Slik KS ser det. Jan Erik Innvær. - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Slik KS ser det - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for 2019 Jan Erik Innvær «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Generelt: Kommunesektoren har en sunn økonomi blant annet på grunn av høy inntektsvekst og god økonomistyring. KS regnskapsundersøkelse indikerer at kommunene (utenom Oslo) vil få et netto driftsresultat i 2017 på 3 ½ - 3 ¾ prosent av driftsinntektene, mens fylkeskommunene ligger an til 4,3 prosent. Men ni prosent av kommunene har negativt driftsresultat Andelen kommuner som melder at budsjettarbeidet har vært mer krevende for 2018 enn foregående år er markert høyere enn for tidligere år

3 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren I 2017 fikk vi også merskattevekst. Dette har blant sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen. Merskatteveksten påvirker ikke det langsiktige inntektsnivået for kommunesektoren. Viktig med gode resultater siden også gjelden til kommunene økte i fjor Regnskapstallene viser at kommunene ikke har brukt inntektsøkningen til drift eller til å sette i gang nye, dyre prosjekter, men til nedbetaling av gjeld og til nødvendige buffere Fra 2017 til budsjett 2018: Skatt på formue og inntekt og rammetilskudd øker med 3,9 pst, mens eiendomsskatteinntektene øker med 2,9 pst. Brutto driftsutgifter i øker i takt med veksten i driftsinntektene, dvs. med 4,3 pst. Investeringene i kommunesektoren har de siste årene vært på et høyt nivå. Gjeldsveksten i kommunal sektor vil i utgangspunktet være et speilbilde av investeringsaktiviteten i sektoren. Kommunenes samlede innenlandske brutto gjeld var på 478 milliarder kroner i desember 2017; en økning på 65 prosent siden utgangen av 2010 Gjelden i kommunesektoren vokser, men ikke i like høyt tempo som tidligere.

4 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Kommunene melder til oss: det forventes størst økning i utgiftene utover lønns- og prisveksten innenfor barnevern og pleie- og omsorg. Fortsatt store investeringsbehov; samlet planlegger å investere om lag mrd. kroner i Fylkeskommunene melder til oss: investeringsvekst større enn inntektsvekst (2018) svekket driftsresultat i 12 fylkeskommuner (2017)

5 Forventning til kommuneopplegg for 2019 Den nye regjeringen har i sin regjeringsplattform gitt uttrykk for målsetting å sikre kommunene gode, forutsigbare økonomiske rammer. Et virkemiddel i denne sammenheng er å sørge for et inntektssystem som gir mulighet til gode, likeverdige tjenester over hele landet. KS forventer: at det er grunn til å anta at regjeringen legger frem forslag på vekst i frie inntekter som er om lag på samme nivå som siste års kommuneopplegg må dekke behovet som følge av demografiske endringer (avhengig av forventning til lav/høy nettoinnvandring et sted mellom 1,6 og 2,2 mrd) og dekke utviklingen i pensjonsutgifter at kommunesektoren må beholde effektiviseringsgevinster som oppnås i kommunesektoren for at innbyggerne skal få gode kommunale tjenester at nye oppgaver (samt evt normer/krav) må fullfinansieres

6 Bemanningsnormer og øremerking utfordringer for kommunesektoren KS mener: Finansieringssystemet for kommunesektoren må innrettes slik at det stimulerer til både effektivisering og bedre prioritering. Større frihet til å utføre oppgavene i tråd med lokale forhold og vilkår vil bedre forutsetningene for effektiv drift. Øremerkede tilskuddsordninger og bemanningsnormer peker mer i retning av statlig styring og utfordrer negativt det nevnte behovet for stimulering og prioritering Det samme gjør redusert lokal beskatningsrett Bemanningsordninger mulig urealistiske jfr norm lærertetthet og rekruttering av lærere Uklart om - og hvordan - sektoren kompenseres for endringene

7 Bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage utfordringer for kommunesektoren KS mener: Enten må dette fullfinansieres, eller så må kravene (bemanningsnorm er ikke vedtatt ennå skjerpet pedagognorm er det) utsettes til det er mulig å fullfinansiere. KS er helt uenig i regjeringens påstand om at bemanningsnorm/pedagognorm i barnehage er fullfinansiert; det tas utgangspunkt i en måte å beregne kostnaden på som ikke er det som faktisk foreslås. I 2018 er underfinansieringen 100 mill men det stiger til 1 mrd i Underdekningen er en sterk statlig detaljstyring av kommunale prioriteringer ( i praksis mange steder: på bekostning av pleie og omsorg)

8 Litt mer om normer og finansiering: Normer i barnehage: Skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm for barnehagene er finansiert ut fra nasjonale gjennomsnitt i kommunale barnehager. Det har lenge vært konsensus om denne type finansiering av nye oppgaver og plikter for kommunene. Men både pedagognorm og bemanningsnorm skal oppfylles på enhetsnivå. Normer på enhetsnivå er KS bekjent nytt og krever en annen tilnærming til kostnadsdekning for kommunene. Bemanningsnormen er oppfylt i gjennomsnitt på nasjonalt nivå, og utløser derfor ikke kompensasjon til kommunene. Men dette forutsetter at barnehager som i dag har bedre bemanning enn den foreslåtte normen overfører ressurser til barnehager som ikke oppfyller normen også på tvers av kommunegrenser. Den andre store kostnadsdriveren i normforslagene er at det videreføres terskelverdier for pedagognormen, der ett barn over normtallet utløser krav til en ny pedagogisk leder i full stilling. Norm for lærertetthet Norm for lærertetthet skal også innføres på enhetsnivå, men tar i motsetning til pedagog og bemanningsnorm for barnehage utgangspunktet kostnadsberegninger på lavere nivå enn nasjonalt gjennomsnitt. Kunnskapsdepartementet har i budsjettspørsmål både beregnet kostnader ved innføring på kommunenivå og skolenivå. Utgangspunktet er det samme som for bemanningsnorm i barnehage, og normen er oppfylt i gjennomsnitt på nasjonalt nivå, men enkelte kommuner ikke oppfyller de foreslåtte normkravene. I svar på spørsmål 272 fra Finanskomiteen/Aps fraksjon av sier regjeringen blant annet at: «Ved oppgave- og regelendringer med økonomiske konsekvenser for kommunesektoren kompenseres kommunene normalt for anslåtte merutgifter eller innsparinger samlet. Ettersom gruppestørrelse 2, dvs. gruppestørrelsen i ordinær undervisning, på nasjonalt nivå samlet sett er på om lag det nivået som skisseres i spørsmålet, vil en ressursnorm på skolenivå der hver skole ikke kan ha mer enn 15 elever per lærer på trinn og 20 elever per lærer på trinn i utgangspunktet ikke medføre et behov for kompensasjon til kommunene. En slik kostnadsberegning forutsetter imidlertid betydelige omfordelinger av ressurser mellom kommunene. Blant annet på grunn av regionale forskjeller i gruppestørrelse vil en slik omfordeling på kort sikt ikke være realistisk å gjennomføre». I budsjettavtalen står det blant annet at «ingen kommuner skal tape på innføringen av normen». Samlet gir dette svært ulik innretning på finansiering av to prinsipielt like normer.

9 Eiendomskatt utfordringer for kommunesektoren Regjeringen legger opp til to tiltak som vil begrense kommuners inntektsgrunnlag: Maksimal eiendomsskattesats settes ned med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger. Det vil si at maksimal eiendomskattesats for boliger og fritidsboliger vil bli på maksimalt 5 promille mot dagens 7 promille. Reduksjonen i maksimalsats vil umiddelbart føre til reduserte inntekter for om lag 70 kommuner. Innføre en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt. I tillegg kommer «verk og bruk»

10 KS Telemark mener: Fylkesstyret viser til at det må sikres klarhet i konsekvensene før nye normer og endringer innføres. Fylkesstyret ønsker å trekke fram følgende aktuelle saker: Endringer i sentralitetsindeks og distriktsindeks. Flertall av kommuner i Telemark som i dag har småkommune distriktstilskudd vil tape dersom endringer i distriktsindeksen gjennomføres fullt ut. Endringer i eiendomsskatt. Bemanningsnormer. Mht kompensasjonsordninger her er det viktig å se på konsekvensene for de enkelte kommunene. Endringene i inntektssystemet som knytter seg til kommunereformen kan sammen med øvrige endringer ramme enkeltkommuner sterkt. Bekymring rundt manglende befolkningsvekst og den demografiske utviklingen i Telemark. - - Fylkesstyret stiller spørsmålet om inntektssystemet tar tilstrekkelig hensyn til dette. Videre vil fylkesstyret peke på at kommunal «selvråderett» stadig utfordres. Det vises særskilt til innføring av nye normer, endringer i inntektssystemet og demografiforskyvning. Merk: Virkning av ny distriktsindeks er i figur fremstilt «teoretisk». Fordi departementet vil gjøre egne vurderinger av hvordan indeksen skal brukes i fordelingen av virkemidler innenfor regional- og distriktspolitikken og i fordelingen av distriktstilskudd over inntektssystemet. KS forventer at vekting og indikatorvalg vurderes videre derfor ikke en «realitet».

11