. Dette har en sammenheng med økt arbeidspress. Det ble i 2012 startet en opptrapping av lærertetthet på 1. trinn. Det er enighet om at tidlig innsats er en viktig faktor for arbeidet med fange opp elever som har spesielle behov. Mange elever pr. lærer gjør dette arbeidet veldig vanskelig, og står i kontrast til resultatmålet om tidlig intervensjon. En bør tenke langsiktig, og fortsette opptrappingen av lærertetthet i undervisning på 15 elever i småskolen. Gjennomgang av norsk og internasjonal forskning viser at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte, målt i form av karakterer eller poeng på tester i ulike fag. Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Det viser seg også at mindre klasser betyr mest for faglig svake elever. Denne forskningen sier imidlertid ikke noe om de positive effektene av høy lærertetthet på alle de resultater i skolen som ikke kan måles. Vi vet for eksempel at det viktigste tiltaket for å forhindre at elever slutter i skolen, er tett oppfølging Elevens læringsutbytte Det er positivt at rådmannen fremholder å være svært tilbakeholden med å pålegge skolene kartlegging og dokumentering utover sentrale føringer. Likevel får vi tilbakemeldinger fra rektorer, fagledere og lærere om at det stilles forventninger og til dels krav til høy grad av deltakelse i forekommende undersøkelser og kartleggingsverktøy. Vi stiller derfor spørsmål ved hvor reell den påståtte frivilligheten egentlig er, all den tid rektorene evalueres etter måloppnåelse. 4

5 Det stilles høye krav til oppfølging og evaluering av læringsarbeidet, fra lærer til elev og fra rektor til lærer, og det stilles krav om at ansatte samarbeider med skole, hjem og instanser utenfor skolen. Samtidig er de ansatte hardt presset på tid. Vi viser til Bystyrets behandling av Tidsbrukutvalgets rapport. For at iverksetting av vedtak i den saken kan oppfattes som reelle må holdning vises i handling, også fra rådmannens side. Så vil vi kommentere Bystyrets vedtak om å publisere resultater fra nasjonale prøver: Utdanningsforbundet mener at vedtaket ikke kan forsvares ut fra et faglig hensyn. Vi anerkjenner behovet for den informasjon som ulike prøver i skolen kan gi, som grunnlag for pedagogisk ledelse. Men statlige prøver og kartleggingsprøver er ikke konstruert for å si noe om skolens kvalitet, de synliggjør heller ikke skolens bidrag for å utjevne forskjeller. Det er et problem at resultatene likevel tolkes slik. Det er allment anerkjent at «Teaching to the test» avspeiler at innholdet i skolen blir styrt av det som testes. Dette går på bekostning av helhetssynet på læring, og det kan paradoksalt nok føre til at elevens fagkompetanse forringes, fordi skolens læreplaner ikke blir fulgt. I tillegg vil tiltaket være kostbart, fordi data må analyseres, bearbeides, tilrettelegges, og vedlikeholdes, for at de kan ha relevans for publikum. - Etter og videreutdanning Utdanningsforbundet mener at kompetanseheving blant lærerne er et viktig bidrag til bedre kvalitet i skolen. Kommunen må prioritere dette også fremtiden. Alle studieplassene som tilbys gjennom Kompetanse for kvalitet må benyttes. Det er kjent at Rådmannen, etter innspill fra rektorene, mener at nettverk, fellesskolering og kursing er viktig for den kollektive etterutdanningen. Utdanningsforbundet er ikke uenig i dette, men det er ingen motsetninger i disse to tilbudene. Om begge tiltakene gir bedre kvalitet, kan begge områdene prioriteres Spesialundervisning Rådmannens opprinnelige prioritering av ressurser til elever med store og vedvarende behov er helt nødvendig. Det er beklagelig at man likevel velger å kutte i det opprinnelige forslaget. Dette vil ramme de svakeste elevene, og gå utover totaltilbudet på skoler der disse elevene går. Trondheim ligger under ASSS-snittet på timer til spesialundervisning; - Utstrakt bruk av assistenter til fagopplæring av de som trenger mest kvalifisert hjelp er problematisk. - Timer til spesialpedagogisk arbeid må skjermes på en annen måte enn i dag. Rådmannen mener det er en utfordring at elever med spesielle behov dreier ressurser fra det ordinære opplæringstilbudet. Utfordringen imøtegås ved at spesialpedagogisk undervisning skal dekkes av tilpasset opplæring i ordinære grupper. Utdanningsforbundet mener at dårlige rammer til ordinær undervisning i utgangspunktet gjør at man er i dårlig stand til å gi disse elevene det tilbudet de skal ha, og i neste omgang generer større behov senere i skoleløpet. Sett i lys av at PP-tjenesten allerede har sine utfordringer ser vi ikke at deres bidrag inn i normalskolen skal gi utslag i mindre behov for spesialpedagogisk ressurs i budsjettet. 5

6 Den nye tildelingsmodellen, basert på kategorisering, bør evalueres. Det blir viktig å finne ut hvorvidt kategoriseringen blir gjort riktig, og om tildelingen av midler er tilstrekkelig Minoritetsspråklige barn og Unge Trondheim ligger langt under ASSS-snittet på timer til særskilt norsk. Færre elever får særskilt norsk-opplæring på grunn av en mindre økonomisk ramme, og ikke på grunn av lovendringen som det hevdes i budsjettet. Utdanningsforbundet Trondheim får bekymringsmeldinger fra skoler som ikke føler de gir et godt nok tilbud til de elevene som ligger tett oppunder å kvalifisere til norskopplæring, men ikke slipper gjennom nåløyet. 8.3 Periodemål og resultatmål Det er positivt at økonomiplan innbefatter færre mål enn tidligere. Likevel gir våre ledere uttrykk for at planperioden bør utvides ut over kun ett år, for å legge til rette for bedre måloppnåelse. Det er også positivt at det ikke stilles krav om prosentvis økning i måloppnåelse, men at krav spesifiseres ved flytende begrep som økt, flere, færre. Det er viktig for så vel ansatte som innbyggere at målformuleringene skaper troverdighet Rammeutvikling grunnskole Rådmannen foreslår å øke antall elever som utløser ressurs til kontaktlærer fra 18 til 20 elever. Utdanningsforbundet er sterkt kritisk til forslaget, siden dette vil medføre færre kontaktlærere, og større kontaktlærergrupper. I tillegg er forslaget svært paradoksalt, med et resultatmål om styrket faglig veiledning, elevmedvirkning og vurdering for den enkelte. Oppfølging og tilpasset opplæring for den enkelte er viktige kvalitative mål. Flere elever betyr mindre tid til hver enkelt elev. - Økte utgifter/reduserte inntekter Utdanningsforbundet sitt hovedkrav i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale var ytterligere en time nedsatt lesetid til kontaktlærer, for å gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene, som er forberedelse, planlegging og vurdering. Disse oppgavene vil øke kvaliteten på læringsarbeidet. Resultatet av forhandlingene ble en styrket tidsressurspott med samme intensjon. Dette er partene enige om. Skoleeier opprettholder ikke sin del av avtalen, når den ikke følges opp lokalt. Skolene må settes i stand til å følge den sentrale arbeidstidsavtalen, ved at midlene tilføres. Det vil være til det beste for både elever og lærere. - Kulturskoletilbud i SFO Utdanningsforbundet vil utsette innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden. Vi må prioritere de lovpålagte oppgavene knyttet til Kunnskapsløftet. 6

7 9 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Spesialpedagogisk arbeid / PP-tjeneste Det har vært stort arbeidspress på PP-tjenesten de siste årene. Det er positivt at vedtatt opptrappingsplan for PPT-stillinger videreføres og opptrappes. Det er imidlertid viktig å ta høyde for at økt bemanning og ressurser ved forvaltning også vil medføre økte oppgaver for tiltakssiden. Dersom Trondheim kommune ønsker å styrke forebyggende arbeid, og nå målene i temaplanen for PPT, må det derfor også legges inn økning i ressurser på tiltaksenhetene. Det er viktig for både skoler og barnehager å ha et tett og stabilt samarbeid med BFT. Dette forutsetter nok ressurser også i BFT tiltak. Vi vil hevde at samarbeidstiltak mellom Bft og barnehage, som medfører krav til omfattende kartlegging/screening av alle barn i gruppa og/eller barnehagen, står i strid med Rammeplanen for barnehager. Denne sier at man kun unntaksvis skal kartlegge enkeltbarn. Utdanningsforbundet er bekymret for effekten av reduksjoner i tjenestetilbudet for avlastningstjenesten. Dette vil medføre større belastning på brukere og pårørende, i tillegg til at det vil medføre en ekstra belastning på ansatte, som må prioritere bort viktige oppgaver. Bft er enda et område presset på ressurser, slik at effektiviseringskrav og innsparinger vil innebære en ytterligere svekkelse av kvaliteten på tilbudet. Statlig tilsyn påpekte svakheter angående dekningsgrad av helsesøstre. En forbedring av dette viser seg ikke i budsjettet, men skal opp som politisk sak våren Det er behov for flere helsesøstre nå. - Generelt om helsesøstre Årsverk helsesøstre er lavt i forhold til ASSS-snitt. Kutt i antall helsesøstre de siste år har ført til et dårligere tilbud for brukerne og en forverret arbeidssituasjon for helsesøstrene. Dette vil i neste omgang føre til større ansvar/arbeid for lærerne i Trondheimsskolene. Skolene er avhengig av en godt fungerende skolehelsetjeneste. SAMMENFATNING Utdanningsforbundet kan ikke og vil ikke foreslå kutt på noen områder. Skal vi foreslå prioriteringer må disse handle om ivaretakelse av kjerneoppgavene. Nok lærere, nok førskolelærere, nok fagpersoner, nok styrere, nok rektorer, nok SFO-ledere, nok ressurser til pedagogisk ledelse i skoler og i barnehager alt dette må til for at barn og unge kan utvikles til gagns mennesker i en dynamisk tid. I tillegg må vi ha nok ressurser til at oppvekstsektoren også i framtiden vil være en god plass å være for pedagoger, ledere og fagfolk flest. 7