Likeverdig og inkluderende opplæring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likeverdig og inkluderende opplæring"

Transkript

1 Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter. KUF-komiteen understreker skolens rolle som kultur- og verdibærer, og at lærerne er skolens viktigste ressurs. Derfor ønsker vi å legge til rette for et historisk kompetanseløft som er av sentral betydning for utviklingen av en bedre skole. Ett av problemene i skolen er at mye er regulert på detaljnivå. Derfor vil vi i større grad enn tidligere vise lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering og utforme undervisningsopplegg. Bakgrunnen for St.m. 30 var bl.a. evaluering av Reform 97, OECD-rapporter, kvalitetsutvalgets innstilling og innføringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. En uforholdsmessig stor gruppe elever tilegner seg ikke de helt nødvendige ferdigheter i skoletiden. Vi ønsker å skape gode og stimulerende lærings- og oppvekstmiljø gjennom tilpasset og inkluderende opplæring.

2 2 For meg består skolens rolle av to like viktige elementer: Den skal både danne og utdanne. De er likeverdige og gjensidig avhengige av hverandre. Alle som deltar i skolesamfunnet, skal bidra til at elevene får en helhetlig kompetanse. Derfor er samspillet mellom skolens dannende og utdannende rolle så viktig. Komiteen viser til den generelle del av læreplanen som bygger på et verdigrunnlag det er stor oppslutning om, og den sier at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden. Foreldre er engasjert i skolehverdagen. Det har behandlingen av stortingsmeldingen vist. Jeg har fått mange henvendelser fra bekymrede foreldre som er opptatt av skolen. Dette er bra, for foreldrene har stor betydning for elevenes forhold til skolen. Resultatet av skolens innsats vil være avhengig av samspillet mellom hjem og skole. Jeg mener vi må styrke dette samspillet og stimulere til at foreldrene medvirker mer i skolens arbeid. Departementet er bedt om å følge opp dette.

3 En kvalitativt god utdannings- og yrkesrådgivning kan 3 bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte elev til å realisere sine evner og anlegg. Det sentrale i rådgiverrollen er spisskompetanse på individuell veiledning og støtte til elever i deres valg. Kompetanseheving for rådgivere er nødvendig og det bør etableres flere etter- og videreutdanningstilbud. Nyere forskning viser at en betydelig prosentandel av elevene i dagens skole sliter med til dels store psykiske problemer blant annet som en følge av det verdimessige presset de lever under samt mangelen på voksenkontakt. Jeg mener det er avgjørende å ta disse problemer på alvor. Det er derfor viktig med en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Når inntil 25 pst. av timetallet kan brukes til lokal tilrettelegging, gir det skolene store muligheter for å virkeliggjøre bedre tilpasset opplæring. Vår utfordring er å skape en likeverdig skole for alle i et samfunn med mer mangfold og store krav til kunnskap. For å nå dette må vi ha en opplæring som er bedre tilpasset den enkelte elev. Skolene får nå frihet til å

4 organisere og bruke de arbeidsmetodene skolene selv 4 finner er best. Vi vil vise lærerne tillit og gi dem frihet til å velge organisering og undervisningsopplegg. Derfor er kompetanseløftet så viktig. Det er skoleeier som skal utforme lokale planer for kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner. Videre er det nødvendig å styrke den tilpassede opplæringen, slik at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjonene i elevenes forutsetninger og behov. Skolen skal gi elevene likeverdige muligheter for læring i form av tilpasset, og ikke lik, opplæring. En tilpasset opplæring innebærer å ta utgangspunkt i den enkelte elev og la elevens behov være veiledende for opplæringen. Men elevene fungerer også som en del av fellesskapet. Vedtak om spesialundervisning er nødvendig når det er behov for en tilpassing som ikke gis innenfor rammene av ordinær opplæring. Det er nå utviklet en plan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen der departementet sammen med KS og lærerorganisasjonene har en rekke tiltak som skal iverksettes rettet mot bl.a. skoleledere, lærere og personalet i PP-tjenesten. Departementet vil legge fram forslag til endringer i Opplæringsloven for å klargjøre

5 skoleeiers ansvar for at personalet i grunnopplæringen 5 sikres nødvednig kompetanseutvikling. Med det nye budsjettforslaget for 2005 er det lagt inn ca. 700 millioner kroner til reformen som ble presentert i St.m. 30 Kultur for læring. Av de er 500 til kompetanseutvikling. Lærereren er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Uten kompetente og engasjerte lærere og skoleledere vil alle planer om en bedre skole mislykkes. Samtidig vil jeg påpeke at skolen skal utvikles i dialog med alle som har sitt daglige virke i og for skolen elever og foreldre, andre ansatte, PP-tjenesten og skoleeierne. Det vil alltid være elever som har spesielle behov eller har alvorlige atferdsvansker. Da har skolene stor nytte av spesialpedagogisk kompetanse. Men vi ønsker også å redusere omfanget av elever som mottar spesialundervisning. Stortinget mener at retten til spesialundervisning opprettholdes, samtidig som det må arbeides målrettet for å redusere bruken av den. Lovbestemmelsen er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Utgangspunktet for spesialundervisning er den enkelte elev som trenger tiltak når den ordinære undervisningen

6 ikke er god nok. Når vi nå sier at det skal bli mindre 6 spesialundervisning, må den ordinære opplæringen bli bedre. Da må også PPT integreres enda mer i det øvrige utdanningsfeltet. Fleksibilitet er da et stikkord. Det er nå lagt til rette for større variasjon i opplæringa. Dermed kan mangfoldet blomstre ved at arbeidsmåter, organisering, bruk av læremidler vil variere stort. Da må det være nærhet mellom skolestua og PPT. Jeg vet at det er ofte slik i dag også, men nå blir det enda mer viktig. PPT skal være med å utvikle skolen innenfra, ikke bare være en støttespiller. Den skal ikke bare være der for enkelt-elever, men for helheten i skolen. Samarbeid er avgjørende. Jeg vet det innebærer mange møter på flere plan, og det vil fremdeles måtte holdes slike tverrfaglige møter. Men jeg ønsker meg mer tid til samhandling mellom de ulike instanser med henblikk på forebyggende arbeid. Flere gode eksempler på dette er nevnt i St.m. 30. Jeg har hørt om andre, bl.a. Mandalsprosjektet, og i Tønsberg Forebygging av problemadferd i klasser. Antimobbeprosjekter er andre eksempler. Senter for atferdsforskning viste gjennom undersøkelser fra 1995 og 2001 at mobbingen økte i grunnskolen med 70%.

7 Undersøkelsen fra 2004 viser at den negative utviklingen 7 har snudd, og det er fra registrert en reduksjon i mobbingen på grovt regnet 30%. Det er helt klart at det nasjonale krafttaket som ble satt i verk ved Manifest for mobbing, undertegnet av regjeringen sammen med KS, FUG, Utdanningsforbundet og Barneombudet, har hatt sin virkning. Regjeringens strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole, utdanning har mange tiltak. Likeverdig utdanning i praksis. Differensieringsprosjeketet som er gjennomført i videregående skole, ble avsluttet i fjor, og det har ført til konkrete utviklingstiltak. Sluttrapporten viser at tilpasset opplæring ikke er et overordnet fenomen, og erfaringer fra prosjektet vil være viktig når stortingsmeldingen skal settes ut i livet. Også evalueringen av Reform 97 viser at omfanget av tilpasset opplæring har stor tilslutning blant lærerne, men praktiseringen står ikke i samsvar med den. Samtak var et kompetanseutviklingsprogram for PPT og skoleledere. Og evalueringen av samtak viser at når det systemrettede arbeidet styrkes, blir kvaliteten på PPT

8 overfor skolene og tilbudet til elevene og foresatte 8 bedre. Gode rolleavklaringer mellom partene er viktig. Jeg mener utfordringen ligger hos de skolene som er lite utviklingsorientert. Fra ble PPT styrket med 300 årsverk gjennom en tilsvarende reduksjon av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Tanken var at hjelpen skulle komme nærmere brukeren. Tilstandsbeskrivelsen av PPT viser at det er en bedret dekning og færre barn og unge pr. fagstilling. Opplæringsloven understreker at PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering når loven krever det. Den skal bistå skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjnsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov ( 5-6). Det vil fortsatt være verdt å se på samarbeidet mellom PPT og Statped. Fra 15. juni er Statped. ledet av Utdanningsdirektoratet. Statped. skal videreutvikles som et nasjonalt tjenesteytende system med overordnet oppdrag i å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt. Kompetansen som finnes der, er en ressurs i det videre arbeid med kompetanseutvikling innenfor tilpasset opplæring og det å utvikle en inkluderende skole for alle. Dagens ordning innebærer en

9 sterk juridisk rettighet til elever med særskilte behov. 9 Men en rettighet er aldri nok, også praksis må være god. Gjennom høringer i Stortinget kom det fram et sterkt ønske om å beholde retten til spesialundervisning. Den gir mulighet til identifikasjon av behov. Kun tilpasset opplæring for alle kan føre til negliserjing av individuelle opplæringsbehov. Men kan også føre til stigmatisering. Med St.m. 30 settes det inn økt fokus på læringsmiljøet, økt spesialpedagogisk kvalitet og tverrfaglig samarbeid. Vi mener at det alltid vil være noen som vil trenge et særlig vern for å sikre et godt nok individuelt opplæringstilbud. PPT bidrar med tverrfaglig kompetanse, både pedagogisk og psykologisk. Foreldrene er en viktig medspiller, og skolen er hjemmets viktigste støttespiller. Alle barn hører til i en sammenheng, og vi vet at foreldre vil det beste for sine barn. Samspill mellom skole og hjem er avgjørende. Vi vet også at enkelte foreldre ønsker å ha en slags uavhengig instans å henvende seg til der PPT kan oppleves som det lavterskeltilbudet de har behov for. Derfor kan det være greit at PPT har kontor utenfor skolestua for å ha en slags distanse, ha et ytre blikk på skolen, samtidig som de skal være delaktige i skolens hverdag.

10 Balansegangen er vanskelig, men viktig. Skolen selv må 10 også se på PPT som en del av helheten ikke bare i forhold til enkeltelever. Jeg vil dreie innsatsen inn mot selve skolemiljøet for å få en bedre skole det er alle tjent med. Karen Blixen: Skolen er ikke livet. Livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet. Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Kultur for læring. Det er vedtatt en spennende innstilling med flere utfordringer til PPT. Vi ønsker en skole med inkluderende og likeverdig opplæring. Der har dere en sentral rolle.

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS 2013 PPT s rolle Status spes.ped. for Trysil og Engerdal kommuner Gradvis reduksjon av antall elever med enkeltvedtak de siste 2 3 årene Estimatet for

Detaljer

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som

Detaljer

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Bærekraftig? Får vi løst våre oppgaver Møter vi forventningene? Sikrer vi at barn og unge

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende NOU2009:18 Rett til læring. Det vises til høringsbrev av 22.07.2009 Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros Lasse Arntsen, regiondirektør

Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros Lasse Arntsen, regiondirektør Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros 30.08.17 Lasse Arntsen, regiondirektør Hva er Statped en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter en støtte

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS Moss kommune Saksutredning Høring - NOU 2009:18: Rett til læring Saksbehandler: Tore Hangerhagen Dato: 04.11.2009 Arkivref.: 09/32169/FA-A20, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ

Detaljer

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011 Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011 Visjon : Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste skal vere ei kompetente og samarbeidande rådgivarteneste som bidrar til å styrke

Detaljer

Meld. St 18. Læring og fellesskap

Meld. St 18. Læring og fellesskap Meld. St 18. Læring og fellesskap Meld.St 18 Læring og fellesskap s2 Meldinger: s3 Meld.St 18 Læring og felleskap. Midtlyngutvalgets innstilling Østbergutvalgets innstilling s4 Tilpasset undervisning og

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Oslo, 9. oktober 2017 Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging INNLEDNING

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Det kongelige kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Det kongelige kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Det kongelige kunnskapsdepartementet 23.11.2009 Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØRING NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalg for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Tromsø

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring Tønsberg kommune JournalpostID 17/62636 Saksbehandler: Inga Marie K. Faleide, telefon: 33 34 83 28 Oppvekst Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017 Innholdskrav til sakkyndig vurdering 22. november 2017 Formålsparagrafene Barnehageloven 1 «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Videregående opplæring Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: 201502405-84 Lillehammer, 17. juni 2015 Deres ref.: 15/1647- Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Høringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra Norges Blindeforbund 22.06.15 Norges Blindeforbund stiller seg positiv til at det

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

En visuell inngang til den nye rammeplanen

En visuell inngang til den nye rammeplanen En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Eidsvoll kommune Tjenesteutvikling og forvaltning Arkivsak: 2008/2810-12 Arkiv: A20 Saksbehandler: Karl Andreas Hansen Dato: 23.11.2011 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning for voksne Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011 Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016

Detaljer

Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014

Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014 Praksisfortelling -PPT Gardermoen, 3. april 2014 Porsgrunn kommune 35.000 innbyggere i kommunen 4.100 barn i grunnskolealder 2.300 barn i førskolealder 15 skoler (3 private) 34 barnehager Snitt grunnskolepoeng

Detaljer

Enhet for skole, avd. PP tjenesten

Enhet for skole, avd. PP tjenesten Kragerø kommune Enhet for skole, avd. PP tjenesten Midtlyngutredningen, Høringsarbeids ved PP- tjenesten i Kragerø. Midtlyngutvalgets arbeid foreligger nå som en NOU, en nasjonal offentlig utredning. Dette

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 2008

Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 2008 Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 2008 Denne kompetanseutviklingsstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund (KS), Utdanningsforbundet,

Detaljer

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Rammer og mål... 3 2.1 Rammer... 3 2.2 Mål... 4 3. Rolle og oppgaver... 4 3.1 Individrettet arbeid...

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10. 17/14470 17/111206 Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Saksbehandler: Gro Steigum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19.

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. Statped - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. oktober 2015 Hva er Statped Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv

Detaljer